Katt som får totalt panikk

[AnonymBruker]

Har en katt som ikke takler forskjellige situasjoner. Han får panikk, da snakker jeg om type panikk hvor det er umulig å få kontroll på katten med mindre en vil brekke beina dens. Feks etter dyrlegebesøk ble der de hadde gjort inngrepet infisert, og det var viktig å få på krage slik at han ikke skulle slikke. Det var umulig. Han var livredd kragen.

Bilkjøring: totalt panikk i buret, hvor han hyler hopper rundt og skraper potene til blods. Helt til han ligger stiv og paralysert i bunnen av buret og peser. Kjører ikke mye bil med han bortsett fra til dyrlegen.

Bur: han hater det. Vi har det stående fremme med teppe i. Aldri brukt frivillig og han unngår det som pesten.

det er andre små sære ting han heller ikke takler. Ellers er han en kosen, menneskekjær og elskverdig katt. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal takle situasjonene han får panikk i. For han skader seg selv.

Katten blir 1 år neste måned.

Anonymkode: dff76...c2f

[Gjest StripeyPanda]

Trening, trening og atter trening! Med tanke på buret - det er essensielt for transport til og fra dyrlege. Utenom dette ville jeg ikke pushet på flere situasjoner enn nødvendig.

Er det bur med dør? Begynn med å ta av topplokket slik at bare bunnen er igjen. Sett maten hans der, eller våtfor som er ekstra godt. Og smør deg med en god dose tålmodighet! Når (hvis) han har funnet roen med å spise oppi denne halve boksen, så kan du legge lokket ved siden av på gulvet, rette veien (Slik at det lager en liten hule hvis du skjønner) og fortsett med mat opp i den åpne halvdelen. Legg lokket på bunnen av og til når han er komfortabel med lokk ved siden av. Ta det av når det er mat-tid eller han vil spise.
Og slik fortsetter du. Forhåpentligvis vil han godta et bur (uten døra på først) som et okei sted (Siden der får han jo mat, hurra!), og etterhvert et hvilested (Bytte ut mat med teppe, eller kanskje kjøpe et billig ekstrabur sånn du har et til mat og et til teppe).

Slik tenker jeg en burtrening kan foregå på katt hvertfall. Det er jo betydelig vanskeligere å trene en katt enn en hund, hvertfall om han er så hysterisk. Men tvang er det siste man vil bruke her (hvis han ikke skader seg og må akutt til dyrlegen, da må du jo bare få han i bur der og da, men forbered deg på setback i treningen). 

Hvilke andre små sære ting er han redd for? Dyr kan også bli psysisk syke som oss mennesker, så om det er flere ting så kan det vurderes om pus bør få noe til hjelp. Gjerne kontakt en adferdsspesialist om du vil. Jackson Galaxy er amerikansk katteekspert som du kan google, og Norge har vår egen Bjarne O. Braastad som er katteekspert og har bok om katteadferd - verdt å lese!

Håper dette hjelper Er dyrlegestudent

[AnonymBruker]

Vel krage er dyreplageri her iallfall. Jeg har aldri fått det til. Katten min måtte operere og krage ble satt på hos dyrlegen, med beskjed om at det var viktig at katten hadde den på for ikke å slikke seg i såret.
Fra det øyeblikket hun kom hjem, krøp hun inn i en krok, satt kragen i gulvet, slik at hun ble  stående med hodet ned mot gulvet. og der sto hun i mange timer, uten å ta til seg hverken vått eller tørt. Hun sto der når jeg la meg, og når jeg sto opp for å se etter henne i løpet av natten hadde hun ikke rikket seg, slikt går jo ikke.

Hun skrek bare vi prøvde å nærme oss henne. Nei, det gikk ikke, vi måtte bare ta den av og håpe at hun beholdt bodyen på.
Noe hun gjorde i nøyaktig to dager, så begynte hun å klore den opp og kom til såret. 

Det er et mareritt det der for både henne og oss, men det gikk bra. Såret grodde fint til tross for at hun kom til bandasjen og til slutt såret. Jeg kommer aldri til å ta på henne en krage igjen. Det viktigste er at kattene er inne etter en operasjon og ikke får skitt i såret.

Bur liker stort sett ingen katter, de jamrer ille, men mine har ikke vært så ille at de har kort seg til blods. Det går stort sett bra. 
 

Anonymkode: 76c6e...a2b

[AnonymBruker]

14 timer siden, StripeyPanda skrev:

Trening, trening og atter trening! Med tanke på buret - det er essensielt for transport til og fra dyrlege. Utenom dette ville jeg ikke pushet på flere situasjoner enn nødvendig.

Er det bur med dør? Begynn med å ta av topplokket slik at bare bunnen er igjen. Sett maten hans der, eller våtfor som er ekstra godt. Og smør deg med en god dose tålmodighet! Når (hvis) han har funnet roen med å spise oppi denne halve boksen, så kan du legge lokket ved siden av på gulvet, rette veien (Slik at det lager en liten hule hvis du skjønner) og fortsett med mat opp i den åpne halvdelen. Legg lokket på bunnen av og til når han er komfortabel med lokk ved siden av. Ta det av når det er mat-tid eller han vil spise.
Og slik fortsetter du. Forhåpentligvis vil han godta et bur (uten døra på først) som et okei sted (Siden der får han jo mat, hurra!), og etterhvert et hvilested (Bytte ut mat med teppe, eller kanskje kjøpe et billig ekstrabur sånn du har et til mat og et til teppe).

Slik tenker jeg en burtrening kan foregå på katt hvertfall. Det er jo betydelig vanskeligere å trene en katt enn en hund, hvertfall om han er så hysterisk. Men tvang er det siste man vil bruke her (hvis han ikke skader seg og må akutt til dyrlegen, da må du jo bare få han i bur der og da, men forbered deg på setback i treningen). 

Hvilke andre små sære ting er han redd for? Dyr kan også bli psysisk syke som oss mennesker, så om det er flere ting så kan det vurderes om pus bør få noe til hjelp. Gjerne kontakt en adferdsspesialist om du vil. Jackson Galaxy er amerikansk katteekspert som du kan google, og Norge har vår egen Bjarne O. Braastad som er katteekspert og har bok om katteadferd - verdt å lese!

Håper dette hjelper Er dyrlegestudent

Takk for forslaget! Det skal jeg teste ut  

Det er enkelte gjenstander i huset han er redd for. Alle "plast-lyder" gjør at han springer vekk og gjemmer seg en stund. Støvsugeren gjør at han ikke kommer frem på flere timer. Vanlig kjøkkensaks (oppdaget det når jeg pakket inn presanger) er han livredd for, eller han oppførte seg som om det var en slange(?) reiste bust, gikk sakte i en stor sirkel rundt. Dette gjelder også andre ting som hårbørste, ting som lukter sterkt (feks lypsyl eller drops med sånn "frisk" duft), menneskemat som fremdeles er hel (feks fisk, og spesielt krabbe), fiskestenger og fiskeveska (den lukter fisk så er nok pga det). Utgangsdøren og terrassedøren (han er ikke å se om disse står åpne), gjør det litt vanskelig å lære han til å gå ut. 2 av jakkene våre, arbeidsklærne, osv

Men å sitte fascinert og stirre på vaskemaskinen, mens den durer og går, synes han er helt greit. Han går også rett inn i dusjen når jeg er ferdig der for å "fange" vanndråper. Han liker også å knuse ting, og ser kjempetilfreds ut når kopper/glass som han dytter ned på gulvet knuser. Så han er ikke redd for alt. Han reagerte heller ikke på nyttårsrakettene.

Hadde kanskje vært lurt å lese litt kattepsykologi ja

Anonymkode: dff76...c2f

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vel krage er dyreplageri her iallfall. Jeg har aldri fått det til. Katten min måtte operere og krage ble satt på hos dyrlegen, med beskjed om at det var viktig at katten hadde den på for ikke å slikke seg i såret.
Fra det øyeblikket hun kom hjem, krøp hun inn i en krok, satt kragen i gulvet, slik at hun ble  stående med hodet ned mot gulvet. og der sto hun i mange timer, uten å ta til seg hverken vått eller tørt. Hun sto der når jeg la meg, og når jeg sto opp for å se etter henne i løpet av natten hadde hun ikke rikket seg, slikt går jo ikke.

Hun skrek bare vi prøvde å nærme oss henne. Nei, det gikk ikke, vi måtte bare ta den av og håpe at hun beholdt bodyen på.
Noe hun gjorde i nøyaktig to dager, så begynte hun å klore den opp og kom til såret. 

Det er et mareritt det der for både henne og oss, men det gikk bra. Såret grodde fint til tross for at hun kom til bandasjen og til slutt såret. Jeg kommer aldri til å ta på henne en krage igjen. Det viktigste er at kattene er inne etter en operasjon og ikke får skitt i såret.

Bur liker stort sett ingen katter, de jamrer ille, men mine har ikke vært så ille at de har kort seg til blods. Det går stort sett bra. 
 

Anonymkode: 76c6e...a2b

Huff, stakkars pus  

Jeg er egentlig glad jeg ikke fikk på kragen, ser for meg at reaksjonen hans hadde vært mye verre om den satt fast rundt hodet hans. 

Anonymkode: dff76...c2f

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vel krage er dyreplageri her iallfall. Jeg har aldri fått det til. Katten min måtte operere og krage ble satt på hos dyrlegen, med beskjed om at det var viktig at katten hadde den på for ikke å slikke seg i såret.
Fra det øyeblikket hun kom hjem, krøp hun inn i en krok, satt kragen i gulvet, slik at hun ble  stående med hodet ned mot gulvet. og der sto hun i mange timer, uten å ta til seg hverken vått eller tørt. Hun sto der når jeg la meg, og når jeg sto opp for å se etter henne i løpet av natten hadde hun ikke rikket seg, slikt går jo ikke.

Hun skrek bare vi prøvde å nærme oss henne. Nei, det gikk ikke, vi måtte bare ta den av og håpe at hun beholdt bodyen på.
Noe hun gjorde i nøyaktig to dager, så begynte hun å klore den opp og kom til såret. 

Det er et mareritt det der for både henne og oss, men det gikk bra. Såret grodde fint til tross for at hun kom til bandasjen og til slutt såret. Jeg kommer aldri til å ta på henne en krage igjen. Det viktigste er at kattene er inne etter en operasjon og ikke får skitt i såret.

Bur liker stort sett ingen katter, de jamrer ille, men mine har ikke vært så ille at de har kort seg til blods. Det går stort sett bra. 
 

Anonymkode: 76c6e...a2b

Dette er det som virkelig var dyreplageri her, ikke at dyret måtte ha på en krage. At du vil risikere helsen til dyret fordi du tror at det tar skade av å ha på en krage.

Anonymkode: 94c65...8c2

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er det som virkelig var dyreplageri her, ikke at dyret måtte ha på en krage. At du vil risikere helsen til dyret fordi du tror at det tar skade av å ha på en krage.

Anonymkode: 94c65...8c2

Å ikke spise/drikke og ikke bevege på seg vil jeg si er mye mer helsefarlig enn å bytte til en body. 

Anonymkode: dff76...c2f

[Gjest StripeyPanda]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for forslaget! Det skal jeg teste ut  

Det er enkelte gjenstander i huset han er redd for. Alle "plast-lyder" gjør at han springer vekk og gjemmer seg en stund. Støvsugeren gjør at han ikke kommer frem på flere timer. Vanlig kjøkkensaks (oppdaget det når jeg pakket inn presanger) er han livredd for, eller han oppførte seg som om det var en slange(?) reiste bust, gikk sakte i en stor sirkel rundt. Dette gjelder også andre ting som hårbørste, ting som lukter sterkt (feks lypsyl eller drops med sånn "frisk" duft), menneskemat som fremdeles er hel (feks fisk, og spesielt krabbe), fiskestenger og fiskeveska (den lukter fisk så er nok pga det). Utgangsdøren og terrassedøren (han er ikke å se om disse står åpne), gjør det litt vanskelig å lære han til å gå ut. 2 av jakkene våre, arbeidsklærne, osv

Men å sitte fascinert og stirre på vaskemaskinen, mens den durer og går, synes han er helt greit. Han går også rett inn i dusjen når jeg er ferdig der for å "fange" vanndråper. Han liker også å knuse ting, og ser kjempetilfreds ut når kopper/glass som han dytter ned på gulvet knuser. Så han er ikke redd for alt. Han reagerte heller ikke på nyttårsrakettene.

Hadde kanskje vært lurt å lese litt kattepsykologi ja

Anonymkode: dff76...c2f

Hva er historien til han her? Villkatt fra gata eller noe? Merkelige saker å være redd for, men så finnes jo de pusene som bare er supernervøse (har en slik selv... redd for alt av nye ting og bråk og dyrlege osv.)

Jeg har en generell oppfatning om at hvis det er nok godbiter involvert så kan det hjelpe noe - kaste en godbit til han neste gang han står nær noe han er livredd for og slikt. Ellers så kan jeg ikke hjelpe så mye!  

[AnonymBruker]

Den 26.1.2016 at 8.32, StripeyPanda skrev:

Hva er historien til han her? Villkatt fra gata eller noe? Merkelige saker å være redd for, men så finnes jo de pusene som bare er supernervøse (har en slik selv... redd for alt av nye ting og bråk og dyrlege osv.)

Jeg har en generell oppfatning om at hvis det er nok godbiter involvert så kan det hjelpe noe - kaste en godbit til han neste gang han står nær noe han er livredd for og slikt. Ellers så kan jeg ikke hjelpe så mye!  

Nei, han var aldri noen villkatt. Han er en rasekatt som jeg kjøpte fra noen jeg kjenner godt. Jeg kjenner også de som kjøpte kullbroren, og de to er totale motsetninger, bortsett fra at begge elsker mennesker. Kullbroren er ikke redd for noen ting. I tillegg besøkte jeg kattungen flere ganger før jeg hentet han mellom 4-5 måneders alder. (Synes det er for tidlig å skille 12 uker gamle kattunger fra moren) Og han hadde det godt hos første familien. Han var dog litt nervøs av seg, og ble lett skremt, men da søkte han alltid tilflukt/trøst hos mennesker. Det gjør han i grunn nå også, men selvfølgelig ikke når han er i panikk-modus. 

 

Yndlingsmaten ligger forresten fremdeles uberørt i bunnen av burkassen. Har forsøkt forskjellige typer mat, både våtfor, kylling, fisk, kjøtt og dreamies, som han vanligvis sluker. Han er rimelig frustrert over at jeg har lagt maten hans på en "utilgjengelig" plass. Han får tørrfor utenom. 

 

 

 

Anonymkode: dff76...c2f

[Gjest StripeyPanda]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, han var aldri noen villkatt. Han er en rasekatt som jeg kjøpte fra noen jeg kjenner godt. Jeg kjenner også de som kjøpte kullbroren, og de to er totale motsetninger, bortsett fra at begge elsker mennesker. Kullbroren er ikke redd for noen ting. I tillegg besøkte jeg kattungen flere ganger før jeg hentet han mellom 4-5 måneders alder. (Synes det er for tidlig å skille 12 uker gamle kattunger fra moren) Og han hadde det godt hos første familien. Han var dog litt nervøs av seg, og ble lett skremt, men da søkte han alltid tilflukt/trøst hos mennesker. Det gjør han i grunn nå også, men selvfølgelig ikke når han er i panikk-modus. 

 

Yndlingsmaten ligger forresten fremdeles uberørt i bunnen av burkassen. Har forsøkt forskjellige typer mat, både våtfor, kylling, fisk, kjøtt og dreamies, som han vanligvis sluker. Han er rimelig frustrert over at jeg har lagt maten hans på en "utilgjengelig" plass. Han får tørrfor utenom. 

 

 

 

Anonymkode: dff76...c2f

Noen er bare sånn dessverre! Da er iallfall noen form for traume utelatt

Hehe, ting tar tid..! Bare la det ligge, det vil nok friste for mye en dag