Hva burde veie mest?

[AnonymBruker]

Jeg vil ha et tredje barn om noen år. Han vil foreløpig ikke. Hvilket svar burde veie mest? Jeg tenker at han uansett ikke kommer til og angre på selve barnet? Mens jeg kanskje vil savne et tredje barn og føle en slags sorg for barnet vi aldri fikk. Samtidig er jeg jo takknemlig for de to vi har. 

Dette er ikke noe heftig diskusjon foreløpig. Vi har kun snakket litt om fremtiden. 

Hva tenker dere? Hvem av oss burde få "velge"? 

Anonymkode: 256fb...478

[Gjest C'est la vie:)]

Begge skal være enige i et slik valg, så jeg mener at han skal få velge. 

[Gjest Balian de Ibelin]

Den som ikke vil ha flere er den man burde ta hensyn til.

[Endlessly]

Den som ikke ønsker flere. 

[mammamy]

Om han ikke ønsker flere skal selvfølgelig det veie mest. 

[AnonymBruker]

Det heter veie tyngst i uttrykket, ikke veie mest.

Kan det tenkes at et barn til ikke er aktuelt fordi mannen innerst inne er usikker på om han vil ut av forholdet? (selv om ts ikke ser dette fra sitt ståsted?)

Anonymkode: f4f2c...41a

[Gjest cheshirecat]

Dette er en helt umulig ligning å sette opp; du kan føle et lite,nyskjerrig behov for et barn til - hvor han kan føle at et barn til vil ta knekken på ham helt psykisk og gjøre ham til en elendig far for alle. Igjen så kan ditt behov for et tredje barn være så sterkt, dominerende og altoppslukende at du er villig til å "gjøre alt" for å bli gravid igjen hvor han på sin side "helst ikke" vil ha flere. 

Endret 24. januar 2016 av cheshirecat

[Gjest Coolaid]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil ha et tredje barn om noen år. Han vil foreløpig ikke. Hvilket svar burde veie mest? Jeg tenker at han uansett ikke kommer til og angre på selve barnet? Mens jeg kanskje vil savne et tredje barn og føle en slags sorg for barnet vi aldri fikk. Samtidig er jeg jo takknemlig for de to vi har. 

Dette er ikke noe heftig diskusjon foreløpig. Vi har kun snakket litt om fremtiden. 

Hva tenker dere? Hvem av oss burde få "velge"? 

Anonymkode: 256fb...478

Ingen av dere. 

Det er latterlig teit å tro at man den ene eller den andre skal få viljen sin, mot den andres, når det handler om å stifte familie. 

Dersom dette viser seg til å bli noe dere absolutt noe dere ikke kan enes om, så kan dere ikke forsette sammen. 

Det er ganske dumt og naivt å tro at det er lurt å få barn med en mann som ikke har lyst på flere barn. 

Snakk sammen som voksne og bli enig. 

I verste fall kan han steriliserer seg mot din vilje, hva gjør du da ? 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil ha et tredje barn om noen år. Han vil foreløpig ikke. Hvilket svar burde veie mest? Jeg tenker at han uansett ikke kommer til og angre på selve barnet? Mens jeg kanskje vil savne et tredje barn og føle en slags sorg for barnet vi aldri fikk. Samtidig er jeg jo takknemlig for de to vi har. 

Dette er ikke noe heftig diskusjon foreløpig. Vi har kun snakket litt om fremtiden. 

Hva tenker dere? Hvem av oss burde få "velge"? 

Anonymkode: 256fb...478

Kanskje han ikke angrer på barnet i seg selv. Men den som ikke "får velge", kan jo fort bli bitter og føle seg overkjørt. Jeg vet om ei som fikk høre fra sin egen far(!) at hun aldri var ment å bli noe mer enn en flekk på lakenet ... Og det å få et barn, er ikke det en avgjørelse for livet? Eller blir avgjørelsen "mindre viktig" for hvert barn man får, siden man allerede har sagt ja til barn en(eller flere) ganger før?

 

Jeg er enig med cheshirecat, det er en umulig ligning å sette opp.

Anonymkode: 145f4...04f

[AnonymBruker]

Jeg syns det er litt trist å tenke på at man skal gå og føle sorg over det man ikke har framfor å føle seg stolt og glad over det man har. (Og jeg så at du er takknemlig for de to dere allerede har. Fokuser på det)

Anonymkode: 420c8...24f

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det heter veie tyngst i uttrykket, ikke veie mest.

Kan det tenkes at et barn til ikke er aktuelt fordi mannen innerst inne er usikker på om han vil ut av forholdet? (selv om ts ikke ser dette fra sitt ståsted?)

Anonymkode: f4f2c...41a

For meg høres det veldig usannsynlig ut. Vi tenker på og gifte oss,og vi har det veldig fint.  Det som han tenker på er småbarnsperioden,  vi har to tette med under halvannen år i forskjell, og vi er slitne og har lite tid til oss selv.  Jeg er og kjempesliten,men tenker at småbarnsperioden ikke varer for alltid, og at slitet nå kommer til og være verdt det når de blir større og mer selvstendige. 

Anonymkode: 256fb...478

[AnonymBruker]

21 minutter siden, Coolaid skrev:

Ingen av dere. 

Det er latterlig teit å tro at man den ene eller den andre skal få viljen sin, mot den andres, når det handler om å stifte familie. 

Dersom dette viser seg til å bli noe dere absolutt noe dere ikke kan enes om, så kan dere ikke forsette sammen. 

Det er ganske dumt og naivt å tro at det er lurt å få barn med en mann som ikke har lyst på flere barn. 

Snakk sammen som voksne og bli enig. 

I verste fall kan han steriliserer seg mot din vilje, hva gjør du da ? 

Jeg ser for meg at hvis han sier nei til flere så vil jeg akseptere det og fortsette med han med de to barna vi har. Ser ikke for meg og få et tredje barn med en annen mann uansett.  Jeg er jo altfor glad i mannen min til og forlate han for det. 

Mulig jeg kommer til og savne flere barn, men hvis vi tar en endelig avgjørelse må jeg jo bare holde det for meg selv. 

Anonymkode: 256fb...478

[Gjest Coolaid]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser for meg at hvis han sier nei til flere så vil jeg akseptere det og fortsette med han med de to barna vi har. Ser ikke for meg og få et tredje barn med en annen mann uansett.  Jeg er jo altfor glad i mannen min til og forlate han for det. 

Mulig jeg kommer til og savne flere barn, men hvis vi tar en endelig avgjørelse må jeg jo bare holde det for meg selv. 

Anonymkode: 256fb...478

.....så lenge avgjørelsen taes sammen og rett fra hjertet så kan alt gå,  

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For meg høres det veldig usannsynlig ut. Vi tenker på og gifte oss,og vi har det veldig fint.  Det som han tenker på er småbarnsperioden,  vi har to tette med under halvannen år i forskjell, og vi er slitne og har lite tid til oss selv.  Jeg er og kjempesliten,men tenker at småbarnsperioden ikke varer for alltid, og at slitet nå kommer til og være verdt det når de blir større og mer selvstendige. 

Anonymkode: 256fb...478

Det er når de bli større og "selvstendige" de virkelige bekymringene og slitet setter inn. 

Anonymkode: f4d44...5a9

[AnonymBruker]

Dere må ikke snakke om dette nå med to små under halvannet, det er jo garantert at han ikke ønsker flere da! Jeg har alltid ønsket meg flere enn våre to tette, men drøyet med å lansere idéen til vi var over den verste kneika og overskuddet vendte tilbake.

Jeg forklarte at de var viktig for meg, men at det var avhengig av at vi var enige om avgjørelsen. Så lot jeg det ligge, og han hoppet av i svingen en god stund. Så en dag, uten mer snakk, sluttet han med det, og nå venter vi nr.3. 

Anonymkode: 3aac8...43b