Søster på 18 år som er totalt uengasjert i nieser

[AnonymBruker]

Hei!
Jeg har to barn.

Min søster på 18 år skuffer og skuffer. Når vi kommer på besøk er det såvidt hun sier hei, og jeg føler vi bare er en "plage" for henne.

Hun har kanskje vært barnepike for barna mine alene 2 ganger ila 7 år.

Jeg forstår at hun er 18 år har sine egne interesser og behov, men det er ikke akkurat noen fare for at jeg plager henne med å være barnepike eller noe som helst ofte... Heller motsatt. Hun viser INGEN engasjement ifht barna. Sånn har det vært i ca 6 år. Hun sier kanskje hei når vi kommer på besøk, deretter går hun på rommet sitt og er der resten av tiden.
Det er ganske tydelig for meg at det er slitsomt med meg og min familie. Dette synes jeg er veldig trist, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal takle det.

Vårt forhold har ikke vært noe bra på lenge. Det er ikke noe spesielt som har skjedd. Jeg har prøvd å ta initativ i flere år, men har etter mange forsøk uten å få noe tilbake bare gitt opp.

Har prøvd å snakke med foreldrene mine om det, men de bare huffer seg over henne, gir henne en kjeftsmell innimellom og så er det tilbake til det samme gamle.
Jeg har også prøvd å snakke med henne selv flere ganger, og sagt at hun må være så snill å si ifra hvis det er noe, hvis hun synes vi blir "for mye" eller hva som helst. Total stillhet tilbake. Jeg er også veldig konfliktsky, men skulle gjerne hatt et forhold til søsteren min, ikke minst for barna sin del.

I det siste når vi har kommet, og kanskje noen andre har kommet senere er det ganske tydelig på henne hvem som er "velkommen" eller fint å få besøk av og ikke... Og det er IKKE oss.

Jeg eller barna har aldri gjort henne noe galt.

Er dette normalt? Noen som har lignende erfaringer?

Anonymous poster hash: 54f6e...41c

[AnonymBruker]

hallo, hun er 18 år, en blanding av tenåring og det å oppføre seg ung voksen! Jeg hadde ikke hatt interesse på samme måte. Men kan hende at hun vil angre litt når hun selv får barn en gang slik jeg gjorde det.

Anonymous poster hash: b2949...1bf

[Aviendha]

Kanskje hun ikke liker barn?

[AnonymBruker]

Kanskje fordi hun hater unger? Det gjør jeg, og gidder som regel ikke si hei til dem om noen er på besøk. Gir dem ett kort blikk. er 18 selv

Anonymous poster hash: 57948...cf4

[Gjest BonBon]

Hun er ung, det vokser seg nok til!

[AnonymBruker]

Det er ikke alle som føler seg komfortable rundt barn.

Anonymous poster hash: 2c159...a96

[Meridian]

Ble hun tante da hun var 12 år?

Husk på at man er kun et barn når man er 12 år, og det er ikke alle jenter på 12 år som har interesse for barn.

Selv ikke når man er 18 er det alle jenter som interesserer seg for små barn. Dette kommer kanskje med alderen, eller kanskje ikke før de får barn selv en gang, men det er jo lenge til.

Hva er det du forventer egentlig? At hun skal oppføre seg som en tante? Altså, en tante som er godt voksen og har egne barn?

Hun er 18, så la henne være 18. Hun klarer ikke være den tanten du vil hun skal være, fordi hun er for ung og hun har ingen barn selv.

Hun har rett og slett ikke livserfaringen som trengs!

Kanskje hun er sjenert også, eller ikke helt vet hvordan hun skal oppføre seg?

For henne blir jo tantebarna hennes mer som små søsken som hun forholder seg til, og en tenåring lever jo i sin egen verden.

Tantebarna dine kommer sikkert til å få bedre kontakt når hun blir mer voksen.

Jeg husker selv at jeg hadde en veldig ung tante, og hun var opptatt med sitt liv og var for ung til å forstå det med å være en tante på den tiden.

Jeg fikk ikke god kontakt med henne før jeg selv var 25 og hun var 40 - men herregud for en god tante jeg har fått i voksen alder!

Eneste du kan gjør er å være den som tar initiativet, og at du alltid er positiv og ikke gir henne dårlige erfaringer med det å være tante - det setter seg dypt spesielt hos unge mennesker.

Kanskje hun syns det er slitsomt også? Hvordan er dere rundt henne? Har dere gitt henne noen dårlige erfaringer?

Endret 4. mars 2015 av Bølle

[AnonymBruker]

Kanskje fordi barn som regel er en pain in the ass.

Anonymous poster hash: c9092...7b8

[AnonymBruker]

Kanskje mannen din er problemet?

Anonymous poster hash: 4a48e...4e2

[Tante-Sofie]

Sånn var jeg også da jeg var 18. I dag er jeg blitt voksen og en god tante for ungene. Jeg synes du forventer for mye.

[LedigNavn]

Synes det blir litt feil fokus å si at du vil ha et forhold til din søster for dine barns skyld. Det der er sånt man sier om sine foreldre som er barnas besteforeldre. Man sier ikke sånt om sin 18 år gamle søster. Normal høflighet bør man kunne forvente av en 18-åring, men hun er tydeligvis ikke særlig begeistret for barn og noe særlig engasjement for dine barn kan du ikke forvente av en tenåring.

Synes du skal treffe henne uten barna og prøve å bli bedre kjent med henne. Hun trenger å kjenne deg som sin søster - ikke kun som mor til niesene hennes. Hun føler kanskje at hun har mistet deg litt og det må være lov for en 18-åring å ha slike følelser.

[mor23]

Alle jeg kjenner som har barn og yngre søsken forteller om episoder som tydelig viser at søsknene engasjerer seg i barna deres sitt liv.

I min familie og omgangskrets er dette ganske uvanlig, og jeg tror ikke saken er at hun ikke er glad i barn.

Og, ja jeg er 100% sikker på at hun kommer til å angre hvis hun blir gjort klar over hvordan hun var mot meg og mine barn hvis hun får barn selv. Og hvem kommer til å stille opp 110% for henne da!? MEG.. Uten noen som helst spm...

Dette er vanskelig å forklare... Men, nei det er ikke fordi hun hater unger. Det er, tror jeg fordi hun er ekstremt egoistisk. Det har vi fått nok av inntrykk av.....

[nyher]

Sånn var jeg også. Likte ikke unger eller tanteungene mine. Ble alltid grinete når de kom på besøk og gjemte meg på rommet mitt. Har litt dårlig samvittighet for det nå ettersom jeg selv har fått barn som tanteungene mine forbuder Men men..

Endret 4. mars 2015 av nyher

[AnonymBruker]

Jeg ble tante veldig ung og følte det som om jeg mistet søsteren min! Jeg syntes det var fælt hvordan livet til søsteren min nå utelukkende handlet om barnet. Før kunne vi snakke om andre ting enn barnet og vi kunne gjøre hyggelige ting sammen, men nå var det så tydelig at jeg ikke var noen prioritet lenger. Ja jeg ble nok litt sjalu, men jeg var jo også bare et barn...

sikker på at søsteren din ikke føler seg litt tilsidesett?

Anonymous poster hash: 5dfb9...169

[AnonymBruker]

Ble hun tante da hun var 12 år?

Husk på at man er kun et barn når man er 12 år, og det er ikke alle jenter på 12 år som har interesse for barn.

Selv ikke når man er 18 er det alle jenter som interesserer seg for små barn. Dette kommer kanskje med alderen, eller kanskje ikke før de får barn selv en gang, men det er jo lenge til.

Hva er det du forventer egentlig? At hun skal oppføre seg som en tante? Altså, en tante som er godt voksen og har egne barn?

Hun er 18, så la henne være 18. Hun klarer ikke være den tanten du vil hun skal være, fordi hun er for ung og hun har ingen barn selv.

Hun har rett og slett ikke livserfaringen som trengs!

Kanskje hun er sjenert også, eller ikke helt vet hvordan hun skal oppføre seg?

For henne blir jo tantebarna hennes mer som små søsken som hun forholder seg til, og en tenåring lever jo i sin egen verden.

Tantebarna dine kommer sikkert til å få bedre kontakt når hun blir mer voksen.

Jeg husker selv at jeg hadde en veldig ung tante, og hun var opptatt med sitt liv og var for ung til å forstå det med å være en tante på den tiden.

Jeg fikk ikke god kontakt med henne før jeg selv var 25 og hun var 40 - men herregud for en god tante jeg har fått i voksen alder!

Eneste du kan gjør er å være den som tar initiativet, og at du alltid er positiv og ikke gir henne dårlige erfaringer med det å være tante - det setter seg dypt spesielt hos unge mennesker.

Kanskje hun syns det er slitsomt også? Hvordan er dere rundt henne? Har dere gitt henne noen dårlige erfaringer?

Ja, hun ble tante da hun var 12.

Jeg forventer kommunikasjon og en del mindre egoisme. Hun har akkurat fått en gave verdt over 20 000 av min mor og far og tar dette som en selvfølge. Hun vil ikke jobbe selv, og får MYE av mor og far som jeg kunne se VELDIG langt etter da jeg var 18.

Jeg forventer at hun godtar at vi er en del av familien og er hyggelig mot oss. Viser folkeskikk! Er det for mye å forlange?

Jeg vet at dere ikke vet mye i denne saken, og at dere tolker saken dit dere vil. Men, hun har alltid likt barn og hun er meget oppegående nok til å forstå at jeg har slitt til tider med f.eks syke barn og en mann som jobber 24/7, men likevel ikke løfta en finger for å hjelpe meg på noe som helst nivå. Dette er for meg uforståelig. Selv om jeg på alle måter respekterer og godtar at hun er 18 år og har ditt eget liv. Som sagt er ikke det saken, det er stikk motsatt.

Og, ja kanskje får de et bedre forhold når hun blir eldre. Men, hvordan kan jeg da godta alt hun har sviktet?

Man kommer til et visst punkt der man ikke orker å ta initativ lengre. En 18 åring, spesielt henne har bedre innsikt i ting enn som så....

Anonymous poster hash: 54f6e...41c

[AnonymBruker]

Synes det blir litt feil fokus å si at du vil ha et forhold til din søster for dine barns skyld. Det der er sånt man sier om sine foreldre som er barnas besteforeldre. Man sier ikke sånt om sin 18 år gamle søster. Normal høflighet bør man kunne forvente av en 18-åring, men hun er tydeligvis ikke særlig begeistret for barn og noe særlig engasjement for dine barn kan du ikke forvente av en tenåring.

Synes du skal treffe henne uten barna og prøve å bli bedre kjent med henne. Hun trenger å kjenne deg som sin søster - ikke kun som mor til niesene hennes. Hun føler kanskje at hun har mistet deg litt og det må være lov for en 18-åring å ha slike følelser.

Jeg vil gjerne ha et forhold til min søster, men det er egentlig en annen sak en denne. Poenget her er at jeg gjerne vil at barna mine skal ha et godt forhold til sin tante.

Jeg har prøvd alenetid med henne utallige ganger, og hun deler INGENTING eller gjør noe for å bli kjent/ha det gøy. Sånn er hun med mange... Det er helt tydelig at hun vet at jeg prøver. Jeg er ikke bra nok. Hun må ha hvilke følelser hun vil, men det hjelper ikke så lenge hun aldri gjør noe med dem, og lar oss bare skli fra hverandre.

Anonymous poster hash: 54f6e...41c

[AnonymBruker]

Jeg ble tante veldig ung og følte det som om jeg mistet søsteren min! Jeg syntes det var fælt hvordan livet til søsteren min nå utelukkende handlet om barnet. Før kunne vi snakke om andre ting enn barnet og vi kunne gjøre hyggelige ting sammen, men nå var det så tydelig at jeg ikke var noen prioritet lenger. Ja jeg ble nok litt sjalu, men jeg var jo også bare et barn...

sikker på at søsteren din ikke føler seg litt tilsidesett?

Anonymous poster hash: 5dfb9...169

Det forstår jeg godt, men det er ikke saken her. Skulle faktisk ønske det var sånn, da hadde det vært lettere å få det til å ordne seg igjen.

Anonymous poster hash: 54f6e...41c

[AnonymBruker]

Sånn var jeg også. Likte ikke unger eller tanteungene mine. Ble alltid grinete når de kom på besøk og gjemte meg på rommet mitt. Har litt dårlig samvittighet for det nå ettersom jeg selv har fått barn som tanteungene mine forbuder Men men..

Har du snakket med din søster/bror om det? Hva tenker de?

Anonymous poster hash: 54f6e...41c

[AnonymBruker]

Kanskje fordi barn som regel er en pain in the ass.

Anonymous poster hash: c9092...7b8

konstruktivt

Anonymous poster hash: 54f6e...41c

[AnonymBruker]

Kanskje mannen din er problemet?

Anonymous poster hash: 4a48e...4e2

Har tenkt tanken, men hun er sånn uansett om han er der eller ikke...

Anonymous poster hash: 54f6e...41c