Hva kan hun egentlig forlange?

[Gjest Mindy]

Min samboer har to barn fra før, med "vanlig" avtale, dvs. annenhver helg, og når det er praktisk mulig i ukedagene (vi bor et stykke fra dem). I tillegg delt samvær påske og jul (halvparten hver), samt 2 uker i sommerferien.

Etter at mor ble samboer på nytt, har hun og den nye samboeren reist på mange turer utenom "våre" tider, gjerne med varighet av en uke eller mer. Da mottar min samboer en SMS, med "beskjed" om at vi må ha barna i det gitte tidsrommet, fordi hun skal bort. Vi har aldri sagt nei til dette, fordi vi gjerne vil ha dem her, men det begynner å bli ganske mye etterhvert. Vi er begge i full jobb, barna skal på skole (som sagt et stykke unna), og vi må organisere ganske kraftig for å få dette til å gå rundt.

Nå i år reiste hun og samboeren bort hele påsken, og vi regnet da med at vi skulle ha "barnefri" påsken neste år. Men nei, da. Fikk bare beskjed om at avtalen var halvparten hver, og ville vi ikke ha barna??? Så våre spede planer om påskeferie alene gikk i vasken.

Kan hun med avtalen i hånd virkelig diktere slik?

Kan også nevne at min samboer har hele tiden betalt bidrag utfra avtalen, og ikke redusert dette til tross for at de er mye mer her enn det som var opprinnelig avtale. Kan man, dersom det kan bevises (og det kan det!) kreve reduksjon i barnebidraget pga. dette? Vi har ikke så god råd, men hun har en formue på nesten 1 mill....

Takknemlig for svar, da jeg ikke vet så mye om dette.

[Zaphirre]

Har undersøkt:

Har dere ungen i jula? Da skal dere ha fri i påsken, eller hvis dere har dem høst, eller vinterferie.

En ferie dann og vann så lenge dere ikke har noe imot det er helt greit, men hun kan ikke forlange at dere har ungene i påsken.

Det er helt sikkert. Dere må bare stå på deres!

[Gjest Mindy]

OK, takk Zaphirre!

Ja, vi skal ha ungene fom. lille julaften tom. 3. juledag. Men spørsmålet er vel om vi TØR å bestille den turen i påsken vi egentlig hadde tenkt på - hvem skal ta vare på ungene da, hvis hun insisterer på at vi skal ha dem halvparten av påsken? Hennes familie er litt "tvilsom" (unnskyld uttrykket!), pga. mye alkohol, veldig tilfeldig med måltider, leggetider osv. Vi vil jo at ungene skal ha det bra, da... Det er også derfor vi ikke har sagt noe på å ha dem utenom det som er avtalt. Min samboers familie består kun av en gammel far, som knapt klarer seg selv.

Det er skikkelig ugreit, dette her... :cry:

[Zaphirre]

Uff, for et dilemma, kan ikke hun ta ungene med?

Eller kan ikke dere gjøre dette til en skikkelig koselig familieferie?

Hvis hun har den tilstanden hos sin familie så er det vel kanskje best å skåne ungene mest mulig?

Slike høytider er jo spesielt farlige.

Hun har uansett ikke rett å kreve at dere tar ungene, hvis dere har dem i jula.

Det kan sikkert du si til henne, kanskje hun forstår det bedre hvis du sier det, istede for at din samboer sier det.

Eller var det en dum idè? Tror ikke jeg ville klart det med x'en til min samboer, men det er en helt annen sak.

[Gjest Mindy]

Jeg kan IKKE ta det opp med henne, nei...! Selv om hun har ny samboer, så hater hun meg som pesten. Er absolutt ikke komfortabel med at hennes ex (min samboer) har det bra, og at ungene trives hos oss og også sammen med meg.

Når det gjelder familieferie: Joda, vi har hatt med ungene på mange familieferier, og hatt det veldig koselig. Men vi jobber så mye, både samboeren min og jeg, at nå så vi for oss en ferie som vi kunne ha helt for oss selv - bare være "kjærester", hvis du skjønner...? Trenger å lade litt batterier, rett og slett. Hun gjør jo det stadig vekk, med sine reiser med SIN samboer - hvorfor kan ikke vi gjøre det da??

Også var det økonomien, da. Vi har ikke råd til å reise med ungene også dit vi hadde tenkt oss. Så i stedenfor en uke på sted "X", så blir det i beste fall en leid hytte på sted "Y". Og selv om det sikkert hadde blitt koselig, så blir det nå ikke HELT det samme, da...

[Gjest allium]

Hvis du snakker om hva hun kan forlange juridisk, så er svaret ingenting. Så lenge hun har omsorg, og dere har samvær, kan dere faktisk ringe torsdag kveld og si "beklager, vi kan ikke ha barna i helgen likevel", og så må hun bare takle det.

Moralsk er vel ikke det helt ok, og heller ikke taktisk i forhold til fremtidig samarbeid. Og skulle hun starte rettssak for å få redusert samværet, vil det sikkert tale imot dere om dere har gjort noe sånt.

Men tvinge dere til noe kan hun altså ikke. Så da får dere vurdere selv hva som blir best å gjøre.

[kitty]

Av og til blir jeg litt sjokkert over at "barne" her omtales og i dette tilfellet behandles som en brysom "pakke" som sendes mellom to steder pga de voksne.

Har man fått barn så må man ta ansvaret for dem også, selv i ferier. Vi som har barn i forhold med dem vi fikk dem med kan ikke "ta fri".

Synes at moren i dette tilfellet oppfører seg helt på trynet.

[Zaphirre]

Det synes jeg og, og det er utrolig synd for barna!

[Gjest lilletroll]

Min første tanke var: Hvorfor kan ikke pappaen få omsorg og mammaen samvær? SÅnn det virker på meg (uten at jeg selvfølgelig kjenner detaljer) ville det kanskje vært det beste for barna!?

[Gjest gjest1]

Det bør kunne gå an å sette seg ned med dette "kvinnfolket" og snakke om saken?

Helst bør "far" gjøre det, uten deg, i og med at hun tydeligvis hater deg, men det krever jo at han er fast og sterk i forhold til henne da. Er han en wimp så vil han jo ikke få det til.

Barnas mor høres fryktelig bortskjemt ut, spør du meg. Vant til frihet og få det som hun vil tydeligvis.

Det er veldig viktig også for barnas skyld at det ikke blir krangel om dette så de føler at de er til bry, og det er de voksnes oppgave enten de er skilt eller ikke, hater hverandre eller ikke.