AnonymBruker Skrevet 1. mars 2014 #1 Skrevet 1. mars 2014 Har dere opplevd at menn (eller damer) som ikke lar dere gå? Som alltid klarer å overtale deg til å bli? Som du vet ikke er bra for deg, men likevel slipper du ikke unna? Som holder deg våken om natta, for du leter slik etter en utvei? Som utløser angstanfall og får deg til å vurdere å ta ditt eget liv? Som det ikke nytter å blokke på Facebook eller mobil, for h*n likevel finner en måte å oppsøke deg på likevel? Som du sier rett ut til at jeg kan ikke ha deg i livet mitt, for du ødelegger meg, men likevel holder fast på deg. Når familie, venner og politi ikke kan gjøre noe, for h*n har ikke truet deg med vold, og ingen kan derfor hjelpe deg. Som bruker timesvis for å overtale deg, til å fortelle deg at du må bli, enda du har bestemt for å komme deg unna, og du sitter der fortsatt å ikke riktig vet hva som skjedde? Som bruker de vakreste ord, men likevel føler du at du blir mindre og mindre og fullstendig verdiløs? Som ser at du ligger nede, at du ikke får i deg mat, at du ikke får sovet, og til slutt bryter sammen og blir innlagt på psykiatrisk. Og enda oppsøker h*n deg? Som ingenting har skjedd? Har du opplevd dette? Og hva er slike mennesker? Psykopater? Jeg har ingen å prate med om dette, for "det var jo bare å overse han". (Jeg kom meg bort med god hjelp fra terapaut, men jeg forstår enda ikke hva som skjedde, hva jeg ble utsatt for, og om det er bare meg som har opplevd noe slikt). Anonymous poster hash: 63ffa...be7 1
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2014 #2 Skrevet 1. mars 2014 Hvordan om du deg vekk??? Sitter i noe slik nå, og jeg ser stadig folk skrive at de kom seg vekk. Men aldri hvordan de klarte det, og det er jo det som er viktig. For oss som sitter fast i et forferdelig forhold, men som ikke kommer oss vekk. Forstår ikke hvorfor det er så vanskelig, at en person kan gjøre så mye vondt og likevel være så viktig. At jeg er hjelpeløs, apatisk, ute av stand til noe som helst, og likevel hige og trygle etter å bli sett, et godt ord, litt oppmerksomhet. Anonymous poster hash: 60fae...1c0 1
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2014 #3 Skrevet 1. mars 2014 TS Jeg gikk 10 månder i terapi, samtidig som jeg skrev dagbok. Side opp og side ned, for å se hva det var jeg egentlig ble utsatt for. Jeg jobbet knallhardt for å få bedre selvbilde og et riktig bilde av virkeligheten på plass igjen, for jeg ble nærmest hjernevasket, eller jo, jeg ble det. Jeg tilbragte så mye tid jeg kunne overhode sammen med venner og jeg starta med hard trening. Jeg følte tankene ble klarer når jeg trente. Til slutt våkna jeg opp og så han klart og tenke "faen om jeg finner meg i det lengre"! Jeg trur løsninga ligger i selvtillit og et godt selvbilde, for meg iallefall. Men det tok meg 2 år å komme meg ut av det. Jeg var ei jente med sunn psykisk helse før jeg møtte han her, så derfor ville ingen tro på meg, jeg som er kjent for å være så sterk. Jeg har aldri i mitt liv opplevd noe så vondt. En stor klem til deg, jeg vet hvordan du har det, desverre. Anonymous poster hash: 63ffa...be7 1
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2014 #4 Skrevet 1. mars 2014 Har en som holder på sånn nå, veldig slitsomt. Sliter litt med å gi slipp 100%Anonymous poster hash: 762ac...37a
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2014 #5 Skrevet 1. mars 2014 TS Jeg håper så mange som mulig kan dele sine historier, og råd og tips til hvordan komme seg unna slike mennesker. For det er ikke så enkelt at man bare kan blokke de og overse de. Jeg skulle ønske det var så lett, men det er det ikke. Og det er jo det rådet KG gir, men det trur jeg er fra damer og menn som ikke har opplevd dette, når etter annet menneske tar over helt og forandrer tankegangen din og synet på deg selv. Anonymous poster hash: 63ffa...be7 1
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2014 #6 Skrevet 1. mars 2014 Jeg har opplevd det ts og det føltes som å være i en felle. Hele tiden følelsen av å overfor seg selv motbevise sin mistro og mistanker om at han var psykopat. Det skapte utrygghet, men tanken på å tape og la han vinne ved å gjøre meg usikker gjorde at jeg fortsatte forholdet i tre år. Men en dag tok jeg heldigvis til vettet og rømte. Han var voldelig og truet med å ta livet mitt. Den erfaringen har gjort at jeg vurderer menn på en annen måte enn tidligere. Å bli brått forelsket tilhører fortiden. Han var flink med komplimenter. Det var bare meg, vi var som skapt for hverandre, kjærlighet ved første blikk. Hele regla. Kom deg unna hvis du har mistanker om at han ikke er god. Det du skriver er nesten som om jeg skulle skrevet det selv for noen år siden. Anonymous poster hash: ddf24...81f 1
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2014 #7 Skrevet 1. mars 2014 Dere som har opplevd det før... ville dere virkelig ut av forholdet og komme dere vekk? Bare at dere ikke klarte det? Jeg tror han har ødelagt meg for mye. Vettet mitt ser at dette ikke går an, at ingen andre har det slik, det er sykt og unormalt og han er psykopat. Likevel klamrer jeg meg fast. Svelger den ene fornærmelsen etter den andre. Vil bare at han skal vise den myke siden sin, den hvor han sier at det er bare meg i hele verden, at han trenger meg. Hvorfor er det slik at jeg på en måte ikke vil gå, selv om jeg ikke vil ha det slik, og vet at jeg burde gå? Er det bare jeg som har det slik? Anonymous poster hash: 60fae...1c0
Medusa13 Skrevet 1. mars 2014 #8 Skrevet 1. mars 2014 Så godt at du har kommet deg vekk iallefall. Ja trolig psykopat, men av den litt smartere sorten. De mindre smarte bruker fysisk vold i tillegg. Du har vært utsatt for psykisk vold, som faktisk er like straffbart som den fysiske men vanskeligere å bevise. Viktigste nå er at du er borte fra f**enskapet. Lykke til. Det skjer trolig ikke igjen, for skulle du møte på noe lignende, så vil du nok lukte lunta fortere
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2014 #9 Skrevet 1. mars 2014 Dere som har opplevd det før... ville dere virkelig ut av forholdet og komme dere vekk? Bare at dere ikke klarte det? Jeg tror han har ødelagt meg for mye. Vettet mitt ser at dette ikke går an, at ingen andre har det slik, det er sykt og unormalt og han er psykopat. Likevel klamrer jeg meg fast. Svelger den ene fornærmelsen etter den andre. Vil bare at han skal vise den myke siden sin, den hvor han sier at det er bare meg i hele verden, at han trenger meg. Hvorfor er det slik at jeg på en måte ikke vil gå, selv om jeg ikke vil ha det slik, og vet at jeg burde gå? Er det bare jeg som har det slik? Anonymous poster hash: 60fae...1c0 TS Både ja og nei. Jeg som deg ventet på at han skulle vise en annen side. Han jeg forteller om brukte ord og setninger som var veldig pene, vakre, fine, men samtidig vage og uten engentlig innhold. Handlingene var de stikk motsatte. Han løy, stjal og bedro meg. Jeg fortalte meg selv at jeg måtte komme meg unna....men så ble jeg i tvil, for kanskje jeg misforsto, at det var meg det var noe galt med? At jeg måtte prøve litt til? Anonymous poster hash: 63ffa...be7
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2014 #10 Skrevet 1. mars 2014 Så godt at du har kommet deg vekk iallefall. Ja trolig psykopat, men av den litt smartere sorten. De mindre smarte bruker fysisk vold i tillegg. Du har vært utsatt for psykisk vold, som faktisk er like straffbart som den fysiske men vanskeligere å bevise. Viktigste nå er at du er borte fra f**enskapet. Lykke til. Det skjer trolig ikke igjen, for skulle du møte på noe lignende, så vil du nok lukte lunta fortere Det er en myte. De bruker fysisk vold, men slår bevisst sånn at det ikke vises i ansiktet eller der huden er avdekket. Hvor mange damer som går rundt med usynlige blåmerker vet jeg ikke, men han jeg var sammen med hadde eget firma og mange ansatte og ble betraktet som en hyggelig, sjarmerende og hjelpsom mann. Jeg gikk på jobb med en kropp som var gul og blå men ingen visste noe. Jeg fortalte det til legen og det var mitt første steg tilbake fra helvetet. Anonymous poster hash: ddf24...81f 3
zaia Skrevet 1. mars 2014 #11 Skrevet 1. mars 2014 å jada, vært der. min første kjæreste var en fullstendig psykopat. det var veldig vanskelig å bli kvitt han. vi leide en leil sammen når vi var i starten av 20 årene, måten jeg gjorde det på, sa opp leiligheten så han måtte flytte tilbake til foreldrene sine, jeg flyttet til en annen han ikke visste hvor var. når jeg snakket med han, møtte han, for disse har en tendens til å dukke opp når og hvor som helst, var jeg hyggelig, klaget over hvor vanskelig livet var, til tross for at jeg hadde det bra og ga han en enorm skyldfølelse så han ønsket å hjelpe meg. jeg ba om forståelse for at jeg ønsket avstand og litt etter litt gikk det over for han. det var en lang og slitsom prosess, noen vil kanskje stusse over min taktikk, men det fungerte for meg.
Marie90 Skrevet 1. mars 2014 #12 Skrevet 1. mars 2014 Hvis noen stalker deg og truer med vold er det politiet som skal kontaktes.
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2014 #13 Skrevet 1. mars 2014 Jeg har opplevd det samme, bortsett fra fysisk vold. Men det var mange løgner, manipuleringer, psykisk vold, og uttalelser om at ingen andre enn han ville ha meg. Tilslutt sto jeg mellom valget å tro på det han sa (som ville bety en utslettelse av meg selv og mine egne tanker og følelser) eller å velge å stole på meg selv. Jeg valgte meg selv. Selv om det gjorde fryktelig vondt. Selv om jeg ikke ville tro at alt han gjorde imot meg var forferdelig. Jeg måtte tvinge meg selv til å se sannheten om hvordan jeg hadde forandret meg fra en glad kvinne, til å bli så trist at det eneste jeg ønsket var å dø. Jeg innså, ett sted innerst inne at jeg måtte kjempe for meg selv. Leve eler å dø. Hadde jeg ikke gått ifra han, ville jeg vært mye nærmere døden nå. Nærmere enn noensinne før. Han vred rundt på alt jeg sa. Han kunne drømme gjentatte ganger at jeg hadde en elsker, og å anklage meg for å være utro. Jeg som ikke enset andre menn. Og den som var utro var han selv, med flere naboer, og kollegaer og venner. For å komme unna måtte jeg begynne å gjøre ting i hemmelighet. Jeg måtte legge planer som bare kunne finnes i mitt hode. Heldigvis klarte jeg å kaste han ut, slik at jeg fikk den siste tiden i det huset for meg selv. Du blir sterkere av å velge å tro på deg selv, dine mistanker, dine tanker. Jeg kunne, når han ikke var hjemme, skrive ned hva jeg tenkte, og hva han hadde sagt og gjort. Og når jeg skrev ned mine tanker, visste jeg at han er den som ødela mitt liv. Med min tillatelse. Jeg hadde sluppet han inn i mitt liv og akseptert forandringene fordi jeg trodde at det var slik en gjorde når en var sammen med en annen. Så jeg tillot han, på en måte, å trykke meg så langt ned, og så begynte jeg sakte men sikkert å innse at det ikke skulle være slik. fordi jeg hadde det ikke bra med meg selv. Da begynte min vei ut av det hele. Da begynte jeg å nekte han å behandle meg slik. Og selvfølgelig kom han med mange nye anklagelser om hvor mye jeg hadde forandret meg, til det verre. Selvfølgelig, for nå fikk han det ikke som han ville. Han hadde ikke meg i lommen sin lengre. Dere som sliter i slike forhold. Dere holder makten selv. Dere tillater disse eksene å trykke dere ned, og å forstyrre deres liv. Si NEI. Si at dere ikke tillater det lengre! Stå opp for dere selv og hverandre. Det er det som er bra med kg. Jeg fant noen få støttende ord her på kg når jeg trengte det aller mest. Det gav meg en tro på meg selv. Ikke tillat de som ødelegger livet ditt å påvirke deg mer! Si stopp. Og så, når de ringer, tekster, kjefter, oppsøker deg, tilslutt, ser de at de ikke har deg lengre. At det ikke nytter det de gjør. Jeg så en film sist uke, Colored girls. Og selv om denne filmen handler om fargede jenter, så kan denne filmen hjelpe alle oss som føler oss fanget i vårt eget liv. http://www.youtube.com/watch?v=SCAKyNDogBI Anonymous poster hash: b8ae9...ec2 3
Steinar40 Skrevet 1. mars 2014 #14 Skrevet 1. mars 2014 Det er sikkert mange som opplever eller har opplevd noe sånt. Det jeg tror er at en del individer liker å kontrollere andre. Hvorfor de gjør det er en annen sak. Og så har vi en del individer som er svake psykisk og derfor avhengige av andre. Når da 2 slike individer blir sammen så blir det selvfølgelig en veldig usunn relasjon.
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2014 #15 Skrevet 1. mars 2014 Det er sikkert mange som opplever eller har opplevd noe sånt. Det jeg tror er at en del individer liker å kontrollere andre. Hvorfor de gjør det er en annen sak. Og så har vi en del individer som er svake psykisk og derfor avhengige av andre. Når da 2 slike individer blir sammen så blir det selvfølgelig en veldig usunn relasjon. Hva mener du egentlig med det du påstår her? Ingen av oss er svake individer. Vi er mennesker med følelser, og dessverre er noen mennesker slik at de liker å trykke ned andre. Jeg er en veldig sterk person, jeg gjorde bare en ting feil. Og selv det var ikke en feil. Å få følelser for et menneske. Så spar meg for det vissvaset ditt. Du vet ikke hva du snakker om. Anonymous poster hash: b8ae9...ec2 2
Steinar40 Skrevet 1. mars 2014 #16 Skrevet 1. mars 2014 Hva mener du egentlig med det du påstår her? Ingen av oss er svake individer. Vi er mennesker med følelser, og dessverre er noen mennesker slik at de liker å trykke ned andre. Jeg er en veldig sterk person, jeg gjorde bare en ting feil. Og selv det var ikke en feil. Å få følelser for et menneske. Så spar meg for det vissvaset ditt. Du vet ikke hva du snakker om. Anonymous poster hash: b8ae9...ec2 Joda, jeg vet veldig godt hva jeg snakker om faktisk. Og det er altså sånn at når man lar andre styre noe som ikke er til ens egen fordel så er man svak. Og det er denne psykiske svakheten som gjør det så vanskelig å bryte ut. Noe som selvfølgelig den kontrollerende parten skjønner og utnytter etter beste evne. 1
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2014 #17 Skrevet 1. mars 2014 Joda, jeg vet veldig godt hva jeg snakker om faktisk. Og det er altså sånn at når man lar andre styre noe som ikke er til ens egen fordel så er man svak. Og det er denne psykiske svakheten som gjør det så vanskelig å bryte ut. Noe som selvfølgelig den kontrollerende parten skjønner og utnytter etter beste evne. Det har ingenting med svakhet å gjøre. Selv den sterkeste ville ha problemer med å motstå manipulering. Anonymous poster hash: b8ae9...ec2
Steinar40 Skrevet 1. mars 2014 #18 Skrevet 1. mars 2014 Det har ingenting med svakhet å gjøre. Selv den sterkeste ville ha problemer med å motstå manipulering. Anonymous poster hash: b8ae9...ec2 Nei, de "sterkeste" på akkurat dette området lar seg ikke manipulere. Av den enkle grunn at det som regel er akkurat disse folka som manipulerer og utnytter andre. 1
AnonymBruker Skrevet 1. mars 2014 #19 Skrevet 1. mars 2014 Nei, de "sterkeste" på akkurat dette området lar seg ikke manipulere. Av den enkle grunn at det som regel er akkurat disse folka som manipulerer og utnytter andre. TS I mitt tilfelle har nok rett, for jeg hadde nettopp mistet mistet mine foreldre og var i dyp sorg da jeg møtte denne mannen, og var veldig langt nede. Anonymous poster hash: 63ffa...be7
Steinar40 Skrevet 1. mars 2014 #20 Skrevet 1. mars 2014 TS I mitt tilfelle har nok rett, for jeg hadde nettopp mistet mistet mine foreldre og var i dyp sorg da jeg møtte denne mannen, og var veldig langt nede. Anonymous poster hash: 63ffa...be7 Ja, det kan være mange ulike årsaker til at man er svak (sårbar). Problemet er bare det at andre merker det.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå