Barnevakt til en på 1,5år?

[AnonymBruker]

Hvor gammel bør en barnevakt være for å passe et barn på 1,5år for en kveld, hvis vedkommende ikke kjenner barnet noe særlig fra før?

Anonymkode: c2155...4db

[AnonymBruker]

Ville ikke hatt barnevakt som ikke kjenner barnet særlig fra før i det hele tatt. Første gang vi hadde det var barnet 9 år gammelt. Før det, kun mennesker barnet kjenner godt. 

Anonymkode: b3a61...9c7

[AnonymBruker]

Voksen. Godt voksen om lite kjennskap til små generelt.

Anonymkode: 42c43...2e8

[AnonymBruker]

Det burde man ikke gjøre med mindre det er en krisesituasjon.

Anonymkode: 50035...a3f

[Gjest The Lost Dreamer]

Aldersgrensa burde være 16-17 år hvis barnet ikke er godt kjent med vedkommende. Og det bare hvis foreldre er godt kjent med vedkommende som skal være barnevakt. 

[randomnice]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gammel bør en barnevakt være for å passe et barn på 1,5år for en kveld, hvis vedkommende ikke kjenner barnet noe særlig fra før?

Anonymkode: c2155...4db

Når jeg var 16 passet jeg to brødre på ca 2 og 5 år det gikk superfint, passer de jevnt og trutt den dag idag og. (må bare presisere at vi bor på et tettsted! ikke midt i byn)

Endret 24. januar 2016 av randomnice

[Gjest Magnifiq]

Om en på 1,5år våkner, også kommer det en som barnet nesten ikke kjenner... Det må da være fryktelig skummelt?

 

På dagtid, noen timer... OK, men da en voksen.

[AnonymBruker]

Jeg var 11 år da jeg begynte å passe to søstre på 8 måneder og nesten 2 år. Men dette var andre tider da mødre ikke var hysteriske. Passet de fra yngste var 8 måneder til hun var 9 år. For da ble foreldrene skilt og begge begynte på SFO. Også trengte ikke foreldrene barnevakt lengre, fordi de var skilt og de kunne heller sende barna til den andre forelderen. 
Kan nevne at da barna var 5 og 7 så kom det en baby til i familien, og han begynte jeg å passe fast fra han var 10 måneder ca. Så jeg var ikke så gammel da jeg hadde ansvar for 3 barn. 

Kan nevne at jeg passet de daglig, for begge foreldrene jobbet mye og mor var syk. Så jeg hentet barna fra barnehagen på vei hjem fra skolen. Så passet jeg de i ca 2-3 timer før mor kom hjem fra jobb. Vær lørdag avlastet jeg foreldrene ved å ta med barna i parken i ca 2-3 timer. Eller kino, sirkus, svømmehalen og andre morsomme ting. 
En gang i blant passet jeg de fra Fredag til Søndag, så jeg overnattet på sofaen til dem og tok meg av de helt alene. 

Høres kanskje ut som galskap, 11 år og ansvar for to barn. 
Men jeg hadde mamma og pappa 5 minutter unna. Nølte ikke med å ringe hvis noe skjedde med barna. Også hadde jeg nærmeste nabo i bakhånd, i tilfelle noe skjedde.
Moren var kronisk syk og hun måtte jobbe for å få ting til å gå rundt. Det å bli ufør var ikke aktuelt fordi de trengte pengene. 
Hun ble ufør like før de ble skilt, fordi hun ble for syk til å jobbe. 
Jeg begynte å passe barn i nabolaget fra jeg var 9 år. Hadde 3 andre jeg passet fast og ofte samtidig som disse tre søsknene. 
Fra jeg var 7 år så hjalp jeg en mann i nabolaget med å gå tur med hunden hans. Han var syk og slet med å gå daglige turer med hunden. Så jeg fikk en ekstra nøkkel og dro innom han vær dag før skolen for å gå tur med hunden hans. Da han var innlagt på sykehuset så gikk jeg 3 turer med hunden + var ute å lekte med hunden i noen timer om dagen. Hjalp til med rydding og vasking i huset hans også. Dette gjorde jeg i mange år helt til han døde av sykdommen. 
Man kan si jeg var litt mer "ansvarlig" og voksen enn de andre barna i gaten. Derfor ble jeg spurt om å passe barna. 

Jeg skriver dette for å vise deg TS at ikke alle barn og tenåringer er uansvarlige. Selv om at jeg var ung, og når jeg tenker tilbake på det så forstår jeg ikke hvordan foreldrene turte å la meg passe barna deres, men det gikk bra. Det skjedde aldri noe! Så trenger ikke alder være en negativ ting. 
En gang fikk foreldrene til søsknene kalde føtter og spurte ei nabokjerring om å passe barna en kveld. Kan ha vært uhell men hun eldste endte opp på akutten med brannskader på føttene. Hun som skulle passe dem satt bare å så på Tv hele kvelden. Barnet kom seg inn på badet og ville bade, tok på varmvann i stedet for kaldvann og da var det gjort. Etter det så ble jeg fast barnepike for denne familien. Uhell kan skje alle, samme hvor gammel barnepiken er. 
Men det å si at noen ikke kan passe ditt barn fordi de bare er 18 år blir litt dumt. Du bør ikke henge deg opp i alder, se individet! 

Inviter personen over slik at du blir litt bedre kjent med barnepiken. 
Se hvordan ditt barn reagerer på denne personen. Spør en nabo om å være akutt-person, altså hvis noe skjer så kan barnepiken kontakte denne naboen og få øyeblikkelig hjelp. Det er mitt råd. 
Kvelds-pass er det letteste. Jeg hadde ofte kveldspass og da var det litt kos, film, spill eller bare leking på gulvet, så kveldsmat også ble barna lagt i sengs. Så satt jeg å så på TV til foreldrene kom hjem. 
Men inviter personen over før den dagen slik at barnet får møte barnepiken. 

 

 

Anonymkode: 9ac6c...d54

[AnonymBruker]

Jøss, fikk du i det hele tatt tid til å gå på skolen mellom all barnevaktjobbinga og hundeluftinga?

Anonymkode: 08a9d...c41

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var 11 år da jeg begynte å passe to søstre på 8 måneder og nesten 2 år. Men dette var andre tider da mødre ikke var hysteriske. Passet de fra yngste var 8 måneder til hun var 9 år. For da ble foreldrene skilt og begge begynte på SFO. Også trengte ikke foreldrene barnevakt lengre, fordi de var skilt og de kunne heller sende barna til den andre forelderen. 
Kan nevne at da barna var 5 og 7 så kom det en baby til i familien, og han begynte jeg å passe fast fra han var 10 måneder ca. Så jeg var ikke så gammel da jeg hadde ansvar for 3 barn. 

---

 

 

Anonymkode: 9ac6c...d54

En ganske vesentlig forskjell her er at det var snakk om dine søsken, med andre ord kjente de deg godt. Ts snakker om å la noen som ikke kjenner barnet være barnevakt. Og det er ikke greit, uansett hvor gammel barnevakten er, med mindre det er fullstendig krise.

Anonymkode: 2fe3f...79e