Sjalusi

[AnonymBruker]

Lurer på om det er noen her som har klart å 'redde' et vennskap der det har utviklet seg sjalusi?

Tar gjerne svar fra begge sider, men kanskje spesielt dere som har hatt en venninne som viser tydelige tegn på misunnelse / sjalusi, samt å ikke være glad på dine vegne. Der små stikk og litt negative holdninger langsomt splitter dere.

Gitt at dette er en god venn du har hatt et ellers godt vennskap med som du vil berge. Og at du selv anstrenger deg for en god tone. 

Jeg sliter litt med dette da jeg vet sjalusi er en vond følelse som folk skammer seg over, og balansen i vennskapet kan bli enda verre om man tar det opp. 

Har noen 'løst' dette? 

Anonymkode: de3f4...666

[AnonymBruker]

Skulle ønske jeg kunne skrive "Ja, det har jeg! Mine tips er sånn og sånn..." Men det kan jeg dessverre ikke. Hadde en venninne, som jeg kjente fra førsteklasse på barneskolen. Da vi var i slutten av tenårene fikk jeg meg kjæreste. En litt eldre gutt, som hadde engen leilighet. Jeg fikk flytte inn, han spanderte masse middager, kino og var skikkelig gentalman. Venninna min ble så sjalu! Jeg passet på å sett av tid til både henne, andre venner og familie. Men hun var ikke fornøyd. Hun mente jeg lot meg kjøpe og  at jeg bare var trofeet hans. Vi gikk fra å være bestevenner til å bli på hils. Dessverre. Hjalp nok ikke, men kanskje det er litt godt å vite at man ikke er helt alene?

Anonymkode: d0e0f...6c6

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skulle ønske jeg kunne skrive "Ja, det har jeg! Mine tips er sånn og sånn..." Men det kan jeg dessverre ikke. Hadde en venninne, som jeg kjente fra førsteklasse på barneskolen. Da vi var i slutten av tenårene fikk jeg meg kjæreste. En litt eldre gutt, som hadde engen leilighet. Jeg fikk flytte inn, han spanderte masse middager, kino og var skikkelig gentalman. Venninna min ble så sjalu! Jeg passet på å sett av tid til både henne, andre venner og familie. Men hun var ikke fornøyd. Hun mente jeg lot meg kjøpe og  at jeg bare var trofeet hans. Vi gikk fra å være bestevenner til å bli på hils. Dessverre. Hjalp nok ikke, men kanskje det er litt godt å vite at man ikke er helt alene?

Anonymkode: d0e0f...6c6

Ja det er alltid fint

Jeg hadde også en liknende situasjon, og den varte ut i voksen alder. Vi var så nære som en kan få blitt. Jeg merket gradvis at det utviklet seg en sjalusi som surnet vennskapet. At jeg fikk bedre karakterer, om jeg fikk mer oppmerksomhet fra gutter, eller fikk lettere nye venner - alt ble negativt mottatt. Forskjellen her var at jeg hadde veldig konkrete og spesifikke bevis på hvordan hun ønsket å ødelegge ting for meg. Etter at dette hadde nådd et toppunkt, inviterte jeg til lunch en dag og konfronterte henne med dette. Hun brast sammen i gråt og sa at hun syntes det var vanskelig at jeg gjorde det bedre enn henne på så mange områder. Men at hun syntes det var uutholdelig trist å tenke på at vi ikke var bestevenner. Vi snakket ut og jeg tenkte at ettersom vi hadde "stukket hull på byllen" ville det bli bedre. Jeg var også fokusert på å støtte henne og gi henne mange positive tilbakemeldinger.

Men den gang ei. Det virket heller som om hun skjemtes over å ha vært såpass sårbar overfor meg. Ting ble aldri bedre og vi gled fra hverandre. Nå er vi knapt på hils og snakkes sjelden. 

I nåværende situasjon er det litt annerledes ettersom jeg ikke har konkrete "bevis", heller en oppsamling av situasjoner som er veldig suspekte. Men jeg vet jo - klok av skade - at selv det å 'lufte' slike scenario ikke alltid leder til noe godt. Derfor lurte jeg på om det var en annen approach jeg kan ta. 

Sjalusi er en veldig menneskelig følelse og vi har alle kjent på den. Og jeg kan absolutt se at det er visse ting som er litt vanskelige for henne og som jeg selv ikke hadde likt om jeg var i hennes sko. Samtidig som jeg mener det er noen ting hun må innse og ta tak i. Som at hun ofte gjemmer seg under å være en 'kul guttejente', men i realiteten er ganske avhengig av bekreftelsen av guttene hun omgås - og derav responderer negativt når de gir oppmerksomhet til andre jenter. 

Anonymkode: de3f4...666

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja det er alltid fint

Jeg hadde også en liknende situasjon, og den varte ut i voksen alder. Vi var så nære som en kan få blitt. Jeg merket gradvis at det utviklet seg en sjalusi som surnet vennskapet. At jeg fikk bedre karakterer, om jeg fikk mer oppmerksomhet fra gutter, eller fikk lettere nye venner - alt ble negativt mottatt. Forskjellen her var at jeg hadde veldig konkrete og spesifikke bevis på hvordan hun ønsket å ødelegge ting for meg. Etter at dette hadde nådd et toppunkt, inviterte jeg til lunch en dag og konfronterte henne med dette. Hun brast sammen i gråt og sa at hun syntes det var vanskelig at jeg gjorde det bedre enn henne på så mange områder. Men at hun syntes det var uutholdelig trist å tenke på at vi ikke var bestevenner. Vi snakket ut og jeg tenkte at ettersom vi hadde "stukket hull på byllen" ville det bli bedre. Jeg var også fokusert på å støtte henne og gi henne mange positive tilbakemeldinger.

Men den gang ei. Det virket heller som om hun skjemtes over å ha vært såpass sårbar overfor meg. Ting ble aldri bedre og vi gled fra hverandre. Nå er vi knapt på hils og snakkes sjelden. 

I nåværende situasjon er det litt annerledes ettersom jeg ikke har konkrete "bevis", heller en oppsamling av situasjoner som er veldig suspekte. Men jeg vet jo - klok av skade - at selv det å 'lufte' slike scenario ikke alltid leder til noe godt. Derfor lurte jeg på om det var en annen approach jeg kan ta. 

Sjalusi er en veldig menneskelig følelse og vi har alle kjent på den. Og jeg kan absolutt se at det er visse ting som er litt vanskelige for henne og som jeg selv ikke hadde likt om jeg var i hennes sko. Samtidig som jeg mener det er noen ting hun må innse og ta tak i. Som at hun ofte gjemmer seg under å være en 'kul guttejente', men i realiteten er ganske avhengig av bekreftelsen av guttene hun omgås - og derav responderer negativt når de gir oppmerksomhet til andre jenter. 

Anonymkode: de3f4...666

Vondt når det blir sånn.

Jeg tenker at det kanskje kan være en idé å gjøre seg sårbar ovenfor henne. Fortelle om noe du syns er vanskelig, for å la vedkomne føle at dere er på samme nivå. Nå vet ikke jeg helt hvordan der er å være skadelig sjalu på noen, men jeg vil tro at man følerer seg dårligere og mindre enn den man er sjalu på, og at det ville ha føltes godt å oppleve at den du er sjalu på kanskje ikke er så mye større og bedre enn deg.

Anonymkode: d0e0f...6c6

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Lurer på om det er noen her som har klart å 'redde' et vennskap der det har utviklet seg sjalusi?

Tar gjerne svar fra begge sider, men kanskje spesielt dere som har hatt en venninne som viser tydelige tegn på misunnelse / sjalusi, samt å ikke være glad på dine vegne. Der små stikk og litt negative holdninger langsomt splitter dere.

Gitt at dette er en god venn du har hatt et ellers godt vennskap med som du vil berge. Og at du selv anstrenger deg for en god tone. 

Jeg sliter litt med dette da jeg vet sjalusi er en vond følelse som folk skammer seg over, og balansen i vennskapet kan bli enda verre om man tar det opp. 

Har noen 'løst' dette? 

Anonymkode: de3f4...666

hva er tydelige tegn på det i såfall? hvis det er tilfellet så må jo denne personen ta et oppgjør med seg selv mener nå jeg.

hvem er sånn egentlig?

Anonymkode: 877fc...9c6

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vondt når det blir sånn.

Jeg tenker at det kanskje kan være en idé å gjøre seg sårbar ovenfor henne. Fortelle om noe du syns er vanskelig, for å la vedkomne føle at dere er på samme nivå. Nå vet ikke jeg helt hvordan der er å være skadelig sjalu på noen, men jeg vil tro at man følerer seg dårligere og mindre enn den man er sjalu på, og at det ville ha føltes godt å oppleve at den du er sjalu på kanskje ikke er så mye større og bedre enn deg.

Anonymkode: d0e0f...6c6

Tusen takk for svar.

Akkurat det du nevner her har jeg tenkt på. Moren min har alltid sagt til meg at det er viktig å vise sine usikre sider overfor andre iblant dersom man vil etablere et vennskap, ettersom man stort sett føler tilhørighet utifra sårbarheter mer enn styrker.

Jeg har gjort dette et par ganger, da mht. til studier/jobb og ting jeg har strevd med. Har rett og slett henvendt meg til henne om ting jeg syntes var veldig vanskelig. Opplevde egentlig ikke at dette bedret noe. Faktisk virker det som hun har fortalt dette videre, med den hensikten å svekke mitt omdømme - jeg fikk spørsmål fra en annen om ting som må ha kommet opp via henne. Jeg tror mesteparten av sjalusien handler om attraktivitet iom. at jeg får noe mer oppmerksomhet fra menn enn hun gjør, og ved flere anledninger fra menn hun kjenner og er venn med. Akkurat det vet jeg ikke hvordan jeg skal takle. Hun er selv i et forhold, men kanskje det ikke fungerer godt for tiden. 

Anonymkode: de3f4...666

[AnonymBruker]

det er ikke sjalusi. det er sjikane, hets. 

Anonymkode: 877fc...9c6

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

det er ikke sjalusi. det er sjikane, hets. 

Anonymkode: 877fc...9c6

Det er i så fall to ulike kategorier. At opphavet er sjalusi - utfallet er hets.

Det er uansett ikke snakk om offentlig ydmykelse av den sorten, mer ting som påvirker vennskapet. 

Anonymkode: de3f4...666

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar.

Akkurat det du nevner her har jeg tenkt på. Moren min har alltid sagt til meg at det er viktig å vise sine usikre sider overfor andre iblant dersom man vil etablere et vennskap, ettersom man stort sett føler tilhørighet utifra sårbarheter mer enn styrker.

Jeg har gjort dette et par ganger, da mht. til studier/jobb og ting jeg har strevd med. Har rett og slett henvendt meg til henne om ting jeg syntes var veldig vanskelig. Opplevde egentlig ikke at dette bedret noe. Faktisk virker det som hun har fortalt dette videre, med den hensikten å svekke mitt omdømme - jeg fikk spørsmål fra en annen om ting som må ha kommet opp via henne. Jeg tror mesteparten av sjalusien handler om attraktivitet iom. at jeg får noe mer oppmerksomhet fra menn enn hun gjør, og ved flere anledninger fra menn hun kjenner og er venn med. Akkurat det vet jeg ikke hvordan jeg skal takle. Hun er selv i et forhold, men kanskje det ikke fungerer godt for tiden. 

Anonymkode: de3f4...666

Da tror jeg dessverre at sjalusien har gått så pass langt at hun med viten og vilje ønsker å sverte deg. Og det er ikke greit! Har du vurdert å fase henne ut av livet ditt for en periode? Både for din del å slippe å ta hensyn til henne, og for hennes del slik at hun kanskje merker hva hun har i deg og at hun savner deg.

Anonymkode: d0e0f...6c6

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da tror jeg dessverre at sjalusien har gått så pass langt at hun med viten og vilje ønsker å sverte deg. Og det er ikke greit! Har du vurdert å fase henne ut av livet ditt for en periode? Både for din del å slippe å ta hensyn til henne, og for hennes del slik at hun kanskje merker hva hun har i deg og at hun savner deg.

Anonymkode: d0e0f...6c6

Vel, jeg tror faktisk mye av dette skjer på et underbevisst plan. Jeg tror ikke hun sitter og planlegger å 'sverte' meg, men at noen ting plager henne og at dette kommer til uttrykk overfor andre. Jeg prøver å ta en empatisk tilnærming her og se at dette er veldig menneskelige følelser. 

Forholdet vårt har kjølnet noe. Men vi er i samme sosiale krets så det vil nok ikke kuttes av, ei heller ønsker jeg det.

Anonymkode: de3f4...666

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel, jeg tror faktisk mye av dette skjer på et underbevisst plan. Jeg tror ikke hun sitter og planlegger å 'sverte' meg, men at noen ting plager henne og at dette kommer til uttrykk overfor andre. Jeg prøver å ta en empatisk tilnærming her og se at dette er veldig menneskelige følelser. 

Forholdet vårt har kjølnet noe. Men vi er i samme sosiale krets så det vil nok ikke kuttes av, ei heller ønsker jeg det.

Anonymkode: de3f4...666

Har du snakket med noen andre om henne? Siden dere er i samme omgangskrets tenker jeg. Kanskje noen andre som også kjenner henne har noen tanker om saken.

Anonymkode: d0e0f...6c6

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du snakket med noen andre om henne? Siden dere er i samme omgangskrets tenker jeg. Kanskje noen andre som også kjenner henne har noen tanker om saken.

Anonymkode: d0e0f...6c6

Har ingen veldig nære venner som kjenner henne like godt som meg (og noen må være nesten familie for at jeg ville drøftet personlige ting med dem). Men en veldig god venninne av meg kjenner henne relativt godt og hun nevnte ting jeg selv har tenkt over - som at min venninne er veldig opptatt av å fremstå selvsikker, men samtidig virker usikker og avhengig av bekreftelse. Og at hennes "laid back" holdning til alt virker litt påtatt. Hun nevnte også at det virker som hun er interessert i fyren jeg nå dater. 

Anonymkode: de3f4...666

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er i så fall to ulike kategorier. At opphavet er sjalusi - utfallet er hets.

Det er uansett ikke snakk om offentlig ydmykelse av den sorten, mer ting som påvirker vennskapet. 

Anonymkode: de3f4...666

ja okey. da er hun nok sjalu.

jeg leste en lignende tråd skjønner du, og der ble det påstått at det var sjalusi, men til slutt var det hets og trakassering. godt det "bare" var sjalusi, eller? så ja. dem er sikkert bare sjalu.

Anonymkode: 877fc...9c6

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

ja okey. da er hun nok sjalu.

jeg leste en lignende tråd skjønner du, og der ble det påstått at det var sjalusi, men til slutt var det hets og trakassering. godt det "bare" var sjalusi, eller? så ja. dem er sikkert bare sjalu.

Anonymkode: 877fc...9c6

Det hadde faktisk vært mye enklere om det var ren hets. Da kan man ta det opp og ta tak i det.

Problemet her er at det ligger litt 'under overflaten' og kan alltid forklares bort. Selv om det for alle andre skaper et ganske klart mønster. 

Anonymkode: de3f4...666