far kjørte barna hjem til meg i sinne

[AnonymBruker]

I helgen har mine to gutter pappahelg. De dro til pappaen i går og skulle være til tirsdag. Mandag har den yngste gutten bursdag, og han hadde lyst til å være hos meg siden han var med faren i fjor også. Dette turde han ikke spørre faren om, og ba meg, pr sms om å spørre han. Jeg gjorde det, og det klikket for far. Hvis det var sånn at de ikke ville være hos han, så skulle de slippe. Innen ti minutter sto de på døren hjemme hos meg, far kjørte dem hjem og sendte dem ut av bilen, og forsvant i full fart. Han hadde vært rasende, kalt meg alle mulige skjellsord foran dem på vei ned hit-og de skjønte absolutt ingenting. De var hysterisk redde og fortvilte. Hva i alle dager gjør jeg her-hvordan skal jeg gripe dette fatt? Det haglet inn med meldinger på min TLF om hvor fæl og manipulerende jeg er, jeg har ødelagt livet hans osv. Jeg vet faktisk ikke min arme råd hva jeg kan gjøre med dette. Jeg tar denne som anonym.:-/

Anonymkode: 84649...e9f

[AnonymBruker]

Hjelpes for en fyr. Synes ikke noe om oppførselen hans. 

Men slike ting bør vel diskuteres i god tid. Antar dette var pappa uke og han hadde sikkert planer. Ting blir så mye lettere med litt mer forutsigbarhet. Det er iallfall viktig med slike som han.

Anonymkode: 5d556...a25

[Kontormus]

Jo jo, det skulle vært en mor som hadde gjort slik! Da hadde det ikke vært måte hvor instanser en skulle kontakte for å få barna permanent vekk fra en slik grusom forelder.

Men dessverre lyder dette kjent. Hvor gamle er barna?

[AnonymBruker]

Dere burde blitt enige om bursdagsfeiring for lenge siden. For eksempel en avtale om at dere alltid prøver å ha bursdager annen hver gang selv om det faller på den andre forelder sin helg. Uansett burde du spurt han om byttet for lenge siden.

Jeg skjønner faktisk at han blir oppgitt, skuffet, frustrert og lei seg, men han overreagerte jo noe helt vanvtittig. Du får bare trøste barna så godt som mulig og så får du la saken mellom deg og far ligge for en stund.

Anonymkode: f0408...98b

[AnonymBruker]

Enig i det, absolutt. Men sønnen min hadde grudd seg til å si det, antakelig fordi han var bekymret for reaksjonen hans. Så jeg fikk melding av han i dag, og spurte da. De hadde ingen planer på selve bursdagen, planen var at de skulle feire i helgen. Så nå satt jeg med en gutt som bare gruer seg til bursdagen.

Anonymkode: 84649...e9f

[Roseh]

Spør ungene hva de vil. De ville sikkert være hos han helt til dette sinneutbruddet. Eller kanskje han har flere slike sinneutbrudd når de er hos han. Nå har han nok ødelagt litt for seg selv. Jeg trodde jeg skulle lese at det haglet inn unnskyldningsmeldinger etterpå, men når han holder på så lenge så er det ikke et lite utbrudd. Da har dette kokt lenge inni han vil jeg tro, og dette var dråpen. Han får i det minste krype til korset å gi en ordentlig unnskyldning før jeg ville følt meg trygg med å levere ungene der.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Enig i det, absolutt. Men sønnen min hadde grudd seg til å si det, antakelig fordi han var bekymret for reaksjonen hans. Så jeg fikk melding av han i dag, og spurte da. De hadde ingen planer på selve bursdagen, planen var at de skulle feire i helgen. Så nå satt jeg med en gutt som bare gruer seg til bursdagen.

Anonymkode: 84649...e9f

Synes ikke dette er noe gutten skal behøve å ta opp i det hele tatt. Du og far burde ha avtalt dette på forhånd. 

Anonymkode: 5d556...a25

[AnonymBruker]

Far og jeg hadde avtale om at han skulle være hos han, altså far. Men min sønn spurte om han kunne komme en dag tidligere, fordi da kunne han ha venner og sånt på besøk, de bor i nærheten av skolen og oss. Far et stykke unna. Huff jeg har så vondt av dem.

Anonymkode: 84649...e9f

[Gjest Blomsterert]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I helgen har mine to gutter pappahelg. De dro til pappaen i går og skulle være til tirsdag. Mandag har den yngste gutten bursdag, og han hadde lyst til å være hos meg siden han var med faren i fjor også. Dette turde han ikke spørre faren om, og ba meg, pr sms om å spørre han. Jeg gjorde det, og det klikket for far. Hvis det var sånn at de ikke ville være hos han, så skulle de slippe. Innen ti minutter sto de på døren hjemme hos meg, far kjørte dem hjem og sendte dem ut av bilen, og forsvant i full fart. Han hadde vært rasende, kalt meg alle mulige skjellsord foran dem på vei ned hit-og de skjønte absolutt ingenting. De var hysterisk redde og fortvilte. Hva i alle dager gjør jeg her-hvordan skal jeg gripe dette fatt? Det haglet inn med meldinger på min TLF om hvor fæl og manipulerende jeg er, jeg har ødelagt livet hans osv. Jeg vet faktisk ikke min arme råd hva jeg kan gjøre med dette. Jeg tar denne som anonym.:-/

Anonymkode: 84649...e9f

Au. Vet ikke helt hva du kan gjøre,men føler med deg. Så utrolig dumt(og stygt)av faren. Blir matt. Bare vær deg selv,oppfør deg normalt,men hør på barna. Stakkars deg,og stakkars barn. Sorry,har ikke gode råd her, Men er dette vanlig? Lager faren problemer "normalt"? Da bør du snakke med barnevernet. Ikke for å dramatisere,men for hjelp og gode råd.

[AnonymBruker]

Barna er 7 og snart 9.

ts

Anonymkode: 84649...e9f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Blomsterert skrev:

Au. Vet ikke helt hva du kan gjøre,men føler med deg. Så utrolig dumt(og stygt)av faren. Blir matt. Bare vær deg selv,oppfør deg normalt,men hør på barna. Stakkars deg,og stakkars barn. Sorry,har ikke gode råd her, Men er dette vanlig? Lager faren problemer "normalt"? Da bør du snakke med barnevernet. Ikke for å dramatisere,men for hjelp og gode råd.

Ja, det har vært mye krøll og lite samarbeidsvilje helt siden bruddet for fire år siden. Sånn som dette har ikke skjedd før, vanligvis går det på meg som person, og ikke så direkte ut over barna.

Ts

Anonymkode: 84649...e9f

[AnonymBruker]

Merkelig at barna ikke tør å spørre faren ... har de et anstrengt forhold til han, eller? Han høres jo helt ko-ko ut ... skremme barna gjør han også ... Ikke rart de ikke tør å spørre han om noe...

Dere burde ha faste regler og rammer. Annenhver bursdag her og der og annenhver jul og påske osv ... Så får dere holde dere til dette, så slipper dere at denne mannen skal klikke i vinkel ... Det er jo barna det går utover, for du TS, du slipper jo å leve med han. Du trenger jo bare å se han når dere skal levere barna til hverandre...

Du får si det til han at han får ta seg ut på deg, men ikke seg ut på barna, det er jo ikke deres skyld at de ble født. De ba ikke om det...

Anonymkode: 9d165...ecb

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Merkelig at barna ikke tør å spørre faren ... har de et anstrengt forhold til han, eller? Han høres jo helt ko-ko ut ... skremme barna gjør han også ... Ikke rart de ikke tør å spørre han om noe...

Dere burde ha faste regler og rammer. Annenhver bursdag her og der og annenhver jul og påske osv ... Så får dere holde dere til dette, så slipper dere at denne mannen skal klikke i vinkel ... Det er jo barna det går utover, for du TS, du slipper jo å leve med han. Du trenger jo bare å se han når dere skal levere barna til hverandre...

Du får si det til han at han får ta seg ut på deg, men ikke seg ut på barna, det er jo ikke deres skyld at de ble født. De ba ikke om det...

Anonymkode: 9d165...ecb

Ja, de er nok litt redd han faktisk. Jeg merker det veldig på eldstemann hvertfall. Jeg synes jo han overreagerer veldig, samtidig som jeg forstår at han blir skuffet over at sønnen vår foretrakk å være her. Men han var hos ham i fjor, og jeg forstår også at han har lyst til å være hos meg i år da. Men absolutt helt enig at det burde vært avklart for lenge siden, men det ble ikke sånn.

ts

Anonymkode: 84649...e9f

[AnonymBruker]

Høres ut som barna ikke bør ha så mye kontakt med faren hvis han klikker på den måten. 

Anonymkode: 492b4...0f7

[AnonymBruker]

Fy søren for en ustabil fyr! Hadde hatt seriøse problemer med å overlate ungene mine til en slik tulling. Uansett om en blir sint, lei seg eller whatever, slik oppfører en seg ikke overfor barn (eller voksne for den saks skyld). 

Familievernkontoret..? 

Anonymkode: 86bf8...618

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, de er nok litt redd han faktisk. Jeg merker det veldig på eldstemann hvertfall. Jeg synes jo han overreagerer veldig, samtidig som jeg forstår at han blir skuffet over at sønnen vår foretrakk å være her. Men han var hos ham i fjor, og jeg forstår også at han har lyst til å være hos meg i år da. Men absolutt helt enig at det burde vært avklart for lenge siden, men det ble ikke sånn.

ts

Anonymkode: 84649...e9f

Hvis det er sånn han oppfører seg overfor barna, så er det jo ikke rart at de ikke vil være hos faren. Dere får ta et møte på familievernkontoret.

Det er ikke bra for psyken til barna dine, det er veldig ødeleggende å ha en sånn person i livet sitt. Du får ta en prat med faren, og om han er vanskelig er det best å få hjelp utenfra.

Som sagt, du får be han ta seg ut på deg, ikke barna. Du slipper jo å se han, og de må faktisk leve med han.

Anonymkode: 9d165...ecb

[AnonymBruker]

Han er faktisk en flink pappa når han legger bitterheten ovenfor meg til side, og barna har det stort sett kjekt der, selv om de kanskje kan synes det er litt lenge om gangen innimellom.(vi har 60/40 deling). Men dette er jeg redd kan ha ødelagt noe, og ikke vil jeg være spesielt komfortabel med å sende dem dit når han virker såpass ustabil.

ts

Anonymkode: 84649...e9f

[stan]

Du bør kontakte familievernkontoret i kommunen. De kan hjelpe. Først bør dere ha en prat om å skåne ungene for den konflikten som er mellom dere. Men og om hvordan dere begge kan hjelpe til med å trygge barna uansett hvor de er. 

[Gjest Blomsterert]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det har vært mye krøll og lite samarbeidsvilje helt siden bruddet for fire år siden. Sånn som dette har ikke skjedd før, vanligvis går det på meg som person, og ikke så direkte ut over barna.

Ts

Anonymkode: 84649...e9f

Ikke ok. Barna føler seg revet mellom dere,og de er alltid lojale. Det er vondt for dem når faren er mot deg. Ville søkt råd hos familievernkontor eller bv. For dette er faktisk psykisk mishandling av barna. Jeg får helt vondt av dem(og deg). At en forelder ikke skjønner selv. I dette tilfellet pappaen,uff!

[DobbelX]

Jeg svarer deg med å se isolert på den hendelsen du beskriver i HI, ikke på bakgrunn av hva du ellers skriver om samarbeid osv.

I utgangspunktet mener jeg at du burde ha svart barnet ditt selv da han sa at han ønsket å være hjemme på mandag, at det var fars tid til å være med dem, og at det bare måtte bli sånn i år, og så finne en annen løsning for å feire hjemme hos deg i tillegg heller. Hvis du likevel ønsket å spørre barnas far om barnet kunne være hos deg den dagen, burde du gjort det med én gang spørsmålet dukket opp, og ikke med barna i nærheten. Jeg kan godt forstå at far føler seg såret, skuffet og motarbeidet i denne situasjonen. Reaksjonen hans høres imidlertid litt overdrevent dramatisk ut, og det håper jeg han ordner opp i med barna sine og beklager seg til dem. Likevel, hvilken situasjon blir han satt i når du spør da? Han får egentlig kke noe reelt valg og å svare ja eller nei, for svarer han nei blir han den store stygge ulven overfor barnet.