Hvordan bli glad i seg selv?

[AnonymBruker]

Jeg sliter med dette. Jeg har ting ved kropp, utseende og personlighet som jeg ikke liker med meg selv og som jeg har lett for å henge meg opp i og tenke alt for mye på. Selv om jeg har mange venner og et bra liv så ødelegger dette en del for meg, spesielt i forhold til kjærlighetsforhold. Jeg er usikker på så mye og klarer ikke helt å akseptere at andre skal like meg godt når jeg ikke gjør det selv heller. Jeg har forstått at man kan komme langt med å lære å akseptere seg selv, og at man da har lettere for å la andre bli glad i en også.. Men hvordan gjør man det? Jeg forstår ikke.. Hovrdan kan man gå fra å mislike flere aspekter til seg selv til å rett og slett bli glad i alt man er?

Anonymkode: f808e...a44

[AnonymBruker]

Har dette noe med bakrunnen din å gjøre? Fikk du nok kjærlighet av dine foreldre, ubetinget kjærlighet ( viktig ), eller måtte du gjøre deg fortjent til kjærlighet, evt kritisert ? Ble du og blir du sett av dine foreldre, venner?

Tror dette kan ha mye å si. Men når det er sagt, må man ikke leve i fortida, men gjøre ting som gjør at du blir fornøyd med deg selv. Som f.eks ha egne mål du vil gjøre, fordype deg inoe , utvikle deg, finne en lidenskap, gjør noe med dine talenter. Gjøre gode ting for deg selv som f.eks å bevege deg, da får man ofte en god følelse etterpå, en lang dusj etter en slisom dag med en god dusjolje og bodylotion, et fint antrekk du liker å ha på deg osv. Behandle deg selv bra, hver dag. Spise en god middag alene. Sørge for nok søvn, spise sunt og godt. Like sitt eget selskap.

Anonymkode: 5bc9c...3bb

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har dette noe med bakrunnen din å gjøre? Fikk du nok kjærlighet av dine foreldre, ubetinget kjærlighet ( viktig ), eller måtte du gjøre deg fortjent til kjærlighet, evt kritisert ? Ble du og blir du sett av dine foreldre, venner?

Tror dette kan ha mye å si. Men når det er sagt, må man ikke leve i fortida, men gjøre ting som gjør at du blir fornøyd med deg selv. Som f.eks ha egne mål du vil gjøre, fordype deg inoe , utvikle deg, finne en lidenskap, gjør noe med dine talenter. Gjøre gode ting for deg selv som f.eks å bevege deg, da får man ofte en god følelse etterpå, en lang dusj etter en slisom dag med en god dusjolje og bodylotion, et fint antrekk du liker å ha på deg osv. Behandle deg selv bra, hver dag. Spise en god middag alene. Sørge for nok søvn, spise sunt og godt. Like sitt eget selskap.

Anonymkode: 5bc9c...3bb

Tusen takk for svaret ditt. Det var mange gode tips til tiltak du kom med.

Det var litt interessant at du skulle spørre om bakgrunnen min, for årsakene til at jeg har det som dette har jeg aldri reflektert over før. Jeg hadde en god oppvekst. Familien min er det ingenting å si på. Barneskolen kunne være litt så-som-så. Der var jeg aldri noe "kul", men det var heller ikke noe særlig mobbemiljø på skolen. Jeg hadde riktignok ikke alltid så mange venner jeg kunne være med og kunne ofte gå alene. Det var først på ungdomsskolen at ting endret seg og jeg begynte å bli litt mer utgående og fikk meg venner (jeg er nå i tyveårene). Kanskje jeg gikk glipp av noe i alle de årene jeg gikk mye alene, som det er vanskelig å hente inn i ettertid -- det vet jeg ikke, men kunne vært interessant å reflektere litt over.

Anonymkode: f808e...a44

[annebanane]

Du kan starte med å gjøre ting for deg selv som får deg til å føle deg bra, så deretter utfordre deg i det du ikke føler deg vel med (alt etter hva dette er). Det finnes ingen fasit, men det er en start.

[AnonymBruker]

Jeg tror "kunsten" består i å ikke evaluere seg selv og ikke sammenligne seg med andre. 

Anonymkode: 59e8e...445

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler deg å prøve mettameditasjon, eller lovingkindess som det heter på nynorsk. Det høres kanskje new age og hippi ut, men for meg har det virket veldig bra. 

En enkel start kan være at du setter deg et stille sted, og så tenker du på noen du er glad i. Veldig glad i. Kjenn på følelsene som oppstår. Kjenn om du blir varm i brystet, om munnvikene beveger seg oppover av seg selv når du tenker på dem, kjenn på alle de fysiske følelsene du får i kroppen. Send fine tanker til dem. Si inni hodet ditt ting som "måtte du være frisk, måtte du være trygg, måtte du vite at du er elsket", osv. Så prøver du å tenke det samme om deg selv. Du kan gjerne se deg i speilet, mens du tenker "måtte jeg være frisk, måtte jeg være trygg, måtte jeg være glad", osv, og kjenn etter hvordan det føles. 

Anonymkode: e835a...37c

[Gjest cheshirecat]

Kan jeg spørre helt spesifikk hva med kroppen og personligheta di er det du ikke er fornøyd med? Tenker det påvirker litt hvilke mestringsststegier som er best for akkurat deg..

[Gjest Egiett]

Første steg tror jeg er å fokusere mer på dine sterke sider, og mindre på dine svake. Slutt å sammenligne deg selv med andre, det har en tendens til å bare trykke en ned - det er altfor lett å sammenligne egne svakheter med andres styrker. Bruk tid på ting som interesserer deg, og som du er flink til. Sett deg realistiske mål, og gi deg selv en real klapp på skuldra når du når dem. Ta gjerne små skritt utenfor komfortsonen, og nyt følelsen det gir etterpå.

Ellers tror jeg at det er viktig å unne/ønske seg selv godt, like godt som det du ønsker for dine venner. Velg å tro at du fortjener å være lykkelig! Vær snill mot deg selv, unn deg de tingene som gir deg glede i hverdagen. Omgi deg også med mennesker som vil deg godt, som heier deg frem, og som unner deg å være lykkelig

[Belladonna]

Jeg var utrolig usikker før, både mtp utseende og personlighet. Jeg ble utrolig sliten av å føle det slik, så jeg tok et valg. Jeg bestemte meg for å gjøre noe med de tingene jeg faktisk kunne gjøre noe med. Man blir lett matt av tanken på at "alt er gærent med meg", og da er det viktig å gjøre noen tiltak. Nå er det slik at kroppen og utseendet kan man gjøre fint lite med (med mindre man vil betale i dyre dommer), så ta heller tak i personligheten din. Det jeg fant ut var at jeg følte meg så mye mer attraktiv og flott dersom jeg klarte å være glad. Jeg startet med å endre måten jeg snakket om meg selv på. Jeg byttet ut negative setninger som "jeg er ikke flink nok til ditt og datt" med "jeg vil bli flinkere til dette" og "Dette er utfordrende, men jeg skal prøve allikevel". Snakk om deg selv og andre på en konstruktiv og positiv måte. Vær flink til å utfordre deg selv og la deg selv føle på mestring. Jeg merker selv at jeg har blitt mye mer glad i meg selv etter at jeg begynte å endre måten jeg snakket om meg selv på. Alt ligger nemlig mellom øra. Ofte blir man kanskje litt låst av tanken "jeg skulle ønske at...", men den tanken gjør deg overhodet ikke noe godt, nettopp fordi ønsketenkning ikke funker. Gjør heller noe med de tingene du kan endre på, for da er du ikke dømt til å mislykkes.

[AnonymBruker]

12 timer siden, cheshirecat skrev:

Kan jeg spørre helt spesifikk hva med kroppen og personligheta di er det du ikke er fornøyd med? Tenker det påvirker litt hvilke mestringsststegier som er best for akkurat deg..

Det er mange småting som til sammen blir til en stor greie i hodet mitt, egentlig. Kviser, stygge føflekker, uhåndterlig hår, lovehandles, fettfold på magen, flat rumpe, tykke fingre, etc. Det er egentlig ikke-ting. Ting jeg aldri ville lagt merke til på andre men som jeg ikke klarer å overse på meg selv. Personlighetsmessig er litt vanskeligere å forklare. Jeg skulle ønske jeg klarte å virke litt blidere og gjøre et bedre førsteinntrykk. De fleste mennesker er litt skeptiske på meg i starten fordi jeg kan virke litt innestengt og gretten, men bruker å finne ut etterhvert at jeg er ålreit og ikke er så skummel og deprimerende å være rundt som jeg ser ut som likevel. Jeg brukte å være mer negativ før, men det har jeg heldigvis sluttet med, og nå tror jeg de fleste ville beskrevet meg som en løsnigsorientert optimist, så noe har jeg klart å endre i alle fall. Men dette er utad, og på ting som angår andre og annet, og ikke meg selv og mitt selvbilde. Der kan jeg nok ikke beskrives som veldig optimistisk, men det er det ingen andre som får høre noe om, i alle fall.

Jeg kan også være ganske preget av nervøsitet. Jeg stiller mye spørsmål ved det jeg driver med - om jeg er god nok for studiet jeg går, kan bli fysisk skjelven når jeg er nervøs for at noen skal se på at jeg prøver meg på en oppgave (jeg gjør det fort verre for meg selv ved at jeg innbiller meg på forkant at jeg aldri kommer til å klare det uansett, slik at jeg bare blir mer nervøs og skjelven og rett og slett saboterer den lille sjansen jeg egentlig kanskje hadde til å klare det).

 

Takker for svarene deres. Det var mange gode tips her. Jeg skal prøve å jobbe med innstillingen min til meg selv og passe på hvordan jeg ser på hindringer.

Anonymkode: f808e...a44

[AnonymBruker]

Et annet tips er å snakke fint til deg selv. Oppmuntre deg selv som om du skulle snakket til din beste venn. Du hadde aldri sagt "dette får du aaaaldri til!", ville du? 

Anonymkode: a0cc8...aa7

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal ta en tur til legen din og be om rekvisisjon til psykolog. Jeg tror du kan ha godt av å ha noen å snakke med som kan hjelpe deg med å se deg selv litt utenfra /kognitiv terapi. 

I samråd med dem vil de også vurdere eventuell medisinbruk eller ikke. Noen ganger kan det hjelpe på å komme litt ut av seg selv og se litt mer rundt seg. Det er ikke bra å tenke over alle handlinger en gjør til enhver tid, men når man først er inne i et slikt mønster er det vanskelig å legge fra seg.

Anonymkode: 26302...709