Barnevernsinstitusjon?

[AnonymBruker]

Må det være vold i familien (eller en fare ved å bo hjemme) for å få flyttet til barnevernsinstitusjon? Føler ikke moren min klarer å gi meg den omsorgen jeg trenger, og vil dermed flytte ut til jeg har blitt litt bedre. Sliter psykisk og har i de siste månedene hatt en del problemer med alkohol og hasj (dette vet ikke foreldre om), og har kommet inn i et veldig dårlig miljø jeg neppe vil komme ut av om jeg forblir her hjemme- selv med strenge regler. 

Og om jeg kontakter barnevernet, vil de kunne sette meg i fosterhjem selv om jeg sier jeg aller helst vil til institusjon? Sliter med tillit og vil unngå å knytte bånd, noe jeg mest sannsynlig vil gjøre om jeg får en fosterfamilie fremfor å bo med ansatte. 

Anonymkode: 292b6...177

[Gjest Marsmallow]

Prat med barnevernet 😊 Jeg er mektig imponert over din evne til å reflektere over livet ditt.  Tror også du kunne hatt godt av å komme deg litt bort. Ta kontakt med lege, helsesøster, ellers noe slikt. Lykke til 

[AnonymBruker]

Hvorfor kan du ikke snakke med foreldrene dine? Og hva får deg til å tro at det blir bedre av å bo på en barnevernsinstitusjon? Der kan det jo være flere som sliter og drar deg ut i dritten. Ta kontakt med fastlegen å få en henvisning til psykolog eller barn-ungdomspsyk. De kan nok hjelpe deg mer enn en barnevernsinstitusjon.

Anonymkode: dc7b7...b3e

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du? Er det lenge igjen før du kan flytte for deg selv?

Jeg har selv bodd på institusjon, og for å være helt ærlig er det ikke noe jeg anbefaler. De aller aller fleste andre ungdommer som bor der har samme problemer som deg - alkohol og narkotika. Du kommer deg ikke UT av et slikt miljø ved å bo på slike instutisjoner, du blir dratt lengre inn i jævelskapen. 

De voksenpersonene som jobber der vil heller ikke gi deg noe "omsorg". De er der for å passe på deg og det er det. De har mer enn nok med å takle de ungdommene som har ekstreme adferdsvansker, få dem opp om morgenen og sette dem i noen slags aktivitet slik at de ikke skal finne på noe grusomt i stede. Jeg har sett ungdommer true de voksne med kniv, juling, drap. Ungdommer som har prøvd å ta livet av seg ved å henge seg, kutte pulsåren og svelge tabletter. Jeg har sett ungdommer som prøver å sette fyr på rommet sitt, seg selv og ikke minst hele institusjonen. Det er ikke akkurat et avslappende sted.

Tro meg - man blir ikke direkte bedre av å bo et slikt sted. Det er et oppbevaringssted for de som absolutt ikke kan bo hos sine foreldre.

Jeg må bare poengtere at dette er mine egne opplevelser av å bo et slikt sted.

Kan du ikke heller vurdere fosterhjem i stede? Når du allerede sliter med å knyte tillit og bånd til andre så kan nettopp fosterhjem være noe for deg? Å bo hos noen som kan vise deg ordentlig omsorg og kanskje vinne din tillit? 

Kontakt barnevernet du. Det trenger ikke være vold eller værre for å bli flyttet fra hjemmet. Du kan jo i første omgang snakke med dem.

Anonymkode: 86e84...b06

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor kan du ikke snakke med foreldrene dine? Og hva får deg til å tro at det blir bedre av å bo på en barnevernsinstitusjon? Der kan det jo være flere som sliter og drar deg ut i dritten. Ta kontakt med fastlegen å få en henvisning til psykolog eller barn-ungdomspsyk. De kan nok hjelpe deg mer enn en barnevernsinstitusjon.

Anonymkode: dc7b7...b3e

Har hatt kontakt med BUPA i nærmest et år, startet ut med depresjon og har nå både angst, psykosesymptomer og et ekstremt ustabilt humør. Jeg trenger å bo på et sted hvor jeg har 'tilsyn'. Når jeg bor hjemme er det veldig lett for meg å lure meg ut for å å deretter ta dårlige valg. Sier jeg skal til en venninne, men ender opp i rusa i byen. Klarer ikke å kontrollere problemene mine lengre, så vil ha hjelp. Å dra til samtale en-to ganger i uken vil kanskje hjelpe med noen av de psykiske problemene jeg har, men ellers føler jeg det har gått for langt. Får jeg ikke hjelp nå er jeg redd problemene skal utvikle seg, og vil helst unngå å ende opp som en 40 år gammel psykisk syk alkoholiker og narkoman. 

TS

Anonymkode: 292b6...177

[♥Missy♥]

Hei kjære deg.

Skjønner at du er i en vanskelig situasjon, du skriver ikke hvor gammel du er?

Videre skriver du at du ikke føler at moren din gir deg omsorgen du trenger? Hva mener du med det? Man kan alltids kontakte barnevernet for råd og veiledning, men du kan ikke velge bosted selv dessverre da det går på kapasiteten deres og graden av situasjonen din. Jeg antar du er tenåring når du skriver at du har hatt problemer med hasj og alkohol? Havner du på institusjon vil du garantert bli koblet opp mot en miljøterapeut som jobber tett med deg, og som er med deg videre noen år frem i tid. Hverdagen din vil kunne bli uforutsigbar og du blir mest sannsynlig kastet inn i et system som er vanskelig å komme ut av, derfor er det beste alternativet fra barnevernet å finne et midlertidig/permanent hjem for deg sammen med en ny familie og følge deg opp tett i form av strenge krav de også.

Før du kontakter barnevernet er det viktige ting du bør tenke på. Jeg vil ikke fraråde deg å gjøre det, men at du tenker nøye gjennom det du gjør. Finnes det noen alternativer? Helsesøster, lærer eller annen familie som kan hjelpe deg? 

En sak som havner i barnevernet kan i verste fall, forstå meg rett, bli en fryktelig stor belastning for deg og ikke minst din mor som får anklage for å ikke være en god nok mor for deg. Er det slik at du vil ut av rusen så bør du kanskje søke om hjelp for akkurat det, ved en avrusningsklinikk og da er det ingenting som er bedre enn at foreldrene dine hjelper deg og er der for deg. Nå kjenner jeg ikke saken din, men jeg ville vært forsiktig med å klandre din mor for de valgene du har tatt? Har du prøvd å snakke med henne om dette? Hvorfor har du problemer med å knytte bånd til noen? Og hvorfor velger du å ikke stole på at foreldrene ved hjelp av din egen innsats vil kunne hjelpe deg i en slik situasjon? Foreldre har levd et liv de også og vært ungdommer en gang. Vi forstår gjerne hva dere som er unge i dag går gjennom, og det siste jeg ville gjort som mor var å dømme noen, men heller prøvd å hjelpe.

Jeg er sikker på at de fleste mødre vil barna sine det beste, og at selv om man er tenåringer, så kommer det til et punkt der man ikke bestandig er like glad i sine foreldre, men jeg mener likevel at familie er verdt å ta vare på så langt det lar seg gjøre. 

Dersom situasjonen din er mye verre enn det jeg vet, er det som sagt ingenting i veien for å kontakte barnevernet slik at de kan gi deg råd, og noen ganger bør ikke barn bo hjemme. Vanskelig å si noe konkret i denne saken såfremt du ikke kommer med mer informasjon.

Et siste råd til deg er at du sier du har havnet i et dårlig miljø, men da er det bare du som kan komme deg ut av det. Du må ta ansvar for dine valg her i livet, og ikke la negative folk påvirke deg til å gjøre ting du ikke har lyst til. Det kan ofte medføre til konsekvenser som blir vanskelig å takle i ettertid...

Mine råd til deg, så håper jeg de hjalp deg litt:)

[AnonymBruker]

Må bare kommentere det at de fleste barna som bor på barnevernsinstitusjon bor der fordi foreldrene er udugelige,  ikke fordi barna er problemet. Det er nok av skikkelige ungdommer som bor på barnevernsinstitusjon, er ikke bare ramp og utagerende ungdommer.

Anonymkode: dc7b7...b3e

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Må det være vold i familien (eller en fare ved å bo hjemme) for å få flyttet til barnevernsinstitusjon? Føler ikke moren min klarer å gi meg den omsorgen jeg trenger, og vil dermed flytte ut til jeg har blitt litt bedre. Sliter psykisk og har i de siste månedene hatt en del problemer med alkohol og hasj (dette vet ikke foreldre om), og har kommet inn i et veldig dårlig miljø jeg neppe vil komme ut av om jeg forblir her hjemme- selv med strenge regler. 

Og om jeg kontakter barnevernet, vil de kunne sette meg i fosterhjem selv om jeg sier jeg aller helst vil til institusjon? Sliter med tillit og vil unngå å knytte bånd, noe jeg mest sannsynlig vil gjøre om jeg får en fosterfamilie fremfor å bo med ansatte. 

Anonymkode: 292b6...177

En barnevernsinstitusjon er neppe et bra sted for deg, når du alt har vært borti rus. De fleste sier bvi er opplæringsinstitusjoner i dopbruk. 

Du vil neppe heller kunne bli plassert direkte i en fosterfamilie, fordi du er tenåring med "problemer" av en slik art at fosterfamilier vil neppe ta i mot deg. Det er og mangel på fosterhjem. Om du vil kunne bli plassert i et forsterket fosterhjem eller i et beredskapshjem kommer an på hvilke problemer du har og hva/hvem bv har tilgjengelig. 

Synes du skal gå og prate med enten bv, helsesøster på skolen eller dra til fastlegen din. Husk på at fortsetter du med dop, så blir det vanskeligere og vanskeligere å komme seg ut av dette. Jeg unner ingen å havne på gata med knekk i beina og der alt dreier seg om dop. De fleste mener de har kontroll over dopbruken sin, men det er det nok ingen som har, ser en realistisk på dopbruk og kontrollpåstander. 

Kom deg inn på et nytt spor i livet ditt, du kan hvis du vil! 

 

Anonymkode: d2b70...7c2