"Missforstå meg rett, men.."

[AnonymBruker]

"Misforstå meg rett, er utrolig glad i h*n, men hadde jeg vist bedre hadde jeg latvær å bli gravid"

Dette har min søster fortalt meg et par ganger, og jeg vet aldri hvordan jeg skal reagere. Når jeg ble gravid passet det dårlig i min livssituasjon men det fallt meg ikke å ta abort. Når hun fikk tantebarnet mitt var hun også ung, slik som meg, så jeg forventet forståelse fra henne. Det hun igrunnen sier er at hun angrer på hun ikke tok abort. Er det vanlig, er det bare et tema ingen snakker om, eller er det noe alvorlig galt?

Jeg har nå fått barnet mitt som forsatt er bare baby, og ja, noen ganger kommer tanker som at jeg savner friheten og egentlig skulle vært forunten barn. Og det er jo vanlige tanker hos småbarns foreldre. Jeg har aldri angret på barnet mitt!! Hvordan er det mulig å gjøre det? Nå skal det sies at tantebarnet mitt også er en nydelig skjønn unge som ikke er vanskelig å ha med å gjøre.

Selvom jeg tenker at jeg savner friheten, så savner jeg babyen min med en gang om jeg får barnepass. Men søsteren min derimot er over alle hauger å nyter livet og får så mye barnepass som mulig. Tantebarnet mitt vet omtrent ikke hvor hjemmet sitt er.. De er aldri hjemme, de er alltid på farten hit og dit etter jobb og barnehage og barnet får aldri fred. Når de er på besøk så ignorerer søster h*n totalt, og h*n maser på alle andre. Dette har jeg sett hos felles venner, hos meg, foreldrene våre osv

Hun prøver å leve i friheten med et lite barn.. Er det normalt? Er det jeg som overreagerer?

Jeg er så utrolig glad i tantebarnet mitt.. Jeg hat hatt så mye å gjøre med h*n og føler omtrent samme kjærlighet til henne som mitt eget barn. Men jeg er jo også veldi glad i min søster, som har vært min beste venn hele oppveksten. Siste tiden har vi hatt lite kontakt.. Dette gjør meg veldi trist, og jeg frykter det er fordi hun nå ikke kan bruke meg så mye til barnepass siden jeg er så opptatt med min egen baby nå. Hun ringer bare når det er noe.. Men jeg kan ikke kutte ut min søster for da mister jeg lille gullet mitt også.. 

Jeg har prøvd å si det forsiktig til henne, men jeg er redd for å tråkke over grensen og gjøre henne sint.. Ingen liker å føle seg som en dårlig mor..

Er det noen som har noen råd? 

Anonymkode: d325e...cd9

[AnonymBruker]

Ingem? Så da overreagerer jeg kanskje?

Anonymkode: d325e...cd9

[AnonymBruker]

Syns du skal la folk leve livet sitt som de vil. Hun angrer nok på at hun fikk barn, men det er vel lite å gjøre med det nå? 

Anonymkode: cefda...a32

[Gjest O.G.]

Sett søsteren på plass.

[AnonymBruker]

14 minutter siden, O.G. skrev:

Sett søsteren på plass.

hvordan da?

Anonymkode: 2527e...2d3

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Syns du skal la folk leve livet sitt som de vil. Hun angrer nok på at hun fikk barn, men det er vel lite å gjøre med det nå? 

Anonymkode: cefda...a32

Ja kanskje.. Er jo det at jeg er så utrolig glad i tantebarnet mitt at det er litt vanskelig å bare se på at hun ikke får den kjærligheten hun trenger.

Anonymkode: d325e...cd9

[AnonymBruker]

56 minutter siden, O.G. skrev:

Sett søsteren på plass.

Kanskje jeg skal prøve på det ja

ts

Anonymkode: d325e...cd9

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja kanskje.. Er jo det at jeg er så utrolig glad i tantebarnet mitt at det er litt vanskelig å bare se på at hun ikke får den kjærligheten hun trenger.

Anonymkode: d325e...cd9

Nå må du ikke krisemaksimere. Hun sa jo at hun er veldig glad i ungen. Hun mener at når hun vet det hun vet nå om hvor slitsomt det er med barn så ville hun ventet noen år med å bli gravid. Hun sier ikke at hun angrer på ungen. 

Det er en helt vanlig tanke for mange når man får barn ung. 

Anonymkode: 9e0bd...3b4

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå må du ikke krisemaksimere. Hun sa jo at hun er veldig glad i ungen. Hun mener at når hun vet det hun vet nå om hvor slitsomt det er med barn så ville hun ventet noen år med å bli gravid. Hun sier ikke at hun angrer på ungen. 

Det er en helt vanlig tanke for mange når man får barn ung. 

Anonymkode: 9e0bd...3b4

Ok takk for svar  det var blandt annet det jeg lurte på, om det var en vanlig tanke..

Men selvom det da er en vanlig tanke, så er det vell vanlig å bruke tid på et barn man er glad i? Ikke bare dra hit å dit å aldri være alene med barnet? Hun lager aldri middag til barnet sitt. Og de finner så og si aldri på noe alene sammen. Når hun er med på besøk er de lett til klokken 11 og barnet skal opp 6. Men om hun har pass og hun ikke kommer før 8, då må barnet overnatte til dagen etter.. Det er jo rett og slett og unngå sitt eget barn..

Anonymkode: d325e...cd9

[Sølvi88]

Jeg vet om mange som fikk barn tidlig som har sakt "hadde jeg kunnet gjøre det om igjen hadde jeg ventet noen år", men jeg vet også at de aldri ville byttet bort barnet sitt. Akkurat som mange skulle ønske de hadde tatt mer skole mens de var unge, selv om de er fornøyd med livssituasjonen i dag. Man kan tenke tilbake og se hva man hadde gjort annerledes uten å ville ønsket barnet bort. 

Ang din søster så kan det hende hun trenger en påminnelse om at hun tok et valg og må være der for dattern sin. Kansje hun tror det fungerer helt fint sånn det er nå? Prøv å sett deg ned med henne og spør henne om hvordan hun føler situasjonen. Kansje hun hadde hatt godt av et avlastningshjem, eller en fast dag i uken som foreldrene deres hadde henne? Hjelp hnne å bli en bedre mor, hun trenger nok støtte og hjelp. Lykke til!!

[AnonymBruker]

17 timer siden, Sølvi88 skrev:

Jeg vet om mange som fikk barn tidlig som har sakt "hadde jeg kunnet gjøre det om igjen hadde jeg ventet noen år", men jeg vet også at de aldri ville byttet bort barnet sitt. Akkurat som mange skulle ønske de hadde tatt mer skole mens de var unge, selv om de er fornøyd med livssituasjonen i dag. Man kan tenke tilbake og se hva man hadde gjort annerledes uten å ville ønsket barnet bort. 

Ang din søster så kan det hende hun trenger en påminnelse om at hun tok et valg og må være der for dattern sin. Kansje hun tror det fungerer helt fint sånn det er nå? Prøv å sett deg ned med henne og spør henne om hvordan hun føler situasjonen. Kansje hun hadde hatt godt av et avlastningshjem, eller en fast dag i uken som foreldrene deres hadde henne? Hjelp hnne å bli en bedre mor, hun trenger nok støtte og hjelp. Lykke til!!

Tusen takk for et godt svar  Du har rett, hun ser kanskje ikke problemet selv.. Jeg kan prøve å snakke med henne.

Hun har mange dager uten barnet. Hun og barnefar er ikke sammen og h*n er ofte der. Foreldrene mine passer også veldi mye, og en venninde som elsker barn har henne veldi ofte... Så det er nåkk heller at hun må skjønne at de kan gjøre gøye ting sammen også.

 

Anonymkode: d325e...cd9

[Sølvi88]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for et godt svar  Du har rett, hun ser kanskje ikke problemet selv.. Jeg kan prøve å snakke med henne.

Hun har mange dager uten barnet. Hun og barnefar er ikke sammen og h*n er ofte der. Foreldrene mine passer også veldi mye, og en venninde som elsker barn har henne veldi ofte... Så det er nåkk heller at hun må skjønne at de kan gjøre gøye ting sammen også.

 

Anonymkode: d325e...cd9

Da har hun allerede hjelpen hun trenger, gjør henne oppmerksom på det. Må gå veldig forsiktig frem. Ikke tråkk henne på tærne, da kan det hende hun blir veldig fornærmet.