Flere dyr og folk kommenterer det. Slitsomt.

[AnonymBruker]

Jeg har mange dyr og hvorfor skal folk kommentere hver gang jeg får meg nye dyr? Jeg går bare hjemme og dyr er terapi for meg da jeg sliter psykisk og jeg liker å ha noe å pusle med og å stelle for. Den eneste hobbyen min er dyr og da får jeg noe annet å tenke på og noe å gjøre om dagene. Jeg er over 30 år men bla. foreldrene mine blir sure og sinte på meg når jeg sier hvor mange dyr jeg har så nå har jeg slutta å fortelle de det. Nå har jeg lyst på en hund nummer tre og jeg har lyst på maks. fire hunder samtidig i fremtiden da jeg vil ha en flokk med hunder rundt meg. Det er så hyggelig med hunder og med hunder må jeg fortelle folk at jeg har fått meg ny hund. Siden hund er mye mere synlig for alle. Hvis jeg kjøper en ny kanin, hamster, nymfeparakitt eller en undulat så forteller jeg det ikke til folk da folk blir så negative og sier noe sånt: ´Enda ett dyr, du har jo så mange fra før og ett sint/frustrert sukk etterpå. ´Hvorfor skal folk bry seg om hvor mange dyr jeg har i mitt hus? Jeg er lei av alle de kommentarene.

Jeg trives med mange dyr men jeg trives ikke med alle de frekke kommentarene fra folk. Jeg klarer fint å ta vare på alle dyra mine så jeg skjønner ikke hvorfor mennesker skal bry seg om mitt dyrehold og dyreliv.

Noen flere som også får sånne kommentarer?

Nå gruer jeg meg og kvier meg med å fortelle spesielt familien min at jeg har planer om hund nummer tre så mye at jeg vurderer å ikke få meg en ny valp bare pga. alle kommentarene. Da er det ille. Spesielt foreldrene mine bryr seg mest og det samme med tanter, onkler, fettre, kusiner. Foreldrene mine forteller det til resten av familien og sier til meg at "ALLE" i familien synes jeg har for mange dyr.

Når jeg er på besøk hos foreldra mine pleier de å kommentere alle dyra mine, at det er for mye dyr og de blir sinte på meg sånn at jeg kvier meg til å reise til de. Har sagt til de at de ikke skal kommentere mitt dyrehold men det hjelper ingenting siden de bare fortsetter.

Det blir det samme om folk som har fire, fem, seks, syv barn. Skal folk si: "Skal dere ha enda flere barn med ett oppgitt sukk?" Det er opptil hver enkelt og det blir for dumt at folk er negative.

Anonymous poster hash: 38bf8...125

[AnonymBruker]

Grunnen er vel det at de reagerer er vel at de er bekymret for at du skal kunne ta vare på de alle sammen.

Det er en del arbeid med dyr. Det er det første jeg tenker på.

Anonymous poster hash: ab0ae...1b5

[AnonymBruker]

Hvis det hadde feks. vært noen som drev med masseprodusering og slakta kaninene sine etterpå hadde ingen reagert? De må også klare å ta vare på alle kaninene sine.

Eller om noen har en full stall full av griser, kuer osv. reagerer ingen. Ett dyr er ett dyr og de som driver med gård må også klare å følge alle dyra opp.

Har sett på bla. flere år episoder med "Bonderomantikk" på TV. Da er det ingen som kommenterer om man feks. får nye griser og sauer inn? Selv om man har over 100 dyr alt?

Anonymous poster hash: 38bf8...125

[Frisørdama]

Jeg vet akkurat hvordan du føler det. Jeg elsker dyr og har noen få, men husker jeg hadde helt vondt i magen når jeg hentet ene katten min fordi jeg visste jeg kom til å høre så mye klaging og skjit fra moren min. (Nei vi bor ikke sammen og nei jeg har ikke mange dyr som jeg ikke klarer ta meg av eller noe sånt, min mor liker bare ikke dyr og ser på de som unødvendig ekstrajobb) Hvis noen slenger med leppa får du bare si noe sånt som "mitt liv, mine valg, jeg har det bra med dyr i livet mitt og det er ikke du som skal ha ansvar for de"

[Kitsu]

Jeg fikk slike kommentarer før, "hva skal du med ENDA et dyr", det ble slutt på det når jeg ble bonde:p Med 100+ dyr fra før er det liksom ikke noen big deal om jeg kjøper 1-2 til nå og da, hehe.

Jeg ga rett og slett bare beskjed til slike folk om at dette var et tema jeg ikke var interessert i å diskutere, og at de værsågod kunne holde sine meninger for seg selv med mindre jeg spør de hva de synes, og om de fortsatte etter den beskjeden så begynte jeg bare å totalt ignorere slike kommentarer.

[miramis]

Hvis du er psykisk syk er jo det enda større grunn til å ikke ta på seg for mye ansvar.

Hvorfor tre hunder? Har du allerede to hunder og masse andre smådyr har du vel ikke et voldsomt behov for enda en. Jeg er selv dyreelsker og har hatt 12 katter, men nå har jeg to.

Finnes de som samler på dyr, og det starter ofte i det små med at asosiale eller psykisk svake mennesker skaffer seg flere og flere dyr som selskap.

Familien din bryr seg bare om ditt beste.

[AnonymBruker]

Jeg vet hvordan du har det.

Vi har akk nå 2 hunder,11 huskatter 2 kaniner, 2 hamstere og 2 undulater.

Vi får stadig høre "oj så mange dyr, og 11 katter da gitt".

Men vi tar vare på de! Alle våre katter er chippa og kastrerte. Da vi spanderte 30 000 på dyret i dyrlegeregninger fikk vi høre " oj, det hadde vi heller brukt på en reise til Thailand."

Jeg har veldig lyst på en katt til.. Vi måtte nemlig avlive den 12 katten vår i våres p.g.a nyresvikt, og tomrommet etter henne er stort... Samtidig så føler jeg ikke at det er rettferdig ovenfor de andre dyra og ta inn et nytt.

Om du føler at DU vil klare det, så er det dit valg!

Anonymous poster hash: 29cae...491

[Kiarapus]

Jeg skal love deg du er ikke alene om å få slike kommentarer, og sitte med slike følelser som du har. Jeg må si det faktisk (missforstå meg rett) var litt godt for meg å lese dette her nå. For jeg har det akkurat likedan, og det irriterer vettet av meg at familien min skal bry seg så mye.

Og jeg forstår så godt hva du mener med at dyrene er terapi! Dyrene mine er min grunn til å stå opp om morgenen <3 Og se slike kommentarer som at man ikke bør ha dyr når man sliter psykisk syns jeg rett og slett er bare forkastelig!

For ett par uker siden så ble jeg kjempe irritert. Min mor er ekstremt irritert på dette med dyrene mine, og prøver i tillegg å bestemme over meg. Hun vet om noen av mine katter + at jeg har ett par fosterkatter. Så kom det en ny fosterkatt her som min søster "sladdret" om til min mor. Selv om at hun vet hva min mor syns om den saken og at jeg har på en måte gitt min søster forbud om å fortelle noe om meg og mine dyr. Da skrev jeg en status på facebook som jeg syntes jeg syntes var veldig passende her nå, så jeg slenger med den. Den var slik;

I kveld er jeg irritert og meget lei! Jeg forstår ikke hvorfor folk skal henge seg opp i andres liv!? Alle ønsker jo at alle andre skal respektere seg og sitt liv, men hva med å da starte med å respektere andre før man forlanger at andre skal respektere seg?? Alle har forskjellige ønsker, interesser og verdier de velger å leve etter. Så lenge det ikke er ett kriminelt liv man lever, hvorfor skal alle andre da gå rundt å dømme hverandre for de valgene man tar i livet? Bare fordi andre ikke har den interessen og ønske om å leve på den måten selv.. Og i tillegg så skal man heve seg selv over de andre med å gå å sladre og snakke stygt om vedkommende til andre folk som heller ikke har noe med saken å gjøre!? Skal folk være nødt til å føle at man må leve livet sitt i skjul i redsel for hva andre mennesker skal gå å sladre om bak ryggen på en? Folk må få ta de valgene man ønsker i livet, og hvis andre folk ikke har noe positivt å fortelle andre om vedkommende, ja da syns jeg faktisk man kan drite i å snakke om vedkommende i det heletatt. Det finnes da så mye annet man kan snakke om enn at man skal være nødt å gå å sladre og snakke stygt om troskyldige folk!

[AnonymBruker]

Det er ikke sikkert de hadde reagert om det ikke var for at du har psykiske problemer? Kanskje de tenker at det å ha en haug med dyr ikke akkurat bidrar til en bedring på den fronten, fordi det kan bli sånn at du isolerer deg litt med dyrene dine, du trenge rikke andre, lisom? Man trenger å komme seg ut, og omgi seg med mennesker også.

Anonymous poster hash: 0e987...daa

[Tiak]

Jeg skjønner at det å ha dyr er terapeutisk for deg, men er du sikker på at du har dyrenes velferd som førsteprioritet?

Jeg har én hund, og føler likevel at jeg er konstant i underskudd når det gjelder å gi henne det beste livet som overhodet er mulig - selv med et par timers tur hver dag, en times trening og noen timers sofakos så ville hun gjerne hatt mer. Ikke snakk om at jeg hadde klart å tilby et optimalt liv til tre-fire hunder i tillegg til hamster, fugl og kanin. Særlig kanin er et krevende dyr som MÅ ha store uteområder å boltre seg på for å vedlikeholde riktig muskulatur. Det krever MYE ressurser å sørge for optimal dyrevelferd.

[Kiarapus]

Tiak; Bare en liten rettelse; Kaniner trenger stor plass, ja. Men ikke stor uteplass

Og jeg syns faktisk at det blir litt små frekt, og helt feil, når TS skriver her om problemene hun har med at familien hennes dømmer henne, at man da her inne forsvarer familien. Det er ikke familien som er "offeret" her. Greit, de kan være bekymret, men de hjelper faktisk ikke i det heletatt med å dømme henne slik!

Og jeg som sliter psykisk selv og har mange dyr kjenner jeg blir veldig provosert over hvordan dere uttaler dere her om at en med psykiske problemer ikke klarer å ta vare på dyrene sine! Det er faktisk ekstremt sårende at dere sier slik! Dyrene mine er faktisk min lidenskap, og det er, som TS skriver, ekstremt mye terapi i dyrene. Og da ikke bare det med at vi har noen å kose med. Det å ha noen å stå opp til, som vi vet trenger oss så vi ikke har det valget om å bare ligge i sengen er veldig viktig. Og de holder oss i aktivitet. Det ER som dere sier, mye jobb med dyr. Og bare fordi vi har problemer med psyken så betyr ikke det at vi er dumme eller blinde for deres behov. Jeg for min del setter iallefall alltid dyrene først, og de får alt de skal ha og mye mere enn det! Selv om at jeg har uvanlig mange dyr!

[AnonymBruker]

Trådstarter.

Tusen takk Kiarapus

Hvis jeg hadde sagt at jeg hadde feks. migrene hadde ingen skrevet sånn: "Du har migrene så du klarer da ikke å ta vare på alle dyra." Hadde dere skrevet det da? Hvis en har migrene så hadde man kanskje hatt en dårlig dag eller noen timer man måtte isolere seg på feks. soverommet sitt uten å drive med dyra. Mener dere virkelig at bare man er psykisk syk så klarer man ikke å ta vare på dyr? Det er en lidelse akkurat som migrene er men det betyr ikke at man er en dårlig dyreeier bare man sliter psykisk. De som sliter med sykdom er like bra dyreeier som de som er friske. Jeg er bare lei av at hvis man sliter psykisk så har folk så mye fordommer, men med fysiske sykdommer så dømmer ikke folk sånn.

Jeg trives med mange dyr rundt meg fordi da har jeg noe å stå opp til, noe å stelle for, noen å kose meg og selvskap er viktig. Det hjelper å vite at dyra er glade i en akkurat som den man er og dyr dømmer ikke fordi man er syke. Jeg er mye mere glad i dyr enn mennesker og jeg setter alltid dyra i første rekke. Dyra er som barna mine og jeg prioriterer de foran alt annet. Jeg lever for dyr og hadde jeg ikke hatt dyr hadde livet blitt veldig trist. Jeg liker å ha mange dyr fordi da har jeg flere å stelle for og flere å bruke opp all den ledige tiden min da jeg bare går hjemme. Da har jeg alltid noe å gjøre og det gir meg ett meningsfull liv og det hjelper mot ensomheten.

Anonymous poster hash: 38bf8...125

[Kiarapus]

Bre hyggelig

Jeg kjenner meg så utrolig mye igjen i det du skriver! Jeg levde 1,5 år uten dyr da jeg flyttet hit jeg bor nå. Og psyken min har aldri vært værre. Enskomhetsfølelsen. Følelsen av å ikke ha noen ting. Og det å rett og slett ikke forstå meningen med livet. Og for ikke å snakk om tankekjør! Det å ha dyrene å tenke på er den aller beste hjelpen for meg iallefall for å distrahere tankene mine bort fra negative ting.

Jeg er kjempe glad på dine vegner for at du har dyrene din jeg, TS!

[AnonymBruker]

Jeg vet hvor mye dyr kan bety for en. Jeg er selv psykisk syk, og har fått veldig, veldig mye støtte av å ha hest. Det var liksom mitt eneste holdepunkt i livet, det var det jeg brydde meg om og det var det jeg følte var meningsfullt i mitt liv.

Alle må ha noe meningsfullt å fylle livet med, og for noen kan dette være dyr. Dersom du har tid og overskudd til å gi dyrene dine det de trenger (det kan det høres ut som her), så ser jeg ikke noe problem i at du har dyr når de gir det så mye. Hadde du IKKE klart å holde det rent, gi de nok mosjon, gi de nok og riktig mat, så hadde saken vært en annen - men sånn har ikke du det.

Så lenge DU SELV vet at du gir dyrene dine et godt liv, så prøv så godt du kan å drite i hva andre sier.

Anonymous poster hash: 08f50...5bf

[Djungelvrål]

Hvordan klarer du å gi alle dyra alt det de trenger? Og hvordan kan så mange dyr være alene mens du jobber? Hvordan greier du alle vetrinærutgiftene og utgifter til mat, hvordan rekker du å gå tur med 5 hunder kombinert med jobb?

[Kiarapus]

Hvordan klarer du å gi alle dyra alt det de trenger? Og hvordan kan så mange dyr være alene mens du jobber? Hvordan greier du alle vetrinærutgiftene og utgifter til mat, hvordan rekker du å gå tur med 5 hunder kombinert med jobb?

Har TS sakt hun jobber? Man lager seg rutiner på å gi dyrene det de trenger. Både det de trenger av aktivisering og mat osv. Er dyrene godt sosialiserte er det null problem å ha mange dyr sammen alene i noen timer. Det er faktisk veldig positivt at de har hverandre da.

Når det kommer til vetrinærutgifter så håper jeg TS har forsikring. Det hjelper mye. Hvis hun ikke har det så anbefaler jeg det!

[AnonymBruker]

Jeg har en gullhamster, og de krever MYE oppmerksomhet. Stell, kos og utetid. Jeg visste ikke at de krevde så mye. Men koselig er det da. Når jeg for eksempel har vært borte en uke, og fått en venninne til å passe den, merker jeg at den er litt deprimert for at den ikke har fått stellet den trenger (utetid og kos).
Jeg har ingen tro på at folk som har så mange dyr (psykisk syke eller ei) kan gi alle dyra hva de trenger. Det er dyremishandling! Virkelig! Sett deg inn i hva dyra trenger, og vær glad i de få du har, så de kan få et godt liv den tiden du har, enn deprimerte dyr som ikke får det de har behov for.

Anonymous poster hash: b098f...7b4

[Djungelvrål]

Har TS sakt hun jobber? Man lager seg rutiner på å gi dyrene det de trenger. Både det de trenger av aktivisering og mat osv. Er dyrene godt sosialiserte er det null problem å ha mange dyr sammen alene i noen timer. Det er faktisk veldig positivt at de har hverandre da.

Når det kommer til vetrinærutgifter så håper jeg TS har forsikring. Det hjelper mye. Hvis hun ikke har det så anbefaler jeg det!

Hvordan er det mulig og har råd til mat, utstyr og vetrinærutgifter for så mange dyr hvis man ikke jobber??

[Kiarapus]

Jeg kan bare uttale meg for meg selv, men jeg skal love deg at mine dyr får ALT de trenger, og enda litt mere! Jeg er hjemmeværende, så jeg har mer enn nok tid til både å mate, kose, aktivisere alle mine dyr. I tillegg til å sosialisere de usosialiserte fosterkattene jeg har her. Alle som kjenner meg sier at katter som kommer hit får komme til drømmehjemmet. De får topp mat, den beste sanden i doene, jeg har bygget egene katte aktiviseringsplasser. De har egen tv med dvd spiller som spiller filmer av mus og fugler og andre dyr naturlig jakter på. I tillegg har de ett helt eget katterom med alt av klorestatier og hyller og leker og alt de skulle trenge. De er allesammen perfekt i vekt, pels, tenner, øyne, og ikke minst så er de lykkelige! Så jeg vil ha meg frabedt slike kommentarer at vi med flere dyr ikke klarer å ta vare på dyrene våre!

[Lulilelu]

Ett dyr trenger x antall tid pleie og x antall kvm plass. Så lenge man har nok tid og plass så ser jeg ikke noe problem.