Jeg saboterer forholdet mitt med usikkerhet

[AnonymBruker]

Kjenner tårene presse på bare av å lese i denne tråden. 

Jeg har nesten lyst å sende linken til min nå eks, for å vise at jeg ikke er den eneste i dette landet som har det slik. Og jeg føler meg ikke en gang så "ille" som deg TS. Dvs, jeg klarer å unngå å vise usikkerheten min selv om jeg ofte kan føle den, men noen ganger klarer det ikke, og da er somregel "helvete løst". Han orker ikke mer av min sjalusi, og det er nok en stor grunn for at jeg er alene nå. Jeg prøver å forbedre meg, men jeg har også vært i av og på forhold, som dessverre ikke har hjulpet meg noe særlig. Ting jeg har reagert på har satt sine spor i ham, og da er det vanskelig å begynne "fresh". Jeg vet jeg bare må ta lære og ikke gjøre samme feil neste gang. Og ikke minst håpe på å treffe en som kan vise litt forståelse, for jeg tror ikke man er endret over natta. Det krever nok en del jobb å endre noe som sitter så dypt i en... Dessverre. Men det er absolutt stort håp! Og første steget er jo å være bevisst enns handlinger.

 

Anonymkode: 26307...709

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

"er jo det terapi egentlig går ut på" Jaha. I følge hvem?

Jeg blir litt oppgitt av denne jobbe med seg selv uten å vite hva man driver med/ta seg selv sammen-holdningen folk ser ut til å ha på dette området. Det virker som at man tenker bare man biter tennene hardt nok sammen, så går det hele over. Ikke bare er det unyttig, men det virker også som det gjør ting verre. Kanskje tilmed langt verre.

 

https://www.tanum.no/forfattere/Hanh,%20Thich%20Nhat

Anbefaler True Love og jeg tror også at Fear kan være nyttig.

Anonymkode: 9fb42...2e0

Helt og holdent min egen mening, eller hva jeg egentlig følte da jeg gikk til terapaut for noen år siden. Men følte egentlig ikke at jeg fikk så mye ut av det året. Prøver å ta med noe jeg har lært videre da, som å prøve å tenke meg selv bedre, jeg er bare nødt ellers detter jeg rett i kjelleren. 

Anonymkode: a34a2...388

[seriouslyforreal]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

"er jo det terapi egentlig går ut på" Jaha. I følge hvem?

Jeg blir litt oppgitt av denne jobbe med seg selv uten å vite hva man driver med/ta seg selv sammen-holdningen folk ser ut til å ha på dette området. Det virker som at man tenker bare man biter tennene hardt nok sammen, så går det hele over. Ikke bare er det unyttig, men det virker også som det gjør ting verre. Kanskje tilmed langt verre.

 

https://www.tanum.no/forfattere/Hanh,%20Thich%20Nhat

Anbefaler True Love og jeg tror også at Fear kan være nyttig.

Anonymkode: 9fb42...2e0

Hvordan er det så skadelig, egentlig? Alle av oss har lyter og "handicap" som gjør enkelte livsområder vanskelige. I mange tilfeller er det noe vi bare må lære oss å leve med. Vi kan ikke bli perfekte uansett hvor mye terapi man går i. Hvis man lærer seg å mestre slike ting som TS sliter med, om det så er ved å tenke positivt, så har man gjort det beste ut av en dårlig situasjon.

[AnonymBruker]

10 timer siden, Monky skrev:

Klarer du å sette ord på hvorfor du ikke tror på han når han sier han er glad i deg? Klem fra meg🐒

Skulle ønske jeg visste, tror det er en slags blanding av paranoia og dårlig selvtillit. Prøver å snakke med han om det men han er lei temaet, noe jeg også hadde vært hadde jeg stått i hans sko akkurat nå. Nei, jeg må bare prøve ellers går alt i grus og det blir min feil. 

Anonymkode: a34a2...388

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt og holdent min egen mening, eller hva jeg egentlig følte da jeg gikk til terapaut for noen år siden. Men følte egentlig ikke at jeg fikk så mye ut av det året. Prøver å ta med noe jeg har lært videre da, som å prøve å tenke meg selv bedre, jeg er bare nødt ellers detter jeg rett i kjelleren. 

Anonymkode: a34a2...388

 

12 minutter siden, seriouslyforreal skrev:

Hvordan er det så skadelig, egentlig? Alle av oss har lyter og "handicap" som gjør enkelte livsområder vanskelige. I mange tilfeller er det noe vi bare må lære oss å leve med. Vi kan ikke bli perfekte uansett hvor mye terapi man går i. Hvis man lærer seg å mestre slike ting som TS sliter med, om det så er ved å tenke positivt, så har man gjort det beste ut av en dårlig situasjon.

Hvorfor det er usunt å bite ting i seg og ta seg sammen? Jeg trodde det var basic, at det fører til nevroser, depresjon og panikk, som senere slår ut i blomst når man minst venter på det. Som igjen forverrer situasjonen ettersom den som får panikk også ender opp med skyld og verre selvfølelse.

Det er en skam at Anonymkode: a34a2...388 som gikk i terapi ikke fikk ordentlig hjelp, synes jeg. Og det er dumt når mennesker (særlig kvinner) tenker at de ikke fortjener ordentlig hjelp.

Klart det hadde vært fint dersom det å tenke positivt virkelig hjalp @seriouslyforreal. Men dersom jeg ikke tar feil, var det vel nettopp det Anonymkode: a34a2...388 opplevde at det ikke gjorde. Ergo mener jeg det er betimelig å stoppe opp og vurdere metoden på nytt.

Jeg fikk hjelp til mine tilsvarende problemer ved å lese bøker (slik jeg har skrevet om her i tråden). Dette er verken dyre eller vanskelig bøker å komme gjennom, og jeg kan absolutt anbefale det å lufte spøkelsene til de visner, fremfor å forsøke å begrave dem hver gang de dukker opp.

Anonymkode: 9fb42...2e0

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skulle ønske jeg visste, tror det er en slags blanding av paranoia og dårlig selvtillit. Prøver å snakke med han om det men han er lei temaet, noe jeg også hadde vært hadde jeg stått i hans sko akkurat nå. Nei, jeg må bare prøve ellers går alt i grus og det blir min feil. 

Anonymkode: a34a2...388

Det er jo bare å se her hvordan det å ta seg sammen ikke fungerer, og hvordan det fører til økt skam. Er det dette vi ønsker? Nei, selvfølgelig ikke!

Anonymkode: 9fb42...2e0

[Monky]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skulle ønske jeg visste, tror det er en slags blanding av paranoia og dårlig selvtillit. Prøver å snakke med han om det men han er lei temaet, noe jeg også hadde vært hadde jeg stått i hans sko akkurat nå. Nei, jeg må bare prøve ellers går alt i grus og det blir min feil. 

Anonymkode: a34a2...388

Skjønner det... Har du noen gang tvilt på om andre har vært glad i deg, som mor/far, venner osv?

[seriouslyforreal]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvorfor det er usunt å bite ting i seg og ta seg sammen? Jeg trodde det var basic, at det fører til nevroser, depresjon og panikk, som senere slår ut i blomst når man minst venter på det. Som igjen forverrer situasjonen ettersom den som får panikk også ender opp med skyld og verre selvfølelse.

Det er en skam at Anonymkode: a34a2...388 som gikk i terapi ikke fikk ordentlig hjelp, synes jeg. Og det er dumt når mennesker (særlig kvinner) tenker at de ikke fortjener ordentlig hjelp.

Klart det hadde vært fint dersom det å tenke positivt virkelig hjalp @seriouslyforreal. Men dersom jeg ikke tar feil, var det vel nettopp det Anonymkode: a34a2...388 opplevde at det ikke gjorde. Ergo mener jeg det er betimelig å stoppe opp og vurdere metoden på nytt.

Jeg fikk hjelp til mine tilsvarende problemer ved å lese bøker (slik jeg har skrevet om her i tråden). Dette er verken dyre eller vanskelig bøker å komme gjennom, og jeg kan absolutt anbefale det å lufte spøkelsene til de visner, fremfor å forsøke å begrave dem hver gang de dukker opp.

Anonymkode: 9fb42...2e0

Jeg mener det handler om å akseptere seg selv slik man er. Terapi, bøker etc er veldig bra, og et steg i riktig retning. Men vi vil aldri greie å bli fri alle skavanker vi har, og om man er en usikker person eller sjalu, så er det bedre å akseptere at det er en del av den du er, fremfor å bebreide seg selv for å være slik. Jeg for eksempel, har perioder hvor det går opp og ned, energinivået mitt synker og jeg liker ikke meg selv så godt. Jeg har akseptert at jeg er slik og tar høyde for det. Tvinger ikke meg selv til å løpe marathon når jeg virkelig ikke gidder fordi jeg har en dårlig periode. Og så går det over, i stedet for å bli verre.

[AnonymBruker]

5 timer siden, seriouslyforreal skrev:

Jeg mener det handler om å akseptere seg selv slik man er. Terapi, bøker etc er veldig bra, og et steg i riktig retning. Men vi vil aldri greie å bli fri alle skavanker vi har, og om man er en usikker person eller sjalu, så er det bedre å akseptere at det er en del av den du er, fremfor å bebreide seg selv for å være slik. Jeg for eksempel, har perioder hvor det går opp og ned, energinivået mitt synker og jeg liker ikke meg selv så godt. Jeg har akseptert at jeg er slik og tar høyde for det. Tvinger ikke meg selv til å løpe marathon når jeg virkelig ikke gidder fordi jeg har en dårlig periode. Og så går det over, i stedet for å bli verre.

For all del. At du forholder dag påfallende likegyldig til deg selv og andre er pill råttent, men ditt eget valg. Hva du gjør her inne, sammen med virkelige mennesker med virkelige problemer, er meg en gåte. Kanskje det får deg til å føle deg bra selv? Men det er skikkelig dårlig gjort av deg å nærmest kuppe mine gode råd til mennesker som ikke har nytte av den la det skure-holdningen din.

Jeg håper dere andre som har trøbbel med selvfølelsen har vett til å se forbi dette mennesket som jeg siterer. "Det kan ikke bli bedre, dytt problemet under teppet og ikke gjør noe med det"-holdning er både usunt og farlig.

Og usunne holdninger må man bare holde seg borte fra. De er mye verre for selvfølelsen enn hva pene mennesker eller populære mennesker er!

Anonymkode: 9fb42...2e0

[Fiberhusk]

TS, har du hatt det slik i andre forhold før også? Har ikke lest alt her inne, men tenkte bare å nevne min erfaring... 

Med eksen ble jeg helt hysterisk sjalu og usikker. Aldri opplevd noe så fælt! Vurderte psykolog og parterapi. Men det viste seg jo at jeg hadde god grunn til å føle på alt frykten, for han var jo skyldig i alt jeg var redd for. Kom frem etter fire år at han hadde løyet, gått bak min rygg, vært utro, gjort en masse ufine ting hele veien. Forholdet startet som langdistanseforhold, så han fikk jo muligheten fra dag en. 

Jeg er ikke slik med samboeren min, og har ikke opplevd det før heller. Så hos meg vil jeg tørre påstå at det var magefølelsen som advarte meg, hele veien. Og jeg avfeid det som angst og usikkerhet... 

[AnonymBruker]

Den 2.2.2016 at 19.37, Monky skrev:

Skjønner det... Har du noen gang tvilt på om andre har vært glad i deg, som mor/far, venner osv?

Dette er et godt eksempel på noen jeg synes faktisk viser at de bryr seg om sine medmennesker.

@Monky, jeg synes du stiller de helt riktige spørsmålene! Go girl! Og måtte flere oppføre seg som deg her inne!

Anonymkode: 9fb42...2e0

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Fiberhusk skrev:

TS, har du hatt det slik i andre forhold før også? Har ikke lest alt her inne, men tenkte bare å nevne min erfaring... 

Med eksen ble jeg helt hysterisk sjalu og usikker. Aldri opplevd noe så fælt! Vurderte psykolog og parterapi. Men det viste seg jo at jeg hadde god grunn til å føle på alt frykten, for han var jo skyldig i alt jeg var redd for. Kom frem etter fire år at han hadde løyet, gått bak min rygg, vært utro, gjort en masse ufine ting hele veien. Forholdet startet som langdistanseforhold, så han fikk jo muligheten fra dag en. 

Jeg er ikke slik med samboeren min, og har ikke opplevd det før heller. Så hos meg vil jeg tørre påstå at det var magefølelsen som advarte meg, hele veien. Og jeg avfeid det som angst og usikkerhet... 

Og siden jeg allerede er i gang med å trekke frem mennesker som kommer med egne erfaringer og gode råd, så la meg også trekke frem @Fiberhusk. Topp med råd som faktisk funker!

Anonymkode: 9fb42...2e0

[seriouslyforreal]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

For all del. At du forholder dag påfallende likegyldig til deg selv og andre er pill råttent, men ditt eget valg. Hva du gjør her inne, sammen med virkelige mennesker med virkelige problemer, er meg en gåte. Kanskje det får deg til å føle deg bra selv? Men det er skikkelig dårlig gjort av deg å nærmest kuppe mine gode råd til mennesker som ikke har nytte av den la det skure-holdningen din.

Jeg håper dere andre som har trøbbel med selvfølelsen har vett til å se forbi dette mennesket som jeg siterer. "Det kan ikke bli bedre, dytt problemet under teppet og ikke gjør noe med det"-holdning er både usunt og farlig.

Og usunne holdninger må man bare holde seg borte fra. De er mye verre for selvfølelsen enn hva pene mennesker eller populære mennesker er!

Anonymkode: 9fb42...2e0

Så du mener jeg er likegyldig til meg selv og andre, og at dette er "pill råttent". Jeg skjønner ikke hvordan du kan trekke den slutningen ut i fra det jeg skriver. At jeg aksepterer at jeg har feil som ligger i min personlighet, gjør at jeg liker meg selv mye bedre enn om jeg hadde bebreidet meg selv for å være slik. Og det fører til en bedre hverdag.

Den voldsomme reaksjonen din på det jeg skriver tyder på at du er litt hårsår. Har de bøkene egentlig hjulpet deg så veldig mye? Du spør hva jeg gjør her inne sammen med "virkelige mennesker med virkelige problemer". Til det må jeg bare si lol. Jeg er et virkelig menneske, jeg også. Og det er ikke dårlig gjort av meg å "kuppe dine råd", jeg tilfører mine meninger i diskusjonen som foregår her. Dine råd er ikke ufeilbarlige og absolutt riktige, og ikke mer verd enn mine. Jeg har aldri sagt at man ikke skal prøve å forbedre seg, heller. Jeg sier at 100 psykologtimer eller et dusin selvhjelpsbøker ikke vil kunne gjøre deg til et perfekt menneske, og at det er helt greit.

[AnonymBruker]

5 timer siden, seriouslyforreal skrev:

Så du mener jeg er likegyldig til meg selv og andre, og at dette er "pill råttent". Jeg skjønner ikke hvordan du kan trekke den slutningen ut i fra det jeg skriver. At jeg aksepterer at jeg har feil som ligger i min personlighet, gjør at jeg liker meg selv mye bedre enn om jeg hadde bebreidet meg selv for å være slik. Og det fører til en bedre hverdag.

Den voldsomme reaksjonen din på det jeg skriver tyder på at du er litt hårsår. Har de bøkene egentlig hjulpet deg så veldig mye? Du spør hva jeg gjør her inne sammen med "virkelige mennesker med virkelige problemer". Til det må jeg bare si lol. Jeg er et virkelig menneske, jeg også. Og det er ikke dårlig gjort av meg å "kuppe dine råd", jeg tilfører mine meninger i diskusjonen som foregår her. Dine råd er ikke ufeilbarlige og absolutt riktige, og ikke mer verd enn mine. Jeg har aldri sagt at man ikke skal prøve å forbedre seg, heller. Jeg sier at 100 psykologtimer eller et dusin selvhjelpsbøker ikke vil kunne gjøre deg til et perfekt menneske, og at det er helt greit.

Jeg har heller ikke sagt at bøker eller psykologtimer kan gjøre noen til et perfekt menneske. Men jeg har sagt at det som beskrives i HI er et stort problem for mennesker, det dukker opp mange her i denne tråden, og at det faktisk finnes noe som hjelper. En av dem som deltar i tråden sa hun ikke hadde fått hjelp av å tenke positivt, snarere tvert i mot, hun opplevde at hun knakk sammen og endte opp med enda større skamfølelse. Så vi er flere som forsøker å hjelpe henne og de andre.

Når du da dukker opp og latterliggjør dem som opplever noe som et ordentlig problem og de ikke har samme nytte av å tenke positivt som det du har, når du angriper dem som forsøker å hjelpe, og underminere de som forsøker å bidra til noe positivt, ja, da synes jeg oppførselen din er pill råtten. Virkelig!

Du kan bare lol, komme med hersketeknikker "har de bøkene egentlig julpet så veldig mye?" og latterliggjøre meg alt du orker. Bring it on! Meg kan du bare angripe. Men å oppføre seg slemt mot dem som har det vondt og fremdeles er usikker på hva de skal gjøre for noe, det kommer ikke jeg til å stå stille og se på.

Og ja, det skyldes i stor grad samme tankegangen som det jeg leste om i bøkene.

Anonymkode: 9fb42...2e0

[seriouslyforreal]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har heller ikke sagt at bøker eller psykologtimer kan gjøre noen til et perfekt menneske. Men jeg har sagt at det som beskrives i HI er et stort problem for mennesker, det dukker opp mange her i denne tråden, og at det faktisk finnes noe som hjelper. En av dem som deltar i tråden sa hun ikke hadde fått hjelp av å tenke positivt, snarere tvert i mot, hun opplevde at hun knakk sammen og endte opp med enda større skamfølelse. Så vi er flere som forsøker å hjelpe henne og de andre.

Når du da dukker opp og latterliggjør dem som opplever noe som et ordentlig problem og de ikke har samme nytte av å tenke positivt som det du har, når du angriper dem som forsøker å hjelpe, og underminere de som forsøker å bidra til noe positivt, ja, da synes jeg oppførselen din er pill råtten. Virkelig!

Du kan bare lol, komme med hersketeknikker "har de bøkene egentlig julpet så veldig mye?" og latterliggjøre meg alt du orker. Bring it on! Meg kan du bare angripe. Men å oppføre seg slemt mot dem som har det vondt og fremdeles er usikker på hva de skal gjøre for noe, det kommer ikke jeg til å stå stille og se på.

Og ja, det skyldes i stor grad samme tankegangen som det jeg leste om i bøkene.

Anonymkode: 9fb42...2e0

Jeg har ikke vært slem, jeg har ikke latterliggjort noen, og jeg skrev innleggene mine i beste hensikt. At jeg svarer på de innleggende du har skrevet er ikke et angrep, at du opplever det slik har mest med deg å gjøre. Du legger alt for mye i svarene mine, og har ikke forstått hva jeg har sagt i det hele tatt. Tror det er best at vi legger denne ballen død.