Trenger hjelp fra menn

[Alja]

Hva er oppskriften på å få kjæresten tilbake?
Få han til å savne deg, ville tilbake,og angre på at han gav slipp?

Det går raka vegen åt helvete det her. Han vil ha space og tenke på hva han vil. Skal jeg bare gi slipp og la han fare som han vil? Jeg er så møkksliten, for hver gang det er en diskusjon tar han alltid opp "pause kortet" eller "kanskje gjøre det slutt" kortet.

Jeg vil at han skal få en støkk i seg nå. Fordi han kan ikke herse rundt med de ordene som han vil. Det ødelegger meg, og jeg går hele tiden å venter på neste gang han slipper bomben...

Endret 11. september 2013 av Alja91

[AnonymBruker]

Det var trist, men det beste er nok å la ham være i fred. Å presse ham vil bare skremme ham mer bort.

Anonymous poster hash: 82889...095

[Gjest Runforit]

Hvorfor gidder du? Om typen min hadde truet med å gjøre det slutt eller vil ha pause så er forholdet over for min del. Enten jobbes det med forholdet eller så er det over.

Om han gjentatte ganger truer med å dumpe deg så er han virkelig ikke noe å samle på.

[lygekryss]

For en løk. Finn deg en ny mann.

Rettelse, finn deg en mann.

En mann oppfører seg ikke slik.

Endret 11. september 2013 av lygekryss

[Alja]

Jeg er så lei av å føye meg å gå å drite meg selv på leggen for han. Det er jo som en tikkende bombe. Det går ut over alt i hverdagen min, skolegangen og alt. At på til er han i forsvaret så det vi har kan vel kalles et langdistanseforhold.

Jeg vil bare at han skal kjenne på følelsen av at han mister meg og angrer. Jeg vil at han skal savne meg, jeg vil at HAN skal hige etter oppmerksomhet for en gangs skyld.

[Gjest badeand1]

Men kanskje han ikke kommer til å kjenne den følelsen og savne deg? Virker ikke som han tar forholdet så seriøst når han plumper ut med pausesnakk hele tiden.

[Gjest Eurodice]

Gi slipp på mannen da vel. Du kan ikke tvinge noen til å bli. Det virker ikke som om han er så ivrig.

[Alja]

Han lar virkelig ALT gå ut over meg. Han har selv innrømmet det ved flere anledninger at han har så dårlig samvittighet for det, men at det er lett å la det gå ut over meg for jeg står han nærmest.

I kveld for eksempel så snakket vi på telefonen og han var sinnssykt dreten, sur og kort. Så kom det en person forbi han og da sier han "Hallooo :)" og var super hyggelig. Så spurte jeg hvem det var, og da var det vist en jente fra troppen hans. Han er jo hyggelig med alle andre utenom meg. Det provoserte meg skikkelig.

[Gjest Gjest]

Jeg er så lei av å føye meg å gå å drite meg selv på leggen for han. Det er jo som en tikkende bombe. Det går ut over alt i hverdagen min, skolegangen og alt. At på til er han i forsvaret så det vi har kan vel kalles et langdistanseforhold.

Jeg vil bare at han skal kjenne på følelsen av at han mister meg og angrer. Jeg vil at han skal savne meg, jeg vil at HAN skal hige etter oppmerksomhet for en gangs skyld.

Da kanskje du rett og slett kan gjøre det slutt, og se om det etterhvert fører til endring fra hans side.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Gjør det slutt selv, så slipper du å lure mer. Skap deg et liv. Man skal ikke bli sliten av forhol eller føle at man blir herset med.

Hilsen mann

Anonymous poster hash: 60098...a43

[Alja]

Men kanskje han ikke kommer til å kjenne den følelsen og savne deg? Virker ikke som han tar forholdet så seriøst når han plumper ut med pausesnakk hele tiden.

Det er akkurat det jeg frykter. Men jeg vil jo aldri finne sannheten om jeg ikke prøver. Gir jeg han den freden han "trenger" og ønsker over lengre tid uten noe lyd fra han, så vet jeg vel svaret.

Jeg er bare så lite klar for en eventuell break up nå. Jeg sliter så mye med depresjoner og er livredd dette vil gå ut over hele hverdagen min og skolen...

[Gjest Jumo]

Nei fyfaen så jævla dårlig gjort. Skjønner godt at du blir dritt lei!

Kjenner følelsen og ønsket om at gutten kan savne jenta si litt, for å si det sånn. Som du vet, er jo kjæresten min også i forsvaret.

Jeg tror jeg bare ville gitt han litt space. Ikke vært så "på", latt være å svare lange, søte meldinger og rett og slett brukt litt tid på å gi han respons på ting (hvis du får noe som helst av han da). Det er jo veldig forksjellig fra person til person, men er vel kanskje bare da han faktisk SKJØNNER at han ikke vil miste deg.

Jeg håper det ordner seg. Virkelig. Skjønner at du er kjempe lei og føler du må trå på glasskår og bare venter på neste nederlag. DET er slitsomt.

[AnonymBruker]

Jeg er så lei av å føye meg å gå å drite meg selv på leggen for han. Det er jo som en tikkende bombe. Det går ut over alt i hverdagen min, skolegangen og alt. At på til er han i forsvaret så det vi har kan vel kalles et langdistanseforhold.

Jeg vil bare at han skal kjenne på følelsen av at han mister meg og angrer. Jeg vil at han skal savne meg, jeg vil at HAN skal hige etter oppmerksomhet for en gangs skyld.

Gå rundt og drite deg selv på leggen? Jeg trodde det betydde å tabbe seg ut?

Anonymous poster hash: 60098...a43

[Alja]

Jeg har jo selv tenkt på dette med at jeg kan gjøre det slutt selv, men pga psyken min så tørr jeg faktisk ikke. Jeg vet det høres helt koko ut, men jeg lar meg selv bli kjørt på og herset med. Jeg er av de som er livredde for å bli forlatt og være alene. Jeg er redd skuffelsen vil bli stor om jeg gjør det slutt og han går videre. Følelsen av massivt svik. Det er følelser som er alt for vonde å håndtere for meg akkurat nå.

Skal til psykologen min i morgen.

[Gjest Jumo]

Svarte selvom jeg ikke er mann, jeg....

[Alja]

Gå rundt og drite deg selv på leggen? Jeg trodde det betydde å tabbe seg ut?

Anonymous poster hash: 60098...a43

Jeg mener i den forstand at jeg lar meg selv bli tråkket på. Beklager dårlig ordvalg..

[AnonymBruker]

Det er akkurat det jeg frykter. Men jeg vil jo aldri finne sannheten om jeg ikke prøver. Gir jeg han den freden han "trenger" og ønsker over lengre tid uten noe lyd fra han, så vet jeg vel svaret.

Jeg er bare så lite klar for en eventuell break up nå. Jeg sliter så mye med depresjoner og er livredd dette vil gå ut over hele hverdagen min og skolen...

Men da bør dere ikke være sammen uansett.

Anonymous poster hash: 60098...a43

[Gjest badeand1]

Det er akkurat det jeg frykter. Men jeg vil jo aldri finne sannheten om jeg ikke prøver. Gir jeg han den freden han "trenger" og ønsker over lengre tid uten noe lyd fra han, så vet jeg vel svaret.

Jeg er bare så lite klar for en eventuell break up nå. Jeg sliter så mye med depresjoner og er livredd dette vil gå ut over hele hverdagen min og skolen...

Hvor lenge er det til han kommer hjem for godt? Kanskje dere skal ta en pause frem til da? Kansje det er avstanden som tærer på dere. "enkelt" og greit.

[Alja]

Og det høres kanskje ut som at dette er tidenes dårligste forhold, men når vi har det fint så har vi det utrolig fint sammen. Jeg er bare så lei av at han trekker de kortene sine hele tiden om noe bikker i mot. Han har aldri gjort alvor av det, men det er forferdelig for meg å gå å lure på om det er alvor denne gangen eller ei.

Jeg skrev i en annen tråd om råd, dere skjønner det at han har fått beskjed om at han har skade i kneet og kanskje kan bli dimmet. Det er dog etter denne beskjeden han trakk "kanskje gjøre det slutt" "må tenke" kortet.

Jeg har stått stødig som et fjell for han hele vegen, og jeg har aldri sviktet han, på tross av egen rævva psykisk helse og problemer. Jeg lar det ALDRI gå ut over han. Syntes det er så trist at nå som han sliter med noe så skyver han meg bort å vil tenke på om han vil fortsette forholdet? Hva er det for noe liksom?

[Alja]

Hvor lenge er det til han kommer hjem for godt? Kanskje dere skal ta en pause frem til da? Kansje det er avstanden som tærer på dere. "enkelt" og greit.

Han kommer hjem for godt i slutten av desember. Og det er også så bittert, skal det bli slutt nå når det er 3 og en halv usle måneder igjen??

Han pleier å samle seg etter disse utbruddene å komme med tidenes unnskyldninger og blir verdens flotteste, mest omsorgsfulle mann igjen, men denne gangen er jeg lei!