Gjest umulius Skrevet 12. oktober 2004 #1 Skrevet 12. oktober 2004 Jeg har stilt et ultimatum. Hadde aldri trodd at jeg skulle gjøre det: Vil du ikke ha barn, så vil ikke jeg ha deg.... Bakgrunn: Jeg har ønsket meg barn lenge. Vi har vært gift lenge og han har stort sett hevdet at han ikke vil ha barn. Jeg har levd med det, men håpet at han skulle bli "voksen" Nå har vi hatt en krise (han har vært utro) men vi fant ut at det var noe vi kunne jobbe oss gjennom. Jeg kom til at den jobben vil jeg ikke ta hvis jeg ikke kan dele fremtidsdrømmer med ham. Han har valgt å flytte ut for å finne ut hva han vil. Hvordan skal jeg forholde meg til dette? Hvor lenge skal jeg vente? Vi har en veldig god tone, sårt og trist, men vi elsker hverandre. Vi skal også gå i terapi.
aline Skrevet 12. oktober 2004 #2 Skrevet 12. oktober 2004 ... Bakgrunn: Jeg har ønsket meg barn lenge. Vi har vært gift lenge og han har stort sett hevdet at han ikke vil ha barn. Jeg har levd med det, men håpet at han skulle bli "voksen" .... :-x så det er ikke "voksent" å velge, og å være ærlig om det, å ikke ville ha barn??? jeg har en far som ikke ønsket seg barn, men som "ga etter" for ett samfunn som mente at voksne, gifte par FÅR barn!! og en kone som ikke trodde på ham og som "fikk ham til" å gå med på å få barn. det har ikke nødvendigvis vært særlig artig for oss barna, for han har ikke hatt ett liv hvor barn har vært særlig i midtpunktet!! dersom han virkelig mener at han ikke vil ha barn, VIL du ha barn som får en far som egentlig ikke vil ha dem? det KAN faktisk bli virkeligheten!
Gjest Anonymous Skrevet 12. oktober 2004 #3 Skrevet 12. oktober 2004 Stemmer i med Aline om at det å bli voksen faktisk ikke er synonymt med å få barn. Det kan faktisk være vel så voksent å bestemme at man ikke vil ha det. Samtidig tror jeg det kan være riktig å stille et ulitmatum som du gjør hvis du ønsker deg barn så mye. MEN vær klar over at svaret ikke nødvendigvis blir det du ønsker. Hvordan du skal forholde deg til dette? Det er du som har satt ultimatumet og som lager "spillereglene". - finn ut hvor lamg tid du vil vente før du vil ha svar; en måned, et halvt år? Og gi han beskjed om når du vil ha svar. Husk at skal du ha barn og han ikke vil ha så må du jo finne en ny far til den ungen og etablere et nytt forhold så du har ikke ubegrenset med tid å ta av...
Gjest umulius Skrevet 12. oktober 2004 #4 Skrevet 12. oktober 2004 Jo, jeg har tenkt på det. Det er derfor jeg har respektert hans ønske til nå. Forskjellen er jo at jeg nå har valgt å si at jeg VIL ha barn, men jeg ønsker ikke å ha barn med en som ikke vil det selv. Tidligere ville jeg ikke stille dette ultimatumet, vi hadde det for fint sammen, men nå når han har vært utro så dukker tanker opp som: Hva hvis jeg oppgir tanken på å fa barn (velger ham) og at han finner en ny dame om 5 år, da er det kanskje for sent for meg å få barn med noen andre... Jeg er selvfølgelig ikke sikker på at jeg har gjort det rette. Og er veldig usikker på hva resultatet blir, men vi får ihvertfall røsket skikkelig opp i forholdet vårt.
aline Skrevet 12. oktober 2004 #5 Skrevet 12. oktober 2004 ah, da skjønner jeg. forstår din nåværende tanke også: ...Hva hvis jeg oppgir tanken på å fa barn (velger ham) og at han finner en ny dame om 5 år, da er det kanskje for sent for meg å få barn med noen andre... . Men det er dessverre ingen garanti, dersom du velger å stole på ham igjen, så har du ingen garanti for at du velger vekk barn og, som du sier, ender opp med at han stikker til ei anna om fem år... du har jo heller ingen garanti dersom du går, for at du treffer en som du på andre måter en barn-messig, har det like bra med som ham du er sammen med nå. man må vel dessverre ta valg, også håpe på at det er de rette man har tatt. kan du stole på ham igjen etter utroskapen?
Gjest Anonymous Skrevet 12. oktober 2004 #6 Skrevet 12. oktober 2004 Kan han være alt du vil ha og kan du elske han? når han har vært utro.., og han ikke ønsker barn med deg. ?kke ønsker å dele ett familieliv med deg.. som du klart har uttrykt? Visste du hvem han var fullt og ut da du bestemte deg for å leve med han.. Og har han forandret seg siden det? Vurderte du dine egne verdier og mål i livet med hans. Og fant du ut at dine egne ønsker ikke var så viktige iforhold til hans? Ikke bry deg om hva andre damer mener om DINE ønsker om familie og barn. Kjennes det ikke ut som om dere vil det samme i livet er det faktisk veldig viktig å la deg selv gå først. DU lever livet ditt. Og han respekterer ikke deg slik du ønsker at han gjør.
Gjest Anonymous Skrevet 12. oktober 2004 #7 Skrevet 12. oktober 2004 Jeg skjønner deg godt. Du sitter skikkelig i klemma. Du har jo faktisk akespetert at han ikke ønsker å få barn, kanskje han skal akesptere at du ønker det. Hva er grunnen til at han ikke ønsker barn? og hvor gamle er dere?
Gjest umulius Skrevet 12. oktober 2004 #8 Skrevet 12. oktober 2004 takk for svar. vi er i begynnelsen av 30 årene, og har vært sammen siden vi var tenåringer. Derfor har vi selvfølgelig utviklet oss underveis i forholdet. Jeg har kommet til at utroskapen kan glemmes, selv om det ikke er lett. Men det er det som har fått meg til å sette ultimatumet, vil som sagt ikke ta sjansen på å bygge opp igjen forholdet til en som ikke deler mine drømmer for fremtiden. Vi har faktisk en god dialog for tiden selv om han har flyttet ut.
Sambo Skrevet 12. oktober 2004 #9 Skrevet 12. oktober 2004 Min sambo hadde klikket over dette. Meget lite tolerant. Du er ikke mye voksen.
Gjest Anonymous Skrevet 12. oktober 2004 #10 Skrevet 12. oktober 2004 Jeg tror din biologiske klokke har innvirkning på din reaksjon. Hadde du vær 10 år yngre hadde du hatt tid til å vente 5 år. Det har du faktisk ikke nå. Jeg forstår godt at du vil ha et svar. Det er en ærlig sak. Utfra svaret du får må du ta et valg som du føler at du forhåpentligvis fortsatt vil være fornøyd med om 15 år. Klem til deg.
Lala Skrevet 12. oktober 2004 #11 Skrevet 12. oktober 2004 Jeg forstår deg godt jeg.. :trøste: Ingen lett situasjon, men jeg syns du var modig som stillte et så alvorlig ultimatum. Ta dine behov og ønsker på alvor. Det er jo tydelig at dere betyr mye for hverandre. At dere skal gå til terapi viser jo at dere virkelig er åpne for å løse problemet. Men må si at jeg er veldig spent på hvordan dere skal klare det.. Dersom begge har like sterke innstillinger om temaet må det jo bli feil uansett. Du vil ha barn, det vil derfor være et offer for deg å ikke få det. Han vil ikke ha barn, det vil være et offer for han å få det. Å få barn er jo en enten eller situasjon. Huff.. Ønsker deg lykke til jeg!!
Tusenfryd Skrevet 13. oktober 2004 #12 Skrevet 13. oktober 2004 Ingen kan tvinges til å få barn, har man ikke lyst så har man ikke det. Samtidig skal to stykker som velger å leve sammen, ha samme fremtidsdrøm som du sier. Dette er individuelt og dere må finne ut av dette sammen. Men det å få barn er såpass grunnleggende i mange av oss at du må finne ut om du kan leve uten ham, og han må finne ut om han kan leve uten deg. Og hva er viktigst, kjærligheten til den du lever sammen med, eller barnet du kanskje kan få.
Laban Skrevet 13. oktober 2004 #13 Skrevet 13. oktober 2004 Tror det er sunt for dere med litt samlivsterapi, håper dere finner ut av det. Og jeg synes ikke du er urimelig som har stilt et ultimatum i den situasjonen du er nå, med utroskap og alt. Hvis det er viktigere for deg å få barn, enn å dele livet med han, har du jo gjort det riktige.
Maetzii Skrevet 13. oktober 2004 #14 Skrevet 13. oktober 2004 Hva hvis jeg oppgir tanken på å fa barn (velger ham) og at han finner en ny dame om 5 år, da er det kanskje for sent for meg å få barn med noen andre... Og hva hvis han går med på å få barn, og så om 5 år finner seg ny dame.. Er du fornøyd med å bli alenemor til de barna han egentlig ikke ville ha, og antagelig ikke kommer til å opprettholde noen kontakt med?
Gjest Anonymous Skrevet 13. oktober 2004 #15 Skrevet 13. oktober 2004 Og hva hvis han går med på å få barn, og så om 5 år finner seg ny dame.. Er du fornøyd med å bli alenemor til de barna han egentlig ikke ville ha, og antagelig ikke kommer til å opprettholde noen kontakt med? Der sier du noe... Hvis han nå velger å få barn med meg etter å ha tenkt seg om, så må jeg tro at han mener det. Jeg har gjort det helt klart at jeg ikke vil ha barn med ham hvis han ikke vil det selv. Jeg vil ikke høre " det var du som ville ha barn" ved alle anledninger. Jeg er helt sikker på at om han sier at han vil ha barn, og det allikevel skulle bli slutt om 5 år så vil han ha kontakt med barnet. Det er derfor jeg vil ha barn med ham, han vil bli en god far. Til opplysning har vi en hund sammen.
Hu i Svingen Skrevet 15. oktober 2004 #16 Skrevet 15. oktober 2004 Synes det er helt fair å stille et slikt ultimatum. Håper for din (begges) skyld at han tenker seg godt om og gir deg et ærlig svar! Å gi opp ønsket om barn fordi mannen ikke ville ha barn ville i alle fall gjort meg bitter senere i livet. Mulig at det ikke dukker opp noe nytt "farsemne" innen rimelig tid, men da slipper du å sitte med spørsmålet om hva som ville skjedd hvis du gikk... Dette ble rotete - og jeg brukte faktisk ordet BITTER! :o
Gjest Anonymous Skrevet 15. oktober 2004 #17 Skrevet 15. oktober 2004 Hei du, Jeg synes du bør droppe fyren. Ikke noe smart å få barn med en som har vært utro mot deg. Lykke til!
Gjest gjest1 Skrevet 15. oktober 2004 #18 Skrevet 15. oktober 2004 Hei du, Jeg synes du bør droppe fyren. Ikke noe smart å få barn med en som har vært utro mot deg. Lykke til! Utroskap er ikke verdens ende for alle.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå