Fortvilet over vennskap

[AnonymBruker]

Jeg har kun en god vennine. Hun er min beste venn og har vært det i 7-8 år... Jeg trodde jeg kunne fortelle henne alt, men i det siste har jeg innsett at jeg har unnlatt å fortelle henne mye. Jeg har kjent på følelsen av at hun hele tiden prøver å trykke meg ned for å få seg selv til å føle seg bedre. Jeg er redd for å fortelle henne ting som hun siden kan bruke i mot meg.  

Jeg skal møte noen nye venner av henne neste uke og gledet meg, men i går så fortalte hun meg plutselig at hun hadde "advart dem om at jeg ikke var helt som henne, men at de måtte akseptere meg for den jeg er, hvis ikke så ville hun ikke være venner med dem". 

Det var vel først da jeg innså at hun så på seg selv som bedre enn meg... 

Noen ganger tenker jeg bare "nå kutter jeg kontakten". 

jeg vet vel innerst inne at dette ikke er et sunt forhold, men jeg er redd for å bli alene, å ikke ha noen venner. Og hvis jeg skulle prøve å kutte kontakten, hvordan skulle jeg gjøre det? "Slette  henne" fra livet mitt, eller gradvis distansere meg?

Huff, dette var et langt og klønete innlegg, men jeg er bare veldig frustrert, og tankene flyr overalt  

Anonymkode: 757e7...906

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har sånn ca. vært i din situasjon og endte med å sitte her alene og håpløs fordi jeg ble skjøvet vekk.

 

Men jeg har et forslag. Først distanserer du deg for en eller to ukers tid bare for å samle deg. Tenk over hva som er skjedd, gå inn i deg selv, hvorfor har hun ikke respekt for deg lengre osv... tenk først og fremst på hva som er endret seg ved deg!

Når du innser det så er neste steg å få opp selvtilliten igjen, tro på at du er verdt masse da vil du også utstråle det!

Når et menneske utstråler mye usikkerhet og lite tro eller kjærlighet til seg selv, vil folk rundt behandle deg deretter!
Du skal ikke finne deg i alt! Om du stusser på noe noen sier, så er det lov å spørre hva vedkommende mente med det!

Men jeg ville pratet fortrolig med noen jeg kunne stole 100% på, for eksempel min mor, og få hjelp med tankerekken. For det er ikke sikkert hun mener noe vondt med å heve seg over deg, men det skjer instinktvis i mennesker når de møter noen som utstråler veldig lite selvsikkerhet.

 

Been there, done that! Det er ikke noe godt! Men bygg deg selv opp! Ikke vær avhengig av kun henne, få deg venner og ett liv på egenhånd og vis at du greier

Kort og brutalt, men jeg tror jeg har rett i dette. Lykke til!

Anonymkode: a0077...d09

[AnonymBruker]

Takk for godt svar  det skal jeg sannelig gjøre! 

Og du har nok rett i mye av det du sier. Man blir veldig usikker på seg selv når man hele tiden får høre hvor udugelig man er :/

Anonymkode: 757e7...906

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for godt svar  det skal jeg sannelig gjøre! 

Og du har nok rett i mye av det du sier. Man blir veldig usikker på seg selv når man hele tiden får høre hvor udugelig man er :/

Anonymkode: 757e7...906

 

Ja, og jeg kan fortelle deg at jo lenger du blir i vennskapet jo verre vil selvtlliten din bli, og du vil ikke greie å bryte deg ut før hun gjør det selv...

det skjedde meg og jeg ble latterliggjort foran både personen det gjaldt og vennene til vedkommende. satt igjen med angst og vonde tanker...

så gjør deg selv en tjeneste og ta deg fri fra alt i to ukers tid, omring deg med ekte gode mennesker som vil deg godt. f.eks familien din. om du har psykolog så prat med henne. fordi når du løsriver deg, så kommer du til å føle at du kanskje angrer fordi du er så sårbar, men det er nettopp derfor du trenger mennesker rundt deg som kan bygge deg opp, og som bryr seg, og som hjelper deg å tro på at du er verrdt det!

 

etter hvert kan du se om du vil ta et oppgjør med venninnen din, fortelle henne akkurat det du mener eller bare kutte kontakt, men ikke glem å skape deg et eget liv etter dette! og gå inn med hevet hode, og ikke la noen behandle deg dårlig! Da vinner du! IKke end opp der jeg er, fordi jeg lærte leksa på den harde måten... og jeg kunne kommet meg ut mye fortere om jeg hadde vært sterk nok, istedenfor å benekte sannheten. 

Anonymkode: a0077...d09

[AnonymBruker]

Huff, dette er vanskelig, men jeg skal gjøre mitt beste  

Har heldigvis gode muligheter til å distansere meg da jeg går på skole et annet sted i landet. Og jeg tror kanskje en psykolog ikke hadde vært så dumt. 

Anonymkode: 757e7...906

[AnonymBruker]

Tror du er som meg og kanskje er litt konfliktsky og må lære deg å ta tak i ting der og da. 

Det naturlige ville være å svare din venninne hvis hun kommer med et utsagn du reagerer på. Aller helst på en ok og ikke altfor alvorlig måte.

"Ikke er som deg på hvilken måte? Hvis du vil være venn med meg er det vel ikke usannsynlig at andre også vil det, uten at de må bli "advart"? Du får det til å høres ut som om det er noe galt med meg, vil gjerne at du forklarer hva du mener".

Anonymkode: 85248...3a6

[AnonymBruker]

Tror nok det stemmer ganske bra ja. Konfliktsky er en bra beskrivelse.

Har prøvd å si ifra før, men da blir det bare krangel. Og det ender på en eller annen merkelig måte alltid opp med at jeg er den slemme. Men for all del, jeg skal ta min del av skylden også. Jeg er nok ikke så veldig flink til å ta opp sånne ting, så den måten jeg tar opp problemet på kan godt være grunnen til at det går som det går... 

Jeg har vurdert å ta opp den siste kommentaren om at jeg "ikke er som henne". Men jeg er ikke bare redd for en krangel, men også litt redd for hva svaret hennes er. Jeg er en person som tilgir lett, men jeg glemmer aldri. Og det kan bli problematisk alt ettersom hva svaret hennes er. 

Foreløpig tror jeg jeg velger å holde litt avstand, så får jeg ta ting litt som det kommer. 

Anonymkode: 757e7...906

[AnonymBruker]

For å ikke være helt konfliktsky, så valgte jeg å fortelle henne hvordan jeg hadde opplevd ting og sånt. Først virka det som om hun så hva jeg mente og beklaget seg. Jeg tenkte alt var ok.

Så ble det stille... Hun snakket ikke med meg på en mnd, på bursdagen min sendte hun meg ikke melding (vi skriver alltid lange meldinger til hverandre på face med bilder og sånt på bursdagene). Dagen etter kom det melding med "gratulerer med dagen". Ingen smilefjes, ingenting... Tror hun glemte meg :/ 

Har ikke pratet med henne ordentlig på over to måneder. Har spurt om hun vil finne på noe, hun har ikke tid. Har spurt om vi skal gå på kino, hun har ikke penger.

Jeg har ingen andre (gode) venner og føler meg helt isolert. Kanskje vennskapet vårt ikke var helt bra, men nå har jeg ingen

Måtte bare skrive det et sted og få det ut. Føler meg litt fortvilet... Er så redd for at det var den eneste gode vennen jeg noen gang kommer til å ha. 

TS

Anonymkode: 757e7...906

[Lurvetjofsa]

Hun der må du bare droppe. Hun er ingen god venn! Finn deg heller nye venner som setter pris på dine gode egenskaper. Du høres ut som en veldig god person  ikke la henne tråkke på deg. Jeg hadde helt sluttet å ta kontakt og sett vennskapet som dødt fra nå av.

[AnonymBruker]

Hun er litt toxic, TS, og hun er noe narsisisstisk??

 Du skal vite at om du prater med noen som får deg til å føle deg ille til mote hver gang dere er sammen, eller ofte, så blir du nok utsatt for både manipulering og mer til. sjekk "toxic friendships" på google. les om gaslighting og andre manipuleringsmetoder.

Anonymkode: 61188...eab

[AnonymBruker]

Takk for svar  Innerst inne, så vet jeg jo at dette trolig er til det beste. Får bare gå ut der og finne meg noen venner 👍🏻 

Lettere sagt enn gjort, men jeg skal klare det

 

TS

Anonymkode: 757e7...906

[AnonymBruker]

Er litt i samme situasjon som deg, bare at jeg har latt det trekke ut i årevis, nå er vi "liksomvenner", sees noen få ganger i året, og jeg føler meg alltid dårlig etterpå. Saken er, tror jeg, at jeg ikke kommer videre før jeg har slettet den dårlige samvittigheten ovenfor den narsissistiske venninna mi. Selv om jeg vet at jeg ikke egentlig har lyst til å henge med henne, eller fortelle henne fortrolige ting, så får jeg stadig vekk dårlig samvittighet fordi jeg er en så "dårlig venninne". Hvilket er en sannhet med modifikasjoner. Jeg er kanskje en dårlig venninne for henne, men det er jo fordi forholdet i utgangspunktet ikke er så bra. 

Anonymkode: 361b3...eb5

[AnonymBruker]

Herregud, blir skikkelig provosert på dine vegne bare av å lese det du skriver TS...! Er det mulig?!

La henne bare furte. Med en venn som henne, så hadde du ikke behøvd fiender. Du fortjener langt bedre behandling enn som så, og vil finne ekte og gode vennskap om du går inn for det :). Hun derimot, kommer til å drive venner fra seg.

 

 

Anonymkode: 2633b...7e8

[AnonymBruker]

Liten solskinnsoppdatering fra meg 😄

Har ikke kuttet venninnen helt ut, men holder henne på god avstand og det fungerer egentlig bra. 

Har fått meg 3 nye veldig gode venner og har vært mye sammen med den ene nå i sommerferien! Kjempekoselig

Gått ned 5 kilo på noen uker uten engang å prøve (noe som er en positiv ting og som viser at denne venninnen kanskje var mer "bagasje" enn jeg trodde 🙄 )

Har også begynt å prate med en fyr. Ikke noe seriøst enda, men er allikevel fint å kunne tenke på at jeg i det hele tatt tør å prate med han. Noe jeg aaaaaaaldri hadde turt når jeg lagde denne tråden! 😊

 

TS

 

Anonymkode: 757e7...906

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Liten solskinnsoppdatering fra meg 😄

Har ikke kuttet venninnen helt ut, men holder henne på god avstand og det fungerer egentlig bra. 

Har fått meg 3 nye veldig gode venner og har vært mye sammen med den ene nå i sommerferien! Kjempekoselig

Gått ned 5 kilo på noen uker uten engang å prøve (noe som er en positiv ting og som viser at denne venninnen kanskje var mer "bagasje" enn jeg trodde 🙄 )

Har også begynt å prate med en fyr. Ikke noe seriøst enda, men er allikevel fint å kunne tenke på at jeg i det hele tatt tør å prate med han. Noe jeg aaaaaaaldri hadde turt når jeg lagde denne tråden! 😊

 

TS

 

Anonymkode: 757e7...906

Så hyggelig, TS! Jeg må også påpeke at jeg synes det er så flott at du sa ifra til henne. Reaksjonen hennes var helt hårreisende, så det er godt du holder henne på avstand. Kjempekoselig å høre om utviklingen din.  

Anonymkode: 88c37...d78

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Liten solskinnsoppdatering fra meg 😄

Har ikke kuttet venninnen helt ut, men holder henne på god avstand og det fungerer egentlig bra. 

Har fått meg 3 nye veldig gode venner og har vært mye sammen med den ene nå i sommerferien! Kjempekoselig

Gått ned 5 kilo på noen uker uten engang å prøve (noe som er en positiv ting og som viser at denne venninnen kanskje var mer "bagasje" enn jeg trodde 🙄 )

Har også begynt å prate med en fyr. Ikke noe seriøst enda, men er allikevel fint å kunne tenke på at jeg i det hele tatt tør å prate med han. Noe jeg aaaaaaaldri hadde turt når jeg lagde denne tråden! 😊

 

TS

 

Anonymkode: 757e7...906

Hvordan gikk du frem for å finne disse nye venninnene?

Anonymkode: dfa69...48c

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan gikk du frem for å finne disse nye venninnene?

Anonymkode: dfa69...48c

Jeg er student, så det viste seg at den beste venninnen jeg har nå gikk i klassen min hele tiden og hadde prøvd å få litt kontakt med meg før. Jeg hadde bare ikke sett det 😊 En dag satte hun seg ved siden av meg i forelesningen og da var det gjort. Har prata sammen hver dag etter dette. denne venninnen var liksom i en slags "vennegjeng" i klassen, så nå er jeg jo plutselig en del av en stor gjeng også 😄

De andre to er felles venner av min gamle venninne, men jeg har ikke hatt så god kontakt med de før. Tok kontakt med dem og det viste seg at de ikke var venner med meg bare på grunn av vår felles "venn" (som jeg trodde) 👍🏻 så nå anser jeg de som venner og ikke bare venner av venner 

Anonymkode: 757e7...906