elsker deg - glad i deg

[Gjest Anonymous]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i et år, og for noen uker siden sa jeg for første gang til ham de magiske ordene.. "Jeg elsker deg". Og hva svarer han? "Det er ikke verst etter å ha vært på jobb i 12 timer. Glad i deg også kjære"...

For meg betyr disse to setningene to helt forskjellige ting, så jeg ble ganske lei meg..Sa ingenting,men har tenkt mye på dette etterpå. Har ikke sagt det noe mer, og vil heller ikke gjøre det igjen. Han viser at han er glad i meg på mange måter,og sier også det mye.Lurer da på om dette bare er ord som faller unaturlig for ham, eller om han rett og slett ikke elsker meg..

Vet ingen kan gi svar på dette, men lurer bare på om andre har erfaringer med dette den ene eller den andre veien. Vil ikke ta det opp med ham, for dette er noe jeg vil skal komme av seg selv,og å spørrer om han elsker meg er uaktuelt; det synes jeg er å presse fram noe/mase..

[Gjest Anonymous]

Jeg tror også jeg hadde blitt litt fornærmet, og med all grunn til det. Jeg tror ikke han mente noe vondt med det, men likevel synes jeg det var frekt. Ta en prat med ham, og fortell ham nettopp det at du følte deg såret. Et forhold bygges opp av åpenhet, vet du

[Nabodama]

Er det FREKT å ikke si at du elsker noen?

Og blir man fornærmet når man ikke får høre det man vil høre?

Til trådstarter:

Det er ikke alle som kan elske noen etter et år, det tar ofte lenger tid.

[*Lene*]

Jeg ville helt klart blitt veldig skuffet hvis jeg hadde fått det svaret du fikk... Jeg ville kanskje snakket med han jeg.. hvis ikke kan slike ting ødelegge mye!

[Gjest Anonymous]

Det er faktisk vanskelig å si at man elsker noen - for meg hadde det vært helt umulig å si det "spontant" bare fordi kjæresten min nettopp hadde sagt det. Jeg føler at man kanskje må ha tenkt gjennom om man mener det, eller i hvert fall kjenne der og da at det er rett å si det. Etter tolv timer på jobb er det vanskelig å ha kontakt med de innerste følelsene sine.

Er enig i at det er stor forskjell på glad i og å elske. Nettopp derfor bør "hele meg" ligge bak det når jeg sier til kjæresten min at jeg elsker han (og det gjør jeg, og sier det, men veldig sjelden...).

[*Lene*]

Jeg sier hver dag, mange ganger, at jeg elsker mannen min... for jeg gjør det virkelig!!!

Før jeg giftet meg hadde jeg hatt en del kjærester, samt 2 samboere. Til disse sa jeg: jeg er glad i deg!

Det er stor forskjell på disse ordene!!!

[Gjest Anonymous]

:o

For deg var det slevsagt stort å endelig kunne si de ordene.

Jeg tror du tror ikke du skal henge deg så mye opp i at han ikke var et eko av deg - men uttrykte sin kjærlighet på en annen måte, for det var det han gjorde.

Å være glad i mener jeg er et vesentlig aspekt ved kjærligheten. Man er glad i venner og familie også, men gladikjæresten på en annen måte.

Han elsker deg nok, men har ikke sagt det ennå.

[Gjest gjesta]

Selv om man sier til partneren "jeg elsker deg" så betyr ikke det at partneren må si det samme tilbake, der og da. Det kan vi ikke forvente. Hver og en bruker ordene når en selv vil. Det betyr heller ikke at partneren ikke er glad i deg. Gi ham den tiden han trenger.

[aline]

dersom han hadde sagt "jeg elsker deg" til deg, før du var klar for å bruke de ordene, før det føltes rett for deg, og kanskje på ett tidspunkt som ikke passet for DEG å si det, ville du da sagt det tilbake? bare fordi han sa det?

eller ville du vært ærlig å svart noe som passet DEG?

jeg oppfatter det på deg som at det å si at du elsker ham, ikke er noe som bare kommer ut av det blå? det er noe som først passer for deg NÅ?

kanskje han ikke har kommet dit? eller at det ikke passet for ham å svare det samme tilbake der og da?

Hadde du heller villet at han svarte det samme tilbake, men at han ikke egentlig var klar for det enda selv? slik at det ble noe han sa uten å egentlig "mene" det, ikke i den forstand at han ikke elsker deg, men i den forstand at han ikke var klar for å si ordene høyt til deg?

jeg har hatt èn person som jeg elsket, ham sa jeg det til. Jeg har hatt en annen kjæreste som elsket meg, og som syntes det var dårlig av meg å ikke svare at jeg elsket ham når han sa det til meg!! Jeg svarte vel mer som kjærsten din, at jeg var glad i ham også!

da spurte jeg ham, om han ville at jeg skulle si det uten at det kom av annen grunn en at han forventet det? eller om han ønsket at når jeg først sa det, så kunne han vite 100% at det var nettopp det jeg følte for ham! uten noen forventninger eller noen forpliktelser rundt det?

det å ikke ha kommet til det stadiet at man er klar for å SI at man elsker noen, betyr ikke nødvendigvis ta man ikke elsker den personen, eller at den personen ikke er så viktig for en at den betyr hele verden! Det kan enkelt å greit bety at man ikke føler seg komfertabel med å uttale de ordene enda, punktum.

det ligger så mye i de ordene, de betyr så mye at man på en måte blottlegger seg veldig når man først har sagt dem. Du ser jo din egen reaksjon!! man blottlegger seg for muligheten til å bli såret når man sier de ordene, og når man blir mer sårbar, så trenger man også mer for å være trygg. følelsene trenger ikke egentlig å ha endret seg, men man stiller seg i en posisjon som man ikke gjør hver dag. (så lenge man ikke har vært sammen og elsket hverandre i mange år da)

gi ham tiden han trenger, virker det ikke som om du betyr nok for ham uten at han sier di ordene? utfra hans daglige gjøren og hvordan han er?

[Elle Melle]

Du kan jo forsøke å se det på den måten at det er BRA han ikke svarte at han elsker deg.

Det hadde jo streng tatt vært litt pussig om han fant ut at han ville si til deg at han elsket deg AKKURAT når du hadde sagt det for første gang?

Hvis han nå sier det uoppfordret en annen gang, ja da VET du at han virkelig mener det, i motsetning til at han bare er "høflig".

Første gangen jeg sa det til han jeg er gift med, da sa han bare takk eller noe. Det var en ganske følelsesladet situasjon, og jeg skjønte han ble overrasket og glad, og jeg forventet egentlig ikke noe svar, derfor ble jeg ikke skuffet heller. Han tok det igjen siden, og da visste jeg at han virkelig mente det, og ikke tok lett på å si slikt i hytt og pine.

Du kan jo spørre en gang det passer slik om han tror han elsker deg eller om han ikke vet det selv ennå. Hvis han ikke gjør det, kan du spørre om han tror det er muligheter for at han kan komme til å gjøre det med tiden.

Men du må være forberedt på å få et svar du ikke liker, uten å bli sur.

Folk kan ikke manipulere følelsene sine, ting skjer når de skjer, og det er ikke gøy å bli presset til å si at du kanskje ikke helt elsker en du er skrekkelig glad i...

[Gjest Anonymous]

Jeg sier det aldri til en gutt før han har sagt det til meg jeg.. Og det er fordi at når en gutt bruker de ordene, da mener han det.. Jeg vil ikke skremme han ved å si det for tidlig...

[Asianpie]

..................

[Gjest Anonymous]

Da jeg sa 'jeg elsker deg' til min kjære første gang, ble han helt målløs -og bare kysset og klemte og så meg inn i øynene i flere minutter. Men det tok flere måneder før han kom ut av den målløse tilstanden, og faktisk sa 'jeg elsker deg' til meg!

Jeg syns det var perfekt å gi han den tiden han trengte til å bli komfortabel med ordene!

[Gjest Liljedugg]

Vær heller takknemlig for at han ikke bruker de ordene i hytt og pine, som noen gjør...

(tenker ikke på konkrete svar her inne, der man er i forhold, for noen faller det naturlig, mens andre sier slike ting, uten å ha noen dyp mening...annet enn liker deg, du er sexy, jeg elsker rumpa di osv...)

Min samboer sa det etter bare noen dager, og jeg ble glad, men følte at jeg ikke kunne si det tilbake, selv om jeg mente det... (skjedde brått med oss, var som en omveltning der man ikke kunne tenke fornuftig lenger, og som om vi hadde vært sammen hele livet...)

Men jeg sa det etterhvert, jeg også, noen uker senere.

Nå etter som årene har gått, er det mer sjelden, og mer jeg er glad i deg, enn elsker deg (stormen har lagt seg litt). Men så er vi kanskje ikke påvirket av vin og konjakk så ofte som vi var i begynnelsen da vi datet og sjarmerte hverandre i senk...

[Gjest Anonymous]

Asianpie, sa han at han elsket deg dagen etter at dere hadde kysset hverandre? Hadde dere vært sammen lenge da?

Bare undrer... synes det var litt raskt...

Jeg synes ikke det er noe å ta på vei for at han ikke sa jeg elsker deg tilbake med det samme. Det er store ord, og man bør jo virkelig være sikker før man sier det!

Jeg går selv rundt å lurer på om jeg skal si det snart, men vet ikke helt... det er vanskelige ord...

[Gjest Anonymous]

Asianpie, sa han at han elsket deg dagen etter at dere hadde kysset hverandre? Hadde dere vært sammen lenge da?

Bare undrer... synes det var litt raskt...

Jeg synes ikke det er noe å ta på vei for at han ikke sa jeg elsker deg tilbake med det samme. Det er store ord, og man bør jo virkelig være sikker før man sier det!

Jeg går selv rundt å lurer på om jeg skal si det snart, men vet ikke helt... det er vanskelige ord...

[Frøken Fryd]

Ja, gjest...det ER vanskelige ord, og det bør det være også, for de er jo så alvorlige. Men også så vakre når de sies av en som virkelig mener det.

Min mann og jeg hadde vært sammen i 2 år før vi begynte å bruke ordet elske. Første gangen han "sa" det til meg var faktisk på en sms, tror ikke han turte å si det in person(he he-leenge siden nå da). Jeg sparte på meldingen i lange tider. Noen måneder etter sa han det på ordentlig og jeg smeltet helt. For da visste jeg at han mente det med hele seg.

Det jeg ville si er vel at for noen er det en lengre prosess å komme dit enn for andre. Ta det med ro du trådstarter, kjæresten din er sikkert på vei, det tar bare litt lenger tid enn for deg. Når han endelig sier det, ver du at han mener det! :-)

[Isabel]

"jeg elsker deg" er utrolig dype ord! Da er det noe mer enn bare glad i. Det ligger mer bak liksom..

*sukk*

[Gjest Anonymous]

Det er så godt å høre samboeren si de tre magiske ordene til meg. Hver kveld brer han dyna over meg og ser meg dypt inn i øyene og sier: Jeg elsker deg!

*mimre*

[Gjest 1111]

Det er så godt å høre samboeren si de tre magiske ordene til meg. Hver kveld brer han dyna over meg og ser meg dypt inn i øyene og sier: Jeg elsker deg!

*mimre*

Det er vel kanskje ikke akkurat det rette å si i en tråd som handler om ei som er lei seg fordi kjæresten ikke har sagt de tre magiske ordene ennå.

Til trådstarter: det kan være han ble litt overrumplet av at du sa det, å elske er sterkt og det må komme av seg selv. den gangen han sier det av seg selv uten at det er noe "ekko" av deg, så kan du stole på at det kommer rett fra hjertet hans og at han mener det.