Hva bør jeg gjøre?

[AnonymBruker]

Hei jeg er kommet i en vanskelig situasjon, luksus mener kansje noen.

Har vært gift i 14 år og har ett barn på 6 år.

Vi har vært gjennom mye bra sammen og kan å gjøre det fortsatt.

Vi lever som venner og ikke som kjærester, slik har det vært siden vi fikk barn, men å i perioder før det igjen.

Vi og jeg har prøvd lag fin middag.... Gjør reint , tenn lys , familie terapi, sexolog, forskjellige hjelpe midler , og prate om dette,

Dette er en viktig bit for meg å fungere på.

Etter mange års avvisning,

Så var jeg utro.

Møtte ei som falt for på mange plan,

Forelskelse varer ikke evig vet jeg, men jeg har blit veldig glad i jenta.

Og det er gjensidig.

Vi har møttes i ca ett år og prater på forskjellige måter nesten hver dag. Så sterke bånd er allerede knyttet.

Vi har begge vært klar over situasjonen har vært som den er.

Jeg har da på min måte håpet det skulle ordne seg hjemme med min kone . Noen det ikke har og jeg har da ikke vært helt tilstedet på hjemmefronten for å forsøke å få det bedre.

så finner min kone ut av mitt forhold på si!!!

Mitt hode er i kaos. Ja jeg har såret henne fryktelig. Og dette har da å skjedd før og hun ville ha meg tilbake .

Det samme er nå , og hun jobber med kjæreste biten for att dette skal bli bra,

Jeg som da har innledet ett annet forhold er da så forvirret . Jeg tenker selvfølgelig veldig på min sønn oppe i dette. Da jeg selv har opplevd mine foreldre gå fra hverandre da jeg var ung.

Jeg har en stor sorg i meg akkurat nå, samme hva jeg da skulle ende opp med å gjøre så er jeg redd jeg ikke klarer å bli lykkelig.

Jeg har opplevd lykke det å bli elsket ikke bare fysisk i forholdet på si. Og ja forhold sklir ut og fra hverandre når en har vært gift så lenge .

Er lei for att det da å skal gå så langt før min kone har skjønt hva jeg har ment i forholdet , og all respekt for att hun vil videre med meg.

Andre her som har lopplevd lignende,

Og ja de som vil si alt det de vil om utroskap må gjerne det.

Men utroskap er veldig ofte ett dårlig resultat av problemer fra før .

Håper på svar

Anonymous poster hash: 40e48...7c9

[Gjest Lady.In.Heels]

Langt i fra en luksus situasjon. Vet ikke hvor du får den tanken i fra. Jeg synes du skulle gått i fra kona de for lenge siden. Jeg synes du skal bo alene for en periode nå, slik at du får tenkt deg grundig om.

[Victor18]

Er ikke luksus nei,

Jeg har tenkt tanken ja for lenge siden, men er sikkert feig. Tenker for mye på sønnen min , kona og konsekvenser ,

Takk for svar, er ikke så lett å bare flytte ut for å tenke heller , når det er barn i huset .

[Gjest Coolaid]

Vi har møttes i ca ett år

Jeg har da på min måte håpet det skulle ordne seg hjemme med min kone . Noen det ikke har og jeg har da ikke vært helt tilstedet på hjemmefronten for å forsøke å få det bedre.

så finner min kone ut av mitt forhold på si!!!

Anonymous poster hash: 40e48...7c9

Jeg begynner virkelig å lure på fornuften din om jeg forstår dette riktig.

Du håpet forholdet med din kone skulle ordne seg mens du var utro/truffet en annen kvinne i ca et år ????

Og nå har problemer da din kone har funnet ut av forholdet????

Jeg gidder ikke skrive hva du skulle ha gjort. Det kan du tenke deg til selv. Du et skikkelig dårlig forbilde for din sønn, og en skikkelig dårlig etterligning av en ektemann.

Det finnes ingen unnskyldning for utroskap. Har man problemer i et forhold så løser man disse. Man løser ingenting med å helle mer bensin på bålet.

Stram deg opp mann !

[Victor18]

Ja jeg vet jeg burde stramme meg opp.

Alle tanker og svar om dette er helt greit for meg å høre. Er vel en feighet i meg som ikke har klart å ta ting opp alvorlig nok . Eller gjort noe ut av min dårlige opplevelse.

Ang forbilde så er jeg enig men er alle perfekte forbilder da. For meg så har da på en måte akseptert forholdet i mange år og satt meg selv til siden. Og det mest pga min sønn.

Er da en som trur mer på handling en ord.

[nattesvart]

Du ødelegger definitivt mer på å gjøre det på denne måte..

[AnonymBruker]

Hei jeg er kommet i en vanskelig situasjon, luksus mener kansje noen.

Har vært gift i 14 år og har ett barn på 6 år.

Vi har vært gjennom mye bra sammen og kan å gjøre det fortsatt.

Vi lever som venner og ikke som kjærester, slik har det vært siden vi fikk barn, men å i perioder før det igjen.

Vi og jeg har prøvd lag fin middag.... Gjør reint , tenn lys , familie terapi, sexolog, forskjellige hjelpe midler , og prate om dette,

Dette er en viktig bit for meg å fungere på.

Etter mange års avvisning,

Så var jeg utro.

Møtte ei som falt for på mange plan,

Forelskelse varer ikke evig vet jeg, men jeg har blit veldig glad i jenta.

Og det er gjensidig.

Vi har møttes i ca ett år og prater på forskjellige måter nesten hver dag. Så sterke bånd er allerede knyttet.

Vi har begge vært klar over situasjonen har vært som den er.

Jeg har da på min måte håpet det skulle ordne seg hjemme med min kone . Noen det ikke har og jeg har da ikke vært helt tilstedet på hjemmefronten for å forsøke å få det bedre.

så finner min kone ut av mitt forhold på si!!!

Mitt hode er i kaos. Ja jeg har såret henne fryktelig. Og dette har da å skjedd før og hun ville ha meg tilbake .

Det samme er nå , og hun jobber med kjæreste biten for att dette skal bli bra,

Jeg som da har innledet ett annet forhold er da så forvirret . Jeg tenker selvfølgelig veldig på min sønn oppe i dette. Da jeg selv har opplevd mine foreldre gå fra hverandre da jeg var ung.

Jeg har en stor sorg i meg akkurat nå, samme hva jeg da skulle ende opp med å gjøre så er jeg redd jeg ikke klarer å bli lykkelig.

Jeg har opplevd lykke det å bli elsket ikke bare fysisk i forholdet på si. Og ja forhold sklir ut og fra hverandre når en har vært gift så lenge .

Er lei for att det da å skal gå så langt før min kone har skjønt hva jeg har ment i forholdet , og all respekt for att hun vil videre med meg.

Andre her som har lopplevd lignende,

Og ja de som vil si alt det de vil om utroskap må gjerne det.

Men utroskap er veldig ofte ett dårlig resultat av problemer fra før .

Håper på svar

Anonymous poster hash: 40e48...7c9

.For det første så er ikke "gresset grønnere på den andre siden"Og ka tror du..et forhold må konstant jobbes med, handler om å gi og ta.Forelskelsen den går jo fort over..men hva er best forlelskelse eller kjælighet, det at en har tillit, gjensideig respekt.....At du og har en sønn som du har sviktet, at pappaen ikke greide å holde snoppen i buksa, det er et godt forbilde for sønnen sin det.Noe som han alltid vil huske, at pappa sviktet og såret mamma.Håper kona går fra deg, seriøst hun fortjener bedre.

Anonymous poster hash: 1a0cd...0d6

[AnonymBruker]

Jeg er en mann midt i 40åra og kjenner meg igjen i det du skiver. jeg hadde det likt for 2 år siden, jeg og ekskona var blitt mer venner og jeg fant en annen dame. vi har 2 barn sammen og jeg tenkte at det var grunn nok til å ikke skilles. men jeg kente at det var riktig og jeg har ikke angret. vi har et bedre forhold i dag og begge skjønte at det var det rette å gjøre selvom vi har barn. når jeg tok avgjørselsen var det ikke så bra. det var en stund jeg lurte på hva jeg dreiv med,og flere venner tok ekskonas parti, men det gikk fort greit igjen. dette var det beste for oss og jeg er gla for at jeg ikke kastet bort lengre tid og holdt på som jeg gjorde videre.

Anonymous poster hash: b869a...7fe

[Gjest Raggy]

Du bør vel egentlig ta deg ei bolle og ta ansvar for ditt eget liv! Hvem hjelper det at du soser rundt som en feig og svak mann? Du har allerede sviktet din sønn på det groveste så de argumentene om at du tenker på barnet ditt holder ikke lengre mål... Jeg mener du bør flytte for deg selv og kun fokusere på barnet ditt. Slik jeg leser det du skriver så handler egentlig dine tanker mest om deg selv, så deg selv og ikke minst til slutt deg selv...

[Victor18]

Takk for svar, jo det handler da til syvende og sist om meg, for etter så mange år og måtte vike for iPad , tlf bruk , og tv så har min tålmodighet blitt tappet,

Så jeg har da begynt å prioritere meg selv høyere.

Og tankene på att barn kan ha det bra med foreldre som bor fra hverandre har jeg fått troen på, selv om jeg ikke opplevde det.

Jeg setter pris på alle svarene. Takk

[Gjest Lady.In.Heels]

Takk for svar, jo det handler da til syvende og sist om meg, for etter så mange år og måtte vike for iPad , tlf bruk , og tv så har min tålmodighet blitt tappet,

Så jeg har da begynt å prioritere meg selv høyere.

Og tankene på att barn kan ha det bra med foreldre som bor fra hverandre har jeg fått troen på, selv om jeg ikke opplevde det.

Jeg setter pris på alle svarene. Takk

Jeg får litt vondt av deg jeg... Du får bare ta litt tid for deg selv og tenke. Hva vil du? Hvem vil du satse på? Hva forteller hjertet ditt? Men husk at hos alle kommer den grå hverdag.

[Milii]

For å nevne en ting så skilte mine foreldre seg når jeg var ung, og det var bedre for meg å ha det bra med begge når de var fra hverandre, enn å sitte å høre på at de krangler og ikke har det bra sammen hele tiden ..

[Victor18]

takker igjen.

Nå krangler ikke vi hjemme, pga flere grunner.

vi har jo ikke snakket sammen på flere år, annet om praktiske ting og vårt barn.

vi har bare vært foreldre.

.klare å ta hensyn til vår sønn, konfliktsky er en annen ting, vi har blitt noe bedre til å prate sammen.

Jeg gjør så godt jeg kan for å tenke gjennom en ting av gangen, kona, sønnen , økonomi, osv.

dette er litt lettere, føler jeg.

Jeg trenger tid da selv om min kone vil fortsette på vanlig vis, dvs hun jobber mye for å komme videre.

synes det er så vondt å ikke klare å svare på hennes respons som egentlig kommer noen år for sent.

andre har klart å komme videre etter brudd vet jeg, og hun vil ta det evt veldig tungt.

For meg er det heller ikke snakk om å gå direkte fra ett sted og flytte sammen med noen andre.

Jeg har på en måte blitt truet, med att hvis jeg går blir det ett hælvete.

Trur jo det er noen som blir sagt i sinne da og er ikke slik jeg kjenner henne i det hele.

Fortsatt fortvilet, og det blir jeg nok en stund.

Men takker og bukker for alle svar, både de sinte, de med pekefinger og de andre.

[AnonymBruker]

takker igjen.

Nå krangler ikke vi hjemme, pga flere grunner.

vi har jo ikke snakket sammen på flere år, annet om praktiske ting og vårt barn.

vi har bare vært foreldre.

.klare å ta hensyn til vår sønn, konfliktsky er en annen ting, vi har blitt noe bedre til å prate sammen.

Jeg gjør så godt jeg kan for å tenke gjennom en ting av gangen, kona, sønnen , økonomi, osv.

dette er litt lettere, føler jeg.

Jeg trenger tid da selv om min kone vil fortsette på vanlig vis, dvs hun jobber mye for å komme videre.

synes det er så vondt å ikke klare å svare på hennes respons som egentlig kommer noen år for sent.

andre har klart å komme videre etter brudd vet jeg, og hun vil ta det evt veldig tungt.

For meg er det heller ikke snakk om å gå direkte fra ett sted og flytte sammen med noen andre.

Jeg har på en måte blitt truet, med att hvis jeg går blir det ett hælvete.

Trur jo det er noen som blir sagt i sinne da og er ikke slik jeg kjenner henne i det hele.

Fortsatt fortvilet, og det blir jeg nok en stund.

Men takker og bukker for alle svar, både de sinte, de med pekefinger og de andre.

Hei. fant denne nå. hvordan går det?

Anonymous poster hash: b869a...7fe

[Victor18]

Går å går ?

Er mye tanker, kansje for mye i forhold til prat og handling .

Att gresset ikke er grønnere på andre siden er jo en ting som ofte blir sagt , men hva hvis gresset på den ene siden ikke har fått vann og ikke vil gro igjen .

Små diskusjoner blir det jo.

Ofte så ender de med bare å hakke på hverandre og forsvare seg selv .

Jeg bruker da tid alene til å tenke gjennom ting.

[Gjest Heartbeat]

Jeg ville ha gjort det slutt med både kjæreste og kone, for å få litt tid for meg selv. Kan du ikke bare flytte ut og si til dem at du trenger litt tid alene og å tenke over ting.Du mister jo ikke sønnen din selv om du blir singel. Samvær med din sønn kan ingen nekte deg. Du vil sikkert finne en bedre ro om du er alene ei stund og får tenkt litt

Lykke til