"kjærlighet ved første blikk" - fortsettelse/slutt

[Gjest April90]

Skrev et innlegg for en måneds tid siden. Kort oppsummert traff jeg "drømmegutten" på en flyplass i Danmark. Han sendte meg nr sitt på en lapp. Vi møttes, hadde det helt fantastisk en natt (ingen sex). Han var ikke ivrig på å ta kontakt i etterkant, men svarte positivt på de to smsene jeg skrev, og sendte sms uoppfordret en gang.

Han er på jobbreise i min by denne uken. Han kom på fredag, men jeg har vært på ferie til mandag. Vi møttes mandag kveld da jeg kom fra ferie. Da var alt like fantastisk. Vi klaffer perfekt. Har aldri følt det sånn før. Iløpet av kvelden fant vi ut at det gikk et teater vi begge kunne tenke oss å se, og han spurte om vi skulle gå dagen etter. Jeg sa ja. Denne gangen hadde vi sex. Etter en stund tenkte jeg at han kanskje ville dra, så jeg spurte om jeg skulle kjøre ham til hans kollega (der han bor når han er i byen) Han svarte at jeg kunne det, men at han gjerne ville sove sammen med meg, men at han forsto hvis jeg ikke ville. Vi sov sammen, og igjen holdt han rundt meg omtrent hele natten. Dagen etter tok vi bussen sammen til sentrum (kjører aldri på jobb pga rush), da jeg skulle gå av bussen kysset han meg hade midt i en full buss.

Vi dro på teater igår og han holdt meg i hånden, eller hadde en hånd på låret midt under hele forestillingen. Men han virket veldig sjenert. Hånden hans kom nærmere og nærmere min, men han turte ikke holde meg i hånden før jeg rørte ved ham med min. Da vi møttes før forestillingen virket det som om han ville kysse meg, men jeg var så stressa at jeg bare gikk videre. Da teateret var ferdig gikk vi tilbake til sentrum. På veien spurte han hva jeg skulle gjøre idag, jeg svarte at jeg ikke visste, og han sa at det gjorde ikke han heller. Da vi kom fram til busstoppet sa han at han var så sliten, trøtt og i dårlig form at han ville bare legge seg. Han starter jobb veldig tidlig på morgenen når han er her, og vi var ikke i seng før klokken 3 mandag, så jeg forstår at han er trøtt. Likevel ble jeg veldig skuffet over at han ville dra hjem alene. Han kysset meg hade, og sa at vi skulle snakkes imorgen. Han merket at noe var galt, og jeg sa at hvis han ikke ville treffe meg mer, eller ha kontakt med meg var det helt ok, bare han sa det til meg. Han sa at han ville treffe meg igjen og at han selvfølgelig ville sagt fra. Han spurte da om jeg ikke ville treffe ham igjen, og jeg nølte og sa at jeg ikke visste fordi jeg ikke kjente han, og at jeg var redd for at han egentlig ikke ville treffe meg igjen, men ikke turte å si det. Da jeg har vært borti mange sånne gutter før. Det endte med at han ble irritert fordi jeg tenkte sånn. Jeg kysset ham og gikk.

Da jeg hadde gått sendte jeg ham en melding der jeg sa unnskyld for at jeg var så teit, og at jeg veldig gjerne ville være mer sammen med ham mens han var her. Han svarte at jeg bare skulle ta det med ro, ingen skade skjedd. Jeg skulle bare slappe av, så skulle han gjøre det samme. Så skulle vi snakkes imorgen.

Altså idag, og jeg har ikke hørt et ord. Jeg har aldri reagert slik på en gutt før, har aldri følt så sterkt og mye så fort, og nå er jeg helt fortvilt. Jeg innser jo at jeg har kastet bort sjansen min, og at han rett og slett ikke er interessert. Men han virket så oppriktig, med måten han så på meg på, tok på meg på og sjenansen han viste. Jeg forstår virkelig ingenting, og jeg føler meg som verdens største idiot som har forelsket meg så fort og hardt i en som ikke gjengjelder det..

Jeg trenger bare sårt noen synspunkt, og hjelp til å få denne idioten ut av hodet mitt sånn at jeg ikke ender med å sende han en sms, fordi det kan jeg ikke.

[AnonymBruker]

Fortsettelse.

Jeg synes ikke du burde konkludere med for mye allerede. Det er lov å føle seg litt dum i slike situasjoner, om det er tilfelle at du falt fort og hardt for ham. Men det er jo mulig han selv og falt hardt og gale for deg, men tør muligens ikke å vise det til deg, av andre diverse årsaker.

Jeg synes du burde høre med ham om dere ikke kan finne på noe sammen en dag kanskje?
Så merker du jo fort om hvordan interesse han har for deg, om den eventuelt er lik slik den var tidligere eller om han virker kald, avvisende og ikke spesielt interessert likevel.

Det er også veldig normalt å tro at det hele har gått til helvete en dag, før en får et nytt inntrykk en annen dag.. Og faktorer kan bli lagt til og utseende av situasjonen forandrer seg. Likevel synes jeg ikke det betyr ikke at du burde gi han opp helt enda.

Anonymous poster hash: e819a...845

[Gjest April90]

Jeg reiser til Danmark i familiebursdag på fredag, og når jeg er tilbake er han reist. Vi bor på forskjellig kant av landet, så det er jo også en faktor. Jeg vurderer å sende han en melding imorgen og spørre om han vil finne på noe i morgen kveld etter jobb, men samtidig føler jeg at det er litt opp til ham, iogmed at det var han som ville ta kveld igår, og jeg som sendte sms og sa unnskyld, og han som sa vi skulle snakkes idag. Er det dumt av meg å sende sms?

Ja, jeg vet du har rett. Samtidig føler jeg virkelig at løpet er kjørt. Selv om jeg også virkelig føler at vi er skapt for hverandre. Har alltid ledd av folk som har sagt det før, men etter å ha tilbragt så lite tid med ham føler jeg allerede så mye. Når jeg er sammen med ham er det ingen andre sted jeg vil være, og jeg kan ikke forstå hvordan jeg noensinne har vært sammen med, eller skal være sammen med andre. Det er helt sinnsykt. Det vet jeg..

[Gjest badeand1]

Du ble grinete fordi han ville hjem å sove pga tidlig jobb dagen etter? Damn.

Skjønner jo at holder litt avstand hvis du blir furten over noe så lite. Gi han et par dager du.

[Gjest April90]

Jeg vet det. Hadde aldri reagert hadde det ikke vært for at vi bare har disse få dagene hvor vi har muligheten til å se hverandre. Angrer likevel veldig på reaksjonen min - det var også derfor jeg sendte ham en sms og sa unnskyld. Hvorpå han svarte ingen skade skjedd, og at vi skulle snakkes imorgen (altså idag)

Problemet er at vi har ikke et par dager. På fredag reiser jeg bort, og når jeg kommer tilbake har han reist tilbake til hjembyen sin..

[Gjest badeand1]

Hmm.. Da syns jeg du skal sende en melding til ikveld eller på morgenen i morra siden det bare er en dag igjen til du reiser. Svarer han ikke på den så glem fyren.

[AnonymBruker]

Jeg reiser til Danmark i familiebursdag på fredag, og når jeg er tilbake er han reist. Vi bor på forskjellig kant av landet, så det er jo også en faktor. Jeg vurderer å sende han en melding imorgen og spørre om han vil finne på noe i morgen kveld etter jobb, men samtidig føler jeg at det er litt opp til ham, iogmed at det var han som ville ta kveld igår, og jeg som sendte sms og sa unnskyld, og han som sa vi skulle snakkes idag. Er det dumt av meg å sende sms?

Ja, jeg vet du har rett. Samtidig føler jeg virkelig at løpet er kjørt. Selv om jeg også virkelig føler at vi er skapt for hverandre. Har alltid ledd av folk som har sagt det før, men etter å ha tilbragt så lite tid med ham føler jeg allerede så mye. Når jeg er sammen med ham er det ingen andre sted jeg vil være, og jeg kan ikke forstå hvordan jeg noensinne har vært sammen med, eller skal være sammen med andre. Det er helt sinnsykt. Det vet jeg..

Har han reist når du er tilbake, og dere vil aldri ha muligheten for å se hverandre igjen?

Og nei, jeg synes i grunn ikke det er så dumt å sende en sms. Heller en sms for mye enn for lite!

Det er jo mulig at det egentlig er litt opp til han, siden han ville ta kveld tidlig og du sendte sist med beklagelser ol., men han er vel ikke overbevist over at du skal reise så snart, så om du har lyst å treffe han før du reiser, så må du jo nesten sende han en sms.

Og føler du at dere er skapt for hverandre, men samtidig at løpet er kjørt ?

Kan høres ut som begynnelsen på en solskinnshistorie, om den skulle få muligheter og plass til å vokse.

Så sinnsykt er det heller ikke i grunn.

Hjertet ønsker hva det ønsker og det er ikke alltid like godt å vite hvorfor. Men å nekte seg selv å få lov, ved å enten ikke sende sms eller ved å bare konkludere ved at løpet er kjørt allerede, kan det jo ikke være noe særlig bra for noen vel?

Det sies noen ganger at det står på interesssen. Og at hvis du ønsker det nok, så får du det til å skje.

Anonymous poster hash: e819a...845

[AnonymBruker]

Send en melding til han og spør om formen er bedre og om han har lyst å finne på noe før fredag. Du har ingenting å tape.

Anonymous poster hash: a31f5...d2b

[Gjest april90]

Han vet godt at jeg reiser på fredag. Det er selvfølgelig ikke umulig for oss å møtes, men vi har ikke avtalt noe. Vi snakker aldri framover i tid. JJeg har aldri en gang turt å drømme om at det blir oss pga avstand osv, selv om jeg samtidig ikke kan tenke meg at det ikke blir det når vi er så perfekte sammen. Håpløs situasjon

Skal sende ham en sms imorgen, men jeg tror tausheten hans idag gir meg alle svar jeg trenger. .

[Rara]

Han vet godt at jeg reiser på fredag. Det er selvfølgelig ikke umulig for oss å møtes, men vi har ikke avtalt noe. Vi snakker aldri framover i tid. JJeg har aldri en gang turt å drømme om at det blir oss pga avstand osv, selv om jeg samtidig ikke kan tenke meg at det ikke blir det når vi er så perfekte sammen. Håpløs situasjon

Skal sende ham en sms imorgen, men jeg tror tausheten hans idag gir meg alle svar jeg trenger. .

Synes du overanalyserer litt mye, slik som det er lett å gjøre når man er usikker og forelsket. Send han en melding du, eller bare ring han. Hvis han er interessert merker du jo det, hvis ikke ser du han jo aldri igjen.

Null stress.

[AnonymBruker]

Livet er for kort for å angre på noe... at man ikke sendte den sms-en, tok den tlf... Det er bedre å angre på noe man har gjort, enn å angre på de mulighetene og sjansene man aldri tok... Stol på meg, dette har jeg smertelig erfart selv.

Så hvordan gikk det, TS?

Anonymous poster hash: 12c67...30f

[Gjest april90]

Sendte en sms. Viser seg at han har ligget syk siden teateret og vært i helt elendig form. Han beklaget seg veldig. Jeg svarte at det var helt ok, og at jeg forsto det godt. Så spurte jeg om han har lyst til å treffe meg igjen når muligheten plutselig byr seg, og vi befinner oss på samme sted. Jeg tenkte det var bbede å vite enn å kaste bort tid på en som ikke vil treffe meg igjen. Men han svarte at det hadde at vi selvfølgelig skulle treffes når vi er i samme by igjen, og at det hadde vært veldig koselig.

Så nå tror jeg bare at jeg må velge å stole på det han sier, slappe av, og fokusere på mitt liv en stund, og plutselig treffe ham når anledningen byr seg. Jeg er nysingel og ung, og bør nok fokusere litt på meg sekv, samtidig som han er så perfekt for meg at jeg tror det er en bra løsning å ses når vi ses uten å ha så mye kontakt mellom. Innerst inne føler jeg meg faktisk sikker på at det blir oss tilslutt, bare ikke akkurat nå. Høres det sprøtt ut?

[AnonymBruker]

Sendte en sms. Viser seg at han har ligget syk siden teateret og vært i helt elendig form. Han beklaget seg veldig. Jeg svarte at det var helt ok, og at jeg forsto det godt. Så spurte jeg om han har lyst til å treffe meg igjen når muligheten plutselig byr seg, og vi befinner oss på samme sted. Jeg tenkte det var bbede å vite enn å kaste bort tid på en som ikke vil treffe meg igjen. Men han svarte at det hadde at vi selvfølgelig skulle treffes når vi er i samme by igjen, og at det hadde vært veldig koselig.

Så nå tror jeg bare at jeg må velge å stole på det han sier, slappe av, og fokusere på mitt liv en stund, og plutselig treffe ham når anledningen byr seg. Jeg er nysingel og ung, og bør nok fokusere litt på meg sekv, samtidig som han er så perfekt for meg at jeg tror det er en bra løsning å ses når vi ses uten å ha så mye kontakt mellom. Innerst inne føler jeg meg faktisk sikker på at det blir oss tilslutt, bare ikke akkurat nå. Høres det sprøtt ut?

Litt..?

Men det trenger jo ikke nødvendigvis å være negativt heller da. Derimot å stole på hva han sier, slappe av og fokusere litt på ditt liv en stund høres ut som en veldig god plan. Å treffe ham når anledningen byr seg vil nok sannsynligvis bli mulig å ordne til på sikt, men en burde ikke stresse det for meget heller.

Skjønner ikke helt hva det er du mener, med setningen jeg la i kursiv..?

Hvis han er så perfekt for deg, hvorfor er det bedre med lite kontakt? =/

Anonymous poster hash: e819a...845

[Gjest april90]

Det er nok litt for å beskytte meg selv. Både mot å gå rundt hver dag og vente på en melding som sjelden kommer. Både fordi han er inne i en hektisk periode og jeg vet at han generelt bare sender sms når det er noe konkret, men også fordi vi bare har hatt 3 fantastiske møter, og fått bekreftet at begge vil møtes igjen når vi har muligheten. Vi er altså ikke kommet dit at det er naturlig med så mye kontakt. Og for første gang i mitt liv tror jeg det føles greit, fordi jeg føler meg sikker på at vi har mye i vente etterhvert.

Jeg vet også at hvis vi begynner med daglig kontakt kommer jeg til å miste fotfestet totalt, og ikke greie å nyte inngangen til studetiden som singel. Noe jeg tror jeg må. Han får meg nemlig til å reagere på en måte jeg aldri har opplevd før. Det er faktisk sprøtt

[Gjest ab]

Han er nok ikke interessert

[smilo]

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=756664

Samme par

[AnonymBruker]

Disse to hovedinnleggen er skrevet av samme person. Stilen er helt lik.

Anonymous poster hash: 99c8e...80e

[Gjest LonelyAngel]

Du er for needy og usikker. Med en gang han følte seg litt dårlig og ville gå hjem, så begynner du å konfrontere han? Og etterpå angrer du deg ihjel og sender han en "beklager jeg var teit" melding.

Jeg tror ikke det blir dere..

Endret 9. juli 2013 av LonelyAngel

[Gjest småhjerte]

Virker jo som han egentlig liker deg mer enn bare en "venninne" han treffer når han er i byen din. F.eks. det at han hintet om at han ville holde hånden din under teaterforestillingen og kysset deg på bussen. Men kan jo hende han selv merker nå at han har gått for fort frem, og pga. litt nøling fra din side trodde du ikke ville få for fort frem eller ikke ville mer. Men nå sendte du jo mld med beklager og senere fikk du bekreftet at dere kan møtes når dere er på samme kant av landet. Man kan jo aldri vite med full sikkerhet at den bekreftelsen stemmer. Men det kan godt hende han selv føler det har gått litt for fort, ikke vært forberedt på å møte en person så plutselig hvor kjemien stemmer såpass godt med. Kanskje han har sine grunner til å ikke gå inn i et forhold eller om han skulle ønske mer tid å tenke gjennom dette på. Kanskje er han selv bevisst på at kjærlighet gjør en blind, og vil være helt sikker før det evt. skulle skje noe mer.

Men uansett, du bør ikke sende for mange meldinger med han. Du kan virke masende og desperat. Kanskje han rett og slett ikke ønsker noe mer enn en "venninne" han treffer innimellom. Selv om diverse tilsier at du kunne vært mer enn en venninne.
Send en liten hyggelig mld en gang i blant å hør hvordan det går med han, for å vise at han ikke er glemt for deg. Eller f.eks. før en ferie om han skal noe spesielt. Eller spør om han har tenkt å gå å se X teater (siden dere begge gjerne er interessert i det?). Eneste som kan skje er at han ikke svarer. Svarer han ikke, så vil jeg tro han dessverre ikke er interessert. Men om du ikke får svar av han, så sender du heller ikke flere meldinger til han. Da må du nok innse at det ikke blir dere to isåfall.