AnonymBruker Skrevet 11. november 2014 #1 Skrevet 11. november 2014 Vi har barn sammen på 2 år og skal snart i mekling. Far eier bolig vi alle bor i og jeg er på markedet for å kjøpe meg en romslig bolig. Vi jobber begge sentralt men mulig at jeg vil bo et kvarters togtur unna. Isåfall vil det medføre annen barnehage og skole for barnet enn hvis det fortsatte å ha samme adresse som i dag. Vi kommer nok til å avtale 50/50 men noe usikker og heller mot 40/60 pga far har diagnosen ME men er likevel i arbeid i attraktiv bedrift og på vei tilbake (ex-leder, vært unna arbeidslivet i 3,5 år men er tilbake nå: starter pent i en noe mindre krevende stilling enn leder i kommersiell bedrift). Han er en god far, ikke like strukturert og nøye som meg ift rene klær/vaske/sengeskift/støvsuging/vask. Råd? Innspill?Anonymous poster hash: c003e...c1c
Peter007 Skrevet 11. november 2014 #2 Skrevet 11. november 2014 (endret) Vi har barn sammen på 2 år og skal snart i mekling. Far eier bolig vi alle bor i og jeg er på markedet for å kjøpe meg en romslig bolig. Vi jobber begge sentralt men mulig at jeg vil bo et kvarters togtur unna. Isåfall vil det medføre annen barnehage og skole for barnet enn hvis det fortsatte å ha samme adresse som i dag. Vi kommer nok til å avtale 50/50 men noe usikker og heller mot 40/60 pga far har diagnosen ME men er likevel i arbeid i attraktiv bedrift og på vei tilbake (ex-leder, vært unna arbeidslivet i 3,5 år men er tilbake nå: starter pent i en noe mindre krevende stilling enn leder i kommersiell bedrift). Han er en god far, ikke like strukturert og nøye som meg ift rene klær/vaske/sengeskift/støvsuging/vask. Råd? Innspill?Anonymous poster hash: c003e...c1c " ikke like strukturert og nøye som meg ift rene klær/vaske/sengeskift/støvsuging/vask." Har du ikke andre bekymringer så synes jeg du skulle glemme de her. Dette er uvesentlige bagateller i det store. (En kjerringgreie). Ved redusert arbeidstid nå får far bedre tid til barnet og det er vel en fordel.(om det er riktig forstått). Endret 11. november 2014 av Peter007 3
FrkHumle Skrevet 11. november 2014 #3 Skrevet 11. november 2014 Siden du beskriver dere som like gode omsorgspersoner (altså, hvor huslig man er har ingenting med saken å gjøre så lenge det ikke er helseskadelig på noen måte), så synes jeg far burde ha hovedomsorgen her. Om han fungerer fint med sin ME, så er det såklart best for barnet å unngå bytte av barnehage og nytt miljø. 1
minister-mio Skrevet 11. november 2014 #4 Skrevet 11. november 2014 Ikke la støvsuginga til far være med å avgjøre hva som er best for barnet. 3
AnonymBruker Skrevet 11. november 2014 #5 Skrevet 11. november 2014 Siden du beskriver dere som like gode omsorgspersoner (altså, hvor huslig man er har ingenting med saken å gjøre så lenge det ikke er helseskadelig på noen måte), så synes jeg far burde ha hovedomsorgen her. Om han fungerer fint med sin ME, så er det såklart best for barnet å unngå bytte av barnehage og nytt miljø. Jeg MÅ ikke flytte en togtur unna men det kunne jo være at jeg mener det er best for barnet å bo ved fjorden en kort togtur unna storbyen framfor å bo midt i. Jeg kan fint bosette meg nær faren om jeg må det. Vårt barn er 2 år og det å bytte barnehage er ikke traumatisk som regel. Det viktige er at barnet har gode etablerte hjem innen det starter i skolen. At en med ME skal ha hovedomsorgen anser jeg som svært urealistisk. Jeg ønsker barnet folkeregistrert hos meg: Jeg sørger for familiekontakt med øvrige familie (kusine/fettere), jeg sørger for sosiale aktiviteter med jevnaldrende og jeg kan tilby barnet aktiviteter innen språk, musikk og lek - i tillegg til at jeg tjener best og er frisk. Jeg synes trening er viktig (far ikke så aktiv der) og det er et must at barnet får ulike og riktige impulser ift intellekt, sosial trening og fritid (sunne interesser). Anonymous poster hash: c003e...c1c
AnonymBruker Skrevet 11. november 2014 #6 Skrevet 11. november 2014 Siden du beskriver dere som like gode omsorgspersoner (altså, hvor huslig man er har ingenting med saken å gjøre så lenge det ikke er helseskadelig på noen måte), så synes jeg far burde ha hovedomsorgen her. Om han fungerer fint med sin ME, så er det såklart best for barnet å unngå bytte av barnehage og nytt miljø. Tolker det her som at du mener det beste for barnet er at mor ikke flytter en togtur unna men at hun snarere kjøper noe i nærheten av far.Anonymous poster hash: c003e...c1c 1
FrkHumle Skrevet 11. november 2014 #7 Skrevet 11. november 2014 Tolker det her som at du mener det beste for barnet er at mor ikke flytter en togtur unna men at hun snarere kjøper noe i nærheten av far.Anonymous poster hash: c003e...c1c Nei, jeg ser ikke argumentet med at barnet må flytte i nytt hus når mor selv sier far er en like god omsorgsperson. Det er ingen automatikk i at mor skal ha omsorgen. Og siden far har vært sykemeldt, så regner jeg med at han kanskje har vært en god del hjemme med barnet også. 2
FrkHumle Skrevet 11. november 2014 #8 Skrevet 11. november 2014 Jeg MÅ ikke flytte en togtur unna men det kunne jo være at jeg mener det er best for barnet å bo ved fjorden en kort togtur unna storbyen framfor å bo midt i. Jeg kan fint bosette meg nær faren om jeg må det. Vårt barn er 2 år og det å bytte barnehage er ikke traumatisk som regel. Det viktige er at barnet har gode etablerte hjem innen det starter i skolen. At en med ME skal ha hovedomsorgen anser jeg som svært urealistisk. Jeg ønsker barnet folkeregistrert hos meg: Jeg sørger for familiekontakt med øvrige familie (kusine/fettere), jeg sørger for sosiale aktiviteter med jevnaldrende og jeg kan tilby barnet aktiviteter innen språk, musikk og lek - i tillegg til at jeg tjener best og er frisk. Jeg synes trening er viktig (far ikke så aktiv der) og det er et must at barnet får ulike og riktige impulser ift intellekt, sosial trening og fritid (sunne interesser).Anonymous poster hash: c003e...c1c Hvis du mener barnet får det best hos deg av ulike grunner så gå for full omsorg. Dropp delt! 60/40 og 50/50 er aldri det beste for barnet, det er en løsning for foreldrene, når en av de ikke vil gi seg. Finn ut hvor barnet har best av å bo, så får den andre bli samværsforelder. Å la ungen flytte frem og tilbake mellom to hjem burde være sistevalget etter alle andre løsninger. 1
AnonymBruker Skrevet 11. november 2014 #9 Skrevet 11. november 2014 50/50 er ikke anbefalt til så små barn. Hvem tenker du en slik ordning er bra for? Barnet eller for deg og far?? Du og far må bli enige om hvem som har hovedomsorgen, men et så lite barn bør slippe en ustabil ordning som 50/50 er. Anonymous poster hash: 7d0f3...f3a 2
AnonymBruker Skrevet 11. november 2014 #10 Skrevet 11. november 2014 Nei, jeg ser ikke argumentet med at barnet må flytte i nytt hus når mor selv sier far er en like god omsorgsperson. Det er ingen automatikk i at mor skal ha omsorgen. Og siden far har vært sykemeldt, så regner jeg med at han kanskje har vært en god del hjemme med barnet også. Barnet og far har også bodd på mors adresse halve sitt liv så barnet som bare er 2 år er ikke SÅ knyttet til denne boligen som du liker å tro. Far og mor er like gode men mor jobber og tjener penger mens far må bli fullt ut frisk først. Beste for barnet er selvsagt mor - hun har energi og er frisk... Men mor er snill og deler 50/50 :-) Anonymous poster hash: c003e...c1c
FrkHumle Skrevet 11. november 2014 #11 Skrevet 11. november 2014 Barnet og far har også bodd på mors adresse halve sitt liv så barnet som bare er 2 år er ikke SÅ knyttet til denne boligen som du liker å tro. Far og mor er like gode men mor jobber og tjener penger mens far må bli fullt ut frisk først. Beste for barnet er selvsagt mor - hun har energi og er frisk... Men mor er snill og deler 50/50 :-)Anonymous poster hash: c003e...c1c Mor er snill mot far, ikke mot barnet. Det er tydelig at det ikke er barnets beste som er i fokus her. Hvorfor ikke la barnet bo hos far hvis far er frisk nok til å ta seg av ungen, sånn at barnet får litt roligere hverdag frem til far kan jobbe fullt? Skjønner ikke hvorfor du ber om råd når du allerede har bestemt deg. Fjern hele løsningen om delt bosted, det gagner KUN foreldrene, ikke barnet. Så kan dere avgjøre hvem som skal ha den daglige omsorgen ut fra barnets beste, ikke ut fra hvem av foreldrene som har mest penger og vasker mest.
AnonymBruker Skrevet 11. november 2014 #12 Skrevet 11. november 2014 Mor er snill mot far, ikke mot barnet. Det er tydelig at det ikke er barnets beste som er i fokus her. Hvorfor ikke la barnet bo hos far hvis far er frisk nok til å ta seg av ungen, sånn at barnet får litt roligere hverdag frem til far kan jobbe fullt? Skjønner ikke hvorfor du ber om råd når du allerede har bestemt deg. Fjern hele løsningen om delt bosted, det gagner KUN foreldrene, ikke barnet. Så kan dere avgjøre hvem som skal ha den daglige omsorgen ut fra barnets beste, ikke ut fra hvem av foreldrene som har mest penger og vasker mest. Hva har du festet deg ved som gjør at du mener far bør få eneomsorgen her? Hva er argumentet? Vi har meklingsmøte i morgen. Anonymous poster hash: c003e...c1c
AnonymBruker Skrevet 11. november 2014 #13 Skrevet 11. november 2014 Mor er snill mot far, ikke mot barnet. Det er tydelig at det ikke er barnets beste som er i fokus her. Hvorfor ikke la barnet bo hos far hvis far er frisk nok til å ta seg av ungen, sånn at barnet får litt roligere hverdag frem til far kan jobbe fullt? Skjønner ikke hvorfor du ber om råd når du allerede har bestemt deg. Fjern hele løsningen om delt bosted, det gagner KUN foreldrene, ikke barnet. Så kan dere avgjøre hvem som skal ha den daglige omsorgen ut fra barnets beste Hva som er barnets beste er jo nettopp hva som diskuteres. Klart det er uenighet om det. Forøvrig viser ulike typer undersøkelser at det er de moderne og ressurssterke som velger delt bosted og 50/50:http://www.familievern.no/filestore/Stiftelsen/Dokumentarkiv/ddb1.pdfAnonymous poster hash: c003e...c1c
AnonymBruker Skrevet 11. november 2014 #14 Skrevet 11. november 2014 Hva som er barnets beste er jo nettopp hva som diskuteres. Klart det er uenighet om det. Forøvrig viser ulike typer undersøkelser at det er de moderne og ressurssterke som velger delt bosted og 50/50:http://www.familievern.no/filestore/Stiftelsen/Dokumentarkiv/ddb1.pdfAnonymous poster hash: c003e...c1c Hvem som velget det sier lite om hvordan barn under skolealder opplever det. En 2åring bør ha det stabilt, faste rutiner, tryggheten i å kunne sove i samme seng hver natt og slippe å forholde seg til å skulle bo to steder. Et så lite barn har ikke engang utviklet tidsperspektiv. Hvem som er best egnet som hovedomsorgsperson skal jeg ikke si noe om. Jeg kjenner verken mor eller far. Men som oppegående foreldre bør de velge det som er best for barnet akkurat nå. Når barnet er eldre kan man endre på avtalen. Barn har ulike behov i ulike aldre og en avtale bør gjenspeile dette for å ivareta barnet på best mulig måte. Anonymous poster hash: 7d0f3...f3a 1
AnonymBruker Skrevet 11. november 2014 #15 Skrevet 11. november 2014 50/50 er ikke anbefalt til så små barn. Hvem tenker du en slik ordning er bra for? Barnet eller for deg og far?? Du og far må bli enige om hvem som har hovedomsorgen, men et så lite barn bør slippe en ustabil ordning som 50/50 er.Anonymous poster hash: 7d0f3...f3a Det må vurderes i det enkelte tilfelle. Ett likt svar for alle duger ikke. Selv små barn: det kommer an på hvor knyttet barnet er til mor og far: er det omtrentlig like knyttet til begge så kan delt bosted der foreldrene bor nær (samme barnehage/skole) vurderes...barnet vil savne den andre når den andre ikke er der: et moment å tenke over. Blir samtidig i tvil når jeg leser denne fra psykologene: http://m.side2.no/foreldre/--barn-skal-ikke-ha-to-hjem-fr-fylte-tre-ar/8495823.htmlAnonymous poster hash: c003e...c1c
AnonymBruker Skrevet 11. november 2014 #16 Skrevet 11. november 2014 Det må vurderes i det enkelte tilfelle. Ett likt svar for alle duger ikke. Selv små barn: det kommer an på hvor knyttet barnet er til mor og far: er det omtrentlig like knyttet til begge så kan delt bosted der foreldrene bor nær (samme barnehage/skole) vurderes...barnet vil savne den andre når den andre ikke er der: et moment å tenke over. Blir samtidig i tvil når jeg leser denne fra psykologene: http://m.side2.no/foreldre/--barn-skal-ikke-ha-to-hjem-fr-fylte-tre-ar/8495823.htmlAnonymous poster hash: c003e...c1c Du tenker mest på det praktiske. For et barn på 2 år som ikke har tidsperspektiv, fullt utviklet språk og som ikke har fullt utviklet hukommelse kan det være problematisk med to bosteder. Barnet vil alltid savne. Det er en konsekvens barnet må bære ved samlivsbrudd. Å gjøre tilværelsen ytterligere ustabil for barnet er ingen løsning. Barnet har ingen verktøy for å kunne takle en slik utfordring. Anonymous poster hash: 7d0f3...f3a
FrkHumle Skrevet 11. november 2014 #17 Skrevet 11. november 2014 Hva har du festet deg ved som gjør at du mener far bør få eneomsorgen her? Hva er argumentet? Vi har meklingsmøte i morgen.Anonymous poster hash: c003e...c1c At du beskrev han som en god far, kun med unntak av støvsuging, rene sengeklær osv. Det var dine ord i hovedinnlegget. Derfor mener jeg at det må vurderes hvem som skal ha hovedomsorgen, ikke bare gå ut fra at den går til mor. Hva som er barnets beste er jo nettopp hva som diskuteres. Klart det er uenighet om det. Forøvrig viser ulike typer undersøkelser at det er de moderne og ressurssterke som velger delt bosted og 50/50:http://www.familievern.no/filestore/Stiftelsen/Dokumentarkiv/ddb1.pdfAnonymous poster hash: c003e...c1c Du sier at mor var snill og gikk med på delt bosted. Det er ikke snillhet mot barnet, det er snillhet mot far. Noe som ingen av dere bør diskutere. Det er ikke dere som skal bli fornøyde med løsningen, det er barnet. Delt bosted bør være siste valget, og ikke ha noe med snillhet å gjøre. At ressurssterke velger dette beviser hele poenget mitt. Når det finnes to ressurssterke foreldre vil ingen gi slipp på barnet og kommer til enighet ved å dele likt. Uten å tenke på at det er den dårligste løsningen for den personen hele saken burde handle om.
AnonymBruker Skrevet 12. november 2014 #18 Skrevet 12. november 2014 At du beskrev han som en god far, kun med unntak av støvsuging, rene sengeklær osv. Det var dine ord i hovedinnlegget. Derfor mener jeg at det må vurderes hvem som skal ha hovedomsorgen, ikke bare gå ut fra at den går til mor. Du sier at mor var snill og gikk med på delt bosted. Det er ikke snillhet mot barnet, det er snillhet mot far. Noe som ingen av dere bør diskutere. Det er ikke dere som skal bli fornøyde med løsningen, det er barnet. Delt bosted bør være siste valget, og ikke ha noe med snillhet å gjøre. At ressurssterke velger dette beviser hele poenget mitt. Når det finnes to ressurssterke foreldre vil ingen gi slipp på barnet og kommer til enighet ved å dele likt. Uten å tenke på at det er den dårligste løsningen for den personen hele saken burde handle om. At han er en god far er jo nærmest en selvfølge, tenker jeg. Jeg må nok si at diagnosen ME er tung: både for den det gjelder og partneren... Han tar i perioder sterke medisiner og inntil ham er friskmeldt så bør han nok ikke ha hovedansvaret.Anonymous poster hash: c003e...c1c
Peter007 Skrevet 12. november 2014 #19 Skrevet 12. november 2014 Generelt er det slik at den som flytter ut av felles bolig taper kampen om bosted barn i en rettstvist. Det blir ansett som det beste for barnet og bli boende. Barnet kan heller ikke flyttes uten begge foreldres samtykke. Flyttemelding skal undertegnes av begge foreldre med foreldreansvar. Psykiske lidelser og rus er faktorer som veier tung i hvor barnet skal bo ved uenigheter om dette. Barnevernet og rettsvesenet vektlegger dette framfor om barnet må flytte. Andre sykdommer enn dette som er tungtveiende har jeg ikke hørt så mye om hvis personen fungerer bra. ME- variabelt svekkende lidelse eller lidelser som defineres generelt ved vedvarende utmattelse som ikke er relatert til anstrengelse. Her vel graden svært avgjørende. Er far begynt i arbeidet så er vel han ikke så syk at barnet ikke kan bo hos han i perioder. Jeg ser vel at ved en slik sykdom er det ikke avgjørende om barnet er hos far 60-50-40 prosent. Er sykdommen av en omfattende karakter klarer en knapt være med barnet i det hele tatt. Hvile hjelper vanligvis ikke ved en slik sykdom. En blir ikke mer uthvilt av den grunn.
AnonymBruker Skrevet 12. november 2014 #20 Skrevet 12. november 2014 Generelt er det slik at den som flytter ut av felles bolig taper kampen om bosted barn i en rettstvist. Det blir ansett som det beste for barnet og bli boende. Barnet kan heller ikke flyttes uten begge foreldres samtykke. Flyttemelding skal undertegnes av begge foreldre med foreldreansvar. Psykiske lidelser og rus er faktorer som veier tung i hvor barnet skal bo ved uenigheter om dette. Barnevernet og rettsvesenet vektlegger dette framfor om barnet må flytte. Andre sykdommer enn dette som er tungtveiende har jeg ikke hørt så mye om hvis personen fungerer bra. ME- variabelt svekkende lidelse eller lidelser som defineres generelt ved vedvarende utmattelse som ikke er relatert til anstrengelse. Her vel graden svært avgjørende. Er far begynt i arbeidet så er vel han ikke så syk at barnet ikke kan bo hos han i perioder. Jeg ser vel at ved en slik sykdom er det ikke avgjørende om barnet er hos far 60-50-40 prosent. Er sykdommen av en omfattende karakter klarer en knapt være med barnet i det hele tatt. Hvile hjelper vanligvis ikke ved en slik sykdom. En blir ikke mer uthvilt av den grunn. I dette tilfellet er barnet 2 år og har bodd lengre på mors adresse enn fars. Barnet beholder samme miljø/barnehage/skole og det er mor som er sosialt knutepunkt. Mor flytter ut med tanke om at barnet flytter med - far får 50%.Anonymous poster hash: c003e...c1c
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå