Ting er så bra at jeg er redd for å ødelegge

[AnonymBruker]

Jeg har datet masse, og aldri klart å finne kjemi med noen. Har vært forelska én gang i mitt liv, og generelt slitt med å omgås menn fordi jeg er sjenert. Nærmer meg 32 år og hadde vel egentlig begynt å gi opp hele greia. 

Men nå har jeg truffet en helt fantastisk mann. Jeg ble betatt av han på første date, og nå etter veldig kort tid begynner jeg å føle meg litt forelska.  Dette er veldig lite typisk meg, og jeg kjenner ikke meg selv igjen. Han har vært like på som meg, og vi ses ca hver 3. dag, med mye meldinger i tillegg.

Nå er jeg bare redd for å ødelegge dette på noe vis. Jeg kan nok ødelegge ved å virke uinteressert, men det har jeg vært åpen med han om, og jeg tror det er veldig tydelig at jeg liker han når vi er sammen. Vi kysser masse og holder hender. 

Lurer vel egentlig på om noen kjenner seg igjen og kan gi tips til hvordan jeg kan slappe av og bare nyte dette? Er så vant til at ting går i vasken, men nå ønsker jeg virkelig å omfavne godfølelsen.

Må også legge til at vi ikke har hatt sex enda. Jeg er supernervøs fordi det er lenge siden, og jeg har aldri hatt sex med følelser. Burde jeg være åpen med han om dette? Vet ikke helt hvordan jeg skal legge det frem.. 

Anonymkode: 503a6...7c9

[AnonymBruker]

Du må rett og slett bare tillate deg å go with the flow. Jeg er på din alder og har inntill i fjor sabotert alle forelskelser jeg har hatt, fordi jeg har vært så redd for å gjøre noe feil eller bli såret før eller senere.
I fjor tenkte jeg å prøve noe nytt, jeg var like redd for å ødelegge som jeg hadde vært før, men jeg tenkte "ok fuckit, det får være opp til Gud/universet denne gangen, jeg kjører på og er meg selv og holder ikke noe igjen" , da jeg faktisk tillot meg selv å være meg selv og ikke hele tiden tenke på frykten for å bli dumpet eller si eller gjøre noe teit følte meg meg veldig komfortabel og fri, og det merket han, og han ble komfortabel og fri av at jeg var det. Vi fikk et kjempefint og sterkt forhold der vi tidlig i fasen kunne snakke åpent om "si fra hvis du syns jeg klenger for mye, jeg har lyst til å snakke med deg hele tiden men er redd for å si noe teit" osv , vi hadde rett og slett ingen mur og barrierer. Det var første gang jeg prøvde noe sånt, og jeg er sjeleglad for at jeg gjorde det for jeg tror fremdeles han er min sjelevenn og vi er kjærester i dag. Min første ordentlige kjæreste, faktisk.
Jeg syns ikke du trenger å si noe ang sexen, bare go with the flow der også, det er ikke noe plusspoeng å legge frem at du kun har hatt følelsesløs sex før, men du kan jo si etter sexen at det var ekstra godt å ha sex med han siden du har så mye følelser for han Akuratt det sa jeg til min mann og han sa seg helt enig

Anonymkode: 6aed2...ac6

[AnonymBruker]

Takk for et bra svar! Jeg skal virkelig prøve å bare ta det med ro. 

Ang. det med å fortelle han at jeg bare har hatt sex uten følelser før; jeg mente egentlig mer å fortelle at jeg er nervøs fordi det er så lenge siden. Jeg har heller ikke hatt flust av sex som man gjerne har når man har hatt kjæreste, så jeg er vel ekstra nervøs fordi jeg føler meg uerfaren. Han har vært i to lange forhold, men han vet ikke hvor uerfaren jeg er.

Anonymkode: 503a6...7c9