Når kommer jeg over eksen?

[AnonymBruker]

Er 2-3 mnd siden det ble slutt mellom meg og eksen. Vi var kjærester/samboere i godt over 1 år, og det var jeg som gjorde det slutt. Jeg er fremdeles 100% sikker på at jeg har tatt det riktige valget - da han ikke behandla meg bra nok, og det var andre ting som gjorde at forholdet ikke funka for min del. Men uansett så savner jeg han veldig til tider. Dette irriterer meg, for jeg sier til meg selv hele tiden at han ikke er verdt det!

Jeg har null kontakt med han den dag i dag, fordi jeg rett og slett ikke ønsker det. Har sletta han fra facebook osv. Jeg er fremdeles bitter på han for ting han gjorde, men til tider glemmer jeg alt det negative, og husker på det positive.. Og det er vel dette jeg savner; de fine tingene vi hadde sammen.

Er så mye jeg kunne skrevet, men skal spare meg for det for å ikke bli gjenkjent.

Jeg er bare så sint, bitter, og lei alt sammen. Vil bli ordentlig ferdig med dette. Ikke bare sånn i praksis, men også mentalt. Har egentlig tatt bruddet ganske greit. Ikke grått no mye, og hatt en så stor kjærlighetssorg som jeg så for meg. Men når jeg blir sittende alene på kvelder som dette, kommer tankene og jeg blir litt nede.

I blant føler jeg meg veldig ensom. Savner det å ha noen rundt meg hele tiden. Jeg savner kos og nærhet. Det å legge seg med noen, ligge i armkroken til noen, og våkne opp med noen.

Jeg veit egentlig ikke helt hvorfor jeg skriver dette. Kanskje for å få sortert litt tanker. Jeg vil bare glemme fyren helt, og komme meg videre. "Se" at jeg kan elske noen igjen, som kan elske meg tilbake. At det finnes en der ute som kan verdsette meg helt og fult, og kan gi meg alt jeg trenger. Akkurat nå virker det håpløst.

Takk for at du orket å lese helt ned hit. Setter pris på eventuelle tilbakemeldinger!

Anonymous poster hash: e0e1e...c78

[Gjest Gjest1]

Hei ts,

jeg skjønner deg. Er selv i en fase jeg lurer på om jeg skal kutte kontakten til han jeg egentlig har sterke følelser for.

Kan du si litt om hva han gjorde /hvordan han behandlet deg dårlig, og var det episoder som gjorde at du fikk nok, evt hva?

[AnonymBruker]

Merkelige svar du har fått... Får prøve meg jeg, da.

Du må regne med at det går opp og ned fremover. Aksepter det, så er halve jobben gjort. Prøv å observer følelsene dine og bli venn med dem. Rart sagt kanskje, men det hjelper mange når de først får dreisen på det.

Det kan også hjelpe å oppleve noe helt nytt, lære noe. Dette er ikke først og fremst for å få tankene vekk fra eksen, men fordi du plutselig kan begynne å se ting på en helt annen måte når hjernen får trimmet litt. Ofte når man er hengt opp i en kjærlighetssorg så har man en tanke-circuit som man går rundt og rundt i, og så trengs det sterkere input for å bryte denne. Selv merket jeg at tankene på eksen forsvant plutselig en dag.

Tenk også på hvem du vil være. Nå har du opplevd mye vondt. Skal du la det definere deg fremover? Nei. Skal du trekke det med deg i et nytt forhold? Nei. Derfor tar du tiden fremover nå til å fordøye det som har skjedd og bli din egen beste venn igjen. Vær god med deg selv. Og ta det helt med ro angående den nye, for nå er du uansett ikke klar Gi det litt mer tid.

Anonymous poster hash: 036c1...6a5

[AnonymBruker]

Hei ts,

jeg skjønner deg. Er selv i en fase jeg lurer på om jeg skal kutte kontakten til han jeg egentlig har sterke følelser for.

Kan du si litt om hva han gjorde /hvordan han behandlet deg dårlig, og var det episoder som gjorde at du fikk nok, evt hva?

Jeg er ikke TS, men svarer deg likevel da TS innlegg minner om minner om min situasjon.

For min del var det til å begynne med en kombinasjon av magefølelse og mange små ting. Blant annet personligheten hans og innstillingen hans til det meste. Han var ustabil og humørsyk, jeg følte meg som psykolog + miljøterapeut + mor + oppmuntrer + veileder i 'hvordan å ha et forhold'. Jeg fikk følelsen av at han var veldig egoistisk og ikke egentlig brydde seg om andre utover deres nytteverdi. Små ting han nevnte om venninner, bekjente og tidligere affærer var såpass ondsinnet at jeg ble skeptisk, selv om han begynte å ro når han så at jeg reagerte. Jeg fikk følelsen av at han hadde flere personligheter. Kald det ene øyeblikket, kjærlig det neste. Tok ikke nei for et nei hvis det var noe jeg ikke ville være med på (les: uvanlige fetisjer), og jeg ble lei av å tviholde på grenser for å ikke bli overkjørt.

Han løp etter meg da jeg trakk meg tilbake, men da jeg ga han en ny sjanse fikk jeg da saktens se de sykeste sidene hans slå ut i full blomst til slutt.

Anonymous poster hash: 036c1...6a5

[Gjest Gjest1]

Jeg er ikke TS, men svarer deg likevel da TS innlegg minner om minner om min situasjon.

For min del var det til å begynne med en kombinasjon av magefølelse og mange små ting. Blant annet personligheten hans og innstillingen hans til det meste. Han var ustabil og humørsyk, jeg følte meg som psykolog + miljøterapeut + mor + oppmuntrer + veileder i 'hvordan å ha et forhold'. Jeg fikk følelsen av at han var veldig egoistisk og ikke egentlig brydde seg om andre utover deres nytteverdi. Små ting han nevnte om venninner, bekjente og tidligere affærer var såpass ondsinnet at jeg ble skeptisk, selv om han begynte å ro når han så at jeg reagerte. Jeg fikk følelsen av at han hadde flere personligheter. Kald det ene øyeblikket, kjærlig det neste. Tok ikke nei for et nei hvis det var noe jeg ikke ville være med på (les: uvanlige fetisjer), og jeg ble lei av å tviholde på grenser for å ikke bli overkjørt.

Han løp etter meg da jeg trakk meg tilbake, men da jeg ga han en ny sjanse fikk jeg da saktens se de sykeste sidene hans slå ut i full blomst til slutt.

Anonymous poster hash: 036c1...6a5

Dette var skremmende likt han jeg ser/har sett...Nesten skummelt å lese hvor likt mye var..Kan det være samme mann?

Kan du nevne noe av de sykeste sidene hans? Stolte du aldri på han? Gikk han bak ryggen din? Vet du om han brukte rusmidler?

I ettertid, vil du kalle han psykopat? Vet du om han selv så at han hadde flere sider?

Hvilket forhold har dere idag? Har du kontakt med han, evt hvordan? Er det lenge siden?

Er du fortsatt svak for han?

[AnonymBruker]

Dette var skremmende likt han jeg ser/har sett...Nesten skummelt å lese hvor likt mye var..Kan det være samme mann?

Kan du nevne noe av de sykeste sidene hans? Stolte du aldri på han? Gikk han bak ryggen din? Vet du om han brukte rusmidler?

I ettertid, vil du kalle han psykopat? Vet du om han selv så at han hadde flere sider?

Hvilket forhold har dere idag? Har du kontakt med han, evt hvordan? Er det lenge siden?

Er du fortsatt svak for han?

Det er sikkert ikke samme mann. Det finnes mange menn man kan føle at passer inn i en slik beskrivelse.

De sykeste sidene hans var løgnaktigheten, paranoiaen, eksplosiv og til slutt voldelig, skiftet personlighet på 1-2-3, uvanlige fetisjer, og hvordan han stadig tilpasset forklaringer og væremåte på en måte som er vanskelig å beskrive. Tankegangen hans var også veldig merkelig.

Han var ofte ute og drakk mye før vi ble sammen, og jeg tror kanskje det har vært både anabole steroider og hasjbruk, men det er noe han må skjule godt med tanke på yrke og rykte.

Noe kontakt når vi oppholder oss i samme by, men jeg er heldigvis ikke så svak for han lenger. Jeg føler meg fri.

Anonymous poster hash: 036c1...6a5

[Gjest Daenerys]

Tråden er ryddet for utestengt bruker.

Daenerys,mod.

[AnonymBruker]

Hei ts,

jeg skjønner deg. Er selv i en fase jeg lurer på om jeg skal kutte kontakten til han jeg egentlig har sterke følelser for.

Kan du si litt om hva han gjorde /hvordan han behandlet deg dårlig, og var det episoder som gjorde at du fikk nok, evt hva?

TS her.

Vel, i begynnelsen av forholdet var han helt herlig. Jeg var sikker på at han var en mann jeg kunne dele livet mitt med. Når han begynte å bli varm, og turte å slippe seg ordentlig løs i forholdet, kom de negative sidene fram. Han var kontrollerende og sjalu, og det virka som at han til tider prøvde å psyke meg ned. Han skulle ha meg i sin hule hånd, mens han selv skulle leve livet på den måten han ønsket. Han tok lite hensyn til meg, og var rett og slett veldig egoistisk til tider.

Jeg fikk ikke nok frihet til å leve det livet jeg burde, fordi han var så kontrollerende. Dette ødela meg sakte, men sikkert psykisk. Til slutt fikk jeg heldigvis øya opp og innså at jeg ikke kunne være sammen med denne mannen lengre. Uansett hvor glad jeg var i han, så måtte jeg avslutte forholdet til mitt eget beste. Nå var det min tur å være litt "egoistisk".

Jeg grua meg lenge til å gjøre det slutt, men plutselig en dag hoppa jeg i det. Jeg sa til meg selv "nå må du ha litt selvrespekt, og ikke la han styre deg som han vil". Var nok frykten på hvor ille det kom til å bli, som var verre enn hvor ille det faktisk var. Jeg følte meg utrolig letta, men var selvfølgelig litt lei meg til tider (noe jeg fremdeles er).

Hvis du ønsker at jeg skal utdype ting litt mer, er det bare å sende meg en melding. Vil gjerne være til hjelp hvis du er i en lignende situasjon!

Anonymous poster hash: 81c17...aab

[AnonymBruker]

TS her.

Vel, i begynnelsen av forholdet var han helt herlig. Jeg var sikker på at han var en mann jeg kunne dele livet mitt med. Når han begynte å bli varm, og turte å slippe seg ordentlig løs i forholdet, kom de negative sidene fram. Han var kontrollerende og sjalu, og det virka som at han til tider prøvde å psyke meg ned. Han skulle ha meg i sin hule hånd, mens han selv skulle leve livet på den måten han ønsket. Han tok lite hensyn til meg, og var rett og slett veldig egoistisk til tider.

Jeg fikk ikke nok frihet til å leve det livet jeg burde, fordi han var så kontrollerende. Dette ødela meg sakte, men sikkert psykisk. Til slutt fikk jeg heldigvis øya opp og innså at jeg ikke kunne være sammen med denne mannen lengre. Uansett hvor glad jeg var i han, så måtte jeg avslutte forholdet til mitt eget beste. Nå var det min tur å være litt "egoistisk".

Jeg grua meg lenge til å gjøre det slutt, men plutselig en dag hoppa jeg i det. Jeg sa til meg selv "nå må du ha litt selvrespekt, og ikke la han styre deg som han vil". Var nok frykten på hvor ille det kom til å bli, som var verre enn hvor ille det faktisk var. Jeg følte meg utrolig letta, men var selvfølgelig litt lei meg til tider (noe jeg fremdeles er).

Hvis du ønsker at jeg skal utdype ting litt mer, er det bare å sende meg en melding. Vil gjerne være til hjelp hvis du er i en lignende situasjon!

Anonymous poster hash: 81c17...aab

Kan jeg sende deg en pm, mente jeg. Hehe.

- TS

Anonymous poster hash: 81c17...aab

[AnonymBruker]

Merkelige svar du har fått... Får prøve meg jeg, da.

Du må regne med at det går opp og ned fremover. Aksepter det, så er halve jobben gjort. Prøv å observer følelsene dine og bli venn med dem. Rart sagt kanskje, men det hjelper mange når de først får dreisen på det.

Det kan også hjelpe å oppleve noe helt nytt, lære noe. Dette er ikke først og fremst for å få tankene vekk fra eksen, men fordi du plutselig kan begynne å se ting på en helt annen måte når hjernen får trimmet litt. Ofte når man er hengt opp i en kjærlighetssorg så har man en tanke-circuit som man går rundt og rundt i, og så trengs det sterkere input for å bryte denne. Selv merket jeg at tankene på eksen forsvant plutselig en dag.

Tenk også på hvem du vil være. Nå har du opplevd mye vondt. Skal du la det definere deg fremover? Nei. Skal du trekke det med deg i et nytt forhold? Nei. Derfor tar du tiden fremover nå til å fordøye det som har skjedd og bli din egen beste venn igjen. Vær god med deg selv. Og ta det helt med ro angående den nye, for nå er du uansett ikke klar Gi det litt mer tid.

Anonymous poster hash: 036c1...6a5

Tusen takk for fornuftig svar! Råd jeg definitivt skal følge

I går ble det litt mye for meg. Tankene kom, og følelsene tok litt over.

Har lært meg å trøste meg selv, uansett hvor rart det høres ut. Får meg selv til å føle meg bedre når disse tankene kommer. Sier til meg selv at jeg fortjener bedre enn det han ga meg. At jeg er ung, og har forhåpentligvis masse positivt i vente. At jeg kommer til å ha perioder hvor jeg er litt nede over bruddet, men at det går over etterhvert!

Ser jo selv at jeg klarer å fungere normalt i hverdagen uten han. Kan fint kose meg og ha det bra - og dette får meg til å innse at jeg bare hadde godt av bruddet. Jeg var jo trossalt ganske så ulykkelig den siste tiden i forholdet. Vil nesten påstå at jeg generelt har det bedre nå enn før - selv om jeg har perioder hvor jeg er litt lei meg over bruddet. Men jeg prøver å akseptere at sånn kommer det til å være i blant.

Anonymous poster hash: 81c17...aab

[frøkna]

Hei!

Jeg føler jeg har gått igjennom litt av det samme som deg, gjorde det også slutt med eksen, selv om jeg på en måte fortsatt elsket han. For min del måtte jeg bli vant til hverdagen uten han, eller som singel da.

Du har nok mer innsikt/ forståelse for det enn meg siden jeg var overbevisst om at det var han jeg savna, mens jeg egentlig ikke ville ensom på kveldene (ok, noen ganger var det han jeg savna da).

Bra du har kuttet kontakten, var ikke så flink der jeg og dro ut noe vi begge visste var dødfødt men så fikk han seg (heldigvis) ny dame og da klarte jeg å holde meg unna!

Du trenger nok som du sier bare å sortere tankene dine litt, og med mye tid får man jo en del tanker. Du må bare skrive til meg på PM om det er noe mer du vil snakke med noen fortrolig eller lufte tanker uten å publisere det på internett.

Klem

[Gjest Nini]

Hei TS og andre som klarer å gjøre det slutt, selv om dere er glad i partneren.

Blir så glad når jeg hører om jenter som ikke lar seg tråkke på, men rett og slett avslutter forholdet, selv om de er glad i personen. Dere er ressurssterke og kommer til å få et fortsatt godt liv, hvor dere er klare på at dere fortjener å ha det bra. Dette er den eneste måten en gutt kan lære at det ikke er greit med slik oppførsel.

Ellers vil jeg si til dere som har det vanskelig etterpå. Det kommer sakte men sikkert til å bli bedre. Hvis det var helt greit dagen etter, ville dere ikke hatt de dype følelsene for noen. Det er sunt å være lei seg...og helt normalt og uungåelig.

Lykke til videre TS

[AnonymBruker]

Dette er den eneste måten en gutt kan lære at det ikke er greit med slik oppførsel.

Synd ikke den nye dama hans skjønner det. Hun høster fruktene av et helvetes arbeid, men gjorde likevel livet mitt surt

Anonymous poster hash: 036c1...6a5

[Gjest anonym]

Synd ikke den nye dama hans skjønner det. Hun høster fruktene av et helvetes arbeid, men gjorde likevel livet mitt surt

Anonymous poster hash: 036c1...6a5

Hvordan gjorde hun livet ditt surt? Var det fordi hun ble kjæresten hans, eller tok hun kontakt med deg?

Ser du at han er lik med henne, eller har han mer rspekt for henne, har hun bein i nesa?

[AnonymBruker]

Nå er det 11 mnd siden det ble slutt med med og eksen (var sammen i 6 år). Han var utro. Jeg har fått meg ny kjærest som jeg nå har blitt samboer med, men jeg tar meg selv ofte i å savne han, tenke på han og drømme om han. Noen dager er jeg helt nede fordi jeg savner han så sykt. Jeg blir deppa og sint. Dette holder på å ødelegge mitt nye forhold, selv om vi har det utrulig bra sammen. For dette er noe jeg selvfølgelig ikke kan snakke med min nåværende kjærest om.

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men som man sier, tiden leger alle sår..

Anonymous poster hash: 524d2...a2e

[Gjest anonym]

Nå er det 11 mnd siden det ble slutt med med og eksen (var sammen i 6 år). Han var utro. Jeg har fått meg ny kjærest som jeg nå har blitt samboer med, men jeg tar meg selv ofte i å savne han, tenke på han og drømme om han. Noen dager er jeg helt nede fordi jeg savner han så sykt. Jeg blir deppa og sint. Dette holder på å ødelegge mitt nye forhold, selv om vi har det utrulig bra sammen. For dette er noe jeg selvfølgelig ikke kan snakke med min nåværende kjærest om.

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men som man sier, tiden leger alle sår..

Anonymous poster hash: 524d2...a2e

Kanskje du fikk ny kjæreste for fort? At du aldri bearbeidet følelsene dine ordentlig etter bruddet?

11 mnd er ingenting, og du har allerede ny kjæreste...

Har eksen din ny kjæreste?

[AnonymBruker]

Hvordan gjorde hun livet ditt surt? Var det fordi hun ble kjæresten hans, eller tok hun kontakt med deg?

Ser du at han er lik med henne, eller har han mer rspekt for henne, har hun bein i nesa?

Vi måtte omgås, og hun gjorde det så ubehagelig for meg som hun bare kunne.

Nei, hun har ikke bein i nesa. Hadde hun hatt det hadde hun ikke oppført seg sånn.

Anonymous poster hash: 036c1...6a5

[Gjest anonym]

Vi måtte omgås, og hun gjorde det så ubehagelig for meg som hun bare kunne.

Nei, hun har ikke bein i nesa. Hadde hun hatt det hadde hun ikke oppført seg sånn.

Anonymous poster hash: 036c1...6a5

Jeg mente om hun har bein i nesa i forhold til han. Nå kjenner jeg ikke historien her, men skjønner jo at hun evt kanskje var skeptisk til deg, hvis du og eksen ofte møttes når hun var hans nye dame..

[AnonymBruker]

Hei TS og andre som klarer å gjøre det slutt, selv om dere er glad i partneren.

Blir så glad når jeg hører om jenter som ikke lar seg tråkke på, men rett og slett avslutter forholdet, selv om de er glad i personen. Dere er ressurssterke og kommer til å få et fortsatt godt liv, hvor dere er klare på at dere fortjener å ha det bra. Dette er den eneste måten en gutt kan lære at det ikke er greit med slik oppførsel.

Ellers vil jeg si til dere som har det vanskelig etterpå. Det kommer sakte men sikkert til å bli bedre. Hvis det var helt greit dagen etter, ville dere ikke hatt de dype følelsene for noen. Det er sunt å være lei seg...og helt normalt og uungåelig.

Lykke til videre TS

Takk for fine ord! Det varmer.

Ja, skulle bare ønske at han selv så at han ikke behandla meg så bra. For uten å se det selv, lærer man jo aldri..

Anonymous poster hash: 81c17...aab

[AnonymBruker]

- TS

Anonymous poster hash: 81c17...aab