Mann som er redd nærhet

[Gjest Glad i ham]

Hvordan får man et menneske som er usedvanlig redd nærhet (frykt for avvisning, for å bli såret) trygg? En som flykter når man kommer for nære?

Umulig prosjekt?

[Gjest Marit på tirsdag]

Tid er nøkkelordet, samt litt forsøk på å forstå hvorfor han er redd nærhet(men det har du jo forklart) og tålmodige, forsiktige tilnærmelser. Men du må ha tid. Har du det tror jeg du har en sjanse til å lykkes. Jeg tror nok at mannen min kan gå under den betegnelsen du beskriver, men det er jo forskjellige "trinn" i begrepet "redd nærhet". Glem heller ikke tillit, bygge opp tillit. Uten den på plass ligger du også dårlig an. En liten ting til slutt - viktig å kunne le sammen. Latter/glede er avvæpnende og fører folk sammen.

[Gjest Anonymous]

det kommer veldig an på hvorfor han er slik og hvilke former det tar - jeg jobbet sammen med en unggutt i sommer som helt klart var utrygg på grunn av forhold i hjemmet, dvs som hadde relasjonsskader. Søt gutt, men destruktiv og ute etter å få bekreftet at det ikke var noen grunn til å stole på noen (voksne). Spår han en framtid som voldelig kriminell...

Du er selvsagt i en annen situasjon, men jeg mener likevel du bør finne ut hvorfor han er slik. Noen ting, feks at man ikke har lett for å binde seg i forhold/har blitt såret, har jeg opplevd at menn bruker som en unnskyldning når de ikke er overvettes interessert.

Når jeg ser på meg selv og forholdet til kjæresten, tør jeg påstå at vi begge var relativt redde for å involvere oss, kjæresten påsto det skyldtes at han syntes jenter hadde behandlet han kjipt/vært teite, og jeg fordi jeg av en eller annen uoppklart grunn nesten aldri synes noen er bra nok. Årsakene til vår reservasjon ligger nok "dypt" i personligheten - begge trives godt alene og med full kontroll over tilværelsen. Og vi har ikke noe problem med å føle oss ufullstendige uten å "ha noen". Men jommen var det fint å bryte gjennom hverandres skall etter hvert, selv om jeg ikke aner hvordan det skjedde.

Et par tips er imidlertid:

- ikke mas eller virk påtrengende/desperat

- ta det med ro, hold kontakten, men ikke krev at den andre må vise større mengder kjærlighet enn han synes er naturlig

- vurder om han kommer til å utvikle seg eller om du vil ha en kjæreste som er lukket følelsesmessig

[Gjest hei]

Jeg har vanskeligheter for å stole på jenter. Har vel aldri vært sikre på dem. Og fikk forsterket inntrykk etter å ha lest en tråd her om hvordan jenter pulte rundt og var rett så løse i dere unge alder. Nå er jeg ikke noe pess..erfaren selv, og har vanskligheter med å stole på en jente som hadde 30++ partnere før hun kom til meg. Og det virker som om det er veldig mange av dem med såpass mange "sexpartnere"...finner ikke på et bedre ord for det..det kan da ikke være kjærlighet i hvertfall?

[Gjest Glad i ham]

Jeg har vanskeligheter for å stole på jenter. Har vel aldri vært sikre på dem. Og fikk forsterket inntrykk etter å ha lest en tråd her om hvordan jenter pulte rundt og var rett så løse i dere unge alder. Nå er jeg ikke noe pess..erfaren selv' date=' og har vanskligheter med å stole på en jente som hadde 30++ partnere før hun kom til meg. Og det virker som om det er veldig mange av dem med såpass mange "sexpartnere"...finner ikke på et bedre ord for det..det kan da ikke være kjærlighet i hvertfall?[/quote']

Jeg skjønner hva du mener. Opplever man kynisme, så har noen forum, noen tråder, en tendens til å forsterke inntrykket av en kald verden.

Hvor hardt skal man jobbe for å vise at man er ekte, ikke ligger med alle og mener alvor og er glad i noen? Og så blir det i seg selv skremmende...for det kan jo umulig vare.

Jeg har forøvrig grunn til å tro at det kan være noe interesse...

Han er både lukket og åpen. Han trekker seg tilbake i perioder.

[Gjest marilyn]

du må vel bare stå på.. bygg opp et vennskap og innstill deg på at det kan gå ....år??? før det blir noe mer??'

jeg har vært i den situasjonen, men for oss var det ok ,, fordi begge var akkurat like tilbakeholden,.

Men tenk over en eventuell framtid med et "slikt" menneske. Dere kan komme til å få det supert sammen,, men husk at du aldri kan kreve at han er åpen og "normalt sosial" (hvis jeg kan kalle det, det) sammen med feks familien din, vennene dine osv.. Slik er det iallefall for oss,, og det er litt trist synes jeg... Men jeg iallefall bestemt meg for at det er og blir oss.

[Sambo]

Sambo var utrygg først, men nå etter et par år har han myknet opp. Det var fordi en ape bet han da han var liten, men alt er fint nå

[SimSim]

det kommer veldig an på hvorfor han er slik og hvilke former det tar - jeg jobbet sammen med en unggutt i sommer som helt klart var utrygg på grunn av forhold i hjemmet, dvs som hadde relasjonsskader. Søt gutt, men destruktiv og ute etter å få bekreftet at det ikke var noen grunn til å stole på noen (voksne). Spår han en framtid som voldelig kriminell...

Du er selvsagt i en annen situasjon, men jeg mener likevel du bør finne ut hvorfor han er slik. Noen ting, feks at man ikke har lett for å binde seg i forhold/har blitt såret, har jeg opplevd at menn bruker som en unnskyldning når de ikke er overvettes interessert.

Når jeg ser på meg selv og forholdet til kjæresten, tør jeg påstå at vi begge var relativt redde for å involvere oss, kjæresten påsto det skyldtes at han syntes jenter hadde behandlet han kjipt/vært teite, og jeg fordi jeg av en eller annen uoppklart grunn nesten aldri synes noen er bra nok. Årsakene til vår reservasjon ligger nok "dypt" i personligheten - begge trives godt alene og med full kontroll over tilværelsen. Og vi har ikke noe problem med å føle oss ufullstendige uten å "ha noen". Men jommen var det fint å bryte gjennom hverandres skall etter hvert, selv om jeg ikke aner hvordan det skjedde.

Et par tips er imidlertid:

- ikke mas eller virk påtrengende/desperat

- ta det med ro, hold kontakten, men ikke krev at den andre må vise større mengder kjærlighet enn han synes er naturlig

- vurder om han kommer til å utvikle seg eller om du vil ha en kjæreste som er lukket følelsesmessig

Veldig godt og klokt skrevet :enig_animasjon: