Barns reaksjoner på strenge grenser mht mat

[AnonymBruker]

Et nabobarn av oss er 6 år og jevngammel med vårt barn. De er ofte på besøk til hverandre, og når dette barnet kommer til oss, er det nesten alltid spm om å få mat. Eksempelvis kan jeg åpne døra og si "Hei Hans" hvorpå han svarer "Jeg er sulten, kan jeg få et kjeks/knekkebrød/havregryn el.l". Dersom barna leker, hender det at han ikke klarer å komme helt igang med leken fordi han blir så opptatt av å komme på kjøkkenet for å spørre om å få mat. Hvis han er her når vi skal spise, får han selvfølgelig spise sammen med oss altså, så det er ikke det at han sitter alene sulten på rommet. Vi er relativt nyinnflyttet i feltet, så kjenner ikke familien veldig godt, men har inntrykk av at de er ganske opptatt av et sunt kosthold. Vi er selv helt vanlige når det gjelder mat; forsøker å lage en del fra grunnen, spiser kjøtt og fisk med grønnsaker, men kan ha pannekaker også. Brød og knekkebrød, men har også frokostblandinger til barna (ikke av de mest usunne typene). Man hører jo en del om at barn som får for mangel begrensninger, tar igjen på andre måter (f.x ungdom i avholdshjem som drikker ekstra mye når de får mulighet), men hvilken erfaring har dere? Er bare nysgjerrig på andres erfaringer med å sette veldig strenge grenser. Har litt inntrykk av at nabobarnet vårt benytter enhver mulighet til å spise mat fordi det er ganske strenge grenser hjemme. 

Anonymkode: c0a95...66d

[AnonymBruker]

Kan det hende at ungen ikke får nok mat hjemme?

Anonymkode: 91b66...ecc

[MapleSirup]

Alle barn som kommer til meg får mat dersom de ber om det.  Jeg har aldri fått høre fra foreldrene av den grunn.

Ingen skal måtte gå sultne herfra!

[Snadder]

Synes det høres ut som om barnet ikke blir mettet hjemme. Utrolig synd at sunnhetpresset skal straffe små barn.

[AnonymBruker]

Har bare erfaring med at enkelte barn er veldig glad i mat, mine ikke. Bestevenninna og nabo til min datter spør alltid etter mat og 'noe godt', og kan være fornøyd med et eple, mandarin el, men misfornøyd med 'nei'. De maser ofte på å se film "og få noe godt", noe som på en lørdag er is eller popkorn, men på en hverdag en appelsin. Problemet er at min datter er interessert i å se filmen, nabojenta kun i maten. Hun har ingen strenge grenser, vi kjenner dem godt og vårt barn spiser jo mye der også. (Hun/de har jo grenser, som å begrense seg ved kakefatet, normal porsjon dessert osv). 

Kjenner også andre barn som er veldig glad i mat og interessert i mat. Der må jo foreldrene sette grenser og passe på at det de spiser er sunt, ellers blir det overspising og overvekt. 

Anonymkode: 31507...6a3

[AnonymBruker]

15 minutter siden, MapleSirup skrev:

Alle barn som kommer til meg får mat dersom de ber om det.  Jeg har aldri fått høre fra foreldrene av den grunn.

Ingen skal måtte gå sultne herfra!

Jeg håper du leste hva jeg skrev: Vi tilbyr alltid mat til gjester som er hos oss når vi skal spise. Her er det imidlertid snakk om et barn som spør etter mat før han har kommet inn døra omtrent og som rett og slett ofte ikke klarer å konsentrere seg om leken fordi han er mer opptatt av å få noe å spise. Det er ikke snakk om overvekt hverken hos denne gutten eller noen av søsknene hand (eller foreldrene).

Anonymkode: c0a95...66d

[MapleSirup]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg håper du leste hva jeg skrev: Vi tilbyr alltid mat til gjester som er hos oss når vi skal spise. Her er det imidlertid snakk om et barn som spør etter mat før han har kommet inn døra omtrent og som rett og slett ofte ikke klarer å konsentrere seg om leken fordi han er mer opptatt av å få noe å spise. Det er ikke snakk om overvekt hverken hos denne gutten eller noen av søsknene hand (eller foreldrene).

Anonymkode: c0a95...66d

Ja, jeg leste. Noen barn er jo veldig nysgjerrige og ivrige på å spise borte. De er jo bittesmå, så da får han jo bare få mat da..

Eller hva er problemet egentlig? At han ikke leker som barnet ditt vil?

[AnonymBruker]

Det er ikke et problem, men jeg var litt nysgjerrig på andres erfaringer ift barns reaksjoner på grenser ift dette. Ren nysgjerrighet altså!

Anonymkode: c0a95...66d

[Lou Salome]

Jeg tror det gjerne er motsatt, at fordi man har et barn som maser om mat HELE tiden, må man innføre strenge  begrensninger hjemme. 

[AnonymBruker]

5 timer siden, Lou Salome skrev:

Jeg tror det gjerne er motsatt, at fordi man har et barn som maser om mat HELE tiden, må man innføre strenge  begrensninger hjemme. 

Godt poeng! Hadde ikke tenkt sånn på det! 

 

TS

Anonymkode: c0a95...66d

[AnonymBruker]

Jeg tenker det kan være foreldrene til gutten prøver lære ham at man skal spise det man får servert, ellers kan man gå sulten? Og du undergraver det når du gir ham mat hos dere. Det er mange unger som nekter å spise om det er fisk, grønnsaker, whatnot på menyen, og da synes jeg det er helt kurrant å si at javel, men det er dette vi har i dag, så om du ikke vil spise, får du gå sulten, da. Sånn kjørte mine foreldre, og det lærte oss å spise hva vi fikk uten å mukke. Helt ok, og langt bedre enn å la ungene vokse opp til å bli sånne kresne folk som i voksen alder sitter og pirker vekk brokkolien når de er i besøk. 

Anonymkode: 86eab...179

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker det kan være foreldrene til gutten prøver lære ham at man skal spise det man får servert, ellers kan man gå sulten? Og du undergraver det når du gir ham mat hos dere. Det er mange unger som nekter å spise om det er fisk, grønnsaker, whatnot på menyen, og da synes jeg det er helt kurrant å si at javel, men det er dette vi har i dag, så om du ikke vil spise, får du gå sulten, da. Sånn kjørte mine foreldre, og det lærte oss å spise hva vi fikk uten å mukke. Helt ok, og langt bedre enn å la ungene vokse opp til å bli sånne kresne folk som i voksen alder sitter og pirker vekk brokkolien når de er i besøk. 

Anonymkode: 86eab...179

Helt enig! Synes dere som forer andre sine unger kan tenke litt på dette. Her har ungene en fryktelig uvane med at hver gang de kommer i hus, om det er fra skolen eller rett fra mor, så spør de "kan jeg få mat". De er store, 13 og 14 år og kresne. Spesielt gutten kan nok være veldig glad i å gå på besøk og jeg tror gjerne at han maser om mat uansett hvor han er. Det som er litt merkelig er at når de kommer hjem fra skolen rundt kl 15 så maser de om mat, de er såååå sultne. Jeg sier at "se på klokka", de vet det er middag når faren kommer hjem litt over fire. Men ser vi noen av de rundt klokka fire? Neida, da sitter de på rommene og har iallefall ikke tid til å spise... Så det er nok bare en fryktelig dårlig uvane!

Anonymkode: 421ef...be6

[AnonymBruker]

Jeg tenker at strategien man må ha hjemme er nødt til å tilpasses barna. Noen har barn som forsyner seg forsiktig, spiser opp alt, tar litt av hvert, og andre barn eter Nugattien tom før frokost dersom de får sjansen. Trenger disse barna like regler? Det gjør de selvfølgelig ikke. Jeg blir helt matt av foreldre som mener at fordi dette funker hjemme hos oss, må alle andre gjøre det samme.

Hvis gutten er skitten, dårlig kledd, reker ute til langt på natt alene, og generelt ser miserabel og redd ut- ja, kanskje han ikke får nok mat. Men sannsynligheten er antagelig større for at foreldrene bare gjør ting på en annen måte, eller at han er litt dårlig oppdratt. Eller, som du sier, at foreldrene er sunnhetsfanatikere og de er veldig strenge på spising mellom måltidene. Det kan også hende.

Men jeg ville vært forsiktig med å dra konklusjoner basert på en seksårings oppførsel. Derimot hadde jeg holdt litt på egne grenser, for eksempel: ja, du kan få en kjeks, men den må spises på kjøkkenet og dere kan ikke spise noe når dere sitter i stua.

Anonymkode: 5ade2...585

[WalkerTexas]

Datteren min, snart 9, har noen venninner som kan finne på å spørre om mat hjemme hos oss. De samme venninnene kan også sees mens de hvisker i datteren min sitt øre (spør mammaen din om vi får en is, da....!) Nå gjør de det ikke så mye lenger, og det er nok fordi jeg i 90% av tilfellene sier nei. (Jeg belønner ALDRI "snikete" adferd, som det med å hviske i øret..) De fleste bor i samme gate, om de er sultne kan de gå hjem å spise. Er det snakk om barn som trenger skyss hjem, får de selvfølgelig mat når de ber om det, eller om de tilfeldigvis er på besøk mens vi skal spise middag. Men om så, spør jeg foreldrene deres at det er ok at de spiser middag hos oss. 

Jeg er nok ganske streng, men jeg vil ikke - for å si det rett ut - ha andres unger på døra for å fores. Det er fordi jeg har inntrykk av at det ofte er som flere er inne på - det er ganske enkelt mer "spennende" å spise hos andre, latskap fordi de ikke gidder å stikke hjemom, eller spise før de går på besøk.

En annen ting er at jeg HATER å kaste mat, og ser at jeg er langt strengere med mine unger ang dette. Barn på besøk tar mer mat enn de spiser opp, begynner på en frukt og vil kaste den etter to biter, drikker ikke opp kakao, etc..

Så jeg er nok nabolagets sure mamma, hehe.

[AnonymBruker]

Jeg sier også glatt nei til de ungene som til stadighet skal ha f.eks frukt, tar én bit og så ikke vil ha mer. Eller som maser om å få spise middag hos oss, og så ser jeg gjentatte ganger at de pirker i maten og sier ÆSJ. Da har de forspilt sjansen sin hos meg altså! (Dette gjelder nabobarn som lett kan gå hjem og spise).

Vi har også en rar utfordring med et nabobarn (7 år) som ser helt underernært ut, og som trøkker i seg mengder med mat med angst i øya. Han får selvfølgelig spise alt han bare vil! En gang spiste ha ÅTTE plater med vafler! Trøkka i seg en halv plate om gangen, dytta maten inn bokstavelig talt med begge henda mens blikket flakket fra side til side som om det skulle komme noen og ta maten fra ham. Han veier vel rundt 15 kilo og er like høy som en gjennomsnittlig 4-åring. Foreldrene er veganere, vet ikke om det har noe med saken å gjøre, men det er vel kanskje relevant...

Anonymkode: 37bc7...fd5

[AnonymBruker]

8 minutter siden, WalkerTexas skrev:

Datteren min, snart 9, har noen venninner som kan finne på å spørre om mat hjemme hos oss. De samme venninnene kan også sees mens de hvisker i datteren min sitt øre (spør mammaen din om vi får en is, da....!) Nå gjør de det ikke så mye lenger, og det er nok fordi jeg i 90% av tilfellene sier nei. (Jeg belønner ALDRI "snikete" adferd, som det med å hviske i øret..) De fleste bor i samme gate, om de er sultne kan de gå hjem å spise. Er det snakk om barn som trenger skyss hjem, får de selvfølgelig mat når de ber om det, eller om de tilfeldigvis er på besøk mens vi skal spise middag. Men om så, spør jeg foreldrene deres at det er ok at de spiser middag hos oss. 

Jeg er nok ganske streng, men jeg vil ikke - for å si det rett ut - ha andres unger på døra for å fores. Det er fordi jeg har inntrykk av at det ofte er som flere er inne på - det er ganske enkelt mer "spennende" å spise hos andre, latskap fordi de ikke gidder å stikke hjemom, eller spise før de går på besøk.

En annen ting er at jeg HATER å kaste mat, og ser at jeg er langt strengere med mine unger ang dette. Barn på besøk tar mer mat enn de spiser opp, begynner på en frukt og vil kaste den etter to biter, drikker ikke opp kakao, etc..

Så jeg er nok nabolagets sure mamma, hehe.

Så kjip du er da! En venninne av meg hadde en mor som deg - var ikke der det var hyggelig å komme på besøk som barn, nei!

Anonymkode: 6f73d...fac

[AnonymBruker]

Jeg trodde jeg var den eneste med dette issuet, så det er litt godt å lese ts sitt innlegg. Vi har en nabogutt som går i min sønns klasse, de er seks år. Han er stadig her, og sier rett ut: "Jeg er sulten!", "Jeg vil ha mat!" osv. Forrige helg spiste han middag hjemme hos seg selv, og kom hit etterpå. Noe av det første han sier, er at han er sulten. "Du skal vel lage noe?" kom det fra ham mens han hang rundt meg på kjøkkenet. Jeg sa at jeg skulle lage ostesmørbrød til kveldsmat, men æsj, det likte han ikke. Mitt svar ble da: "Nei vel, men det er det jeg serverer." Kjente samtidig at jeg ble utrolig irritert, for sånn uhøflighet tolererer jeg dårlig.

Anonymkode: 2864f...81b

[AnonymBruker]

Herregud, håper ikke ungene mine oppfører seg sånn hos andre! Hvis mine eller andres barn sier "jeg liker ikke...." ved bordet svarer jeg alltid " det er ingen her som lurer på hva du ikke liker"!

Anonymkode: 37bc7...fd5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Herregud, håper ikke ungene mine oppfører seg sånn hos andre! Hvis mine eller andres barn sier "jeg liker ikke...." ved bordet svarer jeg alltid " det er ingen her som lurer på hva du ikke liker"!

Anonymkode: 37bc7...fd5

Jeg undrer meg ikke engang over hvordan barna mine oppfører seg hos andre, for de eier oppdragelse. Har de vært i barnebursdag eller på besøk hos andre får jeg ofte høre av foreldrene "så utrolig høflige barn du har". Har til og med blitt spurt spørsmål som "hvordan gjør du det?,men svaret er enkelt: god og kjærlig oppdragelse. Man kommer langt med "vær så snill" og med et "takk".

Anonymkode: 2864f...81b

[tussi680]

Jeg har ikke hatt noen erfaring med det her med mine egne barn som har vært borte, men jeg husker at min mamma var litt streng om mine venninder spurte etter mat hos oss. Det ble en gang i blant at de fikk men aldri hver dag.

Jeg selv  fikk beskjed om at jeg aldri skal spørre etter mat hos andre, for  er du sulten skal du gå hjem og spise var hennes beskjed til meg. Jeg har gitt den videre til mine unger da de var små, men når vi bodde langt unna hverandre var det greit at de fikk mat hos andre, men jeg hadde samtale med mammaene først slik at vi var enige.