Jeg tror at mannen min vil skilles :(

[Gjest Sola]

Som overskriften sier, så tror jeg at mannen min vil skilles. Jeg vet ikke hvem jeg kan snakke med, har få nære venner, så derfor søker jeg råd her...

Vi har vært sammen i over ti år og har to barn sammen. Det største barnet er 3 år, mens minstekaren er kun 8mnd. Det siste året har vi virkelig hatt det turbulent. Vi har flyttet, bynt i ny jobb, fått baby, og pusset opp heeeele huset(!)

Og nå er vi slitne. Vi har begge vært slitne lenge, og det har ikke vært noen hemelighet nellom oss at vi har hatt det tøft, men jeg trodde dette skulle bare være en periode som gikk over, og ikke noe som skulle føre til skilsmisse. Og nå er jeg bare kjempetrist!

For to uker siden var vi sammen i en annen by, og vi snakket da sammen om påkjørt hytte der. To dager senere drar han på kurs, og når han kom hjem etter 3 dager begynte han å snakke om hvordan vi kunne gjøre det med hensyn til barna ved en eventuel skilsmisse(!!!)

Jeg brøt helt sammen, begynte å gråte, og etter mye snakk ble vi enige om å prøve å få forholdet til å fungere videre.

Problemet er bare at det kun er jeg som prøver... Han mente at jeg har vært fryktelig sint i det siste, men siden denne praten har jeg altså ikke vært sint. Det som jeg mener han burde jobbe med; irritasjon overfor meg og barna, hjelpe til hjemme, si gi morgen, gi meg en suss etter jobb o.l, det er samme som før(...)

For meg virker det som at han har gitt opp, ikke gidder å prøve, for på denne måten få meg til å bli sint, så han kan skylde på meg når han sier at nå er det nok.

Så nå sitter jeg her alene. Han er dratt ut. Vet ikke når han han kommer tilbake. Det virker samhandling ikke vil snakke med meg, og når han gjør det så blir det ofte krangling. Men SEX det skal han ha! Helst på natta, mens jeg sover, og da er det kun Hannes behov som skal dekkes!

Åååå! Jeg kjenner at jeg er både sint og lei meg på samme tid.

Vet ikke hva jeg ville med dette innlegget, måtte vel bare få det ut en plass hvor jeg kan være anonym. Takk for at du leste helt hit...

Noen som gjør seg opp noen tanker....?

Hilsen meg.

[Gjest navnelapp]

Her får du ein trøsteklem av meg. Og så trur eg dokke må ha profesjonell hjelp til å snakke saman. Du må styre sinnet ditt, og han må jobbe med sine ting. Du seier at du ikkje har vore sint sidan han sa det, og det er bra, men du kan ikkje gå som ein skvetten trykkokar heller. Viss sinne er ditt reaksjonsmønster må du finne måtar å mestre det på. Og kanskje treng han hjelp til å jobbe med sin irritasjon og?

[AnonymBruker]

Ååååh, blir han misfornøyd og ligger all skyld på deg? Konstant..?

Tja. Den var vrien.

Anonymous poster hash: 3dfbb...886

[LillaGorilla]

Kontakt familievernkontoret du. Gå noen ganger først og få sortert dine egne tanker, og så får du mannen din med deg etterpå. Når man har barn sammen, skylder man dem å jobbe for å beholde forholdet, men det hjelper jo ikke om det bare er den ene som er interessert i å jobbe..

[Marie90]

Besøk en samlivsterapeut - vi kan ikke løse dette for deg.

Og ikke ha sex med ham hvis han sier han vil forlate deg. Hvorfor gir du ham villig i sekk og pose? Takes two to tango. Du kan ikke si ja til sex og så bli sint.

[Gjest Elseby13]

Hva mener du med påkjørt hytte?

Jeg tror mannen din er utro. Påfallende at han skulle nevne skilsmisse etter den turen, mon tro han holdt på med elskerinna der? Uansett, jeg føler med deg. Trøsteklem

[AnonymBruker]

Hva mener du med påkjørt hytte?

Jeg tror mannen din er utro. Påfallende at han skulle nevne skilsmisse etter den turen, mon tro han holdt på med elskerinna der? Uansett, jeg føler med deg. Trøsteklem

Sikkert "å kjøpe hytte" som skulle stå der tipper jeg.

Ser ut som han er utro ja...

Anonymous poster hash: c9690...6fd

[Gjest Yellowrose]

Uff.. Jeg anbefaler dere å ta turen til en ekteskapsrådgiver. Dette har hjulpet mange jeg kjenner Lykke til.

[Gjest Gjest]

Dere har slitt dere ut. Det dere trenger er å ta det med ro og ordne dere barnevakt og være sammen bare dere. Mange småbarnsforeldre går nettopp fra hverandre når barna er så små fordi de er så slitne av alt. Jeg tror ikke nødvendigvis han er utro, men han er kanskje lei livet dere lever? Det er jo trist når dere driver og bygger rede med små barn, men det er ikke helt uvanlig. Da må man stoppe opp litt og se hva som er viktig og nødvendig å gjøre. Kanskje ikke pusse opp så mye, kanskje ikke reise mye på egen hånd, kanskje finne på noe ofte bare dere to?

For å klare dette må dere ha hjelp, og familievernkontoret gir god og gratis hjelp. Ring i morgen, det er ventetid.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Du må lese denne boken: link til boka

Hele boken er tilgjengelig på den linken, Kjærlighetens fem språk heter den.

Veldig mye nyttig der, som du kan prøve helt selv. Les særlig eksempelet med hun som hadde en mann som ville skilles/hadde forelsket seg i noen andre.

Anonymous poster hash: f0b43...d3d

[Gjest anonym]

Jeg tenkte og på utroskap siden han nevnte det at han ville skilles etter turen...Også det at han kritiserer deg..Men han vil jo ha sex med deg , så hmm, ikke lett å si..

Stoler du på mannen din?

Hvordan går det ts?

Ikke gi opp! Men enig med ei som tidligere skrev at du må ikke ha sex med han på kun hans premisser. Virker som han ikke helt respekterer deg, og derfor blir du sint? Det er isåfall noe jeg forstår godt!

Hvis du ikke føler at han respekterer deg, må du begynne å sette mer grenser for deg selv!

[Gjest Gjest]

Det er helt avgjørende for dere å søke hjelp nå. Du må ikke gruble og lete etter årsaker til at han vil skilles, eller lete etter tegn på at han er utro.

Du må være åpen for å motta terapi sammen og at dere har mange måneder med jobbing før forholdet deres er tilbake på beina igjen. Men for de to små barna deres må dere gjøre dette. Din viktigste jobb nå er å få mannen med til familievernkontoret. Det bare må du klare!

[La Guapa]

Det er ikke sikkert han er utro !!!!! Ikke begynn å kverne rundt sånne tanker.

Dere har gått i den klassiske småbarnstid- fella!!!!

Det kan ta livet av et hvert ekteskap. Vi har alle vært der

Søk hjelp hos familievernkontoret ! Vi har mange ganger sagt at samlivskurs i bryllupsgave er noe alle burde få.

Det løser seg bare dere snakker sammen. Anerkjenn hans frustrasjon og lytt til hverandre. Ikke gå rett i baret der du anklager ham for utroskap og for ikke å skjønne at han må hjelpe deg mere i huset. " gjett hva jeg tenker- leken" fungerer usannsynlig dårlig i et forhold.

Start alle dine setninger med : " jeg trenger....." Dette fungerer mye bedre enn " hvorfor gjør du aldri....."

Anerkjenn at han er lei og frustrert. Ikke la ham møte en mur av bebreidelser og sinne.

Jeg kunne skrevet mye om dette og det finnes mange bøker om temaet.

Det viktigste nå er at du åpner for en god samtale litt etter litt. Svelg irritasjonen din og prøv å se familien og deg med hans øyne litt. Så skal du se at han vil lytte og se deg mere også

Vi har vært gift i 10 år og har tre barn. Jeg vet at dette ikke er lett og vi har fått hjelp til å takle våre forskjelligheter

Nå er minstemann 5 år og vi kan ta en helg på hotell i ny og ne for å være kjærester <3 bare han og jeg.

Du kan begynne med å tenke på alt som er fint med mannen din og fortell ham det....det er med på å dreie fokuset over på det som er bra og gir bedre grunnlag for samarbeide

Elsk hverandre og familien deres. Dere er heldige som har fine barn og nytt hus

Endret 29. august 2013 av La Guapa

[Gjest lone]

Igjen, her er terrorbalansen ute å kjøre. Slutt å sutre og vis ham at du er sterk og uavhengig. Si at om han vil skilles, kan ikke du hindre ham i det. Han må da vurdere selv og ta ansvaret for at han ikke vil jobbe med forholdet. Antakelig er det noen andre som også spøker i kulissene. At han likevel vil ha sex med deg, er ofte noe menn kan gjøre i en slik situasjon. Still krav, hvis du mener at du ikke har vært noe mer sint enn ham i samlivet deres, så ikke begynn med å ta på deg all skyld for at forholdet ikke er på topp. Man skal selvfølgelig si unnskyld om man har vært urimelig, men det er en forklaring på alt. Det kan du innformere ham om samtidig som du bare gir klar beskjed om at du ikke akter å bli pratet nedover, på den personen du er. Ta kontroll over situasjonen, slik at han oppfatter deg som en person som er glad i seg selv, synes du er verdt noe og kommer til å klare deg suverent om du blir alene, men at det selvfølgelig ikke er noe du ønsker verken for deg selv eller for barna.

Først og fremst: ta kontroll og ansvar for deg of fremtiden din, ikke påta deg skyld du mener du ikke har og gi ham klar beskjed om hva du synes om den oppførselen.

[Gjest Sola]

TS her igjen.

Tusen takk for mange konstruktive tilbakemeldinger! Setter utrolig stor pris på det.

Vi har pratet litt sammen, og også denne gangen endte det i tårer for min del.. Han sier han ikke vet hva han vil. Han vet ikke hva som er best for han, å gå ifra meg, eller å bli... Han sier han ikke vet hva han føler for meg lenger... Men samtidig sier han at det ikke er slutt. Han sier at han sier i fra slik at det skal bli bedre og ikke verre....

Men det føles bare mye verre for min del. Jeg som alltid har stolt på at han kom til å være der for meg... Nå gjør jeg ikke det, og det er fælt og miste tilliten til en du har elsket i 13 år!

Vi skal på familievernkontoret i neste uke.... Jeg er spent på hvordan det blir å gå.. Noen med erfaringer?

Jeg prøver å si til han at med alt vi har vært igjennom det siste året, skulle det bare mangle at vi møter perioder hvor vi ikke er stormende forelsket, men det virker som det ikke når inn til han. Han virker kald og følelsesløs overfor meg i det ene øyeblikket, men i neste holder han rundt meg og trøster meg....

Man kan jo ikke gå i 13 år å være stormende forelsket!!! Han skjønner ikke det, og jeg mener han har en forestilling om livet som ikke er realistisk!

Hoff! Hvordan skal dette gå??? Jeg tror ikke han er utro, men noe er forandret i han. Jeg er irritert for at han ikke har sagt ifra tidligere slik at jeg viste om dette FØR det gikk så langt. Samtidig må jeg jo være glad før at han sier ifra nå FØR det går så langt at han kommer med skilsmissepapirene....!

Jeg ser for meg selging av hus, deling av møbler, deling av barneleker, og at barna skal måtte flytte frem og tilbake hver uke! Jeg vil ikke dette!!!

Uansett, takk for tilbakemeldinger. Og beklager skrivefeil i hovedinnlegget. iPad=>autokorrigering!

[I Grosny]

Jeg har mine tvil om familievernkontoret hjelper så mye. Det har lett for å bli at dere sitter å forteller hvor fæl partner er og søker støtte for det fra terapeuten. Da tror jeg mer på ett skikkelig samlivskurs, der forbedring av kommunikasjon er noe som blir jobbet med.

Han vet ikke hva han vil. Da burde det være enkelt. Da er det bare å stå i ekteskapet som en skikkelig far. Han har sannsynligvis lyst til å knulle hu dama på seminaret også, men det må han ikke gjøre, for da kan han forsterke en eksternforelskelse og da blir det enda kaldere hjemme.

Egentlig bør han ligge langt unna den andre dama han går og sikler på , og bestemme seg for å kutte henne ut. En forelskelse er bare en forelskelse.

Han bør sette seg ned og tenke over at han faktisk er en far med barn. Og så får han skjerpe seg og ta vare på familien sin.

Jeg lurer forresten på HVORFOR dere pusser opp så heftig. Er det fordi en eller to av dere ikke klarer å sitte stille? Eller var det bare noe dere måtte gjøre for å kunne bo med en noenlunde levelig standard?

Endret 29. august 2013 av I Grosny

[La Guapa]

Hei

Vi har vært hos Familievernkontoret.

Det var fordi min mann hadde et sinne som var av en slik grad at det ikke var aktuelt å oppdra barn sammen med ham hvis han ikke fikk hjelp.

Vi hadde tillegg mye av det dere sliter med. Mannen min var misfornøyd. Lurte på hvor den morsomme, sexy og hengivne kjæresten hans hadde blitt av. Han skjønte ikke at nattevak, graviditeter, bekymringer bidro til at kona hans forandret seg.

På familievernkontoret fikk vi veldig veldig god hjelp.

De hjalp oss å bli kjærester igjen rett og slett.

De lærte oss å kjenne igjen tegnene på at vi måtte ta en timeout i dagliglivet og snakke sammen om det som er vanskelig. Til å begynne med ble vi enige om en fast kveld i uka der vi kunne snakke om ting.

Det var ikke lov til å buse ut med ting utenom disse torsdagene og da skulle det være konstruktivt og saklig. Det sklei jo selvfølgelig ut til å begynne med. Men det hjalp at vi visste at vi skulle til samtale igjen. Vi ville jo begge være flinke og klare det vi hadde satt oss som mål sammen med terapeutene.

I tillegg fikk vi i lekse å arrangere noe koselig for hverandre annenhver gang en gang i uka. Det kunne være å lage god mat og laste ned en film, eller et glass vin og noen oster..... Eller massasje ( ettersom vi hadde glemt å ha sex og måtte nærme oss hverandre på nytt ) eller svigermor satt barnevakt og vi trente sammen.

I dag ser vi på hverandre på en helt ny måte igjen. Det betyr ikke at aldri er uenige og synes den andre er dritteit........ Men vi har lært oss å være mere raus med hverandre og å SNAKKE sammen. Hvis det er noe som plager oss tar vi det opp.

Hei

Vi har vært hos Familievernkontoret.

Det var fordi min mann hadde et sinne som var av en slik grad at det ikke var aktuelt å oppdra barn sammen med ham hvis han ikke fikk hjelp.

Vi hadde tillegg mye av det dere sliter med. Mannen min var misfornøyd. Lurte på hvor den morsomme, sexy og hengivne kjæresten hans hadde blitt av. Han skjønte ikke at nattevakt, graviditet, bekymringer bidro til at kona hans forandret seg.

På familievernkontoret fikk vi veldig veldig god hjelp.

De hjalp oss å bli kjærester igjen rett og slett.

De lærte oss å kjenne igjen tegnene på at vi måtte ta en timeout i dagliglivet og snakke sammen om det som er vanskelig. Til å begynne med ble vi enige om en fast kveld i uka der vi kunne snakke om ting.

Det var ikke lov til å buse ut med ting utenom disse torsdagene og da skulle det være konstruktivt og saklig. Det sklei jo selvfølgelig ut til å begynne med. Men det hjalp at vi visste at vi skulle til samtale igjen. Vi ville jo begge være flinke og klare det vi hadde satt oss som mål sammen med terapeutene.

I tillegg fikk vi i lekse å arrangere noe koselig for hverandre annenhver gang en gang i uka. Det kunne være å lage god mat og laste ned en film, eller et glass vin og noen oster..... Eller massasje ( ettersom vi hadde glemt å ha sex og måtte nærme oss hverandre på nytt ) eller svigermor satt barnevakt og vi trente sammen.

I dag ser vi på hverandre på en helt ny måte igjen. Det betyr ikke at aldri er uenige og synes den andre er dritteit........ Men vi har lært oss å være mere raus med hverandre og å SNAKKE sammen. Hvis det er noe som plager oss tar vi det opp.

Endret 29. august 2013 av La Guapa

[Gjest Gjest]

TS her igjen.

Tusen takk for mange konstruktive tilbakemeldinger! Setter utrolig stor pris på det.

Vi har pratet litt sammen, og også denne gangen endte det i tårer for min del.. Han sier han ikke vet hva han vil. Han vet ikke hva som er best for han, å gå ifra meg, eller å bli... Han sier han ikke vet hva han føler for meg lenger... Men samtidig sier han at det ikke er slutt. Han sier at han sier i fra slik at det skal bli bedre og ikke verre....

Men det føles bare mye verre for min del. Jeg som alltid har stolt på at han kom til å være der for meg... Nå gjør jeg ikke det, og det er fælt og miste tilliten til en du har elsket i 13 år!

Vi skal på familievernkontoret i neste uke.... Jeg er spent på hvordan det blir å gå.. Noen med erfaringer?

Jeg prøver å si til han at med alt vi har vært igjennom det siste året, skulle det bare mangle at vi møter perioder hvor vi ikke er stormende forelsket, men det virker som det ikke når inn til han. Han virker kald og følelsesløs overfor meg i det ene øyeblikket, men i neste holder han rundt meg og trøster meg....

Man kan jo ikke gå i 13 år å være stormende forelsket!!! Han skjønner ikke det, og jeg mener han har en forestilling om livet som ikke er realistisk!

Hoff! Hvordan skal dette gå??? Jeg tror ikke han er utro, men noe er forandret i han. Jeg er irritert for at han ikke har sagt ifra tidligere slik at jeg viste om dette FØR det gikk så langt. Samtidig må jeg jo være glad før at han sier ifra nå FØR det går så langt at han kommer med skilsmissepapirene....!

Jeg ser for meg selging av hus, deling av møbler, deling av barneleker, og at barna skal måtte flytte frem og tilbake hver uke! Jeg vil ikke dette!!!

Uansett, takk for tilbakemeldinger. Og beklager skrivefeil i hovedinnlegget. iPad=>autokorrigering!

Han vet ikke hva han vil før han får et sikkert svar fra den andre dama at hun vil satse tipper jeg. I mellomtiden er du kjekk å ha, for han vil nemlig ikke være alene.

Meget klassisk situasjon.

[Teriyaki]

Jeg har mine tvil om familievernkontoret hjelper så mye. Det har lett for å bli at dere sitter å forteller hvor fæl partner er og søker støtte for det fra terapeuten. Da tror jeg mer på ett skikkelig samlivskurs, der forbedring av kommunikasjon er noe som blir jobbet med.

Dette gjør man jo på familievernkontor også. Man får mange gode tips for å unngå store konflikter, man får gode tips for hvordan å kommunisere best mulig og man får hjelp til å se den andres side av saken.

Er jo ikke sånn at man sitter og "krangler" om hvem som er verst, også tar terapeuten en avgjørelse og ber vedkommende skjerpe seg. For vår del hjalp det å gå gjennom diverse konflikter steg for steg, for å lære hvor konfliktene eskalerte, hva man selv gjorde som forverret situasjonen, og hvordan man heller kunne håndtere det når slike situasjoner oppsto.

____________________

ts: Kan ikke si så mye annet enn lykke til! Jeg og min samboer har kjempet oss opp fra bunnen hvor vi bare kranglet og vi begge begynte å dagdrømme om å bo for seg selv. Nå derimot gleder vi oss over å være sammen og vi krangler sjeldent, og når vi krangler blir det ikke like heftig. Og det var ved hjelp av en fantastisk sosionom med utdannelse i familieterapi på familievernkontoret (psykologen vi prøvde først, på samme FV-kontor var udugelig).

[I Grosny]

Dette gjør man jo på familievernkontor også. Man får mange gode tips for å unngå store konflikter, man får gode tips for hvordan å kommunisere best mulig og man får hjelp til å se den andres side av saken.

Er jo ikke sånn at man sitter og "krangler" om hvem som er verst, også tar terapeuten en avgjørelse og ber vedkommende skjerpe seg. For vår del hjalp det å gå gjennom diverse konflikter steg for steg, for å lære hvor konfliktene eskalerte, hva man selv gjorde som forverret situasjonen, og hvordan man heller kunne håndtere det når slike situasjoner oppsto.

____________________

ts: Kan ikke si så mye annet enn lykke til! Jeg og min samboer har kjempet oss opp fra bunnen hvor vi bare kranglet og vi begge begynte å dagdrømme om å bo for seg selv. Nå derimot gleder vi oss over å være sammen og vi krangler sjeldent, og når vi krangler blir det ikke like heftig. Og det var ved hjelp av en fantastisk sosionom med utdannelse i familieterapi på familievernkontoret (psykologen vi prøvde først, på samme FV-kontor var udugelig).

Det er godt å høre at det finnes flinke folk rundt omkring på familievernkontorer. Det var sikkert jeg som var litt uheldig eller hadde fryktelig vanskelig kone.