Ris på rumpa

[melatonin]

Er 28, aldri ris, husker min søster ble truet, mamma fant en bjørkekvist som hang i gangen som enda en trussel. Sa at når pappa kom hjem så ble det juling. Pappa gjorde aldri det. Husker kun at jeg ble klappet til i ansiktet og dratt skikkelig hardt i øret en gang. Den kvisten husker jeg at jeg kløv opp og henta, kasta den ut og mamma ble sint. Jeg husker jeg sa at hvis du slår søsteren min så sladrer jeg til besteforeldrene mine. Dette var på 90 tallet, jeg var mellom 6 og 8 år. Kvisten kom ikke inn igjen.

[Kjøttdeig]

Jeg får rett som det er en dask på rumpa av pappa om jeg sier noen stygge ord.

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ser du har blunkefjes, men det du skriver er så dumt. Er du klar over hvor stor skyldfølelse barn som blir slått opplever? De blir ikke slått fordi de er slemme, men fordi foreldrene er ressurssvake, patetiske, evnevrike, uempatiske, hjernevasket..... 

Selv er jeg 42 og har blitt slått på alle mulige måter. Jeg synes å bli slått på rompa var verst, ydmykelsen ved å bli kledd av, krenkelsen  ved å bli slått. Folk som slår ungene sine burde sperres inne.

Anonymkode: 7e81a...4eb

28 år. Aldri fått ris på rumpa. Fikk en ørefik når jeg var rundt 8, da hadde mamma så dårlig samvittighet etterpå at hun grein og sånt. Hun har unnskyldt for det flere ganger når jeg er i voksen alder også.

Anonymkode: 57cf9...f96

Det du glemmer er at barn er forskjellige, tror de fleste ikke tar skade av ris på rumpa som straff for noe de har gjort galt. Hvis et barn tar skade av en slik avstraffelse tror jeg enten at barnet er veldig sensitivt eller så er det mye som er galt i hjemmet, at det foregår forskjellige former for mishandling i tillegg til ris på rumpen.

Anonymkode: 947ca...71a

[AnonymBruker]

Jepp fikk smekk på rompa når jeg var liten når ikke kjefting/tilsnakk funket, var veldig sjeldent egentlig.

Er 26 nå. 

Anonymkode: ccea9...8a3

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er 31 år, og fikk bade ris på rumpa og en ørefik i ny og ne.

Men det var jo bare når jeg gjorde noe galt, eller oppførte meg som drittunge.

Nå etter jeg fikk mine egne barn, har jeg skjønt hvorfor. For fy fader så lyst jeg har til å gjøre det samme av og til! Jeg lærte jo faktisk av det, og etter ett klaps, kan jeg love at jeg hørte etter, mine barn hører ikke etter, uansett hva jeg sier eller gjør, så jeg skulle ønske det var lov fortsatt. Barn trenger oppdragele!

 

kan også legge til at det aldri har skadet meg på noen måte, jeg har ett utrolig nært og godt forhold til forendrene mine!

Anonymkode: f78f8...f5f

Så du mener at politiet ikke skal gripe inn dersom man blir slått ned f.eks? Man kan da ikke bare slå til folk som man ikke liker eller.... Oppdragelse og smerte har ingenting med hverandre å gjøre uansett!!!! Foreldre skal være en trygghet og ikke en trussel vet du.

Anonymkode: 7a74e...dfb

[AnonymBruker]

Jeg kunne få klaps på rumpa, ja. Skjedde en sjelden gang, og var ikke særlig vondt. Husker det ikke som traumatisk. Men det er andre tider, og jeg gjør det aldri mot mine barn. Jeg er 29 år. 

Anonymkode: ac1f0...bd2

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det du må huske på er at den type avstraffelse ikke ble forbudt før i 1987, dermed var det nok langt mer vanlig den gang enn nå.  Tror et barn som opplever å bli mye skreket til, opplever mer stress enn et barn som får ris på rumpen.

Anonymkode: 947ca...71a

Jeg husker at jeg fortsatt fikk ris på den tiden da jeg lærte på skolen at det ikke var lov. Men den lærdommen bare ristet vi på hodet av, for vi hadde jo allerede hørt foreldrene våre latterliggjøre den loven og si at det bare var en proforma lov som ingen egentlig ikke brydde seg om, for alle skjønte jo at foreldrene bestemte over barna sine selv.

Det er ofte problemet, det er foreldrene som sitter med mest makt over hva barna oppfatter som "sannheten" og hva som er rett og galt.

Jeg har for øvrig ikke hatt noe særlig forhold til pappa etter at jeg skjønte at det han gjorde faktisk var galt. Kun overfladisk sporadisk kontakt. Mamma gjorde det hun kunne, men hadde ikke så mye ressurser å kjempe med.

Anonymkode: 979f6...be2

[AnonymBruker]

Ja, er 17 - til mammas unnskyldning var jeg en megadrittunge og mye verre enn mine andre søsken 

Anonymkode: b15da...264

[AnonymBruker]

Noen unger fortjener ris, bli fika til eller få dask på handa. Da mener jeg ikke de som gjør en liten feil eller ikke vil spise middag. Da mener jeg de som er rundt 10 år  og som gjentatte ganger får beskjed om å skjerpe holdning og/eller er respektløs mot alle andre, og som ikke ser ut til å vokse opp oppføre seg som et menneske. 

Feks. den ungen som kalte sin egen mor for hore i et emne forleden. 

Anonymkode: 485bc...48a

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det du glemmer er at barn er forskjellige, tror de fleste ikke tar skade av ris på rumpa som straff for noe de har gjort galt. Hvis et barn tar skade av en slik avstraffelse tror jeg enten at barnet er veldig sensitivt eller så er det mye som er galt i hjemmet, at det foregår forskjellige former for mishandling i tillegg til ris på rumpen.

Anonymkode: 947ca...71a

Hvis bussen er sein, kan jeg rise bussjåføren? Om isbilen sneier garasjen min,  kan jeg legge sjåføren over kneet og gi ham litt deng? Hvis ikke,  hvorfor skal man gjøre det med barn? "Tar ikke skade" - særlig. Man slår ikke andre, verken mennesker eller dyr, og det verste er å slå noen svakere enn seg selv. 

Anonymkode: 7e81a...4eb

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Noen unger fortjener ris, bli fika til eller få dask på handa. Da mener jeg ikke de som gjør en liten feil eller ikke vil spise middag. Da mener jeg de som er rundt 10 år  og som gjentatte ganger får beskjed om å skjerpe holdning og/eller er respektløs mot alle andre, og som ikke ser ut til å vokse opp oppføre seg som et menneske. 

Feks. den ungen som kalte sin egen mor for hore i et emne forleden. 

Anonymkode: 485bc...48a

Så dersom en for eksempel noen sier noe litt ubehagelig til deg, f. eks en kollega, så gir det deg rett til å klappe til han/henne?

Anonymkode: 7a74e...dfb

[AnonymBruker]

35. Fikk aldri ris.

 

Min ex derimot fikk skikkelig juling hjemme med bjørkeris når de gjorde noe galt. Alle de 4 søsknene er ganske temperamentsfulle og aggressive alle 4, og de klarer ikke løse konflikter ved å snakke sammen. De blir uvenner PC snakkes ikke på årevis. Mon tro om det har noen sammenheng. 

Anonymkode: 991ab...d0c

[Torfa]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å snakke med barnet om at det h*n har gjort er galt, og hvorfor? 

Når man slår barna sine så lærer de ikke at det de gjorde var feil. De lærer at det førte til smerte. Det gjør heller ikke så barnet respekterer foreldrene mer. Det fører til at de frykter foreldrene. 

Noen kan kanskje mistolke det som at barnet ble snillere, roligere, oppdragen. Men det er egentlig et barn som trekker seg inn i seg selv, fordi h*n er usikker og redd. 

Slår man en gang og tenker at det er greit i ny og ne, så vil det fort eskalere. Kanskje uten at man selv legger merke til hvor ille det blir. 

Et dask her, en ørefik der. Et dytt her og en trussel der... Det er greit? Barnet tar ikke skade av det? Jo, barnet vil mest sannsynlig ta skade av det. Du drikker ikke alkohol i svangerskapet selvom din mor har sagt at hun drakk da hun gikk gravid med deg, og det gikk fint? Det er en risiko for at det vil skade barnet, vil du da ta sjansen? 

 

Jeg får helt vondt inni meg av å lese svarene til de som mener det ikke skader barnet. Jeg hadde mareritt hele oppveksten min som handlet om frykten min for pappa. Drømmene var et slags spill og hvis jeg tapte så ville en stor skummel mann komme og ta meg. Jeg tapte alltid og jeg var livredd. Da jeg hadde disse marerittene så gikk jeg i søvne, var helt hysterisk, hylgråt og nesten umulig å vekke. Jeg hadde disse marerittene ofte og helt til jeg var i begynnelsen av 20-årene (skjeldnere etter jeg flytta hjemmefra). 

Jeg takler ikke høre folk som krangler/kjefter høylytt. Det vekker de vonde følelsene i meg fra barndommen. Jeg er livredd for å feile, bruker altfor mye energi og tid på å være "flink pike" istedenfor å prioritere egne behov. Jeg har et stort behov for bekreftelse og oppmerksomhet (fordi jeg aldri fikk det i oppveksten). Jeg føler nesten aldri at jeg lykkes i noe jeg gjør. Osv. 

Men en ting som er positivt er at jeg er bevisst på hva jeg ikke skal gjøre med mitt barn. Jeg er bevisst på hvor viktig det er å gi barna bekreftelse på det de gjør bra, fremfor å kun påpeke det de har gjort feil. Ved å "belønne" god oppførsel motiverer man barna til å fortsette med den. 

 

Anonymkode: ce60a...898

Dette!

[AnonymBruker]

Den 27. januar 2016 at 11.22, AnonymBruker skrev:

35. Fikk aldri ris.

 

Min ex derimot fikk skikkelig juling hjemme med bjørkeris når de gjorde noe galt. Alle de 4 søsknene er ganske temperamentsfulle og aggressive alle 4, og de klarer ikke løse konflikter ved å snakke sammen. De blir uvenner PC snakkes ikke på årevis. Mon tro om det har noen sammenheng. 

Anonymkode: 991ab...d0c

Det er jeg nesten helt sikker på. Det er gjort mange studier på nettop dette (kan ikke gi kilder akkurat nå) hvor man har funnet ut at voksne som fikk ris som barn har mye større sjanse for å miste kontroll over sinnet sitt og være voldelig mot andre. Det er også disse voksne som ofte bruker vold mot egne barn. 

I et land som Norge hvor det har vært ulovlig i lang tid og vi vet at det virker, så syns jeg ikke at ris kan forsvares. Det har litt med kultur å gjøre. Andre steder i verden er det helt sosialt akseptabelt og folk nekter å se noe gale i det, men det er fordi det er så pass normalt i deres kultur, ikke fordi de er ondskapsfulle. Men på et tidspunkt må de stoppe. I USA har det alltid vært normalt, men nå som flere land i Europa har gjort det ulovlig er det flere Amerikanske foreldre som syntes det er galt.  

Anonymkode: 05dd3...d7b

[MissPierce]

Fikk aldri ris eller juling, og ble ikke skreket til.

Søsteren min og jeg fikk ett klaps bak, og ble sent på rommene våre en gang. Da kranglet vi så busta føk, og mamma fikk skikkelig nok. 

Eller så vet jeg at jeg fikk noen smekker på fingrene. Jeg var helt ram til å pille på ting. Som den lille flika i tapeten ved siden av doen som bare ble større og større. Den stakkars planta ved telefonen som jeg satt å stakk hull i med neglene da jeg pratet med noe osv.

Mamma pleide faktisk å teipe små biter med teip på gulvet når hun trengte å gjøre ting. For da viste hun akkurat hvor jeg var 😂😂

Den tendensen til å pille på ting er ikke blitt veldig mye bedre selv om jeg nå er voksen 😳😂

Ellers så teipet mamma over munnen min med sølv teip, etter at jeg beit lillesøsteren min da jeg var rundt 3-4 år. Jeg hadde en periode hvor jeg beit en del, og skikkelig hardt. Så fikk beskjed om at vist jeg beit en gang til, så henter hun teipen. Å det gikk jo som det gikk. 

Men jeg beit aldri igjen!!

Vill ikke gjøre det samme mot mine egne fremtidige barn, men tenker aldri over det mamma gjorde.

Jeg er 30 år...

 

 

 

 

  

 

[AnonymBruker]

En gang, er 30 år.

Anonymkode: da557...61d

[Nøste~]

Jaa, fått ris på rompa og ørefik av både foreldre og besteforeldre. Jeg er 21 år.

[AnonymBruker]

Den 26.1.2016 at 13.40, AnonymBruker skrev:

Hva med å snakke med barnet om at det h*n har gjort er galt, og hvorfor? 

Når man slår barna sine så lærer de ikke at det de gjorde var feil. De lærer at det førte til smerte. Det gjør heller ikke så barnet respekterer foreldrene mer. Det fører til at de frykter foreldrene. 

Noen kan kanskje mistolke det som at barnet ble snillere, roligere, oppdragen. Men det er egentlig et barn som trekker seg inn i seg selv, fordi h*n er usikker og redd. 

Slår man en gang og tenker at det er greit i ny og ne, så vil det fort eskalere. Kanskje uten at man selv legger merke til hvor ille det blir. 

Et dask her, en ørefik der. Et dytt her og en trussel der... Det er greit? Barnet tar ikke skade av det? Jo, barnet vil mest sannsynlig ta skade av det. Du drikker ikke alkohol i svangerskapet selvom din mor har sagt at hun drakk da hun gikk gravid med deg, og det gikk fint? Det er en risiko for at det vil skade barnet, vil du da ta sjansen? 

 

Jeg får helt vondt inni meg av å lese svarene til de som mener det ikke skader barnet. Jeg hadde mareritt hele oppveksten min som handlet om frykten min for pappa. Drømmene var et slags spill og hvis jeg tapte så ville en stor skummel mann komme og ta meg. Jeg tapte alltid og jeg var livredd. Da jeg hadde disse marerittene så gikk jeg i søvne, var helt hysterisk, hylgråt og nesten umulig å vekke. Jeg hadde disse marerittene ofte og helt til jeg var i begynnelsen av 20-årene (skjeldnere etter jeg flytta hjemmefra). 

Jeg takler ikke høre folk som krangler/kjefter høylytt. Det vekker de vonde følelsene i meg fra barndommen. Jeg er livredd for å feile, bruker altfor mye energi og tid på å være "flink pike" istedenfor å prioritere egne behov. Jeg har et stort behov for bekreftelse og oppmerksomhet (fordi jeg aldri fikk det i oppveksten). Jeg føler nesten aldri at jeg lykkes i noe jeg gjør. Osv. 

Men en ting som er positivt er at jeg er bevisst på hva jeg ikke skal gjøre med mitt barn. Jeg er bevisst på hvor viktig det er å gi barna bekreftelse på det de gjør bra, fremfor å kun påpeke det de har gjort feil. Ved å "belønne" god oppførsel motiverer man barna til å fortsette med den. 

 

Anonymkode: ce60a...898

Ok, hva har å få litt ris på rumpen med dette å gjøre? Det eneste jeg kan lese her er at du hadde en veldig dysfunksjonell familie med alt for mye krangling. Når man får ris så skjønner barnet at å gjøre noe galt har konsekvenser, noe dagens ungdom skjønner lite av.

Anonymkode: 3a12f...d4a

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ok, hva har å få litt ris på rumpen med dette å gjøre? Det eneste jeg kan lese her er at du hadde en veldig dysfunksjonell familie med alt for mye krangling. Når man får ris så skjønner barnet at å gjøre noe galt har konsekvenser, noe dagens ungdom skjønner lite av.

Anonymkode: 3a12f...d4a

Ja jeg kommer fra en dysfunksjonell familie. Det er dysfunksjonelle foreldre som gir barna sine juling 

Anonymkode: ce60a...898

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ok, hva har å få litt ris på rumpen med dette å gjøre? Det eneste jeg kan lese her er at du hadde en veldig dysfunksjonell familie med alt for mye krangling. Når man får ris så skjønner barnet at å gjøre noe galt har konsekvenser, noe dagens ungdom skjønner lite av.

Anonymkode: 3a12f...d4a

Hvor gammel er du?

Anonymkode: d7f62...533