Hvordan lever dere med irritabel tarm?

[AnonymBruker]

Jeg har nå hatt irritabel tarm konstant i to år. Før dette hadde jeg det i perioder, men da var det alltid "trygge" matvarer jeg kunne støtte meg til.

Nå er jeg helt utslitt, 100 % sykemeldt, løper på do hele tiden - opptil 5-6 ganger rett etter måltid. Det er ingen "trygge" matvarer, jeg blir dårlig av selve maten som kommer ned i systemet. Jeg har prøvd all slags kurer, kuttet ut all slags matvarer osv. men ingenting funker. Det er aldri en pause, aldri en fridag.

Jeg kan ikke ha avtaler tidlig på dagen, da morgenen ofte er verst. Jeg kan ikke være med venner/familie ut på restaurant for å spise, da jeg blir akutt vond og såvidt klarer å gå.

Jeg prøver å trene, men må alltid på do hundre ganger midt i selve økten, og er veldig mye mer plaget med smerter det neste døgnet etter trening.

Jeg har ingen energi, det er alltid et slit å planlegge ting når jeg ikke vet hvordan magen er, jeg orker ingenting og begynner å bli skikkelig deprimert.

Dere som har irritabel tarm, hvordan er hverdagen deres - klarer dere å jobbe normalt, gjøre "normale" ting osv, eller er alt et stort slit hele tiden?

Anonymous poster hash: f9267...637

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har irritabel tarm, og har som du slitt i perioder med det. Jeg fant det ut da jeg var 21, og hadde frem til da trodd det var helt normalt å ha vondt i magen hver dag, mer eller mindre. Men da jeg fikk "diagnosen"(følte det bare var en diagnose legen ga meg fordi jeg ikke hadde matvareallergi, cøliaki eller laktoseintoleranse som slo ut på blodprøve), eliminerte jeg en del matvarer og eksperimenterte, lite hjalp. Da kuttet jeg ut gluten, og i løpet av to uker hadde jeg ikke vondt i magen lengre. Har vært uten gluten i to år nå, og det har gått veldig bra. Jeg har testet ut hvor mye jeg tåler, og kom frem til at jeg tålte gluten i sauser og slike små mengder. Men så var jeg hos ei venninne forrige uke, hun bor langt fra butikker, og jeg hadde glemt å ta med meg egen mat.. Så jeg endte opp med å spise vanlig tacolefse, og et kakestykke. Tenkte at, jaja, får jeg litt vondt, så overlever jeg. Det gikk bra den dagen og natten, men fra neste dag hadde jeg ekstremt vondt, og måtte på do hele tiden, slik gikk det i nesten 3 dager! Og etterpå har magen min vært veldig sensitiv føler jeg, våknet i går natt med ekstreme kramper, og magen har vært helt på tur de siste to dagene.. Helt øm og sviende på en måte.. Så jeg lurer på om det var svigermors "glutenfrie" vafler som var forurenset, og at magen min plutselig har blitt veldig sensetiv på gluten..

Var nå kanskje lite svar til deg dette da, men jeg synes du skal, som jeg vurderer, å be om koloskopi eller lignende, for å utelukke andre sykdommer, som Ulcerøs Kolitt, Chrons Syndrom og Cøliaki(da må man ta gastroskopi). Jeg har bare tatt blodprøver, noe som ikke er 100% pålitelig etter hva jeg har hørt. Men skal man utrede seg for cøliaki, må man jo ha spist gluten i minst 3 måneder før undersøkelsen, og det orker ikke jeg iallfall..

Anonymous poster hash: 4e0ba...234

[halo]

Du bør teste deg for allergier/inntoleranser og det er ikke slik at det er enkelt å teste selv uten en pekepinn. Det finnes også all verdens kryssallergier etc som man ofte ikke tenker på.

Endret 17. oktober 2014 av halo

[Gjest 2JZ]

Følger med her. Har også dager der jeg har syykt vondt og blir helt handicap. Andre dager merker jeg ingenting. Finner ikke ut av det.

[Gjest Mikako]

Følger med her!

Har tatt alt av blodprøver, avføringsprøver og gastroskopi. Dei fann ingenting, så eg går mot ei IBS-diagnose.

Med meg går det i perioder. Akkurat no går det greit, men somme gongar er det vanskeleg å leve eit normalt liv. Somme gongar er det så ille at eg let vere å ete i det heile tatt på jobb, fordi eg ikkje kan springe frå undervisninga eg held. Det er også vanskeleg å ete ute og vanskeleg å trene. Er ein på fjellet, er det langt til næraste do! ;-)

[Gjest Daenerys]

Jeg går på low-fodmap "dietten", som gjør at jeg 90 % av tiden er helt frisk. Jeg kan trene, jobbe, studere helt som før. I perioden før jeg fikk diagnosen lå jeg på sofaen, omtrent ute av stand til å forlate huset. Å gå ned trappa var et strev. Hadde veldig mye smerter, og hodet ble også påvirket.

Ville ha lest meg opp på dette kostholdet, for så mange som 66% blir faktisk mye bedre av det.

[AnonymBruker]

Irriterende greier når det første du må gjøre på et ukjent sted er å finne ut hvor nærmeste toalett er.
Jeg har blitt verre(tarmen gått fra "irritert" til fly forbanna virker det som) de siste årene og kan spise minimalt med f.eks. sukker, fett, brød og sterk mat. Har endel "trygg" mat som jeg tåler bedre, men nå har det også begynt å føre til trøbbel.Og når magen protesterer er det bare å løpe som f... til nærmeste toalett.

Av og til er det jo rett og slett slik at det er enklere å ikke spise. Det er jo selvfølgelig uklokt, men hvis alternativet er at du har en "ulykke" fordi du ikke når toalettet i tide...

Anonymous poster hash: e5577...6e2

[AnonymBruker]

Irriterende greier når det første du må gjøre på et ukjent sted er å finne ut hvor nærmeste toalett er.

Jeg har blitt verre(tarmen gått fra "irritert" til fly forbanna virker det som) de siste årene og kan spise minimalt med f.eks. sukker, fett, brød og sterk mat. Har endel "trygg" mat som jeg tåler bedre, men nå har det også begynt å føre til trøbbel.Og når magen protesterer er det bare å løpe som f... til nærmeste toalett.

Av og til er det jo rett og slett slik at det er enklere å ikke spise. Det er jo selvfølgelig uklokt, men hvis alternativet er at du har en "ulykke" fordi du ikke når toalettet i tide...

Anonymous poster hash: e5577...6e2

Huff og nei, det er ikke lurt. Jeg gjorde dette over tid, altså lot være å spise slik at jeg klarte å fungere i jobb. Spiste middag, hadde smerter og la meg for kvelden uten kveldsmat for å slippe besvimelser og evt oppkast på morgenen. Det gikk som det gikk, vekten gikk veldig mye ned, kroppen hadde det IKKE bedre selv om jeg hadde det bedre. Har fortsatt kroppslige plager etter den sulteperioden. Nå er helse blitt viktigere enn jobb, dessverre.

Jeg har aldri hatt plager som fører til løping mot nærmeste do, men smerter har jeg hatt masse av. Sterke smerter som får meg til å kaste opp, svime av, svette over hele kroppen og fryse i neste sekund. Ikke noe gøy. Vet ikke om det er irritabel tarm jeg har, men har tatt gastroskopi og blodprøver. Ikke fått svaret på alle prøvene ennå. Det er funnet laktoseintoleranse i den ene prøven, men det er veldig lenge siden jeg fikk vite det nå (1,5 år siden) og har hatt flere dårlige og gode perioder siden jeg kuttet ut laktose-matvarer 100%.

Nå er jeg i en god periode heldigvis, og det virker som jeg kan spise mer og mer. Tidligere har jeg også hatt gode perioder, og jeg forsøker fortsatt sammen med legen å se på hva som er felles for de gode og de dårlige periodene, og om det er noe i livet som trigger eller om det er mat eller årstider. Begynte å utrede for alvor da vi så at laktosefritt kosthold ikke har forandret på noe annet enn utseendet på avføringen, som aldri var et problem i utgangspunktet.

Anonymous poster hash: 12cd0...e6e

[AnonymBruker]

TS her, takk for alle svar!

Jeg har tatt gastroskopi, utallige blodprøver, flere ultralyder og skal straks til koloskopi, ikke funnet ut noenting fra prøvene så langt. Har omtrent måttet grine meg til alle undersøkelsene for legen har sagt fra begynnelsen av at det er irritabel tarm (jeg vil gjerne være sikker på at alt annet er utelukket).

Har jo brukt utallige timer på nett og googlet symtomene, men det er jo umulig å finne ut av.

Jeg har prøvd å utelukke gluten, meieriprodukter, fett, karbohydrater, frukt og mye mer i lengre perioder. (en matgruppe om gangen slik at jeg er sikker). Blir ikke bedre/verre av noen ting..

Jeg har alltid spist masse grov mat - grove knekkebrød, brød osv. Men helt tilfeldig oppdaget jeg at feks lysere brød og knekkebrød er mye bedre for magen enn grovt, da det grove (mye fiber) gjør at magen begynner å jobbe veldig, og min mage trenger strengt tatt heller å slappe av litt.

Jeg går på low-fodmap "dietten", som gjør at jeg 90 % av tiden er helt frisk. Jeg kan trene, jobbe, studere helt som før. I perioden før jeg fikk diagnosen lå jeg på sofaen, omtrent ute av stand til å forlate huset. Å gå ned trappa var et strev. Hadde veldig mye smerter, og hodet ble også påvirket.

Ville ha lest meg opp på dette kostholdet, for så mange som 66% blir faktisk mye bedre av det.

Googlet kjapt denne dietten og skal absolutt sette meg inn i det, takk! :-) Kan du fortelle kjapt hva det går i?

Irriterende greier når det første du må gjøre på et ukjent sted er å finne ut hvor nærmeste toalett er.
Jeg har blitt verre(tarmen gått fra "irritert" til fly forbanna virker det som) de siste årene og kan spise minimalt med f.eks. sukker, fett, brød og sterk mat. Har endel "trygg" mat som jeg tåler bedre, men nå har det også begynt å føre til trøbbel.Og når magen protesterer er det bare å løpe som f... til nærmeste toalett.

Av og til er det jo rett og slett slik at det er enklere å ikke spise. Det er jo selvfølgelig uklokt, men hvis alternativet er at du har en "ulykke" fordi du ikke når toalettet i tide...

Anonymous poster hash: e5577...6e2

Jeg prøvde også en periode å "ikke spise" for jeg var helt utslitt. Svimla hele dagen på jobb, ukonsentrert og ustabil. Og da jeg endelig fikk mat ble jo magen 10 ganger verre. Opplever også at selv om jeg ikke spiser må jeg på do, og da er det bare mye vondere siden det ikke er noe som kommer ut på en måte.. :-(

Syns også det er veldig flaut og ydmykende å måtte gå på toalett på offentlige plasser da det ikke akkurat går stille for seg...

Anonymous poster hash: f9267...637

[Gjest Daenerys]

TS her, takk for alle svar!

Jeg har tatt gastroskopi, utallige blodprøver, flere ultralyder og skal straks til koloskopi, ikke funnet ut noenting fra prøvene så langt. Har omtrent måttet grine meg til alle undersøkelsene for legen har sagt fra begynnelsen av at det er irritabel tarm (jeg vil gjerne være sikker på at alt annet er utelukket).

Har jo brukt utallige timer på nett og googlet symtomene, men det er jo umulig å finne ut av.

Jeg har prøvd å utelukke gluten, meieriprodukter, fett, karbohydrater, frukt og mye mer i lengre perioder. (en matgruppe om gangen slik at jeg er sikker). Blir ikke bedre/verre av noen ting..

Jeg har alltid spist masse grov mat - grove knekkebrød, brød osv. Men helt tilfeldig oppdaget jeg at feks lysere brød og knekkebrød er mye bedre for magen enn grovt, da det grove (mye fiber) gjør at magen begynner å jobbe veldig, og min mage trenger strengt tatt heller å slappe av litt.

Googlet kjapt denne dietten og skal absolutt sette meg inn i det, takk! :-) Kan du fortelle kjapt hva det går i?

Anonymous poster hash: f9267...637

Selvfølgelig. Du starter med å ta 6 uker hvor du kutter alt som står på nei/begrens på denne dietten. Her er en ok liste å ta utgangspunkt i (men jeg ville ha unngått havre). Du kan spise alt på ja-siden (i hovedsak: glutenfritt, laktosefritt, frukt er f.eks bananer, bær, grønnsaker er gjerne isberg, agurk, tomater, paprika, osv. Rent kjøtt som fisk, kylling, rødt kjøtt, kjøttdeig, og ris og poteter). Etter å ha kjørt strengt på denne dietten i 6 uker kan du forsøke å reintrodusere matvarer. Og her må jeg bare si at mange merker endring i kroppen etter et par dager på dietten Da velger du matvarer fra én av de 5 matgruppene du har utelukket fra kostholdet, og tester en ting f.eks en tirsdag og en fredag. Blir du ikke dårlig av dette, kan du forsøke å øke mengden til du finner ditt toleransenivå, og så kan du legge det til i kostholdet ditt igjen. Hvis du blir dårlig må du spise strengt igjen til kroppen er klar for å teste på nytt.

Det aller viktigste å få kuttet ut er løk og hvitløk etter min mening, og det finnes i nesten alt når du begynner å lese bakpå produkter. Det holder ikke å kjøpe glutenfritt, er masse løk i glutenfri mat. Så du må ha full kontroll på hva du spiser.

Det kan være litt slitsomt i starten, men om det er en sjanse for at du selv kan bli bedre hadde jeg ikke nølt med det. Finnes en facebook-gruppe hvor du kan få masse støtte (bare søk på low fodmap norge eller noe sånt), der er det mange som kan svare på spørsmål.

Og, det at du sier at du har kuttet ut én gruppe matvarer for å være sikker på om det er den gruppen du reagerer på - her har du fellesnevneren. Mat som er høy fodmap finnes i alle de gruppene du har kuttet én og én om gangen av. Det finnes i gluten, i laktose, i frukt, i grønnsaker. Det magen reagerer på er kompliserte karbohydrater som ikke blir fordøyd i tynntarmen. Når denne maten kommer videre til tykktarmen blir man dårlig, noen får diare, andre forstoppelse. De vet ikke helt hva det kommer av, men bakterier som skal fordøye denne maten har noe å si, og også muskulaturen i tykktarmen som beveger seg for raskt/for sent. Det kan også ha noe med smertereseptrorer å gjøre. Så, å utelukke maten som fordøyes i tykktarmen kan rett og slett gjøre deg mye bedre, og i beste fall frisk. I verste fall merker du ingen endring, men da har du forsøkt

Ble litt langt, tror jeg fikk med det viktigste.

[Wonderbitch]

Jeg fikk også diagnosen IBS etter mange år med krangling med legen for å få undersøkelser. Har alltid diaré, men det plager meg egentlig ikke. Det verste er smertene i magen. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å jobbe +/- 50år til. Ofte kommer jeg ikke på jobb eller må gå tidlig hvis det er for vondt. Kan godt jobbe hvis det bare er litt vondt, men når jeg skjelver, kaldsvetter, kaster opp og besvimer sier det seg selv at man ikke kan jobbe med kunder. Hvordan gjør dere det med jobb?

Vet at jeg bør holde meg unna havregrøt og epler, og prøve å spise lite, ofte.

[AnonymBruker]

TS:

Selvfølgelig. Du starter med å ta 6 uker hvor du kutter alt som står på nei/begrens på denne dietten. Her er en ok liste å ta utgangspunkt i (men jeg ville ha unngått havre). Du kan spise alt på ja-siden (i hovedsak: glutenfritt, laktosefritt, frukt er f.eks bananer, bær, grønnsaker er gjerne isberg, agurk, tomater, paprika, osv. Rent kjøtt som fisk, kylling, rødt kjøtt, kjøttdeig, og ris og poteter). Etter å ha kjørt strengt på denne dietten i 6 uker kan du forsøke å reintrodusere matvarer. Og her må jeg bare si at mange merker endring i kroppen etter et par dager på dietten Da velger du matvarer fra én av de 5 matgruppene du har utelukket fra kostholdet, og tester en ting f.eks en tirsdag og en fredag. Blir du ikke dårlig av dette, kan du forsøke å øke mengden til du finner ditt toleransenivå, og så kan du legge det til i kostholdet ditt igjen. Hvis du blir dårlig må du spise strengt igjen til kroppen er klar for å teste på nytt.

Det aller viktigste å få kuttet ut er løk og hvitløk etter min mening, og det finnes i nesten alt når du begynner å lese bakpå produkter. Det holder ikke å kjøpe glutenfritt, er masse løk i glutenfri mat. Så du må ha full kontroll på hva du spiser.

Det kan være litt slitsomt i starten, men om det er en sjanse for at du selv kan bli bedre hadde jeg ikke nølt med det. Finnes en facebook-gruppe hvor du kan få masse støtte (bare søk på low fodmap norge eller noe sånt), der er det mange som kan svare på spørsmål.

Og, det at du sier at du har kuttet ut én gruppe matvarer for å være sikker på om det er den gruppen du reagerer på - her har du fellesnevneren. Mat som er høy fodmap finnes i alle de gruppene du har kuttet én og én om gangen av. Det finnes i gluten, i laktose, i frukt, i grønnsaker. Det magen reagerer på er kompliserte karbohydrater som ikke blir fordøyd i tynntarmen. Når denne maten kommer videre til tykktarmen blir man dårlig, noen får diare, andre forstoppelse. De vet ikke helt hva det kommer av, men bakterier som skal fordøye denne maten har noe å si, og også muskulaturen i tykktarmen som beveger seg for raskt/for sent. Det kan også ha noe med smertereseptrorer å gjøre. Så, å utelukke maten som fordøyes i tykktarmen kan rett og slett gjøre deg mye bedre, og i beste fall frisk. I verste fall merker du ingen endring, men da har du forsøkt

Ble litt langt, tror jeg fikk med det viktigste.

Tusen takk! Dette skal jeg virkelig prøve. Kjenner det er litt deprimerende å måtte følge såpass med på alt jeg skal spise, men håper det er verdt det!

Jeg fikk også diagnosen IBS etter mange år med krangling med legen for å få undersøkelser. Har alltid diaré, men det plager meg egentlig ikke. Det verste er smertene i magen. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å jobbe +/- 50år til. Ofte kommer jeg ikke på jobb eller må gå tidlig hvis det er for vondt. Kan godt jobbe hvis det bare er litt vondt, men når jeg skjelver, kaldsvetter, kaster opp og besvimer sier det seg selv at man ikke kan jobbe med kunder. Hvordan gjør dere det med jobb?

Vet at jeg bør holde meg unna havregrøt og epler, og prøve å spise lite, ofte.

Er helt med på denne. Jeg skjønner heller ikke hvordan jeg skal klare å jobbe OG ha tid til fritid. Er jeg på jobb, så er jeg helt utslitt etter disse timene, og "fritiden" går i soving/løping på do. Alltid utslitt. Nå som jeg er 100 % sykemeldt går det litt bedre, men jeg ville jo aller mest jobbet og hatt et vanlig liv. Jeg prøver å godta at jeg kanskje aldri kommer til å jobbe 100 %, men deltid (kanskje 40-50 %).

Syns det er dumt at mageproblemer blir sett ned på, folk tror deg rett og slett ikke. Hører ofte at jeg skal ta meg sammen, ikke tenke på det så får jeg ikke vondt osv. Skulle ønske det var så lett :-(

Anonymous poster hash: f9267...637

[AnonymBruker]

TS her, takk for alle svar!

Jeg har tatt gastroskopi, utallige blodprøver, flere ultralyder og skal straks til koloskopi, ikke funnet ut noenting fra prøvene så langt. Har omtrent måttet grine meg til alle undersøkelsene for legen har sagt fra begynnelsen av at det er irritabel tarm (jeg vil gjerne være sikker på at alt annet er utelukket).

Har jo brukt utallige timer på nett og googlet symtomene, men det er jo umulig å finne ut av.

Jeg har prøvd å utelukke gluten, meieriprodukter, fett, karbohydrater, frukt og mye mer i lengre perioder. (en matgruppe om gangen slik at jeg er sikker). Blir ikke bedre/verre av noen ting..

Jeg har alltid spist masse grov mat - grove knekkebrød, brød osv. Men helt tilfeldig oppdaget jeg at feks lysere brød og knekkebrød er mye bedre for magen enn grovt, da det grove (mye fiber) gjør at magen begynner å jobbe veldig, og min mage trenger strengt tatt heller å slappe av litt.

Googlet kjapt denne dietten og skal absolutt sette meg inn i det, takk! :-) Kan du fortelle kjapt hva det går i?

Jeg prøvde også en periode å "ikke spise" for jeg var helt utslitt. Svimla hele dagen på jobb, ukonsentrert og ustabil. Og da jeg endelig fikk mat ble jo magen 10 ganger verre. Opplever også at selv om jeg ikke spiser må jeg på do, og da er det bare mye vondere siden det ikke er noe som kommer ut på en måte.. :-(

Syns også det er veldig flaut og ydmykende å måtte gå på toalett på offentlige plasser da det ikke akkurat går stille for seg...

Anonymous poster hash: f9267...637

Enig!! Jeg går ikke på do pga skammen det fører med seg hvis det blir høylytt!

Anonymous poster hash: f9267...637

[AnonymBruker]

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Irritabel-tarm-De-kan-ha-lost-gaten-2674864.html

Fant nettopp denne, hva tenker dere om dette? Synes det er veldig mye etter hvem du snakker om; noen mener helt klart at det er psykiske årsaker - stress, angst, depresjon, mens andre mener det er genfeil eller andre logiske ting.

Min lege har alltid sagt at det er pga psykiske årsaker, men jeg skjønner ikke det, for jeg hadde det ganske greit før dette slo helt ut i "blomst".

Er det mulig at det faktisk er en genfeil, altså da på lik linje som "skikkelige" sykdommer? Og hvorfor er det så tabu med irritabel tarm, diare og luft? Ingen tror på deg, og når du må avlyse avtale føler jeg alltid at de tror jeg lyver og bruker verdens dårligste unnskyldning - "vondt i magen..."

Anonymous poster hash: f9267...637

[Gjest Daenerys]

Jeg tror ikke nødvendigvis det er psykisk. Jeg har selv aldri slitt noe nevneverdig med psyken. Tror stress utløste det for meg, om det var noe.

Håper også det kommer et gjennombrudd etterhvert. Jeg opplever ikke å bli sett rart på pga mine problemer, realiteten er, og det sier jeg til folk, at om jeg får i meg noe jeg ikke tåler så ligger jeg rett ut i flere dager. Spør de videre sier jeg at det kjennes ut som kraftig influensa kombinert med så intense magesmerter at jeg ikke kan bøye meg. Da får de vanligvis hakeslepp. Ikke vær redd for å prate om det og fortelle hvordan du har det, og si at dette er et stort problem for deg!

Syns det er trist at dere blir fortalt at dere må ta dere sammen, jeg tror jeg hadde bitt ganske heftig tilbake om noen hadde sagt det til meg. Problemet mitt er helt reelt, det er ikke psykisk, da hadde jeg gått til psykologen. IBS påvirker også livskvaliteten som dere merker, det kan være like redusert som for andre med alvorlige kroniske sykdommer (bare å google).

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke nødvendigvis det er psykisk. Jeg har selv aldri slitt noe nevneverdig med psyken. Tror stress utløste det for meg, om det var noe.

Håper også det kommer et gjennombrudd etterhvert. Jeg opplever ikke å bli sett rart på pga mine problemer, realiteten er, og det sier jeg til folk, at om jeg får i meg noe jeg ikke tåler så ligger jeg rett ut i flere dager. Spør de videre sier jeg at det kjennes ut som kraftig influensa kombinert med så intense magesmerter at jeg ikke kan bøye meg. Da får de vanligvis hakeslepp. Ikke vær redd for å prate om det og fortelle hvordan du har det, og si at dette er et stort problem for deg!

Syns det er trist at dere blir fortalt at dere må ta dere sammen, jeg tror jeg hadde bitt ganske heftig tilbake om noen hadde sagt det til meg. Problemet mitt er helt reelt, det er ikke psykisk, da hadde jeg gått til psykologen. IBS påvirker også livskvaliteten som dere merker, det kan være like redusert som for andre med alvorlige kroniske sykdommer (bare å google).

Jeg føler heller ikke noe psykisk utløste mitt problem, men når jeg blir fortalt det HELE tiden, så begynner en jo gjerne å tro litt på det..

Jeg har også fortalt folk hvordan jeg har det, men føler de tror at jeg overdriver og at det ikke er sant. Merkelig, for når folk kommer hjem med feriemage og ligger strekk ei uke så syns ALLE synd på den stakkaren, mens jeg som har det 24/7 uten pause bare blir sett på med skråblikk.

Synes også det er merkelig at IBS ikke blir tatt mer som en seriøs sykdom, det er jo faktisk det det er! Tror det er den blandingen av at folk tror det kommer av psykiske sykdommer, som igjen IKKE er en skikkelig sykdom... *ironi

Jeg føler meg så alene for tiden, når du har hatt det så lenge begynner familie og venner å bli vant med det, og da er det litt mer sånn "ta deg sammen" blikk fra hele gjengen..

Anonymous poster hash: f9267...637

[Jumbo1994]

Hei!

Jeg er en 20 år gammel jente som har slitt med det legene kaller "irritabel tarm." Dette begynte så tidlig som 10. klasse for meg, plutselig tålte jeg ingen mat. Jeg var også helt utslitt, noen dager klarte jeg ikke gå opp trappen hjemme. Jeg var selvfølgelig i min flaueste alder og tørte ikke si noe til noen, så jeg fant på all slags unnskyldninger. Jeg gikk også hjem fra skolen flere ganger for å gå på do, for så og gå tilbake til skolen. Jeg har trent på et høyt nivå helt siden jeg var 8 år, jeg var norgesmester i det jeg holdt på med, men når dette slo meg orket jeg ingenting. Hvis jeg skulle på trening en dag, så måtte jeg droppe å gjøre alt annet. Jeg kunne heller ikke spise før jeg skulle noe viktig, som feks eksamen. Da måtte jeg faste i 24 timer, men noen ganger gikk det fortsatt galt.

Jeg husker spesielt ene gangen jeg skulle på Norgesmesterskap, så fasta jeg i 3 døgn, fordi vi skulle kjøre 7 timers buss uten toalett, det var helt grusomt.

Jeg gikk til uttallige leger hjemme i den lille bygda, men alle svarene jeg fikk var helt bak mål. At jeg var deprimert feks, det har jeg ALDRI vært, men ble faktisk deprimert av selve sykdommen. INGEN trodde på meg. Ingen forstod meg. Jeg reiste til spesialister, svelgte slangen (heter det gastropi elns?), tok cølliakitester, laktosetester, tok faktisk beinmargsprøve (verste jeg har gjort), men de endte ALLTID opp med at jeg var deprimert. Jeg feilte ingenting, det var bare noe jeg innbilte meg.

Jeg gikk studiespesialiserende på videregående, og det var helt forferdelig. Å stå opp om morgenen var et slit og jeg var helt ødelagt. Jeg fikk beskjed av legen min om at jeg faktisk bare måtte leve sånn for resten av livet og så ingen lys i tunnelen etter at jeg fikk høre dette, jeg visste med meg selv at det ikke gikk. Jeg hadde en kjæreste på den tiden og jeg tørte ikke si det til han først, kjørte heller 20 min hjem for å "hente noe" aka gå på do.

Dere ANER ikke hvor mange leger jeg har kranglet med og skjelt ut og grått til for at de har sagt at det var psykisk, mamma satt og hørte på og var også veldig lei seg for hun så jo at jeg hadde vondt og hun så jo hvor ofte jeg sprang på do. Den livsglade jenta jeg ALLTID har vært forsvant mer og mer. Jeg orket ingenting lengre.

Men SÅ ble Pappa lei. Nå var det nok. Han hadde hørt mye bra om en klinikk som heter Kolibri Medical Klinikk i Sandnes. Han booka en time til meg der (kostet 10.000) og der traff jeg drømmelegen. Han tok uttallige tester og jeg fikk en MR-undersøkelse. Noen dager etterpå ringte han og hadde løsningen. Da hadde jeg hatt det slik i 4 ÅR!!! Og han fant løsningen på 2 timer!! Jeg hadde en bakterie i tarmen som ikke skulle være der og B-12 verdiene mine var lavere enn en person med ME sine.

Han sa det var helt utrolig at jeg hadde fullført vgs, og fikk direkte vondt av meg. Dette da fordi magen min ikke tok opp næring (Dette var forklaringen på slitenheten og at jeg sov uttallige timer hver dag). Jeg ble satt på en heftig antibiotika-kur og B-12 sprøyter hver uke i 5 uker. JEG BLE FRISK! Helt frisk. Jeg kan spise HVA jeg vil, jeg har energi, jeg springer aldri på do lengre, jeg har fått livsgleden min tilbake. Han fiksa meg! Og han sier at hvis det kommer tilbake så skal vi prøve en annen løsning, men nå har jeg hvertfall vært helt frisk i over 1 år! Og han fortalte meg at legene bare kaller det irritabel tarm når de ikke klarer å finne ut av hva som feiler meg.

Så folkens, IKKE GI DERE!!! Det er sannsynligvis noe som kan fikses!!

Beklager langt innlegg, men jeg skulle ønske noen skrev dette til meg da jeg googla meg ihjel og trodde jeg var gal i hodet som sprang på do 15 ganger til dagen pga "depresjon." Jeg håper dere blir friske alle sammen <3

Hvis dere lurer på noe så ikke nøl med å spørre

[AnonymBruker]

Ble operert i flere runder pga. Tarmendometriose. Dette løste hele problemet etter noen mnd. På bare næringsdrikker.

Anonymous poster hash: dbc91...cde

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er en 20 år gammel jente som har slitt med det legene kaller "irritabel tarm." Dette begynte så tidlig som 10. klasse for meg, plutselig tålte jeg ingen mat. Jeg var også helt utslitt, noen dager klarte jeg ikke gå opp trappen hjemme. Jeg var selvfølgelig i min flaueste alder og tørte ikke si noe til noen, så jeg fant på all slags unnskyldninger. Jeg gikk også hjem fra skolen flere ganger for å gå på do, for så og gå tilbake til skolen. Jeg har trent på et høyt nivå helt siden jeg var 8 år, jeg var norgesmester i det jeg holdt på med, men når dette slo meg orket jeg ingenting. Hvis jeg skulle på trening en dag, så måtte jeg droppe å gjøre alt annet. Jeg kunne heller ikke spise før jeg skulle noe viktig, som feks eksamen. Da måtte jeg faste i 24 timer, men noen ganger gikk det fortsatt galt.

Jeg husker spesielt ene gangen jeg skulle på Norgesmesterskap, så fasta jeg i 3 døgn, fordi vi skulle kjøre 7 timers buss uten toalett, det var helt grusomt.

Jeg gikk til uttallige leger hjemme i den lille bygda, men alle svarene jeg fikk var helt bak mål. At jeg var deprimert feks, det har jeg ALDRI vært, men ble faktisk deprimert av selve sykdommen. INGEN trodde på meg. Ingen forstod meg. Jeg reiste til spesialister, svelgte slangen (heter det gastropi elns?), tok cølliakitester, laktosetester, tok faktisk beinmargsprøve (verste jeg har gjort), men de endte ALLTID opp med at jeg var deprimert. Jeg feilte ingenting, det var bare noe jeg innbilte meg.

Jeg gikk studiespesialiserende på videregående, og det var helt forferdelig. Å stå opp om morgenen var et slit og jeg var helt ødelagt. Jeg fikk beskjed av legen min om at jeg faktisk bare måtte leve sånn for resten av livet og så ingen lys i tunnelen etter at jeg fikk høre dette, jeg visste med meg selv at det ikke gikk. Jeg hadde en kjæreste på den tiden og jeg tørte ikke si det til han først, kjørte heller 20 min hjem for å "hente noe" aka gå på do.

Dere ANER ikke hvor mange leger jeg har kranglet med og skjelt ut og grått til for at de har sagt at det var psykisk, mamma satt og hørte på og var også veldig lei seg for hun så jo at jeg hadde vondt og hun så jo hvor ofte jeg sprang på do. Den livsglade jenta jeg ALLTID har vært forsvant mer og mer. Jeg orket ingenting lengre.

Men SÅ ble Pappa lei. Nå var det nok. Han hadde hørt mye bra om en klinikk som heter Kolibri Medical Klinikk i Sandnes. Han booka en time til meg der (kostet 10.000) og der traff jeg drømmelegen. Han tok uttallige tester og jeg fikk en MR-undersøkelse. Noen dager etterpå ringte han og hadde løsningen. Da hadde jeg hatt det slik i 4 ÅR!!! Og han fant løsningen på 2 timer!! Jeg hadde en bakterie i tarmen som ikke skulle være der og B-12 verdiene mine var lavere enn en person med ME sine.

Han sa det var helt utrolig at jeg hadde fullført vgs, og fikk direkte vondt av meg. Dette da fordi magen min ikke tok opp næring (Dette var forklaringen på slitenheten og at jeg sov uttallige timer hver dag). Jeg ble satt på en heftig antibiotika-kur og B-12 sprøyter hver uke i 5 uker. JEG BLE FRISK! Helt frisk. Jeg kan spise HVA jeg vil, jeg har energi, jeg springer aldri på do lengre, jeg har fått livsgleden min tilbake. Han fiksa meg! Og han sier at hvis det kommer tilbake så skal vi prøve en annen løsning, men nå har jeg hvertfall vært helt frisk i over 1 år! Og han fortalte meg at legene bare kaller det irritabel tarm når de ikke klarer å finne ut av hva som feiler meg.

Så folkens, IKKE GI DERE!!! Det er sannsynligvis noe som kan fikses!!

Beklager langt innlegg, men jeg skulle ønske noen skrev dette til meg da jeg googla meg ihjel og trodde jeg var gal i hodet som sprang på do 15 ganger til dagen pga "depresjon." Jeg håper dere blir friske alle sammen <3

Hvis dere lurer på noe så ikke nøl med å spørre

Hei!

Så godt å høre at du er frisk!

Husker du hva legen heter? Hvilke prøver måtte du ta utenom MR?

Anonymous poster hash: 2708a...ef0

[Jumbo1994]

Hei!

Så godt å høre at du er frisk!

Husker du hva legen heter? Hvilke prøver måtte du ta utenom MR?

Anonymous poster hash: 2708a...ef0

Er det jeg sliter med, men hvis du går inn på nettsiden og på allmennleger så er det 3 der. Og jeg er ganske sikker på at jeg var hos han som er skallet med hår på sidene. Men jeg ringte bare og fikk en time og forklarte plagene mine så fant de det ut med en gang, så jeg tror egentlig det er samme hvilken lege det er, tror selve klinikken er VELDIG flink. vet de har mange som reiser langt for å komme til de.

Jeg måtte ta urinprøve, avføringsprøve og noen få blodprøver. Det var ikke mye han gjorde før han fant ut av det hvertfall