Gjest Blomsterert Skrevet 4. desember 2014 #1 Skrevet 4. desember 2014 Jeg sitter her og føler meg skikkelig dum! Samtidig har jeg litt hjertebank,dels av sinne(forårsaket av at jeg er dønn såret),og ..redsel? Mulig jeg overdramatiserer,men jeg vet jeg er følsom,men dete er jo rart? Saken er at jeg er hos min datter og svigersønn til litt etter jeul. De vil ikke ha penger("husleie"),så da ser jeg det som en selfølge å ta husarbeid,samt passe valp(er),og to voksne hunder. Jeg kjører også med min datter til og fra jobb(hun øvelseskjører),og de har et stort hus som faktisk tar fra en til tre timer og holde i orden. Så med hunder og kjøring,så mener jeg at jeg "gjør opp for meg"? Eller? Jeg har til tider tenkt at de begge er noe bortskjemte,og ikke særlig gode på å ta hensyn. Jeg har rom oppe i andre,og her får valpene herje fritt i stua utenfor om kveldene fordi de vil ha fred nede i stua. Uansett om jeg legger meg eller ei. Dette skjedde før jeg sa at det var helt ok (på eget intiativ). Jeg er tusen ganger så tålmodige som de med dyra her(det er noen,flere enn hunder). Jeg liker liv og røre rundt meg,og jeg er tjue år eldre,-mens de skal ha ro og fred :-) Alte er ok,men jeg har jo tenkt mitt. Uten å gi uttrykk for det(jeg hadde svigermor fra hell selv,så har lært,og jeg påminner begge "ungene"og svigerunger det. Nå har jeg kjøpt inn mye til jul,og min datter sa jeg fikk frie tøyler,hun var glad hun slapp :-) Så jeg har vasket og ja,gjort mye juleforberedelser med innkjøp,pynting osv. Jeg elsker det,og koser meg gløgg hver eneste dag. Vi som familie har ikke bare god bagasje,så jeg nyter hvert sekund de gleder seg til jul. Hvilke begge har sagt i år :-) Jeg nevner dette fordi jeg ikke kan forstå at det skal være noen underliggende greier her,-min datter er åpenhjertig,og min svigersønn sier fra han også om det er noe. Så til poenget(beklager,blir langt det her),og det er at i går morges våknet jeg med et veldig hovent kinn. Jeg følte meg så rar i ansiktet,og så jo fort hvorfor i speilet. Min datter og jeg sitter sammen en en time om morgenen. Vi ser hverandre minst tre ganger i løpet av dagen. Også min svigersønn ser meg to perioder av gangen iløpet av dagen. Men ingen av dem nevnte med ett ord mitt hovne kinn. Så jeg tenkte jeg så litt feil i speilet(gjorde ikke vondt noe sted,annet enn litt øm over tannkjøttet). Vel,dag og kveld gikk,og intet ble nevt. I dag akkurat det samme,til min sønn og samboer kom,og de utbrøt etter ett sekund : Oj,hva har skjedd med deg? Så jeg sa at jeg tror det er noe betennelsegreier da,men at ingen her i huset hadde nevnt det! Og han sa : Haha,nei,de er for selvsentrerte! Jeg fikk litt vondt,men hva kunne jeg si? Så. I kveld spurt jeg dem : Har dere sett jeg har hovent kinn? Min datter : Ja... Jeg : Hvorfor har du ikke sagt noe da?? Hun: Nei..vet ikke jeg.. Og jeg henvendt til svigersønn : Enn du da? Han : Har ikke sett det engang jeg. (sånn helt uten beklagelse,og ikke spørsmål om hva det var) Min datter spurte heller ikke. Jeg ble sånn,hva skal jeg si,totalt blank? Så jeg bare lo oppgitt og sa : Om jeg kom med krykker,hadde dere sett det da? Men,jeg syns ikke dette er ok. Jeg lurer på om det er innestengt irritasjon,eller hva? Og hvorfor? (de er glad jeg er her for kjøring osv,det sier de. Samt de syns det er pyntet hyggelig..) Eller,er det virkelig som sønnen min lo og sa? Kan noen være så..selvfokuserte at de ikke ser andre ? Selv med øyekontakt flere ganger om dagen? Eller er jeg litt overfølsom (igjen)her? Jeg setter utrolig stor pris på dere som orket lese dette,og kan gi meg en liten ide om hva dette handler om? Er det meg eller?
AnonymBruker Skrevet 4. desember 2014 #2 Skrevet 4. desember 2014 God bedring med hevelsen! Synes du gjør alt som du bør, og skjønner ikke at det skulle være noe galt. Så kan derfor ikke komme med gode råd. Tenker uansett at dersom du har tett nok "fortrolighetskontakt" med din datter, så kan du snakke med henne om dine tanker. Anonymous poster hash: 23b64...b7f
AnonymBruker Skrevet 4. desember 2014 #3 Skrevet 4. desember 2014 Jeg synes du overreagerer. Jeg har kommet med kul i panna uten at noen har kommentert det, og fikk senere høre at "åh, jeg lurte på hva det var, men jeg ville ikke spørre". Folk spør ikke alltid selv om de lurer, og flere tenker ikke over slike ting. Så, ro ned og nyt juleforberedelsene dine Anonymous poster hash: 0c0cc...4c5 6
umwar Skrevet 4. desember 2014 #4 Skrevet 4. desember 2014 Du overreagerer, og den lange fortellingen gjør at jeg tenker du er oversensitiv. Hva har det med saken å gjøre at de liker ro og fred, mens du som er 20 år eldre klarer støy? Kan være de er opptatt med mye som skjer i livet deres. Behøver ikke bety at de er selvsentrerte.. La det fare. 8
Gjest Blomsterert Skrevet 4. desember 2014 #5 Skrevet 4. desember 2014 God bedring med hevelsen! Synes du gjør alt som du bør, og skjønner ikke at det skulle være noe galt. Så kan derfor ikke komme med gode råd. Tenker uansett at dersom du har tett nok "fortrolighetskontakt" med din datter, så kan du snakke med henne om dine tanker. Anonymous poster hash: 23b64...b7f Takk for svar. Satt akkurat og vurderte om jeg skulle ta det opp,men hun sliter med tung fysisk jobb og amerter. Har derfor også lurt på om hun føler jeg "overgår henne",men det stemmer liksom ikke med hennes natur. Men kan jo se det an,og så kjenne på stemningen. Er jo jeg blir sånn svigermor fra helvete da...for hun får jo alltid 100%støtte fra ham,hvilket jeg syns er ok. Men hun bør jo kunne ta litt sånn godt-ment-mamma-spørsmål uten å føle det som kritikk. jeg vil jo spørre,ikke anklage,for jeg vet ikke en gan hva jeg kunne anklaget dem for! Er bare forvirret.
Gjest Blomsterert Skrevet 4. desember 2014 #6 Skrevet 4. desember 2014 Du overreagerer, og den lange fortellingen gjør at jeg tenker du er oversensitiv. Hva har det med saken å gjøre at de liker ro og fred, mens du som er 20 år eldre klarer støy? Kan være de er opptatt med mye som skjer i livet deres. Behøver ikke bety at de er selvsentrerte.. La det fare. Takk for ærlig svar du :-) Ja,jeg vet jeg er følsom,og tro meg,jeg lager virkelig ikke drame da jeg ikke takler krangling som varer mer enn fem minutter,max. Da bør en ha fåt blåst ut. Og så unnskylder en hverandre og går videre. Det er min holdning. Så jeg unngår bråk.
Gjest Blomsterert Skrevet 4. desember 2014 #7 Skrevet 4. desember 2014 Jeg synes du overreagerer. Jeg har kommet med kul i panna uten at noen har kommentert det, og fikk senere høre at "åh, jeg lurte på hva det var, men jeg ville ikke spørre". Folk spør ikke alltid selv om de lurer, og flere tenker ikke over slike ting. Så, ro ned og nyt juleforberedelsene dine Anonymous poster hash: 0c0cc...4c5 Ok :-) og takk.
Gjest Blomsterert Skrevet 4. desember 2014 #8 Skrevet 4. desember 2014 Du overreagerer, og den lange fortellingen gjør at jeg tenker du er oversensitiv. Hva har det med saken å gjøre at de liker ro og fred, mens du som er 20 år eldre klarer støy? Kan være de er opptatt med mye som skjer i livet deres. Behøver ikke bety at de er selvsentrerte.. La det fare. Skal bare si deg det du angående det med tjue års aldersforskjell og aktivitet og tålmodighet : I vår alder har vi lov å glede seg stort over slike ting. Det er ikke skadefryd,men mer litt sånn god selvhevdelse. nemlig :-) Jeg bruker det da ikke "i mot dem". Bare syns det er en smule tilfredstillende. For å være ærlig.
Gjest Blomsterert Skrevet 4. desember 2014 #9 Skrevet 4. desember 2014 Men det skal være sagt : de har begge lange arbeidsdager som krever mye.
Gjest Tulisa Skrevet 4. desember 2014 #10 Skrevet 4. desember 2014 Jeg synes også du overanalyserer litt, og jeg kan ikke se noe bakenforliggende utifra det du beskriver. Men kanskje dere har en historie sammen som gjør deg litt overfølsom? Du skriver at hun har en tung jobb som gjør at hun har smerter, kanskje hun har en periode nå hvor hun er sliten og har nok med sitt? Det er lett for oss "barna" og glemme å se hvordan våre foreldre har det innimellom. Jeg mener man skal velge sine kamper, også når det gjelder nær familie. Hvis dette er gjennomgående og skjer flere ganger, så kan du si det til henne, dersom du føler det er veldig viktig. Men anklager og spydige kommentarer bør du holde for deg selv, du er moren hennes, tross alt. Veldig sårende å høre slikt fra sin egen mor.
AnonymBruker Skrevet 4. desember 2014 #11 Skrevet 4. desember 2014 jeg tenkte å svare, du overreagerer. Men jeg kom på : dette er noe jeg gjør mot mamma og jeg har mye innestengt sinne/irritasjon/sårhet ovenfor henne. når det gjelder andre handler det mer om at jeg ikke vet helt hvorda jeg skal nevne det, men mot en mamma ville jo de fleste turt å si fra om en kul hvis de ville Anonymous poster hash: 0c4d2...1ba
spewdonym Skrevet 4. desember 2014 #12 Skrevet 4. desember 2014 (endret) Jeg synes tvert om at det er du som virker litt selvsentrert. Likevel: hvis du utstråler det samme som du uttrykker her - "nytende offer" - så er det ikke noe rart om de skulle reagere en eller annen gang. Men at de ikke har reagert på et hovent kinn er da ingenting å bry seg om. Det er ikke en gang sikkert at det har vært slik så lenge som hele dagen. Edit: Leste feil i sted. Du gikk og ventet på at de skulle kommentere, altså? Du virker jo veldig opptatt av å bli sett. Forstår at du sikkert har noen behov som ikke er dekt på et vis, men tror du har en lite hensiktsmessig taktikk Endret 4. desember 2014 av spewdonym 1
AnonymBruker Skrevet 4. desember 2014 #13 Skrevet 4. desember 2014 Takk for ærlig svar du :-) Ja,jeg vet jeg er følsom,og tro meg,jeg lager virkelig ikke drame da jeg ikke takler krangling som varer mer enn fem minutter,max. Da bør en ha fåt blåst ut. Og så unnskylder en hverandre og går videre. Det er min holdning. Så jeg unngår bråk. Har ikke lest alt. Man kan også lage drama ved å unngå å ta opp ting, eller ved å være indirekte, eller ved å spørre andre om råd/blande inn uvedkommende. Ut i fra det du skriver synes jeg du virker utydelig og indirekte. Plager det deg med hundene? Hvis ikke, hvorfor nevne? Hvorfor må andre se at noe er annerledes ved deg for at du skal tro på det du ser i speilet? Anonymous poster hash: c55af...4f2 2
Kira-delta Skrevet 4. desember 2014 #14 Skrevet 4. desember 2014 "Så. I kveld spurt jeg dem : Har dere sett jeg har hovent kinn? Min datter : Ja... Jeg : Hvorfor har du ikke sagt noe da?? Hun: Nei..vet ikke jeg.. Og jeg henvendt til svigersønn : Enn du da? Han : Har ikke sett det engang jeg. (sånn helt uten beklagelse,og ikke spørsmål om hva det var) Min datter spurte heller ikke. Jeg ble sånn,hva skal jeg si,totalt blank? Så jeg bare lo oppgitt og sa : Om jeg kom med krykker,hadde dere sett det da?" Jeg vet ikke hvorfor, men den samtalen der fikk det til å vri seg inni meg. Det høres ut som du med vilje har fremhevet denne kulen for å teste datteren din. 1
AnonymBruker Skrevet 4. desember 2014 #15 Skrevet 4. desember 2014 Du virker veldig dramatisk, du fikk hjertebank fordi du er sinna, såret og redd... Anonymous poster hash: 45134...ac3 1
cassio Skrevet 4. desember 2014 #16 Skrevet 4. desember 2014 Hva skulle de si om det hovne kinnet ditt for at du skulle være fornøyd? Syns du lager mye drama om ingenting. 1
AnonymBruker Skrevet 4. desember 2014 #17 Skrevet 4. desember 2014 Min mann ser ikke at jeg har klippet håret, ny sveis. Han hadde ikke lagt merke til ett hovnet kinn. Folk flest er så opptatt av det de gjør og skal gjøre at de ikke legger merke til detaljer med andre. Det samme gjelder for våre komplekser for utseende vårt, det er det vi som er opptatt av, og de rundt oss ser ikke skavankene Sånn er det bare!! Du legger for mye i det, kanskje fordi du føler på det at du må bo hos dem for en periode. Du høres forresten ut som en helt suveren gjest, som hjelper til så masse! GOD JUL!!!Anonymous poster hash: 1bf94...09b 1
Gjest Blomsterert Skrevet 4. desember 2014 #18 Skrevet 4. desember 2014 Har ikke lest alt. Man kan også lage drama ved å unngå å ta opp ting, eller ved å være indirekte, eller ved å spørre andre om råd/blande inn uvedkommende. Ut i fra det du skriver synes jeg du virker utydelig og indirekte. Plager det deg med hundene? Hvis ikke, hvorfor nevne? Hvorfor må andre se at noe er annerledes ved deg for at du skal tro på det du ser i speilet?Anonymous poster hash: c55af...4f2 Syns du egentlig er litt frekk som kommenterer,etter å ha tilstått å ikke ha lest alt. Så kanskje du kan vise snev av respekt før du ikke kan la være å si din mening?
Gjest Blomsterert Skrevet 4. desember 2014 #19 Skrevet 4. desember 2014 Min mann ser ikke at jeg har klippet håret, ny sveis. Han hadde ikke lagt merke til ett hovnet kinn. Folk flest er så opptatt av det de gjør og skal gjøre at de ikke legger merke til detaljer med andre. Det samme gjelder for våre komplekser for utseende vårt, det er det vi som er opptatt av, og de rundt oss ser ikke skavankene Sånn er det bare!! Du legger for mye i det, kanskje fordi du føler på det at du må bo hos dem for en periode. Du høres forresten ut som en helt suveren gjest, som hjelper til så masse! GOD JUL!!!Anonymous poster hash: 1bf94...09b Takk for svar. :-) Ja,jeg er vel i overkant nå og da..jaja. Greit med andres synspungter for å vinkle ting litt! GOD JUL! :-)
Gjest Blomsterert Skrevet 4. desember 2014 #20 Skrevet 4. desember 2014 (endret) Hva skulle de si om det hovne kinnet ditt for at du skulle være fornøyd? Syns du lager mye drama om ingenting. Du misforstår tror jeg. Det er ikke det at det skal bli noen oppstandelse for det! Men hadde noen en dag kommet med et hovent kinn,en skramme eller noe lgnende,og jeg kjente de godt som i familie,så ville jeg spurt. Etter å ha sett det altså. Men det er meg da. Forstår jo litt mer nå,eller kan se det fra andres synspunkter. Og det var det at sønnen reagerte så spontant og fort. Jeg overtenker vel. Mener jeg ville sett det altså,-uttrykte meg litt klønete. Endret 4. desember 2014 av Blomsterert
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå