jeg lengter etter ekte kjærlighet, men jeg er ingen god menneskekjenner og blir alltid såret. så nå orker jeg ikke mer

[AnonymBruker]

Gang på gang. Det ender i atfulle uvennskap på grunn av vold jeg ikke godtar  jeg tok avstand i mange år fra menn og kvinner. Jeg har igjen prøvd, å være åpen. Jeg ser at jeg ikke har noe problem med å bli likt. Men. Det føles tryggest å være alene, se min egen og mitt barns fremtid. Jeg stoler ikke på noen lengre. Jeg klarer ikke å inbille meg at å innvolvere en mann i livet vil være noe bra. Det vil hindre meg i å nå mine mål. Jeg er redd. Jeg kjenner at en kjærestefølelse vrenger meg innvendig, men likevel ønsker jeg å kunne føle at det erctrygt. Jeg liker ikke å være så redd. Redd for å bli såret eller lurt igjen. Jeg tør ikke ta sjangsen. Jeg blir bare mere å mere bitter. Hvordan komme seg ut av det :/

Anonymkode: 012c5...509

[AnonymBruker]

Du tiltrekkes av feile typer. Når du jobber med dine issues og heler dem, vil også typene du opplever attraksjon med endres, siden det er sårene dine som tiltrekkes voldelige typer. Men hvor gammel er du egentlig, hvor mye erfaring har du - hvor mye av et mønster er egentlig dette?

Anonymkode: 7e1ba...ed6

[AnonymBruker]

Jeg er 26 år. Jeg vet ikke helt hvilken erfaring du mener.? Jeg har 10 kjærester bak meg, på de siste 12 årene. Alle var enten utro, hardhendte, etc.. jeg havner ofte lett med gutter som viser seg å kun være ute etter sex, mine følelser, samvittighet og godtroenhet ble ofte brukt mot meg. Jeg kan vel si at jeg har vært ganske svak til sinns. Setter pris på avar.

Anonymkode: 012c5...509

[AnonymBruker]

Som nevnt, dette handler om dine issues. Hva har du opplevd som er traumatiserende? Har du lav selvfølslse? Vansker med å sette grenser? Anstrengt forhold til far eller en annen dominernede mannsfigur i ditt tidlige liv? Osv. Du behøve rikke svare på dette, det er retoriske spørsmål. All dritten påvirker hva du attraheres mot. Når du over tid - ofte lang tid - har fikset deg selv vil du også merke at du finner andre typer men mer attraktive. Gir blanke i å fikse deg selv, vil det likevel bedres med tiden, men da enda lengre tid - type 30-40 - før du tar til vettet. Så det beste du kan gjøre for deg selv og et potensielt givende kjæresteforhold akkurat nå, er å ha mindre fokus på gutter og mer på deg selv.

Anonymkode: 7e1ba...ed6

[AnonymBruker]

Jeg har en bakgrunn fra jeg var 4 år med å blitt anntastet, på grove vis av voksne menn, jeg har blitt banket og nedbrutt og psykisk knekt av flere kjærester, jeg ble alltid mobbet av gutter å jenter på småskolen til videregående. Jeg har noen issues ja. Alle har alltid vert dominerende ovenfor meg hele mitt liv. Men lever et ganske så  normalt liv i dag. Fikk friheten min for tre år siden. Og har siden da jobbet med med å komme meg på bena igjen. Det spiller vel en rolle d og. Detver et år siden jeg ble utskrevet av sykehuset, da hadde jeg vett så sammenbruyt at jeg klarte ikke ta vare på meg selv psykisk. Ja kanskje d jeg ikke ser nå vil komme til meg når jeg når 30/40 årsalderen. Jeg bare synes det er så synd for jeg ønsker å kunne føle at jeg kan elske noen igjen. :/ 

Anonymkode: 012c5...509

[Summers]

Har du fått noen tips fra de på sykehuset eventuelt psykolog om hvordan du skal få en god kjæreste?

[AnonymBruker]

Ikke egentlig, føler jeg. Annet en at jeg må velge folkvrundt meg med omhu. Men jeg synes jobhelt ærlig d er lettere å holde meg unna alle jeg liker fordi det dem som oftest sårer meg mest. Jeg sliter med å være ganske naiv. Men jobber med saken og setter nå i det minste tydelige grenser for meg selv. Jeg vet helt ærlig ikke hva en god mann er. :/ 

Anonymkode: 012c5...509

[Summers]

Snakker du med en psykolog nå? Hvis ja ville jeg spurt litt om det du lurer på. Er jo greit å få litt ordentlig hjelp når det er såpass alvorlige ting du har opplevd. Håper det ordner seg for deg, utrolig trist at du skal ha det sånn i tillegg til alt du har opplevd.

[Cordelia]

Uff, man kommer ikke unna det du har vært igjennom uten noen skraper. Vil også sterkt anbefale å ta kontakt med psykolog for å få litt perspektiv på ting og livsmønster. Kan nok være sunt å være bare seg selv en liten stund og.

Endret 26. januar 2016 av Cordelia

[AnonymBruker]

15 timer siden, Summers skrev:

Snakker du med en psykolog nå? Hvis ja ville jeg spurt litt om det du lurer på. Er jo greit å få litt ordentlig hjelp når det er såpass alvorlige ting du har opplevd. Håper det ordner seg for deg, utrolig trist at du skal ha det sånn i tillegg til alt du har opplevd.

du har et poeng. hvis det har skjedd så mye alvorlig, så håper jeg også det ordner seg. 

Anonymkode: 01ac1...480

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke egentlig, føler jeg. Annet en at jeg må velge folkvrundt meg med omhu. Men jeg synes jobhelt ærlig d er lettere å holde meg unna alle jeg liker fordi det dem som oftest sårer meg mest. Jeg sliter med å være ganske naiv. Men jobber med saken og setter nå i det minste tydelige grenser for meg selv. Jeg vet helt ærlig ikke hva en god mann er. :/ 

Anonymkode: 012c5...509

det finnes gode menn der ute - men jeg tror nok ikke du ferdes i "riktig miljø" mtp å finne en god mann. det kan kanskje ha noe med det å gjøre?

Anonymkode: 01ac1...480