mamma er bekymret for pappas helse

[lille_ulle]

Hei

Dette er første gangen jeg er her på dette forumet, er ikke aktiv i noen forum - dette er derfor veldig nytt for meg. (bær med meg med andre ord  )
Etter en snakk med min mamma i dag kommer det fram at min pappa har ved ulike anledninger besvimt, hatt kramper ect. oppgjennom årene.
Den siste gangen skjedde da vi var på ferie nå jul og nyttår. Jeg har aldri visst om dette og pappa gir klare signaler til mamma om at han ikke vil snakke om dette, at andre skal vite om det ect. Dette ble derfor sagt i fortrolighet til meg.
Det som sjekke nå sist gang var at han følte seg uvel. De var utenfor ett hotell for å ta seg en røyk før sengetid. Han satte seg ned, segnet deretter om. Øynene rullet bakover i hodet. mamma klarte ikke finne puls (hun var sikkert stresset). Det gikk over i kramper og deretter flere "segne om" episoder. Hun fikk tak i hotellpersonal som hentet rullestol. de fikk han i rullestol der krampene kom igjen, nå hvor han var helt stiv i kroppen. det var ikke mulig å få kontakt med han. på tur opp til rommet kastet han opp og hadde spontan urinavgang.
Alt dette er jo klassiske tegn på epilepsi. 
Mamma var sikker på at han skulle dø, klart det virker jo veldig skummelt når ett slikt anfall står på og man ikke vet hva det er (hun har aldri turt å googlet dette dersom han skulle finne det i loggen på datamaskinen)
Han nekter å gå til lege, avfeier episodene med dårlig mat, lite drikke, for mye alkohol ect. (dere vet jo mannfolk)
mamma ønsker at jeg tar dette opp med han slik at han går til legen, jeg sendte ballen tilbake til mamma med at hun kunne levere bekymringsmelding til fastlegen hans hvorpå hun svarer at han kommer til å bli kjempesint på henne.

Hva gjør jeg? Jeg ønsker jo at han blir utredet og behandlet for dette, at mamma (og han) blir beroliget og kan leve videre med en trygghet. men jeg ønsker ikke å tråkke på noen tær eller overtrampe han. Han er flau over dette og det blir sikkert ikke bedre om han vet at jeg vet, og i tillegg skal han føle seg dum fordi han vet at han burde oppsøke lege...

bær over med meg dersom dette ble rotete.
 

[Gjest supernova_87]

Din mor må rett og slett få seg noen baller. De er to i samlivet, og det at han velger å ikke gå til legen med dette problemet går utover henne, spesielt når det blir hun som må ordne opp hver gang dette skjer, og hun må slite med redsel og bekymring. Jeg synes at din far burde gå til legen, om ikke for sin egen del, så for hennes.

Det er ikke din jobb å være mellommann mellom foreldrene dine, og de burde klare å ta en voksen samtale om dette selv.

Hvorfor vil ikke faren din gå til legen?
Jeg ville sagt at denne bekymringen var noe som påvirket hele familien, og at med respekt for dere andre burde han ta dette alvorlig og sjekke det opp hos legen. Hvis han vet at han burde oppsøke lege, så gjør det ikke noe at han føler seg litt dum som ikke gjør det, for det er han jo egentlig. Skjønner at han også kan være redd, men det blir ikke noe bedre av at han ikke går til legen, og det blir ikke noe verre av å få vite hva det er. Enten får moren din ta tak, eller så kan dere ta en samtale om det alle tre.

[AnonymBruker]

Siden han har hatt noe som høres ut som epilepsianfall har han heller ikke lov til å kjøre bil. Gjør han det? Det kan være veldig farlig. Jeg har selv epilepsi og "får" heller ikke f. eks. bade i badekar alene. Han bør definitivt dra til lege. Hvis dere melder det inn vil politiet inndra førerkortet hans.

 

Anonymkode: 8156b...a0a

[lille_ulle]

Jeg har veldig lite lyst til å ta dette opp mot han fordi jeg føler han burde være voksen nok til å finne løsningen på dette selv.
Når mamma har tatt dette opp med han tidligere har han parert med at han var utredet i barneårene for dette uten at de fant noe (men hallo; vitenskapen har utviklet seg siden da)
Han er nok engstelig, skamfull og livredd for sertifikatet sitt (som han er avhengig av i arbeidet sitt) Han er allerede 50% ufør pga en funksjonshemmende yrkesskade i armen.
Men det er andre som kan bli offer for hans skjødeløshet mht trafikken. Jeg kan ikke helt forstå dette da han ellers er en fornuftig, ordentlig mann - til og med HMS leder i bedriften.
Samtidig er jeg redd for å ikke gripe inn også. Svigermor gikk bort i femtiårene fordi hun insisterte alle ganger på at vi ikke skulle ta kontakt med helsevesen. dumme som vi var tenkte vi på enkeltindividenes rett til å motsette seg helsehjelp, overtramping av hennes ønsker ect. Da vi tilkalte helsehjelp (da vi innså hvor ille det var) var det for sent, helsehjelpen rakk ikke fram engang.

ja, min mor burde få seg baller. hun burde stille krav, hun burde ta den kampen.
Hun burde i alle fall ikke ta dette opp med meg i dag da jeg akkurat har hatt ett nytt sammenbrudd psykisk og atter en gang blitt sykemeldt. (i dag)
Men hun har ingen andre å snakke med.

[AnonymBruker]

Hvis det hadde vært min far hadde jeg gjort noe med det selv, ikke faen om han skal dø fordi han er for sta/redd til å gå til legen. Synd han trenger førerkort til jobben, men han kan sikkert finne noe annet verdifullt å gjøre med tiden sin.

Anonymkode: 8156b...a0a