Gå til innhold

Ris på rumpa


Fremhevede innlegg

Skrevet
12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jøss, mange av dere som svarer er barn av 80-90 tallet, og dere fikk fortsatt ris på rumpa? Hadde jeg ikke trodd, er 33 og aldri vært i nærheten av å få ris, til tross for at jeg var et problembarn. Ble mye skreket til, låst på rommet og kløpet i armen en og annen gang, dog.

Anonymkode: 01c89...f7f

Det du må huske på er at den type avstraffelse ikke ble forbudt før i 1987, dermed var det nok langt mer vanlig den gang enn nå.  Tror et barn som opplever å bli mye skreket til, opplever mer stress enn et barn som får ris på rumpen.

Anonymkode: 947ca...71a

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Snart 50, og kan ikke huske hverken ris eller ørefiker. (må ha vært  snill som barn jeg ;) :fnise:)

Anonymkode: 3848c...e27

Skrevet

Nei, 30 år

Skrevet

Jeg er 35 år og har aldri fått ris fra mine foreldre. Tror kanskje jeg fikk husarrest et par ganger, men de har aldri vært fysiske mot meg.

Skrevet

Fikk det vel 1 gang.

ble kløpet i  armen og,men mest så gikk det i innestraff og fratagelse av lørdagsgodt når jeg var slem.

Skrevet

38. Kan ikke huske å ha blitt brettet over og riset på baken, men ble slått flere ganger slik at jeg hadde store blåmerker. Bli låst på små rom uten lys, stengt inni skap mm var helt normalt og. 

Anonymkode: d5a8a...6f2

Skrevet

28 år. Aldri fått ris på rumpa. Fikk en ørefik når jeg var rundt 8, da hadde mamma så dårlig samvittighet etterpå at hun grein og sånt. Hun har unnskyldt for det flere ganger når jeg er i voksen alder også.

Anonymkode: 57cf9...f96

Skrevet

23 år, har selvfølgelig/heldigvis aldri fått ris eller opplevd noen annen type "stueren" vold hos min familie.

Skrevet

19 år og har fått ris mange ganger..  Begge mine søstre fikk også men jeg fikk mest. Vet ikke hvorfor, men tror det er fordi jeg er mellomst. Virker som barnet i midten alltid får mest straff.

Anonymkode: 03f6e...bca

Skrevet

Er 31 år, og fikk bade ris på rumpa og en ørefik i ny og ne.

Men det var jo bare når jeg gjorde noe galt, eller oppførte meg som drittunge.

Nå etter jeg fikk mine egne barn, har jeg skjønt hvorfor. For fy fader så lyst jeg har til å gjøre det samme av og til! Jeg lærte jo faktisk av det, og etter ett klaps, kan jeg love at jeg hørte etter, mine barn hører ikke etter, uansett hva jeg sier eller gjør, så jeg skulle ønske det var lov fortsatt. Barn trenger oppdragele!

 

kan også legge til at det aldri har skadet meg på noen måte, jeg har ett utrolig nært og godt forhold til forendrene mine!

Anonymkode: f78f8...f5f

  • Liker 2
Skrevet

Tidlig i 30-årene, aldri fått ris eller blitt slått på noen måte. Har nok blitt tatt litt i armen når jeg har vært slem, men aldri så det har gjort vondt. Kan ikke huske at jeg har hatt husarrest heller. Men de sa ifra på en skikkelig måte når noe ikke var ok eller jeg hadde oppført meg dårlig, jeg fikk ikke lov til hva som helst og fikk heller ikke alt jeg pekte på. Bortskjemt har jeg aldri vært. Foreldrene mine var strenge, men snille og rettferdige, aldri slemme eller urettferdige og den dag idag har jeg et supert forhold til dem. Kranglet mye med mamma som tenåring da, huff har dårlig samvittighet for det den dag idag, alt det fæle jeg kalte henne. Må ha vært fælt for henne at jeg var så mye sint. Men vi var like sta begge to og ingen av oss ga seg, så da ble det lett sånn. Heldigvis er vi gode venner idag. 

Syns det er trist å lese hvor mange her inne som har fått ris eller blitt utsatt for annen fysisk og psykisk vold her inne. Visste heller ikke at ris ble forbudt så sent som i 1987, trodde det ble forbudt tidlig på 70-tallet jeg. 

Skrevet

Snart 50. Aldri utsatt for fysisk avstraffelse som barn.

 

Gjest Jon Are
Skrevet

Ja, det fikk jeg, og synes ikke i ettertid det var så ille. Det var ikke spesielt vondt ,men heller for å få meg til å forstå at jeg hadde gjort noe galt. Jeg fortjente det. stjal alle lekene til en annen gutt og nektet på det, da ble det ris! En annen gang var jeg frekk mor en gammel snill dame , og da ble det ris. Aldri ufortjent , og jeg synes det greit med et lite dask på baken når du har vært slem. Jeg stjal aldri igjen, og var ikke frekk mere!

Med hilsen fra

Jon Are

Skrevet

38år, både fått ris på rumpen og blitt slått i ansiktet. Har et godt forhold til mine foreldre i dag. Kunne aldri funnet på noe slikt med mine egne barn. 

Skrevet

43 år. Har aldri fått noen form for fysisk straff fra mine foreldre. Tror ikke det var så vanlig i mitt nærområde, for jeg hørte aldri om noen andre som fikk ris på rompa heller.
Men min mann (44 år) opplevde dessverre at både han og søsknene fikk juling regelmessig.... Nå skal det sies at svigerfar er psykisk syk og han var antageligvis det da ungene var små også. Svigermor skilte seg etter hvert fra han, men da hadde allerede de to eldste ungene flyttet ut i en alder av 15/16 år.

Anonymkode: 8734b...da1

Skrevet

Når folk skriver ørefik, hva legger man i det?

Når noen blir fiket til, da tenker jeg de blir slått.

Men samtidig har jeg alltid tenkt at ørefik var å bli dradd/knepet i øret.

Å slå på øret vil jeg jo tenke kan være verre enn å bli klapset til på kinnet. 

Skrevet

Fikk noen ørefiker og ble lugget, iblant men har aldri fått ris! Og fikk pepper på tungen visst jeg bannet eller sa stygge ord!

Er 32!

Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er 31 år, og fikk bade ris på rumpa og en ørefik i ny og ne.

Men det var jo bare når jeg gjorde noe galt, eller oppførte meg som drittunge.

Nå etter jeg fikk mine egne barn, har jeg skjønt hvorfor. For fy fader så lyst jeg har til å gjøre det samme av og til! Jeg lærte jo faktisk av det, og etter ett klaps, kan jeg love at jeg hørte etter, mine barn hører ikke etter, uansett hva jeg sier eller gjør, så jeg skulle ønske det var lov fortsatt. Barn trenger oppdragele!

 

kan også legge til at det aldri har skadet meg på noen måte, jeg har ett utrolig nært og godt forhold til forendrene mine!

Anonymkode: f78f8...f5f

Hva med å snakke med barnet om at det h*n har gjort er galt, og hvorfor? 

Når man slår barna sine så lærer de ikke at det de gjorde var feil. De lærer at det førte til smerte. Det gjør heller ikke så barnet respekterer foreldrene mer. Det fører til at de frykter foreldrene. 

Noen kan kanskje mistolke det som at barnet ble snillere, roligere, oppdragen. Men det er egentlig et barn som trekker seg inn i seg selv, fordi h*n er usikker og redd. 

Slår man en gang og tenker at det er greit i ny og ne, så vil det fort eskalere. Kanskje uten at man selv legger merke til hvor ille det blir. 

Et dask her, en ørefik der. Et dytt her og en trussel der... Det er greit? Barnet tar ikke skade av det? Jo, barnet vil mest sannsynlig ta skade av det. Du drikker ikke alkohol i svangerskapet selvom din mor har sagt at hun drakk da hun gikk gravid med deg, og det gikk fint? Det er en risiko for at det vil skade barnet, vil du da ta sjansen? 

 

Jeg får helt vondt inni meg av å lese svarene til de som mener det ikke skader barnet. Jeg hadde mareritt hele oppveksten min som handlet om frykten min for pappa. Drømmene var et slags spill og hvis jeg tapte så ville en stor skummel mann komme og ta meg. Jeg tapte alltid og jeg var livredd. Da jeg hadde disse marerittene så gikk jeg i søvne, var helt hysterisk, hylgråt og nesten umulig å vekke. Jeg hadde disse marerittene ofte og helt til jeg var i begynnelsen av 20-årene (skjeldnere etter jeg flytta hjemmefra). 

Jeg takler ikke høre folk som krangler/kjefter høylytt. Det vekker de vonde følelsene i meg fra barndommen. Jeg er livredd for å feile, bruker altfor mye energi og tid på å være "flink pike" istedenfor å prioritere egne behov. Jeg har et stort behov for bekreftelse og oppmerksomhet (fordi jeg aldri fikk det i oppveksten). Jeg føler nesten aldri at jeg lykkes i noe jeg gjør. Osv. 

Men en ting som er positivt er at jeg er bevisst på hva jeg ikke skal gjøre med mitt barn. Jeg er bevisst på hvor viktig det er å gi barna bekreftelse på det de gjør bra, fremfor å kun påpeke det de har gjort feil. Ved å "belønne" god oppførsel motiverer man barna til å fortsette med den. 

 

Anonymkode: ce60a...898

  • Liker 9
Skrevet
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Snart 50, og kan ikke huske hverken ris eller ørefiker. (må ha vært  snill som barn jeg ;) :fnise:)

Anonymkode: 3848c...e27

Ser du har blunkefjes, men det du skriver er så dumt. Er du klar over hvor stor skyldfølelse barn som blir slått opplever? De blir ikke slått fordi de er slemme, men fordi foreldrene er ressurssvake, patetiske, evnevrike, uempatiske, hjernevasket..... 

Selv er jeg 42 og har blitt slått på alle mulige måter. Jeg synes å bli slått på rompa var verst, ydmykelsen ved å bli kledd av, krenkelsen  ved å bli slått. Folk som slår ungene sine burde sperres inne.

Anonymkode: 7e81a...4eb

  • Liker 8

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...