Hvordan er forholdet ditt til din FF?

[AnonymBruker]

Har visst fått meg en fuckfriend, under tvil fra min side. Forsåvidt greit utgangspunkt hvor vi begge er tiltrukket av hverandre fysisk, og trives godt sammen, men et fremtidig forhold er uaktuelt pga jobber og forpliktelser, og det er heller ikke snakk om noen kjærlighet fra noen av oss tror jeg. Vennskap med noko attåt, så lenge vi begge er single. Jeg har kjent vedkommende i mange år, men kontakten har vært av og på. Hadde en fin kveld/natt sammen i helgen, har ikke avtalt noe konkret om når vi evt skal møtes igjen, men det kommer nok til å skje helt klart. Vi har også en del felles interesser, og har snakket om å gjøre en del ting sammen da vi begge mangler andre venner som har tid og lyst til å gjøre slike ting. Så det er ikke bare sex her.

Det jeg lurer på er hvordan forholder man seg egentlig til dette? Hva gjør dere andre? Er dere som "kjærester" når dere er sammen? Det ble mye kyssing og kos utenom selve sexen også i helga, men vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til dette framover? Og hvor mye kontakt har dere med hverandre? Vi bor et stykke unna hverandre, så det er ikke aktuelt å møtes veldig ofte. Det blir sånn av og til når det passer seg sånn.

Anonymkode: 14dcd...07a

[GudSelv]

Du sier dere er venner, men har et forhold identisk med et par har. Antar at en eller annen vil falle for den andre, om det ikke har skjedd allerede. Umulig å ikke bli betatt, jeg mener hva mangler dette forholdet i mellom dere? Dere har felles interesser, planlegger å gjøre ting sammen , sex, kysser, koser og dere er gode venner. Høres ut som dere har en god kjemi...

EDIT: FF funker aldri, spesielt ikke når det blir kos og sånt ved siden av.

Endret 25. januar 2016 av GudSelv

[AnonymBruker]

TS her. Faren for at noen kan utvikle følelser er selvfølgelig der. Men vi er begge veldig klare på at vi ønsker noe annet ut av et forhold enn det vi kan gi hverandre. Vi er på utkikk etter helt forskjellige ting, et fast forhold vil ikke kunne fungere mellom oss. vi er altfor forskjellige på en del vesentlige områder. Vi er også rundt 40 år, så vi har vært gjennom såpass mye i livet begge to at vi klarer å skille hva som er hva. Om det skulle oppstå følelser fra min side (eller hans) vil jeg avslutte det straks. Samme hvis en av oss begynner å date noen. Dette er midlertidig, og det er vi begge bevisste på. Men akkurat hvordan vi skal oppføre oss har vi ikke diskutert... haha. Får vel kanskje bare se hvordan det går seg til.

Anonymkode: 14dcd...07a

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp vært i ett sånt forhold. Vi skulle bare være venner, så etterhvert ble det alt annet kjæresteting også. Jeg spurte om vi skulle bli kjærester, men det ville ikke han.

Da takket jeg for meg og angrer som en hund på det nå, men følelsene mine er blitt så sterke at jeg ville videre mwd det vi hadde.

Følelser kan man ikke styre og ofte faller den ene for den andre og da kan det bli vanskelig å bare være venner.

Aldri mer sånt forhold for meg iallefall

Anonymkode: 39b2e...d31

[AnonymBruker]

Jeg har også en jeg har truffet for sex i mange måneder, men jeg kaller han ikke en "fuckfriend" fordi i det ligger det an man er venner som har sex. Han jeg treffer er jeg ikke venn med, vi omgås ikke i det daglige, vi planlegger ikke ting sammen, vi snakker generellt ganske lite sammen om hva som egentlig skjer i livene våre til vanlig osv. Vi møtes for å ha sex, vi kysser/kliner, koser og stryker, kan se på en film, spise litt mat (ikke ut på middag, men noe fra kjøkkenet hjemme..), men that's it.

Vi prater ikke engang om hvorvidt vi dater andre, men det ligger jo i kortene at vi gjør det. Det er heller ikke slik at vi møtes til noen fast tid/dag, det blir helt tilfeldig, noenganger kan det bli en gang i uken, andre ganger kan det gå to måneder i mellom treff.

Husk at dere ikke er roboter og at selv om dere tenker at det ikke passer med forhold osv nå, så betyr ikke det at man ikke kan få følelser og rett og slett bli forelsket. Det kan gjøre veldig vondt å da bli avvist av en som man egentlig gjør kjæresteting med, får følelser for, samtidig som at den andre ikke vil være kjæresten din.

Anonymkode: 02e59...0d2

[nettie9]

Så lenge man ikke holder igjen den ene for og finne seg faktisk forhold så skal jo alt gå fint.   Og så lenge begge vet det er som det e. Kan ikke bli no mer. Da e det bare å slå seg løs.

[AnonymBruker]

Kan ikke få sagt hvor idiotisk sånne forhold er. De som klarer å ha sex med en de overhode ikke har følelser for, i lang tid, er slurvete med seg selv, med tanke på at de gir seg hen til en de ikke føler noe for. Ei som verdsetter seg selv, venter på han med stor M, UTEN å ha seg med en random venn i mellomtiden!

Anonymkode: c1698...44b

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har visst fått meg en fuckfriend, under tvil fra min side. Forsåvidt greit utgangspunkt hvor vi begge er tiltrukket av hverandre fysisk, og trives godt sammen, men et fremtidig forhold er uaktuelt pga jobber og forpliktelser, og det er heller ikke snakk om noen kjærlighet fra noen av oss tror jeg. Vennskap med noko attåt, så lenge vi begge er single. Jeg har kjent vedkommende i mange år, men kontakten har vært av og på. Hadde en fin kveld/natt sammen i helgen, har ikke avtalt noe konkret om når vi evt skal møtes igjen, men det kommer nok til å skje helt klart. Vi har også en del felles interesser, og har snakket om å gjøre en del ting sammen da vi begge mangler andre venner som har tid og lyst til å gjøre slike ting. Så det er ikke bare sex her.

Det jeg lurer på er hvordan forholder man seg egentlig til dette? Hva gjør dere andre? Er dere som "kjærester" når dere er sammen? Det ble mye kyssing og kos utenom selve sexen også i helga, men vet ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til dette framover? Og hvor mye kontakt har dere med hverandre? Vi bor et stykke unna hverandre, så det er ikke aktuelt å møtes veldig ofte. Det blir sånn av og til når det passer seg sånn.

Anonymkode: 14dcd...07a

"Har visst fått meg en fuckfriend", skriver du...og videre "med tvil fra min side".

Si meg: hvorfor, når det høres ut som du ikke vet hva du holder på med? Hvorfor kan du ikke være uten en mann til du finner en ekte kjæreste? Hvorfor ta til takke med en fyr som ikke får deg til å bli mo i kjærne av, men som du bare blir usikker av?

Hva med å være litt selektiv til hvem du er med?

Dette gjelder og til haugen av andre kvinner som aldri klarer å være i perioder uten menn... 

 

Anonymkode: c1698...44b

[AnonymBruker]

TS igjen. Jeg ventet jo ikke annet enn å få pekefingeren her... Og for litt over et år siden ville jeg kanskje vært en av dem selv. Det er litt annerledes når man står oppi det selv, enn når man aldri har opplevd situasjonen.

Og grunnen til at jeg går inn i dette med tvil er jo den lille usikkerheten rundt hva som kan oppstå av følelser. Men jeg tenker at det er noe jeg må håndtere etter hvert hvis det skulle skje. Ja, selvfølgelig kunne jeg ventet på min store kjærlighet. Men det kan ta år før jeg finner han. Akkurat nå er det ikke aktuelt for meg å date eller prøve å finne han en gang pga en del ytre omstendigheter jeg må ta hensyn til. Likevel har jeg jo lyster og behov for fysisk nærhet og sex. Og jeg tenker at det er bedre å få dette med en jeg stoler på enn risikere å ende til sengs med en fra byen... Og ærlig talt folkens, det er fullt mulig å tenne på en person og ha fysiske følelser uten at det er det minste forelskelse inne i bildet. Men ja, jeg liker han godt, han er sexy og ikke minst får han meg til å føle meg sexy selv. Og det er deilig! Så noen følelser er det jo der. Jeg klarer ikke ha sex med en jeg ikke liker eller stoler på.

Bare for å oppklare litt: Ja han er en venn, men ikke en jeg omgås i det daglige. Vi bor heller ikke i samme by. Vi var en god del sammen for mange år siden, men har hatt mange år uten kontakt før vi plutselig snublet over hverandre igjen nå. Vi har ingen felles venner heller pr i dag. Den fysiske tiltrekningen har nok vært der fra dag 1, men det har ikke vært aktuelt å gjøre noe med det før nå. Hadde det på noen måte vært aktuelt med et fast forhold mellom oss ville jeg aldri gått inn i noe sånt som dette. Jeg ser på det som et midlertidig vennskap med benefits, til gjensidig glede for oss begge. Et tidsfordriv om du vil, mens vi venter på at den store kjærligheten skal dukke opp. Og skulle dette føre til at vennskapet blir "ødelagt" så er faktisk ikke det noe problem heller. For det er ingen venn jeg er avhengig av på noen som helst måte, eller som jeg risikerer å støte på senere i tide og utide.

Det jeg ble usikker på er hvordan kontakten framover vil bli (eller bør være). Om sex alltid vil ligge i kortene (det vil det helt sikkert), og hvordan jeg egentlig skal forholde meg til dette. Men jeg tenker jeg begrenser kontakten til å ta kontakt med han når det evt. er aktuelt å møtes, og ta det derfra. Jeg har ikke noe problem med å snakke med han om det heller. Jeg ble bare litt nysgjerrig på hvordan andre løser det.

Anonymkode: 14dcd...07a

[AnonymBruker]

TS igjen.

Jeg skriver at vi ikke omgås i det dagelige, men som jeg skrev innledningsvis så har vi snakket om å gjøre noen ting sammen i forbindelse med felles interesser. Da som venner. Fordi vi begge sliter med å finne andre å få med på dette for tiden. Men dette innebærer at vi reiser et sted for å gjøre dette. Altså har det ikke noe med "dagliglivet" å gjøre. Føler at det gir meg litt "i pose og sekk" sånn sett, for han kan gi meg de tingene jeg ikke kan få via andre venner. Sex og selskap på denne aktiviteten. Og det er en aktivitet jeg er veldig glad i, og som er stusselig å alltid gjøre alene. Og det samme gjelder han.

Anonymkode: 14dcd...07a

[EvaLena]

Jeg hadde en venn som FF, men vi gjorde alt annet sammen også. Ferierte, lagde mat, spiste ute, bare så på filmer, snakket sammen daglig, tilbrakte all fritid sammen. Hjalp hverandre på alle mulige måter. Vi snakket mye om " hvis vi var kjærester/samboere" så hadde vi gjort ditt og datt. Vi hadde helt super kjemi og passet sammen på alle måter. Vi hadde ikke sex hver uke engang, vi kunne bare kose oss i vårt selskap.

Jeg fikk etterhvert sterke følelser for han og spurte til slutt om vi skulle bli kjærester. Han sa nei og nå sitter Jrg her med en enorm stor sorg og savner han. Han savner meg også som en venn. Jeg klarer ikke omgås han lenger pga mine følelser for han.

Jeg kommer aldri til å gå inn i ett sånt forhold igjen. På en måte føler jeg meg brukt, på en annen måte ikke.

Uansett så er alt veldig trist for tiden og jeg føler en tomhet etter han.

Endret 26. januar 2016 av EvaLena

[AnonymBruker]

3 timer siden, EvaLena skrev:

Jeg hadde en venn som FF, men vi gjorde alt annet sammen også. Ferierte, lagde mat, spiste ute, bare så på filmer, snakket sammen daglig, tilbrakte all fritid sammen. Hjalp hverandre på alle mulige måter. Vi snakket mye om " hvis vi var kjærester/samboere" så hadde vi gjort ditt og datt. Vi hadde helt super kjemi og passet sammen på alle måter. Vi hadde ikke sex hver uke engang, vi kunne bare kose oss i vårt selskap.

Jeg fikk etterhvert sterke følelser for han og spurte til slutt om vi skulle bli kjærester. Han sa nei og nå sitter Jrg her med en enorm stor sorg og savner han. Han savner meg også som en venn. Jeg klarer ikke omgås han lenger pga mine følelser for han.

Jeg kommer aldri til å gå inn i ett sånt forhold igjen. På en måte føler jeg meg brukt, på en annen måte ikke.

Uansett så er alt veldig trist for tiden og jeg føler en tomhet etter han.

TS: Hvis et forhold nærmer seg noe av det du beskriver så er det jo en selvfølge at noen blir såret, det er IKKE aktuelt her. Som sagt er utgangspunktet at dette er en venn det ikke er noe problem å miste. Men jeg ser helt klart at det er en vanskelig balansegang, og at man må være veldig bevisst på hva begge vil hele veien i et slikt "forhold". Derfor er det nyttig å høre andres erfaringer med dette.

Anonymkode: 14dcd...07a

[AnonymBruker]

Jeg hadde en fuckfriend i tre år. Vi var ikke venner, og hadde ingen kontakt utenom når vi møttes for sex. Vi hadde veldig bra sex, men jeg fikk følelser for han etter en stund. Etter det ble alt vanskelig, og det kan ikke bli oss så den veien er stengt. Jeg orker ikke mer kontakt med han nå, og fader bare ut. Er så vanskelig å kutte ut også, men føler at jeg ikke kan klare mer. Når man får følelser i en sånn relasjon blir det veldig vondt. Og jeg tror det er vanskelig å unngå å få følelser etterhvert, selv om noen klarer det. 

Anonymkode: ff54c...dcc

[Rosaprosa20]

Jeg endte opp med å bli FF med eksen fordi jeg håpet det ville føre til noe mer. Vi oppførte oss som kjærester i starten, men etterhvert ble det bare sex og kos, ingen kyssing. Offentlig ville han ikke omgås i tilfelle noen skulle tro vi var kjærester. Det syns jeg var ubehagelig, og jeg følte meg veldig brukt, så vi avsluttet det. Vil ikke anbefale noen å være FF med eksen. Det er tidenes dårligste ide.

[happiest]

Jeg og min FF har et bra forhold. Vi har kjent hverandre lenge. Vi blir som venner + at vi har sex. Lager middag sammen, kan gå på byen sammen, ha gode samtaler, se film osv utenom. Kan gjerne kose litt i mens da, men jeg føler ikke at det blir som "kjærester". 

Vi er begge klar på hva vi er ute etter og snakker gjerne om dette jevnlig. 

Har litt kontakt via meldinger om det går litt tid mellom. Da går det som regel i hverdagslig snakk. 

[AnonymBruker]

Ts igjen:

Dere som har harr FF i lang tid, har dere samtidig lett aktivt etter en partner? Eller har dere på en måte latt FF få en så stor rolle at dere har droppet det? Jeg syns dette er interessant. Jeg er på jakt etter en fremtidig livsledsager, men har litt jeg må få orden på først. Derfor vil dette ff-forholdet kun være midlertidig, forhåpentligvis bare noen månder før jeg er igang å date andre. Men man vet jo aldri, det kan jo ta lang tid å finne en partner også. Men jeg ville aldri møte en FF så lenge jeg dater noen. Så jeg tenker jo at det er merkelig at noen kan ha et FF-forhold over flere år. Da må de ha latt det forholdet få en altfor stor rolle i livet sitt? Latt det overta for kjærlighet?

Anonymkode: 14dcd...07a

[AnonymBruker]

Vi bor også svært langt unna hverandre (i forskjellige land), så vi møtes ikke så ofte. Lengste det har gått mellom hvert møte er et halvt år, minste er to uker. 

I begynnelsen hadde vi ikke noe kontakt mellom møtene (han fortalte meg neste gang han skulle på jobbreise til et sted, og jeg møtte opp) men nå har vi kontakt på telefon 1 - 2 ganger i uka. Vi kan vel egentlig snakke om mye rart, , men jeg pleier ikke snakke om trivielle hverdagsting med ham. Det har jeg andre venner til. Når vi møtes spørs det veldig hva vi gjør. Snakking, kosing og sex. Vi gjør ikke noe mer kjæresteting, men det er veldig romantisk når vi møtes, og vi sier fine ting om hverandre. Det er ikke bare å ha sex også dra hjem liksom.

Anonymkode: 2723a...82b