For sær til å få venner?

[Chumi]

Jeg skal prøve å holde dette innlegget kort, selv om det ikke er så lett;) 

Jeg er veldig flink til å få venner, men ikke så veldig flink til å beholde dem. Begynner å lure på om jeg er litt for sær, og finner meg i litt for lite, eller forventer for mye. 

En typisk situasjon er at jeg blir god venn med noen, men så ender det med at det bare er jeg som tar kontakt, også gidder jeg ikke det mer, og da forsvinner kontakten gradvis. Jeg opplever også ofte at jeg har venner som bare tar kontakt med meg når de trenger hjelp til noe eller trenger råd og tips(jeg er utpreget ja menneske og har en generell policy om at jeg alltid hjelper venner), mens når jeg selv trenger noe så er de fryktelig vanskelig å be, selv om jeg spør om hjelp svært sjelden. Jeg har også opplevd å bli baksnakket av mennesker jeg anser som venner, at de har fortalt andre ting jeg har sagt til dem i fortrolighet eller på andre måter oppført seg som det jeg vil si at er dårlige venner. 

Pr nå har jeg så og si ingen jeg anser som venner, og synes dette er trist. Jeg anstrenger meg selv for å være en god venn som stiller opp, lytter og holder på hemmeligheter, men har enda til gode å møte en person som gjør det samme for meg! 

Har jeg for høye forventninger til hva et vennskap skal innebære? Burde jeg fortsette å være venn med mennesker jeg vet jeg ikke kan stole på, eller er det riktig av meg å kutte kontakt? Synes det er veldig rart at det ikke finnes mennesker med litt solide verdier der ute, som jeg kan være venn med :'( 

[AnonymBruker]

31 minutter siden, Chumi skrev:

Jeg skal prøve å holde dette innlegget kort, selv om det ikke er så lett;) 

Jeg er veldig flink til å få venner, men ikke så veldig flink til å beholde dem. Begynner å lure på om jeg er litt for sær, og finner meg i litt for lite, eller forventer for mye. 

En typisk situasjon er at jeg blir god venn med noen, men så ender det med at det bare er jeg som tar kontakt, også gidder jeg ikke det mer, og da forsvinner kontakten gradvis. Jeg opplever også ofte at jeg har venner som bare tar kontakt med meg når de trenger hjelp til noe eller trenger råd og tips(jeg er utpreget ja menneske og har en generell policy om at jeg alltid hjelper venner), mens når jeg selv trenger noe så er de fryktelig vanskelig å be, selv om jeg spør om hjelp svært sjelden. Jeg har også opplevd å bli baksnakket av mennesker jeg anser som venner, at de har fortalt andre ting jeg har sagt til dem i fortrolighet eller på andre måter oppført seg som det jeg vil si at er dårlige venner. 

Pr nå har jeg så og si ingen jeg anser som venner, og synes dette er trist. Jeg anstrenger meg selv for å være en god venn som stiller opp, lytter og holder på hemmeligheter, men har enda til gode å møte en person som gjør det samme for meg! 

Har jeg for høye forventninger til hva et vennskap skal innebære? Burde jeg fortsette å være venn med mennesker jeg vet jeg ikke kan stole på, eller er det riktig av meg å kutte kontakt? Synes det er veldig rart at det ikke finnes mennesker med litt solide verdier der ute, som jeg kan være venn med :'( 

Det var litt som å lese om meg selv dette her!

Har ingen svar, fordi jeg også kjenner meg veldig igjen i dette. Det er nesten litt sårende når det tikker inn en melding og så er det bare spørsmål om noe jeg kan hjelpe til med. Har begynt å si nei til alle slike forespørsler det siste halvåret rett og slett fordi jeg ikke ønsker å bli utnyttet, med mindre det er noen jeg er glad i eller som jeg føler virkelig trenger hjelpen. 

Nå vet jeg ikke hva slags person du er, eller alder, så dette blir synsing fra mine oppdagelser: Jeg merker at svært mange (de fleste) jenter (og enkelte gutter) på min alder (midten av tyveårene) er mer opptatt av alt som i mine øyne er overfladisk. Det er få jeg matcher verdier med (jeg vil f.eks. heller sitte hjemme med rødvin, brettspill og diskusjoner til langt på natt enn å ende opp på et utested for å danse tacky til man er så full at man må følges hjem). Med overfladisk  mener jeg hovedsaklig at de fleste jeg har møtt på og blitt kjent med er mer opptatt av utseende, å samle på bekjentskaper, vise seg frem og gjøre som alle andre gjør. Det føles så uglesett på at man liker andre "sære" ting, at man skiller seg ut og blir faset ut.. Å diskutere nyheter, samfunn og politikk er helt uaktuelt fordi da kan man måtte mene noe annet enn hva andre gjør f.eks. 

 

MEN det finnes mange andre bra for deg der ute, du har nok bare hatt uflaks Jeg har endelig innsett at det er de få jeg har som  forstår meg er de jeg skal fokusere på, og bare glemme alle de som ikke vil ha annet enn høyt tall på facebookvennelista og noen som kan gjøre en tjeneste. 

Anonymkode: dd146...6ad

[Chumi]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var litt som å lese om meg selv dette her!

Har ingen svar, fordi jeg også kjenner meg veldig igjen i dette. Det er nesten litt sårende når det tikker inn en melding og så er det bare spørsmål om noe jeg kan hjelpe til med. Har begynt å si nei til alle slike forespørsler det siste halvåret rett og slett fordi jeg ikke ønsker å bli utnyttet, med mindre det er noen jeg er glad i eller som jeg føler virkelig trenger hjelpen. 

Nå vet jeg ikke hva slags person du er, eller alder, så dette blir synsing fra mine oppdagelser: Jeg merker at svært mange (de fleste) jenter (og enkelte gutter) på min alder (midten av tyveårene) er mer opptatt av alt som i mine øyne er overfladisk. Det er få jeg matcher verdier med (jeg vil f.eks. heller sitte hjemme med rødvin, brettspill og diskusjoner til langt på natt enn å ende opp på et utested for å danse tacky til man er så full at man må følges hjem). Med overfladisk  mener jeg hovedsaklig at de fleste jeg har møtt på og blitt kjent med er mer opptatt av utseende, å samle på bekjentskaper, vise seg frem og gjøre som alle andre gjør. Det føles så uglesett på at man liker andre "sære" ting, at man skiller seg ut og blir faset ut.. Å diskutere nyheter, samfunn og politikk er helt uaktuelt fordi da kan man måtte mene noe annet enn hva andre gjør f.eks. 

 

MEN det finnes mange andre bra for deg der ute, du har nok bare hatt uflaks Jeg har endelig innsett at det er de få jeg har som  forstår meg er de jeg skal fokusere på, og bare glemme alle de som ikke vil ha annet enn høyt tall på facebookvennelista og noen som kan gjøre en tjeneste. 

Anonymkode: dd146...6ad

Takk:) jeg er også midten av 20 åra.. Er visst bare å fortsette å omgi meg med de få jeg føler jeg kan anse som gode venner !

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var litt som å lese om meg selv dette her!

Har ingen svar, fordi jeg også kjenner meg veldig igjen i dette. Det er nesten litt sårende når det tikker inn en melding og så er det bare spørsmål om noe jeg kan hjelpe til med. Har begynt å si nei til alle slike forespørsler det siste halvåret rett og slett fordi jeg ikke ønsker å bli utnyttet, med mindre det er noen jeg er glad i eller som jeg føler virkelig trenger hjelpen. 

Nå vet jeg ikke hva slags person du er, eller alder, så dette blir synsing fra mine oppdagelser: Jeg merker at svært mange (de fleste) jenter (og enkelte gutter) på min alder (midten av tyveårene) er mer opptatt av alt som i mine øyne er overfladisk. Det er få jeg matcher verdier med (jeg vil f.eks. heller sitte hjemme med rødvin, brettspill og diskusjoner til langt på natt enn å ende opp på et utested for å danse tacky til man er så full at man må følges hjem). Med overfladisk  mener jeg hovedsaklig at de fleste jeg har møtt på og blitt kjent med er mer opptatt av utseende, å samle på bekjentskaper, vise seg frem og gjøre som alle andre gjør. Det føles så uglesett på at man liker andre "sære" ting, at man skiller seg ut og blir faset ut.. Å diskutere nyheter, samfunn og politikk er helt uaktuelt fordi da kan man måtte mene noe annet enn hva andre gjør f.eks. 

 

MEN det finnes mange andre bra for deg der ute, du har nok bare hatt uflaks Jeg har endelig innsett at det er de få jeg har som  forstår meg er de jeg skal fokusere på, og bare glemme alle de som ikke vil ha annet enn høyt tall på facebookvennelista og noen som kan gjøre en tjeneste. 

Anonymkode: dd146...6ad

SAMME HER! Hvorfor har ikke jeg slike venner som deg? 

Problemet mitt er vel at jeg bruker relativt lang tid på å danne bekjentskaper. I tillegg føler jeg ikke at jeg passer sammen med de fleste jeg møter. 

Anonymkode: c86e6...9da

[Rights]

Men i svarte.. og jeg som trodde jeg var det eneste romvesenet som surret rundt på jordkloden.

 

[Gjest Jessica]

Åh så godt noen satt ord på mine følelser 😂 Du er ikke alene om det. Jeg har blitt og alltid vært den alle kan regne med , men som klarer seg bra med egen hjelp. 

Du vil møte mennesker som har de samme verdiene som deg. Og nei.  Du er ikke sær, bare klok 

[Chumi]

Tusen takk! Er veldig fint å høre at det er flere som ønsker "ekte vennskap" ! Skikkelig oppløftende

[AnonymBruker]

Jeg har også problemer med å få ordentlige venner. 

Men angående det du skriver om at det alltid er du som må ta kontakt: kan det hende du tar kontakt for ofte? Jeg har kuttet ut venner fordi de ble for intense, og skulle treffes alt for ofte i forhold til mine ønsker. Jeg fikk aldri tid til å ta kontakt med dem, for de var så voldsomt på meg og skulle treffes minst en gang i uken, og det orker ikke jeg.. 

Jeg vil heller ha sånne venner som jeg kan treffe en gang eller to i måneden, ca, og heller holde kontakt på sms/epost. 

Anonymkode: 8933e...2b3

[AnonymBruker]

Når du skrev at du er sær så tenkte jeg at du hadde særheter, men jeg ser ikke hvordan du er sær?

Jeg mener, når jeg tenker på særheter, så gjelder det folk som feks ikke lytter, ser på deg, smiler osv..de er vanselige å få kontakt med, ofte fordi jeg ikke vet om de ikke ønsker et vennskap. 

Synes ikke du virker sær basert på det du skriver.

Anonymkode: cb039...3cc

[AnonymBruker]

Svarer litt til flere nå tror jeg, men. Jeg kjenner meg ganske godt igjen - er 20 år gammel, og ganske så introvert av natur, men allikevel sosial. Jeg er også helt lik når det gjelder festing - trives mye bedre med en flaske vin, gode venner og brettspill og slike ting - ikke dra "ut på byen". Tror det handler litt om kompromiss mellom det du liker og det andre er opptatt av på din, vår alder. Slet veldig mye med eget selvbilde rundt dette med venner, og følte at selv om jeg hadde venner "likte ingen meg" og at ingen var ekte venner etc. Etter en stund ga jeg bare litt faen, og tvang meg selv til å ha et avslappet forholdt til det å være sosial - slenger meg med på ting jeg egentlig ikke liker, så blir det gøy eller i det minste relasjonsbyggende til slutt, som gjør at man da etterhvert kan bygge opp solide vennskap, å få bekreftelse på at du er verdt å investere i på en måte. Lær andre å kjenne, så finner du ut at du er ikke så sær allikevel, og blir det for mye "overfladiske" tendenser, tilbring litt tid med deg selv og det du liker å gjøre - hold balansen. Dette er bare min erfaring, altså, vet jo absolutt ikke hvordan andre føler og tenker! :-)

Anonymkode: 2ed48...80a

[Rose33]

SAMME HER! Jeg er en jente i 20-årene. Føler ingen av de jeg anser/har ansett som mine venner, gidder å ta initiativ til å møtes eller sende på en mld så lenge de ikke trenger noe selv! Trist, men sant!