Mest en utblåsning, kjempelang

[Elghund]

Hei, og på forhånd takk for oppmerksomheten.

Jeg går på et kurs (nav), hver dag, det varer ganske lenge.  Er en fyr der som er vanskelig. 

En stund trodde jeg han bare var sosial og kontaktsøkende, men har nå skjønt at jeg må ta det personlig.  Dette er også et irritasjonsmoment - han har kjørt det opplegget med å spille ned oppmerksomhetene hans når jeg reagerer, få meg til å føle meg smålig, mistenksom og innbilsk hvis jeg lurer på hva som ligger i det.  Etterpå skal man føle at man burde skjønt likevel, og at man står i gjeld.   (Jeg hater i tillegg å få gaver og tjenester, så vil bare bli raskt ferdig med situasjonen på den ene eller andre måten.)  Det vanlige telefonselgeropplegget en del gutter driver med, faen så glad jeg er for at jeg svinger begge veier.

Han var forøvrig banal, døll og irriterende også før han begynte å rette oppmerksomheten mot meg.

Anywho.  Jeg sa til ham ansikt til ansikt at jeg ikke vil ha klissete sms-meldinger og at hvis, kanskje, muligens (mot formodning, siden jeg har mye annet i livet mitt) vi hypotetisk skulle henge sammen som venner på fritiden en eller annen gang i uviss fremtid, måtte det skje på mitt initiativ.  (Han hadde trengt meg opp i et hjørne og rant over med hvor mye han beundret og respekterte meg som menneske osv., så på meg med hundeøynene sine - jeg klarte ikke være mer direkte.)

Det skjønte han tydeligvis ikke, nytt kliss, ny invitasjon, the very next day.  Nå mandag kom han med lunsj++  - jeg prøvde å si at jeg ikke var interessert, men han var bare...for overveldende med all sin velvilje og sine beroligende fakter.  Han er sosialarbeider, mulig han er vant til å vite best og å kunne være ganske overbærende uten at noen reagerer.

Jeg skrev melding og sa fra at jeg ikke ville ha lunsj igjen, at det ble rart og slitsomt.

Han meldte tilbake om det var fordi han ikke er norsk.

Da ble jeg jo sur.  Svarte at det ville vært enda mindre aktuelt hvis han hadde vært norsk, og jeg ikke kunne skylde oppførselen hans på kulturforskjeller og språkproblemer.  Påpekte at jeg har gitt beskjeder han har ignorert.  At det er sjukt merkelig å begynne å lage pannekaker seint på kvelden, til folk du har møtt og snakket med ikke stort mer enn en uke.  Brukte ordene 'annoying' og 'weird' om ham, viste at jeg var sur.  Men sa også at jeg ikke syntes noe spesielt om ham før han begynte med kurtiseringen, at jeg antakelig ikke hadde hatt plass til ham i livet selv om han ikke hadde gått av skaftet på den måten.

Da.  Begynte han jo å klynke og beklage seg litt.  Jeg klarte å fortsette å være ganske avvisende.  Siste melding fra meg var - ok, la oss bare holde oss unna hverandre for en stund fremover på kurset.  Siste fra ham var (inniblant alle de vanlige sentimentale, hippie-aktige, usammenhengende meningsløshetene) at han respekterte ønsket mitt.

Som sagt, det var mandag.  I dag kom han faenmeg bort og spurte hva jeg likte av mat, så han visste hva han skulle lage til potlucken vi skal ha på fredag.  Jeg trodde ikke jeg hørte riktig, trodde han spurte om noe praktisk, så jeg rakk ikke å bli sur før han hadde gått.  Klarte bare å stirre dumt på ham.

Nå er det nesten så jeg synes det er litt skremmende?  Ofte når jeg har avvist ham har han vært veldig opptatt av å si at han ikke er farlig og at han bare vil godt.  Jeg har prøvd å si at den er grei, men jeg har ikke tid til deg likevel.  (Han har evnen til å vite hva jeg skal si når jeg er to ord inn i setningen, så vanskelig.)  Har en mistanke om at han fortsatt tror det er der det ligger - at hvis han bare kan overbevise om at han har hederlige hensikter, er oppriktig interessert i meg som person og ikke er en voldtektsmann, så er dealen i boks.  Men hvis han er SÅ fremmed for tanken om at jeg synes han er uinteressant, at det ikke hjelper å skrive at han aldri var en potensiell platonsik/romantisk sjelevenn, at jeg aldri følte noen connection.  Da er han jo litt sprø.  Hva skjer da hvis jeg sier som jeg har lyst til å si neste gang, at han for meg er drit kjedelig og usexy.

[AnonymBruker]

Den 27. januar 2016 at 18.04, Elghund skrev:

Hei, og på forhånd takk for oppmerksomheten.

Jeg går på et kurs (nav), hver dag, det varer ganske lenge.  Er en fyr der som er vanskelig. 

En stund trodde jeg han bare var sosial og kontaktsøkende, men har nå skjønt at jeg må ta det personlig.  Dette er også et irritasjonsmoment - han har kjørt det opplegget med å spille ned oppmerksomhetene hans når jeg reagerer, få meg til å føle meg smålig, mistenksom og innbilsk hvis jeg lurer på hva som ligger i det.  Etterpå skal man føle at man burde skjønt likevel, og at man står i gjeld.   (Jeg hater i tillegg å få gaver og tjenester, så vil bare bli raskt ferdig med situasjonen på den ene eller andre måten.)  Det vanlige telefonselgeropplegget en del gutter driver med, faen så glad jeg er for at jeg svinger begge veier.

Han var forøvrig banal, døll og irriterende også før han begynte å rette oppmerksomheten mot meg.

Anywho.  Jeg sa til ham ansikt til ansikt at jeg ikke vil ha klissete sms-meldinger og at hvis, kanskje, muligens (mot formodning, siden jeg har mye annet i livet mitt) vi hypotetisk skulle henge sammen som venner på fritiden en eller annen gang i uviss fremtid, måtte det skje på mitt initiativ.  (Han hadde trengt meg opp i et hjørne og rant over med hvor mye han beundret og respekterte meg som menneske osv., så på meg med hundeøynene sine - jeg klarte ikke være mer direkte.)

Det skjønte han tydeligvis ikke, nytt kliss, ny invitasjon, the very next day.  Nå mandag kom han med lunsj++  - jeg prøvde å si at jeg ikke var interessert, men han var bare...for overveldende med all sin velvilje og sine beroligende fakter.  Han er sosialarbeider, mulig han er vant til å vite best og å kunne være ganske overbærende uten at noen reagerer.

Jeg skrev melding og sa fra at jeg ikke ville ha lunsj igjen, at det ble rart og slitsomt.

Han meldte tilbake om det var fordi han ikke er norsk.

Da ble jeg jo sur.  Svarte at det ville vært enda mindre aktuelt hvis han hadde vært norsk, og jeg ikke kunne skylde oppførselen hans på kulturforskjeller og språkproblemer.  Påpekte at jeg har gitt beskjeder han har ignorert.  At det er sjukt merkelig å begynne å lage pannekaker seint på kvelden, til folk du har møtt og snakket med ikke stort mer enn en uke.  Brukte ordene 'annoying' og 'weird' om ham, viste at jeg var sur.  Men sa også at jeg ikke syntes noe spesielt om ham før han begynte med kurtiseringen, at jeg antakelig ikke hadde hatt plass til ham i livet selv om han ikke hadde gått av skaftet på den måten.

Da.  Begynte han jo å klynke og beklage seg litt.  Jeg klarte å fortsette å være ganske avvisende.  Siste melding fra meg var - ok, la oss bare holde oss unna hverandre for en stund fremover på kurset.  Siste fra ham var (inniblant alle de vanlige sentimentale, hippie-aktige, usammenhengende meningsløshetene) at han respekterte ønsket mitt.

Som sagt, det var mandag.  I dag kom han faenmeg bort og spurte hva jeg likte av mat, så han visste hva han skulle lage til potlucken vi skal ha på fredag.  Jeg trodde ikke jeg hørte riktig, trodde han spurte om noe praktisk, så jeg rakk ikke å bli sur før han hadde gått.  Klarte bare å stirre dumt på ham.

Nå er det nesten så jeg synes det er litt skremmende?  Ofte når jeg har avvist ham har han vært veldig opptatt av å si at han ikke er farlig og at han bare vil godt.  Jeg har prøvd å si at den er grei, men jeg har ikke tid til deg likevel.  (Han har evnen til å vite hva jeg skal si når jeg er to ord inn i setningen, så vanskelig.)  Har en mistanke om at han fortsatt tror det er der det ligger - at hvis han bare kan overbevise om at han har hederlige hensikter, er oppriktig interessert i meg som person og ikke er en voldtektsmann, så er dealen i boks.  Men hvis han er SÅ fremmed for tanken om at jeg synes han er uinteressant, at det ikke hjelper å skrive at han aldri var en potensiell platonsik/romantisk sjelevenn, at jeg aldri følte noen connection.  Da er han jo litt sprø.  Hva skjer da hvis jeg sier som jeg har lyst til å si neste gang, at han for meg er drit kjedelig og usexy.

Hadde holdt meg unna denne fyren.

Anonymkode: e7ed8...fd9

[Gjest Keiserensnyeklær]

Du trenger ikke å si at han er kjedelig og usexy, men jeg ville i hvert fall ha fortsatt å si nei og ha så lite som mulig med ham å gjøre. Blir det for ille, får du alliere deg med noen andre så du får være i fred. Dette hørtes ut som en ubehagelig situasjon. Håper han gir seg til slutt.

[AnonymBruker]

Jeg ville holdt meg til en fast setning, uten utenomsnakk, når han maser. For eksempel 'jeg vil ikke'. Eventuelt når han sier han ikke er farlig eller at det handler om kultur 'det skiter jeg i, jeg vil ikke'. Unngå å gå i diskusjon med ham, unngå å si noe annet enn 'jeg vil ikke'. Før eller siden tar han tegninga.

Anonymkode: aeea8...ccf

[AnonymBruker]

Kan du bytte kurs eller tidspunkt?

Anonymkode: 2ab84...f88

[AnonymBruker]

Da lar han deg nok, etter en utblåsning, være i fred!

Evt. du kan ta kontakt med ledelsen for kurset, og forklare situasjonen. Antar at de også har et slags "arbeidsgiveransvar/HMS" oppi det hele.

Lykke til

Anonymkode: a3d9c...847

Endret 1. februar 2016 av Bond

[Elghund]

 

Takk for forslag.  Blir nok at jeg går for 'vilikke'-strategien.  Har bare brukt den en og en halv gang ennå, så er ved rimelig godt mot.

Litt bekymret for de han skal være sosionom for thou.  Når han er så selvgod at han kan avgjøre helt på egenhånd hva folk trenger (ham) etter veldig kort tid.

[Elghund]

 

Nå er det vanskelig igjen...

Tingen er kanskje at jeg føler meg så ukomfortabel med å avvise at det blir voldsomt når jeg gjør det.  Lytter ikke et øyeblikk før jeg kommer med 'vilikken', og ender opp med å se veldig opprørt og plaget ut.  Etter sist gang (fortsatt bare den en og halve gangen) har jeg nesten ikke klart å se på ham.  Det er ganske snodig når vi sitter to meter fra hverandre seks timer hver dag.

I dag sendte han melding hvor han uttrykte hvor ubehagelig han synes situasjonen er, samt beklagelser og undring rundt om det er oppstått en misforståelse.  Forferdelig ydmyk melding.

Det er så mye jeg skulle ha sagt hvis han ikke var så språkutfordret, og hvis jeg stolte på at han lyttet hvis han først forsto språket.

Skulle spurt om HVA han beklager for, har han skjønt? 

Dette at han respekterer meg så fært (den kom i siste også), hva mener han med det når han ikke forholder seg til ordene mine.  Mener vel at han akter og lytter til mitt innerste vesen da, som den solipsistiske nissen tror han har full oversikt over.  (Ugh. På gruppa i dag fremholdt han overtalelsesevnene sine som en sterk sosionomside.)

Skulle gjerne forklart at jeg ikke prøver å straffe ham, men bare prøver å unngå flere invitasjoner.

Og at han uansett burde vokse opp og takle at noen misliker ham og ikke bryr seg om å rette opp 'misforståelsen', hvis det er det det er.  Føler han tidligere har projisert sitt eget behov for å leve i full harmoni med omgivelsene over på meg. 

Har ikke svart noen ting på meldingen.

Lurer på om det er et poeng å få noen andre til å forklare ham.  F.eks gruppelederen, som jeg bare har medium god tone med, og som er mann.  Lurer på om noen andre har noen synspunkter.

[Gjest Bond]

Tråden ryddet for hatefulle uttrykk. 

Bond, forumansvarlig