Endelig skjønner jeg meg selv!!!

[AnonymBruker]

Endelig kan jeg forstå meg selv. Det som er inni meg henger ikke helt sammen med hva jeg "presenterer. 

Det handler om at jeg er introvert, men samfunnet krever at man er ekstrovert. Det er slitsomt. Jeg blir fort sliten når jeg er med mye folk.

Dette er også en grunn til alt stresset som har plaget meg de siste årene. 

Andre som har noe å dele? 

Anonymkode: 06c20...95e

[Gjest lipgloss]

så bra du har funnet ut dette,jeg kan heller ikke være i store folkemengder,blir helt utslitt psykisk av det,gikk lang tid før jeg tok signalene og sjønnte dette😊

klemmer😘😘

[Daniel123]

Jeg er også en introvert, kind of. Jeg kan gjerne være sammen med noen jeg trives med i flere timer, men da med én, eller maks 2. Er jeg i en større gruppe over lengre tid kan jeg fort bli mentalt sliten.

[AnonymBruker]

Tror det er veldig lett å bli påvirket av samfunnet. Det tok lang tid før jeg skjønte at det ikke var noe galt med meg, jeg bare trenger mer tid alene. Det å være en helg helt alene er helt naturlig for meg. 

Det kan være vanskelig å forstå for ekstroverte og har flere hendelser hvor noen har blitt dypt fornærmet når jeg ikke tar telefonen eller takker nei til en invitasjon. Marerittet er svigerfamilien hvor alle skal være sammen hele tiden. Svogere og svigerinner tar seg fri fra jobb for å kunne være sammen med oss når vi kommer dit på ferie. Da hender det jeg tar meg en gåtur alene. 

Mannen min har endelig skjønt at jeg trenger litt tid alene ellers blir jeg mutt og deretter sint for bagateller. 

Jeg har en jobb hvor jeg omgås mange forskjellige mennesker hele dagen og vurderer nå å bytte jobb. Er helt pumpa når jeg kommer hjem, og tror jeg vil få mer energi til mann og barn hvis jeg har en jobb hvor jeg slipper å omgås så mange. 

Anonymkode: 08e31...8d0

[Gjest Faerunpedia]

Samme her, og det tok lang tid før jeg også skjønte det. Man skal liksom være extrovert ellers er det noe galt med deg. 

[Gjest Jessica]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror det er veldig lett å bli påvirket av samfunnet. Det tok lang tid før jeg skjønte at det ikke var noe galt med meg, jeg bare trenger mer tid alene. Det å være en helg helt alene er helt naturlig for meg. 

Det kan være vanskelig å forstå for ekstroverte og har flere hendelser hvor noen har blitt dypt fornærmet når jeg ikke tar telefonen eller takker nei til en invitasjon. Marerittet er svigerfamilien hvor alle skal være sammen hele tiden. Svogere og svigerinner tar seg fri fra jobb for å kunne være sammen med oss når vi kommer dit på ferie. Da hender det jeg tar meg en gåtur alene. 

Mannen min har endelig skjønt at jeg trenger litt tid alene ellers blir jeg mutt og deretter sint for bagateller. 

Jeg har en jobb hvor jeg omgås mange forskjellige mennesker hele dagen og vurderer nå å bytte jobb. Er helt pumpa når jeg kommer hjem, og tror jeg vil få mer energi til mann og barn hvis jeg har en jobb hvor jeg slipper å omgås så mange. 

Anonymkode: 08e31...8d0

Det er deilig med jobb der du ikke jobber med mange. Jeg blir lett overstimulert, og liker helst å jobbe med få stykker. Prøv 😊 

[AnonymBruker]

Jeg er også introvert. Men merkelig nok blir jeg ofte mer sliten av å være på tomannshånd med noen enn å være sammen med 3-4 stykker i slengen. Føler jeg må gi mye mer av meg selv i slike situasjoner, og det gjør meg fullstendig utmattet.

Jeg jobber med mennesker, og er alltid fryktelig sliten etter jobb. Heldigvis bor jeg alene, og har muligheten til å fylle på batteriene når jeg kommer hjem. En tur ute i naturen, en god bok eller samvær med dyr gjør alltid underverker for min del.

Det eneste som kanskje er litt synd er at i de forholdene jeg har vært i, har jeg hatt det mye bedre når man har bodd hver for seg enn når vi har bodd sammen. To ganger har forholdene tatt slutt fordi vi skulle prøve å bo sammen. Vet ikke om det er noe jeg takler... Tanken på å leve resten av livet alene er jo likevel ganske deprimerende.

Det sære er at når jeg reiser elsker jeg å treffe mennesker og føler meg alltid mer selvsikker i slike situasjoner. Å bo på hostell er likevel ikke helt for meg. Da mister jeg jo muligheten til å kunne trekke meg tilbake.

Anonymkode: 699f4...1ec