Hvis ingen liker å bli fortalt hva man skal spise eller ikke spise - hvorfor frister da sære dietter?

[Pringle]

Jeg mener mer og mindre skadelige dietter, direkte og indirekte, inkludert, men ikke begrenset til, opplegg man betaler for. Jeg tenker også på dette - vi som ellers er skeptisk til en del "forskning" og myndighetenes styring og innblanding - hvorfor oppfatter vi uten videre Helsedirektoratets kostholdsråd som gullstandarden innenfor ernæring? Jeg personlig føler meg ihvertfall ganske idiotisk etter å ha prøvd og slitt i alle år å følge dem, og feilet igjen og igjen. Det fungerer mye bedre for meg å følge mine egne instinkter, og "fettfri" går direkte på tvers av mine instinkter 

Endret 25. januar 2016 av Pringle

[AnonymBruker]

Jeg tror faktisk "folk flest" er skeptiske til Helsedirektoratets kostholdsråd. Det virker som lykkes med slanking, og som klarer å opprettholde vekten etterpå, er de som ikke er redd for fett. Hvorfor myndighetene henger etter og fortsetter å pushe IKKE MER ENN 30% FETT! forstår jeg ikke. Men dette gjelder ikke hele legestanden. Jeg har pratet med flere leger som ikke er enige i denne fettforbien, og som tvert mot sier at mettet fett ikke er så usunt som antatt. 

Selv hadde jeg aldri lykkes å holde meg slank uten å spise godt med fett. Jeg har prøvd dietter helt uten fett, men selv om magesekken ble fylt opp av grønnsaker og grove kornprodukter, så følte jeg meg aldri "satisfied" (godt norsk ord?). Jeg var "mett" i betydning full, men hadde fremdeles et sug etter mer, eller noe annet. Noe som alltid førte til at jeg sprakk etter kort tid. Nå spiser jeg smør og ost og egg og olivenolje og nøtter og avocado i tillegg til alle grønnsakene og det grove kornet. Og det går greit å kutte mengden for jeg blir mett fortere. Dette tror jeg at de fleste som slanker seg har skjønt. 

Anonymkode: 569c2...efd

[Pringle]

Dette temaet opptar meg på så mange måter og av så mange grunner. Jeg er opprørt, bitter, sint på meg selv, sint på myndighetene! Lettet over å endelig ha skjønt noe helt sentralt, flau over å ha blitt lurt i mange tiår. Jeg skjønte at det var noe som skurret, men jeg fikk ikke tak på det! Det gjør meg forvirret, frustrert, full av "rettferdig harme". Så mye at jeg ikke klarer å tenke helt klart, er jeg redd. Jeg innser at jeg er full av skadefryd, og at det av og til får meg til å svare sarkastisk i tråder der spørsmålene ligner på noe jeg selv kunne ha stilt for bare et par år siden. Jeg vil at andre ikke skal slite like mye som jeg gjorde, og noen ganger blir jeg altfor ivrig. Det er nesten så jeg tror jeg burde ha gått i terapi for å bearbeide dette.

Så er det spørsmålet om det er fettet som er det sentrale. Jeg har samme erfaring som deg - holder vekten uten problemer nå, klarte det ikke på fettfattig diett. Men så har jeg også blitt eldre, fettfobien er svakere nå enn for bare ti år siden, og jeg har erfaring med hvor lett det er å gå opp i vekt om jeg ikke passer på, så jeg har holdt utkikk etter "alternative" grep denne gangen.
Jeg vokste opp på syttitallet, da det var en sterkere fettfobi enn nå. Men det hadde kanskje ikke så stor påvirkning på helsa dengang, for man spiste stort sett ordentlig mat og vi var i mye mer bevegelse. Moren min var ikke bare fettfobiker, hun hadde også sukkerangst. Men jeg vokste opp med hjemmelaget mat hver dag og vet hvor melka kommer fra. Jeg har hatt skolekjøkken, og selv om jeg har levd i lange perioder med hodet i potetgullposen, har jeg alltid kunnet slenge sammen en middagsrett. Men jeg var aldri helt fornøyd med min kokekunst, jeg fikk ikke til å lage "velsmakende, mager mat". Nå ser jeg jo selvmotsigelsen i det uttrykket! Selv om jeg har "prøvd" å begrense fettinntaket, har jeg ikke klart det, jeg har "sprukket" gang på gang, gitt opp, og proppet i meg store mengder sjokolade, is, potetgull osv, mens jeg tenkte at "dette her vil jeg jo ikke!". Det virker så teit sett i ettertid, jeg prøvde nok på et vis å "gjøre opprør" både mot foreldrene mine og myndighetene - men jeg følte meg ikke frigjort i det hele tatt.

Når jeg nå har "lagt om kostholdet", har jeg ikke bare innført mer fett. Jeg spiser mer basert på "råvarer" -grønnsaker, frisk frukt og rent kjøtt, mye mer variert, mer strukturert og balansert, jeg lager mye mer mat selv. Maten smaker bedre, og jeg føler meg som en kompetent kokk. Jeg sover bedre, er mer opplagt, i mer aktivitet og har et mer stabilt humør (bortsett fra når noe spesielt trigger meg, høhøh). Dette påvirker min holdning til maten jeg spiser positivt. Jeg føler at jeg fremdeles er noe "opprørsk" siden jeg ikke følger Helsedirektoratets anbefalinger om å unngå fett, men siden jeg føler meg bra av det jeg spiser, styrker helt sikkert følelsen av "autonomi" valget jeg har tatt, samtidig som "byttehandelen" med grønnsaker føles helt greit. Hadde jeg klart å spise så mye grønnsaker uten fritt inntak av fett? Kanskje, men jeg tror det hadde vært vanskelig. Med smør, olje eller baconfett sklir de ned i store mengder! Fett øker også opptaket av vitaminene i grønnsakene, så det virker uansett ganske bortkastet å spise grønnsaker for seg selv. 

Det er mitt eget ansvar å skaffe og vurdere informasjon, men jeg føler meg sviktet - myndighetenes anbefalinger burde man da kunne stole på? Samtidig er matvalg så personlig, at det er forbløffende at noen i det hele tatt kan  akseptere alle disse "føringene", uansett om vi prøver å følge dem eller ikke. Kostholdsrådene er godt mulig gitt i beste mening, men på en sånn måte at jeg mistenker at mange "dropper ut" om de ikke kan følge dem "bra nok". Det er ingen gradering her. Bare å spise litt mer fisk, og en frukt mer pr dag, kunne kanskje gjort en stor, positiv forskjell for mange. Fokuset er feil, det er for spesifikt og strengt, samtidig for vagt og uklart. De store linjene blir vanskelige å se blant alle disse detaljene. Det skaper en hjelpeløshet og hindrer folk i å tenke selv, og mange blir ofre for spekulanter, andre gir bare opp. 

[Fredsmegleren]

Vi er skeptiske til helsedirektoratets og andre store aktører sine kostråd, selv om de har gjort omfattende undersøkelser og baserer resultatene på forskning. Likevel prøver vi ut nye dietter som ikke har et snev med forskning bak seg, og i de fleste tilfellene bryter hardt med helsedirektoratets råd. 

Mennesker er og forblir en interessant art  

[Pringle]

Jeg har ikke så veldig god greie på forskning, og det kan være noe av grunnen til at jeg også blir revet med når "autoriteter på området" kommer med uttrykk som "nyere forskning viser", men jeg vet ihvertfall at forskning utvikler seg, og at all god forskning er selvkritisk og under stadig analyse. Mye som var "ubestridelig vitenskapelig sannhet" for femti år siden, ser vi på som feil i dag, og mye av det vi tror på i dag, vil være motbevist om femti år. Og godt er det. Men det gir jo en ubehagelig følelse av usikkerhet.

[Ciara]

Jeg følger Helsedirektoratets kostholdsråd sånn ca, og trives godt med det. Men jeg har heller ikke fettfobi og er ikke streng der (stusser for eksempel veldig da jeg på helsestasjonen fikk vite at ungene heller ikke skulle få fetere melk enn lettmelk - noe jeg har gitt fullstendig blanke i). Resten synes jeg er rimelig fornuftig. Masse grønnsaker, mye fisk, minst mulig bearbeidet mat, proteiner, fem om dagen. 

Det er mye lettere å trå feil med andre dietter. Vi ser jo gang på gang her inne at folk starter på lavkarbo og forventer at vekta raser ned, og ikke tenker på at man uansett må forholde seg til regnskapet: Kalorier inn og kalorier ut. 

Enda særere dietter er jeg superskeptisk til. De er ofte skapt av folk som baserer seg på vesentlig mer snever forskning enn Helsedirektoratet. 

Jeg må si, at de gangene jeg har hatt noen kilo for mye på kroppen, så skyldes det at jeg har gjort ting jeg meget godt visste man ikke burde - jeg spiste for mye usunn mat og beveget meg for lite. Så enkelt og så vanskelig.

[Pringle]

Hei Ciara, du tar tak i et poeng/perspektiv som jeg synes er veldig sentralt: Hvis vi vet hvordan vi burde spise, og tilogmed ønsker å gjøre det, hvorfor gjør vi det ikke? Jeg kjente på nederlagsfølelsen nesten hver dag mens jeg prøvde å følge Helsedirektoratets råd. Men bare med en liten vri, til litt mer fett, men ellers følge en del av rådene, føler jeg at jeg spiser akkurat sånn som jeg skal, og samtidig sånn som jeg vil, vil ikke forandre på noe. Synes også at anbefalingen om å redusere ferdigmat blir ganske utydelig når "bearbeidet kjøtt" blir slått sammen med "rødt kjøtt", samtidig som margarin anbefales framfor smør og vi blir oppfordret til å velge "magre melkeprodukter" og "magre kjøttprodukter". "Henger ikke på greip" er vel konklusjonen jeg kommer til, når jeg kan ha en viss emosjonell distanse.

Endret 27. januar 2016 av Pringle

[Gjest førstedamen]

Mange dietter kan jo være finne utgangspunkt eller inspirasjon?

Selv bruker jeg www.100daysofrealfood.com

MEN jeg drikker brus noen ganger i mnd, og spiser potetgull i helgene. Men baker brød, og lager kjøttkaker eller lasagne som kan fryses ned. Når jeg lager middag førlger jeg reglene til dietten, men ellers spiser jeg masse av det jeg spiste fra før, og har ikke kuttet ut så mye, heller bare byttet ut med noe annet og litt sunnere.

[Pringle]

Det ideelle hadde vært om vi alle kunne følt at vi fritt kunne velge og vrake mellom forskjellige kostholdsretninger og -råd, og finne et opplegg som passer for oss selv, førstedamen. Men både Helsedirektoratet og rare dietter prater i absolutter, det krever en del selvtillit å være så eklektisk og fleksibel som du er, kudos til deg.

[Gjest Tigress]

Eg sjekka nett Helsedirektoratets kostholdsråd, og fann ingenting om maks 30% feitt? Eg synest desse råda er veldig gode, eg, og et nok ganske greitt innanfor desse. Det dei i hovudsak skriv er jo at ein skal ete variert, unngå metta feitt og å ete mykje frukt og grønt. Og så er det råd, det er jo ikkje noko absolutt over dette i det heile, dette er meint som enkle hugsereglar, og slike funkar betre om dei ikkje er fulle av atterhald. Eg kan liksom ikkje heilt sjå kva som er så feil eller utdatert med dette. Faktisk passar dei vel ganske greitt inn i den enda enklare hugseregelen om å ete variert. 

Eg synest det er merkeleg at ein ikkje kjenner at ein kan velje det som passar ein, det er vel ganske sjølvklart at ein må tilpasse alle "diettar" eller kosthaldsråd til kvardagen sin, eller?

[Pringle]

Ja, det er merkelig, for jeg pleier å tilpasse ting så det passer for meg, og jeg klarer stort sett å skille mellom "råd og anbefalinger" og "påbud/forbud"! Men kostholdsråd - det ble så vanskelig, og ikke bare for meg, og jeg prøver å finne ut hvorfor.

[AnonymBruker]

Den 25.1.2016 at 18.38, Pringle skrev:

Jeg mener mer og mindre skadelige dietter, direkte og indirekte, inkludert, men ikke begrenset til, opplegg man betaler for. Jeg tenker også på dette - vi som ellers er skeptisk til en del "forskning" og myndighetenes styring og innblanding - hvorfor oppfatter vi uten videre Helsedirektoratets kostholdsråd som gullstandarden innenfor ernæring? Jeg personlig føler meg ihvertfall ganske idiotisk etter å ha prøvd og slitt i alle år å følge dem, og feilet igjen og igjen. Det fungerer mye bedre for meg å følge mine egne instinkter, og "fettfri" går direkte på tvers av mine instinkter 

De offisielle kostholdsrådene favner alt fra moderat høykarbo til liberal lavkarbo (45-60 % karbohydrater, 25-40 % fett, 10-20 % proteiner)så jeg kan helt ærlig ikke se problemet.

 

Anonymkode: 33251...959

[AnonymBruker]

Jeg stoler i hvert fall ikke på helseguruer. Jeg syns det er en svært dårlig idé å høre på folk som ikke stoler på plausibel forskning og som flittig deler rådene sine her inne. 

Jeg har vært slank hele livet mitt, er sunn og frisk, og har masse energi, og jeg spiser mye fettredusert mat, og har ikke fulgt helsedirektoratets råd, men har spist slik som de anbefaler uten å ha tenkt over det. 

Anonymkode: 0925e...b49

[Pringle]

Nå gikk det opp for meg hvorfor Helsedirektoratets anbefalinger får meg til å stritte - de er formulert som formaninger. Vage formuleringer ispedd vitenskapelig klingende sjargong, med bare lett skjulte trusler - hvis du ikke gjør som vi sier, får du kreft, diabetes og hjerteinfarkt. Når da selve rådene er en miks av sunn fornuft og tvilsom forskning, er det ikke noe rart om leserne blir forvirret, usikre, tenker "føkkit" om hele greia, og heller velger noe som ihvertfall smaker godt. 

Teksten er så ladet. Det hjelper ikke at det står at mettet fett er ernæringsmessig nøytralt, når det formidles på en sånn måte at det blir oppfattet som at at inntaket bør begrenses så mye som mulig. 

Kanskje fungerer fettfattig bra for en del av befolkningen, dårlig for en del, og hipp som happ for resten. Og rådene fungerer bra for dem som allerede følger dem. Utfordringen burde være å hjelpe dem som har et dårlig kosthold til å få et bedre kosthold. Det synes jeg ikke disse rådene bidrar til.

[Karen82]

1 time siden, Pringle skrev:

Nå gikk det opp for meg hvorfor Helsedirektoratets anbefalinger får meg til å stritte - de er formulert som formaninger. Vage formuleringer ispedd vitenskapelig klingende sjargong, med bare lett skjulte trusler - hvis du ikke gjør som vi sier, får du kreft, diabetes og hjerteinfarkt. Når da selve rådene er en miks av sunn fornuft og tvilsom forskning, er det ikke noe rart om leserne blir forvirret, usikre, tenker "føkkit" om hele greia, og heller velger noe som ihvertfall smaker godt. 

Teksten er så ladet. Det hjelper ikke at det står at mettet fett er ernæringsmessig nøytralt, når det formidles på en sånn måte at det blir oppfattet som at at inntaket bør begrenses så mye som mulig. 

Kanskje fungerer fettfattig bra for en del av befolkningen, dårlig for en del, og hipp som happ for resten. Og rådene fungerer bra for dem som allerede følger dem. Utfordringen burde være å hjelpe dem som har et dårlig kosthold til å få et bedre kosthold. Det synes jeg ikke disse rådene bidrar til.

Jeg tror du er inne på noe med denne tråden. Problemet er at selv om oppegående mennesker vet at sære, strenge dietter er tullete, så tar mange myndighetenes kostholdsråd som vedtatte sannheter. Men Helsedirektoratets anbefalinger er nettopp det - anbefalinger. De baserer seg på noe forskning og forkaster annen forskning, og det finnes ingen sannheter når det gjelder kosthold. Dvs "sannheten" blir hele tiden moderert.

Jeg tenker for eksempel på den vedtatte ideen om at høyt kolesterol er skadelig. Dette er noe som utfordres nå blant enkelte leger som holder seg oppdatert. Jeg kom over denne for nylig: http://www.lommelegen.no/legesvar/er-kolesterol-farlig 

Et annet eksempel er diskusjonen rundt kjøtt; er rødt kjøtt kreftfremkallende eller ikke. 

Selv synes jeg det kan være utfordrende å orientere seg i alle rådene og sjokkoverskriftene, og opplever at folk har en tendens til å bli ekstremt dogmatiske når det gjelder kosthold. Det beste kostholdsrådet jeg har hørt er fra Michael Pollan: "Eat real food". Dvs ikke halvfabrikata, men mat som bare har en ingrediens. Enkelt og greit.

 

[BlendaSensitive]

Problemet med rådene til Helsedirektoratet er at de skal gjelde folk flest. Men hva er folk flest? Det som burde åpnes opp for er tydliggøringen av av disse rådene gjelder allerede normavektige og friske folk. IKKE over/undervektige, eller syke folk.

Og legene, ikke minst, burde få mer kunnskap om dette. Det nytter ikke gi råd som gjelder for friske normalvektige folk, til folk som er uten for denne normalen.

 

Det må ganske enkelt mer forskning på dette. For helseråd fra utdannede leger, sykepleiere, dietister skal være forskningsbasert, og ikke synsing.

Men, forskning som finnes viser (surprise!!) at våre kropper er ulike. Noen trives på mye proteiner, andre på mer fett og andre igjen på karbohydratrik mat. DETTE skulle jeg ønske var noe jeg ble fortalt for 17 år siden da jeg begynte slanke meg til en bmi på 31. Og den gang var det ett råd: minst mulig/0%fett, spis eple om du er sulten.