Når kjæresten har tatt helt kontroll over deg

[AnonymBruker]

Jeg er i en veldig lei og kjip situasjon kan man si..
Jeg trodde, som mange andre som har blitt utsatt for en som har vist sitt sanne jeg senere, at jeg hadde møtt en snill og kjekk type.

Det var stikk motsatt.. Og vi bor sammen, og dagene har blitt til et mareritt.

Alt har skjedd gradvis, men den dag i dag er det blitt veldig ille.

Jeg kan ikke gjøre som jeg selv vil, jeg føler jeg er blitt fratatt viljen min og meningene mine skal verken komme til syne eller bli hørt, han er sint hele tiden på meg og jeg vet aldri hvor jeg har han.. Er han sliten en dag, kan han lage et helvete. Da er jeg grunnen til at han er sliten, hvor jævelig sliten han er, hvor forferdelig jeg er å holde ut med... Jeg tør til slutt ikke annet enn å bli helt totalt stille.. Jeg blir så nervøs, stresset inni meg er på 100%.. Han gjør akkurat hva han vil. Han kan dusje før han legger seg, lage så mye bråk han vil, mens jeg derimot får ikke lov til slik, dusjer jeg feks før jeg legger meg sent om kvelden en gang - Da får jeg høre det!

Jeg får hele tiden høre hvor ubrukelig jeg er ... Fått høre at jeg ikke viser nok interesse for han (Selvom hele forholdet vårt den dag i dag handler kun om han, hans følelser, hvordan han tenker osv...) ...

Jeg gråter så mye, jeg gruer meg til hver eneste dag å våkne opp sammen med han... Jeg føler hele tiden at jeg ikke får gjort noe av hva jeg selv ønsker, at jeg kun må strekke meg etter hva han vil, livet mitt har stoppet helt opp for å "tilfredsstille" han på alle måter han ønsker.

Dette var kvalmt å skrive, men dette er sannheten.
Hver gang han også har blitt forbanna, ender det med i tårer fra min side, da prøver jeg å si jeg skal skjerpe meg, jeg gjør hva som helst for deg...! .. jeg underkaster meg selv, på en syk og kvalm måte, fordi jeg blir desperat til slutt når jeg blir så lei meg og aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg for å få sinnet hans til å gå vekk...

Dette er ikke normalt..?! Det går vel ikke ann å ha det slik?
Jeg føler meg så kuet, hvem er det man kan snakke med om hjelp?!

Jente 24

Anonymous poster hash: 32d01...c26

[Beltedyr]

Hvis du ikke klarer å avslutte dette forholdet med det første, bør du finne deg en psykolog så snart som mulig. Underdanighet kombinert med et sånt menneske vil kunne gjøre stor skade på din egen helse! Du fortjener bedre enn en slik fyr, og forhåpentligvis ser du det selv utfra det du skriver. Lykke til:)

[AnonymBruker]

Dette høres virkelig ikke bra ut. Du bør komme deg ut av dette forholdet ut ifra det fu skriver her. Sånn fortjener ingen å ha det. Jeg var i et slikt forhold før og gikk inn i en dyp depresjon og mistet all selvtillit. Det tok flere år for meg å bygge meg opp igjen. Jeg ønsker deg alt godt.

Anonymous poster hash: 4d0f1...aa0

[Erazor]

Dersom du trenger noen å snakke med, kan du prøve Kirkens Nødhjelps krisetelefon: 815 33 300

[AnonymBruker]

Prøv å samle alle krefter å kom deg vekk!

Har dere barn?

Anonymous poster hash: ce9cb...278

[AnonymBruker]

Jeg har også vært i et forhold der jeg ble kuet. Det tok flere år før jeg var såpass sikker på meg selv igjen at jeg klarte å ta selvstendige avgjørelser.

Du må komme deg ut av dette forholdet. Det ødelegger deg.

Har du noe nettverk? Noen du kan få hjelp og støtte av, og noen du kan dra til å bli noen dager eller til du ev. finner et annet sted og bo?

Anonymous poster hash: c9c17...470

[AnonymBruker]

Huff, dette hørtes overhode ikke bra ut! Det er ikke sunt for deg å være i et sånt forhold. Har lest så mye og hørt så mange som har omtalt dette emnet. Av og til er man bare ikke sterk nok til å forlate personen som kuer deg, rett og slett fordi han/hun har så stor kontroll. Men det første steget, har du allerede tatt. Du har i det minste forklart situasjonen din her, og jeg regner med at alle med sunn fornuft vil be deg om å avslutte dette fortest mulig!

Jeg hadde en kollega i den gamle jobben min, som ble psykisk misbrukt av en mann hun var sammen med i 10 år. Ei vakker, sterk dame, men allikevel ble hun så svak av å være med denne mannen så lenge. Hun angret og angret i ettertid på at hun lot det gå så lang tid før noe skjedde.

Det er en som anbefalte å ringe kirkens nødhjelp - GJØR DET! Det er SÅ viktig at du kommer deg ut av dette giftige forholdet. For din egen skyld, og din fremtids skyld. Du er enda ung, og med hjelp og veiledning kan du komme deg ut av det.

LYKKE TIL!

Anonymous poster hash: 517a8...649

[Alina X]

Hvorfor går du bare ikke? Du har MASSE muligheter for hjelp men du må gripe dem, hvis det fortsetter ender du opp som et voldsoffer og da kan du egentlig bare takke deg selv!

Høres sikkert litt slemt ut det jeg skriver,men du må ta ansvar for ditt eget liv og ikke la andre tråkke på deg.

Jeg var sammen i ca 1år med en lignende type,snill og god i begynnelsen så kom alle de først uskyldige vitsene om meg så ble vitsene kritisering og kritisering ble til slag.

Endte med en real slosskamp mellom oss to der vi begge anmeldte hverandre og begge ble satt i glattcelle. Jeg knakk en finger og fikk hjernerystelse og han knakk nesa(ga han springskalle)

[AnonymBruker]

Høres ut som han er psykopat.

http://www.klikk.no/helse/doktoronline/psykiskhelse/article805138.ece

Anonymous poster hash: d6dae...15d

[AnonymBruker]

Jeg er i en veldig lei og kjip situasjon kan man si..

Jeg trodde, som mange andre som har blitt utsatt for en som har vist sitt sanne jeg senere, at jeg hadde møtt en snill og kjekk type.

Det var stikk motsatt.. Og vi bor sammen, og dagene har blitt til et mareritt.

Alt har skjedd gradvis, men den dag i dag er det blitt veldig ille.

Jeg kan ikke gjøre som jeg selv vil, jeg føler jeg er blitt fratatt viljen min og meningene mine skal verken komme til syne eller bli hørt, han er sint hele tiden på meg og jeg vet aldri hvor jeg har han.. Er han sliten en dag, kan han lage et helvete. Da er jeg grunnen til at han er sliten, hvor jævelig sliten han er, hvor forferdelig jeg er å holde ut med... Jeg tør til slutt ikke annet enn å bli helt totalt stille.. Jeg blir så nervøs, stresset inni meg er på 100%.. Han gjør akkurat hva han vil. Han kan dusje før han legger seg, lage så mye bråk han vil, mens jeg derimot får ikke lov til slik, dusjer jeg feks før jeg legger meg sent om kvelden en gang - Da får jeg høre det!

Jeg får hele tiden høre hvor ubrukelig jeg er ... Fått høre at jeg ikke viser nok interesse for han (Selvom hele forholdet vårt den dag i dag handler kun om han, hans følelser, hvordan han tenker osv...) ...

Jeg gråter så mye, jeg gruer meg til hver eneste dag å våkne opp sammen med han... Jeg føler hele tiden at jeg ikke får gjort noe av hva jeg selv ønsker, at jeg kun må strekke meg etter hva han vil, livet mitt har stoppet helt opp for å "tilfredsstille" han på alle måter han ønsker.

Dette var kvalmt å skrive, men dette er sannheten.

Hver gang han også har blitt forbanna, ender det med i tårer fra min side, da prøver jeg å si jeg skal skjerpe meg, jeg gjør hva som helst for deg...! .. jeg underkaster meg selv, på en syk og kvalm måte, fordi jeg blir desperat til slutt når jeg blir så lei meg og aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg for å få sinnet hans til å gå vekk...

Dette er ikke normalt..?! Det går vel ikke ann å ha det slik?

Jeg føler meg så kuet, hvem er det man kan snakke med om hjelp?!

Jente 24

Anonymous poster hash: 32d01...c26

http://www.epitel.info/

http://www.epitel.info/index.php/web/artikkel/epitel_kan_hjelpe_deg/

http://www.epitel.info/index.php/felles/kontakt/

http://www.krisesenter.com/

http://www.krisesenter.com/hjelp/kontakt-for-hjelp.html

http://www.krisesenter.com/medlemssentre/medlemssentre.html

Anonymous poster hash: e6d84...273

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 32d01...c26

Les gjerne også denne boken gratis her http://www.nb.no/nbsok/nb/17e15a0a83d90859372642c7be8cd2d5?index=4#0

Anonymous poster hash: e6d84...273

[AnonymBruker]

Jeg er i en veldig lei og kjip situasjon kan man si..Jeg trodde, som mange andre som har blitt utsatt for en som har vist sitt sanne jeg senere, at jeg hadde møtt en snill og kjekk type.Det var stikk motsatt.. Og vi bor sammen, og dagene har blitt til et mareritt.Alt har skjedd gradvis, men den dag i dag er det blitt veldig ille.Jeg kan ikke gjøre som jeg selv vil, jeg føler jeg er blitt fratatt viljen min og meningene mine skal verken komme til syne eller bli hørt, han er sint hele tiden på meg og jeg vet aldri hvor jeg har han.. Er han sliten en dag, kan han lage et helvete. Da er jeg grunnen til at han er sliten, hvor jævelig sliten han er, hvor forferdelig jeg er å holde ut med... Jeg tør til slutt ikke annet enn å bli helt totalt stille.. Jeg blir så nervøs, stresset inni meg er på 100%.. Han gjør akkurat hva han vil. Han kan dusje før han legger seg, lage så mye bråk han vil, mens jeg derimot får ikke lov til slik, dusjer jeg feks før jeg legger meg sent om kvelden en gang - Da får jeg høre det! Jeg får hele tiden høre hvor ubrukelig jeg er ... Fått høre at jeg ikke viser nok interesse for han (Selvom hele forholdet vårt den dag i dag handler kun om han, hans følelser, hvordan han tenker osv...) ... Jeg gråter så mye, jeg gruer meg til hver eneste dag å våkne opp sammen med han... Jeg føler hele tiden at jeg ikke får gjort noe av hva jeg selv ønsker, at jeg kun må strekke meg etter hva han vil, livet mitt har stoppet helt opp for å "tilfredsstille" han på alle måter han ønsker.Dette var kvalmt å skrive, men dette er sannheten.Hver gang han også har blitt forbanna, ender det med i tårer fra min side, da prøver jeg å si jeg skal skjerpe meg, jeg gjør hva som helst for deg...! .. jeg underkaster meg selv, på en syk og kvalm måte, fordi jeg blir desperat til slutt når jeg blir så lei meg og aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg for å få sinnet hans til å gå vekk...Dette er ikke normalt..?! Det går vel ikke ann å ha det slik?Jeg føler meg så kuet, hvem er det man kan snakke med om hjelp?!Jente 24 Anonymous poster hash: 32d01...c26

Så bra at du spør om hjelp her! Det å innse at forholdet ikke fungerer, og spørre om hjelp er første skritt for å komme seg ut av det! Og du har tatt første skrittet nå.

Det neste skrittet du må ta er å ta kontakt med en av de som er nevnt ovenfor.

Og så holder du oss oppdatert her om hvordan det går.

Anonymous poster hash: ef05d...6ee

[AnonymBruker]

Obs!! Dette er en flere år gammel tråd

 

Om TS fortsatt er bruker her så hadde det vært fint å høre fra deg! Jeg søkte på forumet for mer kunnskap og fant også dette innlegget. Opplevde det samme som deg for mange år tilbake m.m og får vondt i magen av andres situasjon.

Hvordan har du det i dag? 

Klem

 

 

Anonymkode: dabc3...799

[AnonymBruker]

Hvordan går det ? 

Anonymkode: 75896...83b

[Prøver18]

På 23.8.2014 den 22.14, AnonymBruker skrev:

Jeg er i en veldig lei og kjip situasjon kan man si..
Jeg trodde, som mange andre som har blitt utsatt for en som har vist sitt sanne jeg senere, at jeg hadde møtt en snill og kjekk type.

Det var stikk motsatt.. Og vi bor sammen, og dagene har blitt til et mareritt.

Alt har skjedd gradvis, men den dag i dag er det blitt veldig ille.

Jeg kan ikke gjøre som jeg selv vil, jeg føler jeg er blitt fratatt viljen min og meningene mine skal verken komme til syne eller bli hørt, han er sint hele tiden på meg og jeg vet aldri hvor jeg har han.. Er han sliten en dag, kan han lage et helvete. Da er jeg grunnen til at han er sliten, hvor jævelig sliten han er, hvor forferdelig jeg er å holde ut med... Jeg tør til slutt ikke annet enn å bli helt totalt stille.. Jeg blir så nervøs, stresset inni meg er på 100%.. Han gjør akkurat hva han vil. Han kan dusje før han legger seg, lage så mye bråk han vil, mens jeg derimot får ikke lov til slik, dusjer jeg feks før jeg legger meg sent om kvelden en gang - Da får jeg høre det!

Jeg får hele tiden høre hvor ubrukelig jeg er ... Fått høre at jeg ikke viser nok interesse for han (Selvom hele forholdet vårt den dag i dag handler kun om han, hans følelser, hvordan han tenker osv...) ...

Jeg gråter så mye, jeg gruer meg til hver eneste dag å våkne opp sammen med han... Jeg føler hele tiden at jeg ikke får gjort noe av hva jeg selv ønsker, at jeg kun må strekke meg etter hva han vil, livet mitt har stoppet helt opp for å "tilfredsstille" han på alle måter han ønsker.

Dette var kvalmt å skrive, men dette er sannheten.
Hver gang han også har blitt forbanna, ender det med i tårer fra min side, da prøver jeg å si jeg skal skjerpe meg, jeg gjør hva som helst for deg...! .. jeg underkaster meg selv, på en syk og kvalm måte, fordi jeg blir desperat til slutt når jeg blir så lei meg og aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg for å få sinnet hans til å gå vekk...

Dette er ikke normalt..?! Det går vel ikke ann å ha det slik?
Jeg føler meg så kuet, hvem er det man kan snakke med om hjelp?!

Jente 24

 

Anonymous poster hash: 32d01...c26

 

Send meg en melding. Hadde det likt for noen år siden