AnonymBruker Skrevet 26. januar 2016 #1 Skrevet 26. januar 2016 Jeg har konstante bekymringer og er engstelig for terror , bilkrasj eller at noe vondt skal skje med de jeg er glad i. Jeg utstyrer barna mine med masse reflekser og ringer mannen min altfor ofte når han er ute og kjører. Jeg tørr nesten aldri å dra på shopping eller store arrangementer. Og når jeg gjør det ser jeg rundt meg hele tiden. Jeg er ofte klar til å løpe og finne skjulested, bilder nesten aldri dattera mi til vogna sånn i tilfelle jeg må få henne løs og løpe. Jeg Vet jeg høres latterlig ut og skammer meg over disse følelsene. Livet mitt er nesten på stopp og dette begynner å bekymre meg mer og mer. Jeg kan legge til at jeg tidligere er behandlet for posttraumatisk stress syndrom, og vokst opp i krigsherjet land. Det er nesten 13 år siden. Livet mitt er ellers flott med gode venner, god jobb og lykkelig ekteskap. Jeg syns at dette er veldig flaut så vær så snill og ikke kom med preken. Hva bør jeg gjøre? Har jeg gode grunnertil bekymring? Anonymkode: effe1...2f4
minister-mio Skrevet 26. januar 2016 #2 Skrevet 26. januar 2016 Ja, jeg syntes du bør søke hjelp. Det eneste som kan skje er at du får det bedre og unngår å overføre frykt til barnet ditt. Det høres ikke greit ut å ha det sånn. lykke til! 2
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2016 #3 Skrevet 26. januar 2016 Søk hjelp, dette høres ut som generalisert angstlidelse/katastrofetanker. God hjelp å få. Anonymkode: 6f4b1...051 1
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2016 #4 Skrevet 26. januar 2016 Mamma hadde lignendet symptomer når jeg bodde hjemme. Det var ganske slitsomt. Søk hjelp for barna skyld. Anonymkode: 4e0f7...95d
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2016 #5 Skrevet 26. januar 2016 1 time siden, AnonymBruker skrev: Søk hjelp, dette høres ut som generalisert angstlidelse/katastrofetanker. God hjelp å få. Anonymkode: 6f4b1...051 Fastlege da eller ? Takk Anonymkode: effe1...2f4 2
Vival Skrevet 26. januar 2016 #6 Skrevet 26. januar 2016 Dette er jo en type form for angst. Du burde søke hjelp. Den gode nyheten er at det kan helt fint bli bedre. Ikke skam deg, utrolig mange mennesker sliter psykisk en gang eller to i livet. Bare si ifra på pm om jeg kan være til hjelp, da jeg har hatt lignende diagnose tidligere 😊
AnonymBruker Skrevet 26. januar 2016 #7 Skrevet 26. januar 2016 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Fastlege da eller ? Takk Anonymkode: effe1...2f4 Du begynner med fastlegen ja, så kan han henvise deg videre. Dette må du ta tak i. Både for din del og familien din sin del. Anonymkode: 7125c...d1a 2
AnonymBruker Skrevet 27. januar 2016 #8 Skrevet 27. januar 2016 Den 26.1.2016 at 18.49, Vival skrev: Dette er jo en type form for angst. Du burde søke hjelp. Den gode nyheten er at det kan helt fint bli bedre. Ikke skam deg, utrolig mange mennesker sliter psykisk en gang eller to i livet. Bare si ifra på pm om jeg kan være til hjelp, da jeg har hatt lignende diagnose tidligere 😊 Takk. Jeg vil gjerne komme i kontakt med deg Anonymkode: effe1...2f4
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå