Noen med erfaring med rusavvenning eller rusomsorg her som kan gi meg noen opplysninger?

[Gjest Blomsterert]

Min bror sliter hardt for tiden. Kort fortalt så har han en diagnose som er ganske alvorlig. Dette er ikke hovedproblemet(uten å bagatellisere!),det er rusmisbruk som har fått han til å gå rett ned. Han mistet omsorgen for to tidlig tenåringsbarn,jeg var dessverre en årsak til det. Jeg jobber mye på reisefot(får oppdrag som freelanser innen et kreativt yrke),så jeg er borte i lengre perioder. Når jeg er hjemme,er jeg en god del på besøk hos ham. Nå har han virkelig nått bunn. Var hos ham fredag og i dag,og han klarer ikke gjøre helt rede for seg. Han er ikke sint på meg,bare dypt fortvilet nå. Han vil på avrusning. Han misbruker alkohol,piller og hasj.

Han sier at det er elendig rusomsorg i Norge. Han har ikke mye håp om å klare seg,annet enn i perioder. Jeg er så fortvilet,og prøver å gi ham håp. Han sier jeg ikke forstår. Jeg vet om andre som misbruker,men nei,jeg vet ikke hva slags hjelp de EGENTLIG får,jeg spør ikke mye om private ting om de ikke forteller selv.

Så,jeg lurer på om noen her kan gi meg ærlige opplysninger? Er du misbruker,og har du fått adekvat hjelp? Jobber du innen rusomsorg og hvordan er statistikken for de med blandingsrus-problematikk?

Han blir på en måte verre og verre for hver gang jeg kommer hjem. Dette er fælt,og jeg ønsker hardt at han får hjelp. Barna hans er jo glade i ham også,så vil han skal fungere for dem etterhvert. Men altså,han sier ruspolitikken er"på trynet". Jeg blir frustrert og noe mottløs. Har jeg grunn til det,eller?

[Gjest Blomsterert]

Jeg håper noen vil svare her. Problemet er også at min bror nekter meg å snakke med hjelpeapparatet rundt ham nå. Han er veldig ustabil,har vært uhyggelig truende mot meg iblant,og vil ikke alt kommer fram. Det sier han selv,og jeg respekterer det fordi det er hans valg og liv,og han trenger tid. 

Vil også be om at hvis noen kommer med erfaringer som rusavhengige her,så ikke døm og kom med uvettug moral. La vær å responder på det! Jeg vil heller ikke,jeg er ikke dømmende! Alt jeg vil er å lese noens ærlige erfaringer. For,jeg vil hardt prøve å støtte ham. Jeg må ha noe å bidra med. Han er smartere og mye flinkere sosialt enn meg,så jeg kan ikke komme med "tull". Når jeg skriver "sosialt"så handler det om å gjøre godt og selvsikkert inntrykk.

[Luckiness]

Jeg har ikke særlig erfaring innen rusomsorg. Og har heller ikke nok kunnskap om Norges rusomsorg, til å kunne gi et skikkelig svar. 
Det første steget tenker jeg må være å gå til fastlegen. Høre med fastlegen om h*n vet om aktuelle tilbud. Og at fastlegen kan motivere ham til å finne en vei ut av dette og hvordan. 
Jeg tenker at familie og hans barn kan brukes for å motivere ham. Men det må ikke brukes mot han. For han har det nok svært vanskelig. Så man må ikke begynne med "men tenker du ikke på barna dine?", for det gjør han nok. Men det er ikke lett å bare stoppe å ha den livsstilen og misbruket man har. 

Det at han sier rusomsorgen er elendig...Rusomsorgen og generelt helsevesenet kan alltid bli bedre. Men dersom han ikke har vært innenfor rusomsorgen før, så har han jo egentlig ikke noe å klage på enda. Joda, han har sikkert møtt på noen som har vært innunder rusomsorgen og hørt mye rart. Men alle tilfeller er individuelle. Jeg synes han bør gi det et forsøk. Samtidig som at rusomsorgen kan bli bedre, så må man også selv ha vilje til å bli kvitt sitt rusavhengighetsproblem. Det er ikke bare helsevesenet som kan gjøre noe med det. Det handler mye om egeninnsats. Så man bør ikke klage kun på rusomsorgen, men også på sin egen vilje. Og ja, jeg vet at man ikke kan slutte på dagen og at det er mange utfordringer i å slutte. Men man bør jobbe med seg selv også. F.eks. kan ikke helsevesenet gjøre særlig med at en tidligere rusavhengig velger å bruke rus igjen, isteden for å f.eks. gå til legen dersom man føler man behøver rus pga angst, andre psykiatriske sykdommer, smerter eller andre problemer. Alle bør selvsagt følges opp i etterkant dersom man først blir kvitt avhengigheten, men fortsatt må man selv ha en vilje og egeninnsats, og ikke overlate all skyld til helsevesenet (rusomsorgen).

Nå er det ikke alt her som sikkert gjelder din bror. En del er av egen erfaring og tanker. 

[Gjest Blomsterert]

15 minutter siden, Luckiness skrev:

Jeg har ikke særlig erfaring innen rusomsorg. Og har heller ikke nok kunnskap om Norges rusomsorg, til å kunne gi et skikkelig svar. 
Det første steget tenker jeg må være å gå til fastlegen. Høre med fastlegen om h*n vet om aktuelle tilbud. Og at fastlegen kan motivere ham til å finne en vei ut av dette og hvordan. 
Jeg tenker at familie og hans barn kan brukes for å motivere ham. Men det må ikke brukes mot han. For han har det nok svært vanskelig. Så man må ikke begynne med "men tenker du ikke på barna dine?", for det gjør han nok. Men det er ikke lett å bare stoppe å ha den livsstilen og misbruket man har. 

Det at han sier rusomsorgen er elendig...Rusomsorgen og generelt helsevesenet kan alltid bli bedre. Men dersom han ikke har vært innenfor rusomsorgen før, så har han jo egentlig ikke noe å klage på enda. Joda, han har sikkert møtt på noen som har vært innunder rusomsorgen og hørt mye rart. Men alle tilfeller er individuelle. Jeg synes han bør gi det et forsøk. Samtidig som at rusomsorgen kan bli bedre, så må man også selv ha vilje til å bli kvitt sitt rusavhengighetsproblem. Det er ikke bare helsevesenet som kan gjøre noe med det. Det handler mye om egeninnsats. Så man bør ikke klage kun på rusomsorgen, men også på sin egen vilje. Og ja, jeg vet at man ikke kan slutte på dagen og at det er mange utfordringer i å slutte. Men man bør jobbe med seg selv også. F.eks. kan ikke helsevesenet gjøre særlig med at en tidligere rusavhengig velger å bruke rus igjen, isteden for å f.eks. gå til legen dersom man føler man behøver rus pga angst, andre psykiatriske sykdommer, smerter eller andre problemer. Alle bør selvsagt følges opp i etterkant dersom man først blir kvitt avhengigheten, men fortsatt må man selv ha en vilje og egeninnsats, og ikke overlate all skyld til helsevesenet (rusomsorgen).

Nå er det ikke alt her som sikkert gjelder din bror. En del er av egen erfaring og tanker. 

Takk så mye for svar! Jeg bruker ikke moral om at han burde vite bedre. Jeg vet han sliter hardt,og skjønner at rus er allmektig for de som blir fanget i det. Ja,tenker også han selv må jobbe hardt. Veldig få har sett ham på det verste,og det har vært virkelig ille. Er bare så redd jeg mister ham,at han gir opp. Han må få meg til å sjekke alt nå,telefon,bankkonto osv,for han har mistet grepet.

Politiet hentet ham,og han har fått snakket med lege,og han har fått et slags hjelpeapparat nå. Syns de handlet fort og bra,men han har vært litt under oppsikt. Det er god jobb og fasade som har vært skjoldet,og nå er det borte. Tror han da sank sammen for alvor. Selv om det har vært veldig galt bak husets vegger. Riktig ille. 

Håper han finner motivasjon

[AnonymBruker]

Ja, er som du skrev sist der - motivasjon. Det er vanskelig under selv å slutte med rus. Man må være svært motivert for å klare det. Som regel må det gå altfor langt før man ser problemet selv, narkotika og rus er livsfarlig der. 

Han har barn som du sier og eneste måten å få disse tilbake er ved å bli rusfri (nok). Håper han får det til. Og du gjorde det eneste rette. Fasaden hadde sprukket uansett, men jo tidligere jo bedre. 

Anonymkode: b3121...99d

[Gjest Blomsterert]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, er som du skrev sist der - motivasjon. Det er vanskelig under selv å slutte med rus. Man må være svært motivert for å klare det. Som regel må det gå altfor langt før man ser problemet selv, narkotika og rus er livsfarlig der. 

Han har barn som du sier og eneste måten å få disse tilbake er ved å bli rusfri (nok). Håper han får det til. Og du gjorde det eneste rette. Fasaden hadde sprukket uansett, men jo tidligere jo bedre. 

Anonymkode: b3121...99d

Svaret mitt ble visst borte!! Takk! Ja,fasaden ville det. Må alltid tenke på barna,de har minst ressurser. Men det er hardt! Håpet jeg kunne hjelpe han med motivasjon! 

[AnonymBruker]

Enig med de over. Har en nær meg som sliter med rus og psykiske lidelser. Selvom du har fått beskjed om å ikke prate med noen så synes jeg du skal gjøre det likevel. En bekymringsmelding til legen eller kommunekontakten hans /ruskonsulenten?  De kan etter bekymringsmeldingen se han an og søke om innleggelse.  Noen ganger når det er veldig alvorlig så er det en mulighet, men skal mye til da. Han får først og fremst en samtale med legen og tar det derfra. I noen tilfeller kan det bli innleggelse på avvenning med videre utredning. Men da avhenger det av han selv om han vil fullføre. I extreme tilfeller kan han bli tvangsinnlagt hvis han er i fare for å dø.. Det skal noen ganger i behandling til før de tør å prøve å fullføre behandling.  Han må bare begynne et sted.  Har han egen ruskonsulent i kommunen? Da kan han følges opp litt ekstra av ruskonsulenten og legen hvertfall.  Ellers er det opp til han ut fra hva tilbud han får til en eventuell behandling. 

Anonymkode: 46eba...9b8

[AnonymBruker]

Det er faktisk elendig rusomsorg i Norge. Jeg har selv vært ute og eneste hjelpen det offentlige kunne tilby meg var å råde meg til å henge på Blå Kors og Frelsesarmeen for å møte andre mennesker og gjøre noe positivt, men der er det jo bare enda værre junkier så da blir man rekruttert og inspirert til mer rusbruk. Jeg var innlagt på psykiatrisk pga depresjon og angstparanoia av langtidsbruk og følte meg ikke respektert eller ivaretatt i det hele tatt. Følte de så på meg som en rotte og bare ga meg alt mulig av medisiner for å bedøve meg ned. Kjenner derimot til et par som har hatt meget gode opphold på private rehabiliteringssteder og kristne rehabs. Det koster mye penger og man må være der i minst 6 eller 12 måneder, men der har de fått igjen gnisten og blir såpass ivaretatt at muligheten til å få tak i dop er lik null og etterhver lærer de seg å mestre livet på andre måter og miste lysten på å ty til rus og gamle vaner igjen.

Anonymkode: f5b49...0ae

[Anglofil]

Tråden er ryddet for svar fra helsepersonell.

Yvonne (mod)