Hvordan reagerte du da ex mannen/samboeren din (som du har barn med) fikk nye barn?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg lurer på hvordan du reagerte da ex mannen din/samboeren din som du har barn med , fikk kull nr to? Ble det en ny sorg? Ble du sint? Hva tenkte du? Noen som vil dele det?

Anonymkode: a99be...334

[AnonymBruker]

Jeg kan svare som stemor. Venter felles, hvor vi fortalte dette til mor til hans barn. Hun virket positiv der og da og gratulerte, med å legge til at dette ville bli stas for deres barn. 

Stebarnet har vært svært positiv den uken vi fortalte det og stilte mange spørsmål,  gledet seg og viste mye interesse. 

Uken etter og siden har det vært null interesse og om meg eller far kommenterer noe eller forteller noe. Samarbeidet mellom far og mor er dårlig og eksen har gjort mye surt opp gjennom. 

Dessverre har mor denne gangen gjort/sagt noe til barnet som gjorde at barnet har mistet all interesse eller ignorerer oss om vi inkluderer barnet. Hvordan dette kan knyttes til mor? Barnet har ønsket seg søsken lenge. Og jeg var veldig frekk nok til å være først ute... 

Anonymkode: 7a73d...d28

[AnonymBruker]

For vårt felles barns del, så fikk jeg en liten reaksjon. Deres baby får vokse opp med både mamma og pappa, mens mitt barn er sammen med pappa kun i helgene. Jeg kan jo ikke bestemme om eksen skal ha flere barn eller ikke, selv om jeg ikke skal ha flere enn han jeg har. 

Anonymkode: e6db5...fe6

[AnonymBruker]

jeg synes det er helt forkastelig og ekstremt egoistisk at folk velger å få kull nr 2 og 3 osv. Det blir nesten utelukket alltid sjalusidrama og søskendrama samt forskjellsbehandling av "dine" og "mine" og "våre" barn. Det virker som om dette er normalen nå for en typisk norsk kjernefamilie.

Anonymkode: 6a810...102

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

jeg synes det er helt forkastelig og ekstremt egoistisk at folk velger å få kull nr 2 og 3 osv. Det blir nesten utelukket alltid sjalusidrama og søskendrama samt forskjellsbehandling av "dine" og "mine" og "våre" barn. Det virker som om dette er normalen nå for en typisk norsk kjernefamilie.

Anonymkode: 6a810...102

Jeg har møtt mannen i mitt liv som jeg ønsker å ha et liv med. At han har ett barn fra før, skal det stoppe at vi skal ha muligheten til å få barn sammen? Skulle gjerne valgt en mann uten barn, nettopp fordi jeg selv synes det er vondt at særkullsbarn er i den situasjonen. Samtidig er jeg selv et slikt barn og er evig takknemlig for de søsknene jeg har, selv om de har en annen pappa. Mye heller det enn å være enebarn. 

Det at hans barn kun får være med far i helger er her noe mor har valgt, og vi skulle ønske barnet hans var her mye mer. 

Det burde ikke være normalen, men tydeligvis sprer kvinner beina for hvem som helst virker det som, uten å tenke på konsekvensen det kan få for barna deres. At det er SÅ mange skilsmissebarn/særkullsbarn ødelegger veldig min tro på at kvinner og menn kan komme å si at "det fungerte ikke/vi har prøvd/han var utro" etc. Da er det snakk om generell dårlig dømmekraft og ikke at de har vært uheldig. 

Anonymkode: 7a73d...d28

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

jeg synes det er helt forkastelig og ekstremt egoistisk at folk velger å få kull nr 2 og 3 osv. Det blir nesten utelukket alltid sjalusidrama og søskendrama samt forskjellsbehandling av "dine" og "mine" og "våre" barn. Det virker som om dette er normalen nå for en typisk norsk kjernefamilie.

Anonymkode: 6a810...102

Det er jeg ikke enig i. At det kan være sårt for den parten som sitter der uten flere barn, ja, men nå i dag velger som oftest både mor og far å få flere barn. Det er viktig med inkludering og respekt for hverandre. Dessuten er det kun opp til den enkelte voksne om han/hun vil ha flere barn.

Og til den siste setningen din, det har vel vært typisk i ganske mange år tilbake i tid. Oldemoren min hadde halvsøsken hun også 

Anonymkode: e6db5...fe6

[AnonymBruker]

Jeg ble veldig todelt. For det første ble jeg så forbanna sint, fordi "alle" visste det, utenom jeg og barnet jeg hadde med faren. At ikke mitt barn skulle få vite at det skulle få en lillesøster eller lillebror før alle andre fikk vite det synes jeg var svært dårlig gjort. I tillegg hadde de bare vært sammen i noen uker før hun ble gravid, altså ikke ting jeg verdsetter når man velger seg partner som har barn fra før. 

Når første sinnet hadde hadde lagt seg så gledet jeg meg på barnet mitt sine vegne, men jeg var veldig redd for hvordan de skulle sørge for lite sjalusi. Heldigvis har det gått strålende mellom mitt barn og nye søsken, selv om forholdet til stemor er katastrofalt. Mitt barn elsker sine småsøsken, og jeg hilser på dem og snakker med dem når jeg henter/leverer. 

Må legge til at jeg var fullstendig ferdig med min eksmann da, så jeg hadde heldigvis ingen følelser for han. 

Anonymkode: 2705a...367

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har møtt mannen i mitt liv som jeg ønsker å ha et liv med. At han har ett barn fra før, skal det stoppe at vi skal ha muligheten til å få barn sammen? Skulle gjerne valgt en mann uten barn, nettopp fordi jeg selv synes det er vondt at særkullsbarn er i den situasjonen. Samtidig er jeg selv et slikt barn og er evig takknemlig for de søsknene jeg har, selv om de har en annen pappa. Mye heller det enn å være enebarn. 

Det at hans barn kun får være med far i helger er her noe mor har valgt, og vi skulle ønske barnet hans var her mye mer. 

Det burde ikke være normalen, men tydeligvis sprer kvinner beina for hvem som helst virker det som, uten å tenke på konsekvensen det kan få for barna deres. At det er SÅ mange skilsmissebarn/særkullsbarn ødelegger veldig min tro på at kvinner og menn kan komme å si at "det fungerte ikke/vi har prøvd/han var utro" etc. Da er det snakk om generell dårlig dømmekraft og ikke at de har vært uheldig. 

Anonymkode: 7a73d...d28

Hehe... Kom tilbake å skriv hvordan det går om et par år du..

Anonymkode: 17727...775

[skruf]

Jeg syntes det var superkoselig da eksen og kona fikk barn, og jenta vår ble storesøster  De fikk ei jente 10 måneder før mannen min og meg fikk ei jente, så ble nesten to småsøstre på en gang. 

Avtalte med eksen at de bare måtte ringe hvis fødselen startet under samværsuka hans (noe den også gjorde) sånn at jeg kunne hente datteren vår så de fikk dratt til sykehuset. Likedan la jeg ingen reiseplaner eller konkrete planer når det nærmet seg terminen til eksens kone sånn at de ikke ble stående i beit ang barnevakt til eldste. Eksen gjorde det samme da det var min tur. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg lurer på hvordan du reagerte da ex mannen din/samboeren din som du har barn med , fikk kull nr to? Ble det en ny sorg? Ble du sint? Hva tenkte du? Noen som vil dele det?

Anonymkode: a99be...334

Har ikke opplevd det selv (vi liker begge å være alene og trives med ordningen naboer og 50/50).  

Har en venninne,3-barnsmor og karrierekvinne som har 50/50 med sin karrieremann (de kobber begge så mye!) og han fikk en ny partner og de fikk barn. 

Barnet de har sammen klikket over dette og har ikke roet seg. Barnets mor (min venninne) har reagert med å bli meget bitchy overfor far og den nye (selv im hun ellers er en oppegående og intelligent kvinne). Hun benytter enhver anledning til å ødelegge for den nye - selv om det faktisk var min venninne som initierte bruddet.

Anonymkode: 56a1b...5aa

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hehe... Kom tilbake å skriv hvordan det går om et par år du..

Anonymkode: 17727...775

Et par år? Kan komme tilbake til deg på 40 års bryllupsdag

Anonymkode: 7a73d...d28

[AnonymBruker]

Jeg vet at eksen min og dama hans er mye lykkeligere sammen enn vi var, vi burde egentlig ikke fått barn sammen, vi passet ikke sammen. Hvorfor skal han eller jeg leve uten kjærlighet resten av vårt liv pga noe sånt? De gjør en god jobb med å inkludere vårt fellesbarn, hun nye dama er utrolig flink til å passe på å behandle barna likt. Tror det hjelper at hun har hatt mye med barn å gjøre før hun fikk barn.

Reaksjonen min i starten, når de ble sammen, var litt verre. Jeg ville jo ikke bli sammen med han igjen, men jeg merket at det vekket et makt-og kontrollbehov i meg som jeg ikke er særlig stolt av. Eksen min reagerte på det og snakket med meg om det, og siden har roen senket seg.

Anonymkode: b2904...d02

[GørilB]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke opplevd det selv (vi liker begge å være alene og trives med ordningen naboer og 50/50).  

Har en venninne,3-barnsmor og karrierekvinne som har 50/50 med sin karrieremann (de kobber begge så mye!) og han fikk en ny partner og de fikk barn. 

Barnet de har sammen klikket over dette og har ikke roet seg. Barnets mor (min venninne) har reagert med å bli meget bitchy overfor far og den nye (selv im hun ellers er en oppegående og intelligent kvinne). Hun benytter enhver anledning til å ødelegge for den nye - selv om det faktisk var min venninne som initierte bruddet.

Anonymkode: 56a1b...5aa

Det sier mest om din venninne som oppfører seg sånn.

[AnonymBruker]

For egen del kunne jeg ikke bry meg mindre om at eksen fikk et barn til, min interesse vil ligge i hva det betyr for vårt felles barn. Samme om eksen får ny kjæreste, for egen del er det det samme for meg, men vil vite at det fungerer for vårt felles barn.

Anonymkode: 2f37e...5e0

[AnonymBruker]

2 timer siden, GørilB skrev:

Det sier mest om din venninne som oppfører seg sånn.

Jo men barnet likte ikke at faren fikk en ny partner. Barnet opponerte og gjør det den dag i dag.

Hennes far og den nye burde bo separat og kun være sammen i uken far er "barnefri".

 

Anonymkode: 56a1b...5aa

[den]

Jeg ble veldig glad på deres vegne av to grunner. Den ene er at hans nye samboer trodde hun ikke var i stand til å få barn så graviditeten kom som en stor velkommen overraskelse. Grunn nummer to var at da slapp datteren min å være enebarn og alene om ansvaret for to aldrende foreldre når den tid kommer.

Var til og med så heldig at jeg fikk komme og besøke på sykehuset så jeg var en av de første som fikk møte vidunderet

[AnonymBruker]

2 timer siden, den skrev:

Jeg ble veldig glad på deres vegne av to grunner. Den ene er at hans nye samboer trodde hun ikke var i stand til å få barn så graviditeten kom som en stor velkommen overraskelse. Grunn nummer to var at da slapp datteren min å være enebarn og alene om ansvaret for to aldrende foreldre når den tid kommer.

Var til og med så heldig at jeg fikk komme og besøke på sykehuset så jeg var en av de første som fikk møte vidunderet

Tror du to barn er en garanti for at de eldre blir pleiet og besøkt?

 

 

Anonymkode: 56a1b...5aa

[Gjest Blomsterert]

Det var ikke mye ålright. Mest fordi eksen og jeg ikke fikk det til å fungere,og så skulle det nye barnet få ha både mor og far tilstede hele tiden. Jeg ga ikke uttrykk for det,og måtte vise et ufrivillig engasjement fordi barna våre gledet seg til å få et søsken. 

Det gikk jo over,og siden vi var en del sammen,så gjorde det saken lettere å fordøye. 

[den]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror du to barn er en garanti for at de eldre blir pleiet og besøkt?

 

 

Anonymkode: 56a1b...5aa

Antall barn er ikke garanti for noe som helst.

Jeg kan heller ikke snakke for andre enn mitt eget, men jeg er ganske sikker på at barnet mitt, når den tid kommer, vil besøke meg der jeg måtte være så sant hun fortsatt bor i landet. Å pleie meg ønsker jeg ikke hun skal måtte ta seg av så forhåpentligvis har vi fortsatt råd til en eldreomsorg også da.

Når foreldre blir pleietrengende følger det med mange praktiske/moralske oppgaver selv om man får plass på sykehjem/omsorgsbolig, og det er disse jeg tenker det kan være greit å være to om. Ha noen å spørre om råd, støtte hverandre dersom det skulle oppstå dilemma mm. Rollene mellom foreldre og barn blir på en måte reversert og det kan være ganske tøft å ta avgjørelser for de/den som har vært ens styrke gjennom det meste av livet.

Men for å kunne samarbeide om dette er det selvfølgelig viktig med et godt søskenforhold og det er det opp til oss som foreldre å tilrettelegge for nå mens vi fortsatt er friske og istand til å gå på do uten hjelp.

[AnonymBruker]

Det vil aldri bli en problemstilling for oss. Vi har to barn og mannen min steriliserte seg rett etter nr to og jeg kan ikke få barn uten prøverør. Begge var enige om at det var det lureste at han steriliserte seg slik at ungene våre ikke skulle havne i en sånn situasjon i en evt fremtid og fordi at jeg da slapp risikoen med å bli gravid utenfor livmoren.

Anonymkode: 97ab1...0f6