Kontakte min biologiske søster?

[AnonymBruker]

Jeg har nylig fått vite navnet på min biologiske far, men han ønsker ingen kontakt med meg dessverre. Jeg har også en søster som er på min alder som ikke vet om meg. Jeg har så inderlig lyst å ta kontakt med søsteren min (vi er begge over 30 år) men er usikker siden min far ikke vil ha kontakt eller har fortalt om meg. Jeg tenker hele tiden på søsteren min og har hele livet savnet søsken, jeg vet jo at det er en mulighet for at hun ikke er interessert i kontakt, men tenker at vi har gått glipp av mye og at det hadde vært veldig trist om vi går glipp av hverandre om jeg ikke tar kontakt.

det vil nok bli et sjokk for henne om jeg tar kontakt, men har luftet litt tanken til et par av mine nærmeste venninner og de sier de hadde ønsket å vite om de var henne. Vi bor forøvrig på hver vår kant av fylket, og er som sagt voksne begge to. 

Noen som har litt tanker rundt dette? 

Anonymkode: 2726f...d0f

[malla1992]

Jeg ville prøvd å tatt kontakt  

[Jerry Lee]

Ja. Du burde jo prøve om du har lyst. Ingenting å tape på det. ☺

Trist at din far ikke vil vite av deg. 😔

[AnonymBruker]

Det kan hende din biologiske far er ganske spesiell og kanskje ikke den enkleste faren å ha hatt (han har blant annet holdt et barn hemmelig, og ønsker heller ikke kontakt med barnet når barnet er voksen). Å kontakte ei søster kan gjøre henne ganske fiendtlig innstilt mot faren, uten at det gjør henne vennlig innstilt mot deg. Hennes mor vil jo også reagere på denne nyheten, antageligvis ganske kraftig.

Dette skjedde i hvertfall en venninne av meg, det dukket opp en ukjent voksen bror, faren ville ikke ha kontakt/stilte seg likegyldig, moren ble kjempesjalu (for utroskap for 45 år siden, det var vel hemmeligholdelsen), og venninnen min syntes foreldrene ble så vanskelige å forholde seg til mht dette at hun svarte "hei, ok, tatt til etteretning" omtrent på epost til denne broren. De har aldri møttes så vidt jeg vet, det er noen år siden. Helsøsteren hennes reagerte også kraftig negativt, og begynte å bekymre seg for arv. Jeg synes synd på denne mannen, men min venninne har så mye familiedrama fra før, at hun tar mest avstand fra hele familien (faren har flere kull, så det er flere halvsøsken inne i bildet).

Anonymkode: 1ca11...418

[AnonymBruker]

Meg over: Jeg mener faktisk at du gjerne kan ta kontakt med henne, selv ville jeg ønsket det (men jeg har veldig ryddige familieforhold), men du må være veldig foreberedt på at resultatet kanskje er at hun heller ikke ønsker kontakt med deg. Ut over det har du jo ingen ting å tape.

Anonymkode: 1ca11...418

[Gjest Magnifiq]

Du harjo ingen ting å tape!

Har jeg en søster jeg ikke vet om der ute, så håper jeg hun tar kontakt 😊

[EvaLena]

Jeg har visst om mine halvbrødre siden de ble født, men aldri hatt interesse av å bli kjent med de. Biologisk far har jeg ikke sett på over 40 år, ikke interessert i han heller.

For flere år siden ble jeg kontaktet av yngste halvbroren min og vi har møttes 3 ganger. Møtt min eldste halvbror 1 gang og han skyldte på jobb at han ikke kunne ha kontakt med meg mer. Greit for meg.

Det var en stort sjokk for meg da han kontaktet meg, enda jeg hele tiden har visst navnene deres. 

Det er jo godt mulig søsteren din vil bli glad for kontakt og du kan jo ta sjansen. Bare ikke forvent at hverken hun eller faren din vil bli så glad for det. Kan jo hende hun blir kjempeglad også og at faren din kommer på gli når han får vite at dere har blitt kjent med hverandre. Han har nok tenkt mye på deg i alle år.

Jeg vet at min biologiske far vil ha kontakt med meg og jeg er velkommen til han når som helst, men det skjer ikke.

Helt ærlig så vet jeg ikke hva jeg skal råde deg til, trur rett og slett du bare må følge det du vil selv. De fleste har jo ett behov for å kjenne til sin egen slekt.

Det eneste som jeg har hatt nytte av å møte brødrene mine er for å høre om sykdommer ig slike ting på den siden av slekta. Tenker da på om det er arvelige sykdommer, kreft, hjerte/kar sykdommer. Heldigvis var den siden av slekta forskånet fra noe som helst hittil. Mulig det var dumme spørsmål fra meg, men for meg var det viktig å vite med tanke på meg selv og barna mine.

Lykke til hvis du tar kontakt og håper det går bra hvis det skjer 😊

[Sushi]

Jeg hadde ønsket å vite det hvis du var min søster.  

[AnonymBruker]

Jeg ville gjene at du tok kontakt om du var mi søster..

Hvordan dette vil påvirke din fars familie er ikke ditt problem / ansvar.. 

Om de ikke vet at du finnes er det ikke ditt ansvar å holde deg hemmelig.

Anonymkode: 6fd24...371

[AnonymBruker]

TS her. Tusen takk for alle svar. 

Min far avskrev seg ganske enkelt ansvaret før jeg ble født, forøvrig er han ført opp på papiret og det er ingen tvil om at han er min far. Jeg er forberedt på at min søster ikke vil ha kontakt, og er også forberedt på at det kan bli litt oppstandelse i familien. Min far ble gift et år etter jeg var født, og jeg tror neppe hans kone vet om meg. Vil liksom ikke ødelegge, men samtidig preger det meg at jeg har i alle fall en søster som kanskje likevel vil ha litt kontakt. 

Anonymkode: 2726f...d0f

[EvaLena]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Tusen takk for alle svar. 

Min far avskrev seg ganske enkelt ansvaret før jeg ble født, forøvrig er han ført opp på papiret og det er ingen tvil om at han er min far. Jeg er forberedt på at min søster ikke vil ha kontakt, og er også forberedt på at det kan bli litt oppstandelse i familien. Min far ble gift et år etter jeg var født, og jeg tror neppe hans kone vet om meg. Vil liksom ikke ødelegge, men samtidig preger det meg at jeg har i alle fall en søster som kanskje likevel vil ha litt kontakt. 

Anonymkode: 2726f...d0f

Da sender du henne en mld. Min halvbror tok kontakt på Facebook og det er en grei måte å gjøre det på. Jeg hadde vel dånet hvis han hadde ringt 😜

[Gjest Haaploes]

Bare så jeg forstår rett:

Du er ikke adoptert. Du har vokst opp med din biologiske mor, mens din biologiske far ikke har stilt opp? Da ville jeg tatt kontakt. Jeg ville kanskje vært litt forsiktig med den "jeg har ønsket meg en søster hele livet"-delen, men lagt det frem som at du er nysgjerrig på henne fordi dere deler gener. Tenk også veldig, veldig nøye gjennom hvordan det vil bli for deg dersom hun sier at hun absolutt ikke vil ha kontakt.

Jeg forstår behovet ditt, jeg er i en litt annen situasjon, men vurderer også å strekke ut en hånd til min biologiske familie. Send gjerne en PM hvis du vil diskutere mer inngående

[Labyrint]

Du bør heller skrive et brev eller Mail, heller enn å ringe. Så slipper hun å bli helt satt ut. Legger du igjen nummer, så tror jeg sjansen er ganske stor for at hun tar kontakt, men mulig hun trenger litt tid på å fordøye nyheten. Lykke til! 

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med min biologiske mor og min adoptivfar. Han ble kjæreste med mamma da jeg var 1 år, og da jeg var 4 år adopterte han meg. Han er den eneste farsfiguren jeg annerkjenner, og jeg tenker ikke til daglig på at han ikke er min biologiske pappa. Jeg har allikevel alltid visst om min biologiske far, og traff han vel jevnlig til jeg var ca 4 år. Etter dette har jeg ikke hatt noen kontakt med han eller hans slekt/familie. Han bor i samme by som meg, men i og med at byen er ganske stor så har vi ikke dumpet borti hverandre. Derimot så har jeg hørt (via jungeltelegrafen) om giftemål og biologiske halvsøsken etterhvert som det har skjedd i livet hans. Han er nå gift med 2 barn som er en god del yngre enn meg.

Jeg har ikke noe uoppgjort med verken han eller familien hans, men jeg har aldri hatt behov eller ønske om kontakt. Jeg har blitt kontaktet 2 ganger i løpet av livet med spørsmål kontakt, men for meg har dette ikke vært riktig. Kanskje det hadde vært annerledes hvis forsøket om kontakt hadde blitt gjort på en annen måte.

Den ene gangen ble jeg overrumplet av en telefon. Jeg var da 15år og synes ikke det var noe hyggelig. Jeg ønsket ikke kontakt og selve telefonsamtalen var også vanskelig.

Den andre gangen jeg ble kontaktet var på facebook. Selv om jeg heller ikke da ønsket å etablere et forhold til vedkommende i familien som tok kontakt, så opplevde jeg dette som mye bedre.

Jeg får ofte spørsmål fra folk rundt meg som ikke forstår at jeg ikke ønsker kontakt. Hvorfor? Er du ikke nysgjerrig? Føler du ikke et savn? Tja, jeg skal innrømme at jeg er nysgjerrig på mine biologiske søsken, men ikke på min biologiske far. Jeg tror de vet om meg, men er ikke sikker. Jeg kommer nok aldri til å henvende meg til noen av dem, men hvis et av mine biologiske søsken tok kontakt så ville jeg nok ikke avvist vedkommende. Men jeg ville nok passet godt på. Passet på hva vil nok mange spørre... Jeg vet faktisk ikke, men uansett om man vil eller ikke så er dette et tema som er stappfullt med følelser, meninger, fordommer, minner etc etc - og slik vil det helt sikkert være for de fleste i en liknende situasjon.

Så mitt råd er: Ta gjerne kontakt, men vær varsom på hvordan du gjør det!

Lykke til!

Anonymkode: 8fe6c...547

[Chiyo]

Jeg ville blitt kjempe glad hvis en søster sendte melding til meg. Jeg hadde blitt sjokket, men jeg tror jeg hadde greid å overse det. Jeg tror reaksjonen min hadde vært glede over å ha en søster og sinne over at far hadde holdt det skjult for meg. Men han har gjort sitt valg og det er hans problem, du må tenkte på deg.

[Timseh]

Jeg har en ukjent bror og en ukjent søster (på fars side). Hadde blitt overlykkelig dersom de tok kontakt med meg.

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke visst det. Jeg har allerede to søsken jeg er veldig glad i.

Anonymkode: 0be19...aa9

[AnonymBruker]

Jeg hadde satt pris på det om det var meg det gjaldt😊

Anonymkode: 859c5...2b6

[AnonymBruker]

Jeg har en halvbror og en halvsøster på min fars side. Min far stakk da mamma ble gravid og jeg har aldri hatt kontakt med han. Jeg følger med mine søsken på facebook og ser at min søster har veldig like interesser som meg. Hun er 40 om to år og jeg vurderer sterkt å ta kontakt med henne da. Ettersom min far ikke vil ha kontakt har jeg ventet...

Anonymkode: 342f8...3a4

[AnonymBruker]

Jeg er i samme/lignende situasjon som deg. 

2 søstre, 5 tantebarn...og en hel famile jeg så gjerne skulle kjent. Men alt jeg tør er å følge livene dems på facebook uten å gjøre meg til kjenne. 

Jeg tross alt mitt opphav å aldri ødelegge livet hans eller hans families syn på han.

Jeg er nå 33år, siste kontakt vi hadde var per mail 2010 og jeg angrer 😔 

Anonymkode: 6e887...c5c