psykopat tendenser

[frøkensnipp]

Hei! Ønsker å komme i kontakt med andre som er eller har vært i et forhold med noen med psykopatiske tendenser.

Jeg er en jente på 30 år, har 2 barn og har vært samboer i snart 9 år. Jeg lever i et vanskelig samboerforhold og trenger å ha noen og prate med som har vært bort i noe tilsvarende som forstår hva dette handler om. Send meg ei mld i såfall :-)

[Gjest anonym]

Hei! Ønsker å komme i kontakt med andre som er eller har vært i et forhold med noen med psykopatiske tendenser.

Jeg er en jente på 30 år, har 2 barn og har vært samboer i snart 9 år. Jeg lever i et vanskelig samboerforhold og trenger å ha noen og prate med som har vært bort i noe tilsvarende som forstår hva dette handler om. Send meg ei mld i såfall :-)

Kan du si litt om situasjonen, hans væremåte etc?

Har selv sett en som jeg flere ganger stusser ved. Tegn jeg reagerer på er :

- konstante løgner

- bortforklaringer, selv om jeg har bevis på at det er løgner

- han gir meg skylda når han har oppført seg uansvarlig, dårlig...

- klarer ikke å få tillit til han

- kan si en ting, gjøre noe annet ( ofte )

- kan bli veldig sint plutselig

- tråkker på grensene mine stadig

- mangel på empati, f.eks når vi har en avtale og han vet at jeg venter, kan han la være å ta tlf i timesvis, ja bli helt utilgjengelig...

[Elanore]

Har vokst opp ned psykopati rundt meg, men vet ikke om det var rett relasjon i forhold til det du var ute etter. "Forhold" som i kjæreste, antar jeg...

[Gjest anonym]

Har vokst opp ned psykopati rundt meg, men vet ikke om det var rett relasjon i forhold til det du var ute etter. "Forhold" som i kjæreste, antar jeg...

Synes du tegnene jeg nevnte, viser psykopati? Har du evt andre tegn?

[AnonymBruker]

Jeg har vært samboer med en som hadde psykopatiske tendenser.

Kort fortalt:

-var sykelig sjalu

-mistenksom-->trodde jeg hadde skjulte motiver med alt jeg sa eller gjorde

-isolerte meg sakte men sikkert fra mine venner og familie

-uten unntak endte alle diskusjoner med tap for meg og at jeg ble bombardert med beskyldninger om at jeg var dårlig mor, mentalt syk og helst skulle vært tvangsinnlagt.

-brøt meg ned. Da jeg omsider kom meg vekk fra han var jeg ribbet for alt som heter selvtillit og jeg sliter ennå, 2 år etter bruddet, med å stable meg på bena både økonomisk og psykisk.

Om vi la planer så kunne han fint forandre dem uten å si i fra til meg. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg begynte å gjøre meg klar til et eller annet sosialt lag der jeg rett før vi egentlig skulle dratt fikk vite at han hadde avlyst/takket nei eller what ever.

Når vi var i en av våre mange dårlige perioder var han ekstrem på å gnikke seg mot meg. Jeg kunne stå bøyd for å tømme/sette inn i oppvaskmaskinen så kom han "tilfeldigvis" bort i baken min med sitt eget underliv.

Eller gjorde et eller annet krumspring slik at han fikk skikkelig befølt brystet eller mellom bena mine.

Huff, den tafsingen var ekkel og nedverdigende. Det nyttet ikke si noe heller for han satte bare opp en uskyldig mine og sa det var et uhell.

Noen ganger..bare vet man at den andre vet at du vet...hehe, elendig forklart men slik var det. Jeg visste at disse "uhellene" ikke var uhell og han visste at jeg visste det. Helt merkelig når slike øyeblikk oppsto.

Anonymous poster hash: afd99...0d2

[Gjest Gjest]

Jeg fikk stadig høre hvor lite attraktiv jeg var (for stygg, for gammel, for feit osv).

I perioder lukket han seg inne i seg selv og nektet å prate med meg.

Han hadde voldsomme humørsvingninger og var veldig hissig.

Jeg fikk ofte høre at jeg var syk (mentalt), som regel skjedde dette etter at jeg påpekte at han ikke oppførte seg som en normal person.

I gode perioder var han veldig snill, i dårlige perioder var han grusom mot meg. Berg og dalbane...

Han utnyttet meg økonomisk.

Hvis jeg sa eller gjorde noe galt, så ble jeg straffet med 'the silent treatment'.

Han var veldig egoistisk og manglet empati.

Maaaaange løgner. Både små og store.

Han måtte hele tiden sjekke at han hadde draget på andre damer, for å booste selvtilliten. Han var utro flere ganger (dette fikk jeg vite i ettertid).

Etter et år var jeg et nervevrak uten selvtillit som verken klarte å sove, spise eller tenke klart. Heldigvis kom jeg meg bort fra han, og så meg aldri tilbake.

[Elanore]

Synes du tegnene jeg nevnte, viser psykopati? Har du evt andre tegn?

Har ikke akkurat spesialkunnskap på området, og er vanskelig å få hodet rundt alt som har foregått... Men det du nevner, er noen faresignaler, så vidt jeg vet... Særlig de punktene som går på at han gir deg skylden for hans svakheter, f.eks. hvis han ikke har husket å gjøre noe, så blir det automatisk din feil. Eller at han lyver eller mangler empati.

Selv har jeg opplevd mye av at de ilegger deg skyld, baktanker, fæle motiver og onde hensikter uten at det er berettiget... På den måten har de alltid overtaket.

- Nei, jeg kan ikke låne deg mer penger nå, for du skylder meg allerede 5000 kroner, og jeg har ikke stabil økonomi selv.

- Det der sier du bare for å få meg til å føle meg fæl

Argh, dårlig eksempel... Forhåpentligvis noen som kan komme med noe bedre som beskriver den manipulative biten som mange kan kjenne seg igjen i. Greien er at de tillegger deg ord og handlinger helt uten begrensninger, og det frarøver deg muligheten til å diskutere noe saklig med dem, for det er ikke mulig å diskutere saklig med noen som tror at de har rett til å avgjøre hva du mener, tenker og føler til enhver tid.

Ting jeg har opplevd

- ingen realisme - uansett

- skylder alltid på omgivelsene for egne mangler

- konstant baksnakking av venner/familie for å fremheve seg selv eller plassere skyld

- ingen empati

- ekstremt opptatt av seg og sitt, ser ikke andres vanskeligheter

- snyltertendenser

- patologisk løgn

- falsk overflate, kunstig smil som fort går over i raseri (snakk om sekunder)

- manipulasjon

- at de ikke føler skyld, men liker å plassere den på andre via manipulasjon

- konstant fisking for bekreftelse

[frøkensnipp]

Kan du si litt om situasjonen, hans væremåte etc?

Har selv sett en som jeg flere ganger stusser ved. Tegn jeg reagerer på er :

- konstante løgner

- bortforklaringer, selv om jeg har bevis på at det er løgner

- han gir meg skylda når han har oppført seg uansvarlig, dårlig...

- klarer ikke å få tillit til han

- kan si en ting, gjøre noe annet ( ofte )

- kan bli veldig sint plutselig

- tråkker på grensene mine stadig

- mangel på empati, f.eks når vi har en avtale og han vet at jeg venter, kan han la være å ta tlf i timesvis, ja bli helt utilgjengelig...

Heisann!

Kjenner meg igjen i mye av det du sier.

De kjører sitt eget løp og bryr seg ikke om andre sine følelser. Min samboer er totalt blottet for empati, for ALLE.

Sinne er et stort problem her hjemme. Jeg vet aldri når han kan bli sint. Det kan rett og slett være for hva som helst. Hvis det er en filleting som har irritert han en dag er hele dagen ødelagt og jeg og barna får gjennomgå. Men han forteller meg aldri om hva det er, fordi vi snakker aldri sammen. Ikke et hei engang når vi kommer hjem fra jobb og heller ikke et blikk på hverandre.

Det som du forteller at han ikke tar tlf og får deg til å vente er jo rimelig respektløst og viser jo at han ikke har tanker om deg som står og venter! Vil si at da er man rimelig egoistisk og mangler empati.

Utenifra virker min samboer som hjelpsom, humoristisk, og en god, snill person. Men, det er totalt feil!!

Dette er bare en liten brøkdel av hvordan jeg har det da. Men om du ønsker å vite mer så er det bare å sende en PM

[frøkensnipp]

Har vokst opp ned psykopati rundt meg, men vet ikke om det var rett relasjon i forhold til det du var ute etter. "Forhold" som i kjæreste, antar jeg...

Heisann Ja, er kjæreste med ja. Har du vokst opp med en far eller mor som hadde denne diagnosen?

[frøkensnipp]

Jeg fikk stadig høre hvor lite attraktiv jeg var (for stygg, for gammel, for feit osv).

I perioder lukket han seg inne i seg selv og nektet å prate med meg.

Han hadde voldsomme humørsvingninger og var veldig hissig.

Jeg fikk ofte høre at jeg var syk (mentalt), som regel skjedde dette etter at jeg påpekte at han ikke oppførte seg som en normal person.

I gode perioder var han veldig snill, i dårlige perioder var han grusom mot meg. Berg og dalbane...

Han utnyttet meg økonomisk.

Hvis jeg sa eller gjorde noe galt, så ble jeg straffet med 'the silent treatment'.

Han var veldig egoistisk og manglet empati.

Maaaaange løgner. Både små og store.

Han måtte hele tiden sjekke at han hadde draget på andre damer, for å booste selvtilliten. Han var utro flere ganger (dette fikk jeg vite i ettertid).

Etter et år var jeg et nervevrak uten selvtillit som verken klarte å sove, spise eller tenke klart. Heldigvis kom jeg meg bort fra han, og så meg aldri tilbake.

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier! Spesielt med tanke på denne straffen med "the silent treatment'. Dette var virkelig uholdbart! Dette var noe vi slet med mer før. Da gikk det ca 1 uke før vi overhodet snakket sammen igjen. Nå MÅ vi snakke sammen pga barna. Men det er nesten så han snakker gjennom barna. "hvorfor har mamma gjort dette da ...?. Mora di er så dum...

Jeg har virkelig hatt det tøft de siste mnd og nå må jeg bare komme meg ut. Har vekta har rast ned og matlysten er totalt bort. Så nå klager han over at jeg ser ut som en utmagra narkoman

Jeg har begynt å lagt en plan for å komme meg ut av dette. Det må en del planlegging til for å komme greit ut av det. (Han truer med en del om jeg går).

[frøkensnipp]

Har ikke akkurat spesialkunnskap på området, og er vanskelig å få hodet rundt alt som har foregått... Men det du nevner, er noen faresignaler, så vidt jeg vet... Særlig de punktene som går på at han gir deg skylden for hans svakheter, f.eks. hvis han ikke har husket å gjøre noe, så blir det automatisk din feil. Eller at han lyver eller mangler empati.

Selv har jeg opplevd mye av at de ilegger deg skyld, baktanker, fæle motiver og onde hensikter uten at det er berettiget... På den måten har de alltid overtaket.

- Nei, jeg kan ikke låne deg mer penger nå, for du skylder meg allerede 5000 kroner, og jeg har ikke stabil økonomi selv.

- Det der sier du bare for å få meg til å føle meg fæl

Argh, dårlig eksempel... Forhåpentligvis noen som kan komme med noe bedre som beskriver den manipulative biten som mange kan kjenne seg igjen i. Greien er at de tillegger deg ord og handlinger helt uten begrensninger, og det frarøver deg muligheten til å diskutere noe saklig med dem, for det er ikke mulig å diskutere saklig med noen som tror at de har rett til å avgjøre hva du mener, tenker og føler til enhver tid.

Ting jeg har opplevd

- ingen realisme - uansett

- skylder alltid på omgivelsene for egne mangler

- konstant baksnakking av venner/familie for å fremheve seg selv eller plassere skyld

- ingen empati

- ekstremt opptatt av seg og sitt, ser ikke andres vanskeligheter

- snyltertendenser

- patologisk løgn

- falsk overflate, kunstig smil som fort går over i raseri (snakk om sekunder)

- manipulasjon

- at de ikke føler skyld, men liker å plassere den på andre via manipulasjon

- konstant fisking for bekreftelse

Jeg må bare si at jeg kjenner meg så utrolig godt igjen! Det er som om vi snakker om samme person!

Her er det også mye fisking etter bekreftelse. Han skal hele tiden få høre hvor snill han er som gjør ditt og datt, som låner meg penger osv. Og at han aldri synes at jeg viser god nok takknemlighet.

Og som han ofte sier at "du burde vært mer glad få å ha en sånn mann som meg"...

Her har han også kalt meg for en dårlig mor. Og sagt at jeg kan bli så sint at han er redd jeg skal gjøre barna noe. (Dette er jo helt hinsides galskap!)

Ja, han har nok sett meg sint på ham, men det er i tilfeller der jeg er presset inn i et hjørne, beskyldt for de utroligste ting! (Du skjønner sikkert hva jeg mener. Der du bare har lyst til å HYLE å få satt en teip over munnen på den personen for å slippe å få høre mer beskyldninger).

Ellers er det sånn at ALLE er idioter. Han gidder ikke snakke med folk fordi de har en teit hobby, en idiotisk bil, en rar klesstil, viser kjærlighet til sin kjære, liker fotball, går på ski, etc etc etc etc...

Han er jo smartest, best og flinkest i alt.

[Elanore]

Heisann Ja, er kjæreste med ja. Har du vokst opp med en far eller mor som hadde denne diagnosen?

Skal ikke driste meg til å diagnostisere dem, men siden det står psykopat-tendenser... Probably. Hele kretsen rundt den familien er enige i at det er sprøtt. Blir kvalm når jeg tenker over hvor påvirket jeg er av all manipuleringen, for den er så skjult bak alle "gavene" og bestikkelsene som får alt til å se strålende for omverdenen. Miljøskadd? Jeg vet ikke.

Det med "silent treatment" har jeg også fått... Eller at de, eller særlig en av dem, snakker til meg via kjæledyret eller noe fremfor å snakke til meg direkte. Hva faen er det for noe? Unnskyld spårkbruken, men jeg skjønner det virkelig ikke. Skulle gitt alt for en stabil og trygg familie...

[frøkensnipp]

Jeg har vært samboer med en som hadde psykopatiske tendenser.

Kort fortalt:

-var sykelig sjalu

-mistenksom-->trodde jeg hadde skjulte motiver med alt jeg sa eller gjorde.

-isolerte meg sakte men sikkert fra mine venner og familie

-uten unntak endte alle diskusjoner med tap for meg og at jeg ble bombardert med beskyldninger om at jeg var dårlig mor, mentalt syk og helst skulle vært tvangsinnlagt.

-brøt meg ned. Da jeg omsider kom meg vekk fra han var jeg ribbet for alt som heter selvtillit og jeg sliter ennå, 2 år etter bruddet, med å stable meg på bena både økonomisk og psykisk.

Om vi la planer så kunne han fint forandre dem uten å si i fra til meg. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg begynte å gjøre meg klar til et eller annet sosialt lag der jeg rett før vi egentlig skulle dratt fikk vite at han hadde avlyst/takket nei eller what ever.

Når vi var i en av våre mange dårlige perioder var han ekstrem på å gnikke seg mot meg. Jeg kunne stå bøyd for å tømme/sette inn i oppvaskmaskinen så kom han "tilfeldigvis" bort i baken min med sitt eget underliv.

Eller gjorde et eller annet krumspring slik at han fikk skikkelig befølt brystet eller mellom bena mine.

Huff, den tafsingen var ekkel og nedverdigende. Det nyttet ikke si noe heller for han satte bare opp en uskyldig mine og sa det var et uhell.

Noen ganger..bare vet man at den andre vet at du vet...hehe, elendig forklart men slik var det. Jeg visste at disse "uhellene" ikke var uhell og han visste at jeg visste det. Helt merkelig når slike øyeblikk oppsto.

Anonymous poster hash: afd99...0d2

Her er han også konstant veldig mistenksom, HELT uten grunn. Bare jeg bruker 5 minutter ekstra på butikken så lurer han på hvorfor. Men ikke på samme måte som du forklarer.

Her ble jeg også isolert fra alle. Min beste venninde hadde jeg ikke kontakt på over et år da han irriterte seg over henne... Jeg FIKK ikke ha kontakt. Jeg hadde litt kontakt innimellom, men måtte ha det i det skjulte. (Sykt at jeg ikke gikk den gangen for mange år siden. Jeg var på vei ut, men da sa han at han ikke mente det sånn og jeg fikk vennen min tilbake...)

Jeg har aldri opplevd noe lignende som denne gnikkingen du snakker om. Men han vil ha sex hele tiden. Plagsomt ofte. Og jeg er ikke interessert. Han sier at alle har sex ca 1 gang daglig og at om jeg ikke har det så kommer han til å finne seg en sexpartner...

[frøkensnipp]

Skal ikke driste meg til å diagnostisere dem, men siden det står psykopat-tendenser... Probably. Hele kretsen rundt den familien er enige i at det er sprøtt. Blir kvalm når jeg tenker over hvor påvirket jeg er av all manipuleringen, for den er så skjult bak alle "gavene" og bestikkelsene som får alt til å se strålende for omverdenen. Miljøskadd? Jeg vet ikke.

Det med "silent treatment" har jeg også fått... Eller at de, eller særlig en av dem, snakker til meg via kjæledyret eller noe fremfor å snakke til meg direkte. Hva faen er det for noe? Unnskyld spårkbruken, men jeg skjønner det virkelig ikke. Skulle gitt alt for en stabil og trygg familie...

Hehe, jeg må le litt også. Gjennom kjæledyret Jeg skjønner det heller ikke. Sykt. Grusomt å vokse opp med en slik i familien også. Da slipper du iallefall ikke lett unna.

[Gjest Kaffekrus]

Her er han også konstant veldig mistenksom, HELT uten grunn. Bare jeg bruker 5 minutter ekstra på butikken så lurer han på hvorfor. Men ikke på samme måte som du forklarer.

Her ble jeg også isolert fra alle. Min beste venninde hadde jeg ikke kontakt på over et år da han irriterte seg over henne... Jeg FIKK ikke ha kontakt. Jeg hadde litt kontakt innimellom, men måtte ha det i det skjulte. (Sykt at jeg ikke gikk den gangen for mange år siden. Jeg var på vei ut, men da sa han at han ikke mente det sånn og jeg fikk vennen min tilbake...)

Jeg har aldri opplevd noe lignende som denne gnikkingen du snakker om. Men han vil ha sex hele tiden. Plagsomt ofte. Og jeg er ikke interessert. Han sier at alle har sex ca 1 gang daglig og at om jeg ikke har det så kommer han til å finne seg en sexpartner...

Det siste jeg har uthevet her kjente jeg meg også igjen i. Når jeg ikke ville ha sex med han etter å ha blitt hore, sinnsyk ol tidligere på dagen truet han med å finne seg en elskerinne som i motsetning til meg var god i senga.

Han ville også at vi skulle ha et åpent forhold der kun han kunne ha sex med andre.

Jeg tror ikke han hadde noen andre. Han hadde det for travelt med å passe på at jeg ikke pulte den første og beste som kom min vei.

Om jeg brukte mer enn 5 min på badet kom han på døra og lurte på hva jeg holdt på meg. Ikke en eneste gang i løpet av de årene vi var sammen fikk jeg dusje alene.

I begynnelsen var det jo veldig romantisk men etterhvert kom behovet for alenetid på badet og da ble det sutring ala "ja, jeg skjønner jo at du ikke finner meg tiltrekkende lenger" eller "hvorfor ikke? Er det noen andre du sikler på?"

Jeg skal være så modig at jeg står frem med brukernavnet mitt. Om dette med at jeg har levd i et slikt forhold blir hengende ved meg her på KG får det heller bare være.

Heller stå frem nå enn å flaue seg ut ved å glemme å trykke på anonymknappen.

[Elanore]

Hehe, jeg må le litt også. Gjennom kjæledyret Jeg skjønner det heller ikke. Sykt. Grusomt å vokse opp med en slik i familien også. Da slipper du iallefall ikke lett unna.

Er helt vanvittig når man ser objektivt på det... Men der og da, virker det så innmari uskyldig og teit at man ikke føler seg berettiget til å reagere på det... Vanskelig å forklare, i grunn.

[Gjest navnelapp]

Men altså, med mindre desse gale menneska er foreldre eller søsken (ja, sjølv då) så må dokke jo sette alle krefter inn på å kome ut av dette? Eg har skrive dette mange gongar, men eg kan godt gjenta det:

Sett av pengar. Opprett ein hemmeleg konto, la feriepengar o.l. gå inn der, og sørg for at du økonomisk står på eigne bein.

Legg ein plan. Tenk ut kvar du skal flytte, allier deg med nokon som du stolar på som kan hjelpe deg.

Pakk medan han er ute. Send ting du vil ha med unna til folk du kjenner.

Men det viktigaste er berre dette: Kom deg unna!

[Gjest Kaffekrus]

Men altså, med mindre desse gale menneska er foreldre eller søsken (ja, sjølv då) så må dokke jo sette alle krefter inn på å kome ut av dette? Eg har skrive dette mange gongar, men eg kan godt gjenta det:

Sett av pengar. Opprett ein hemmeleg konto, la feriepengar o.l. gå inn der, og sørg for at du økonomisk står på eigne bein.

Legg ein plan. Tenk ut kvar du skal flytte, allier deg med nokon som du stolar på som kan hjelpe deg.

Pakk medan han er ute. Send ting du vil ha med unna til folk du kjenner.

Men det viktigaste er berre dette: Kom deg unna!

Ja, det virker så enkelt, gjør det ikke..

Det er bare å gjøre det eller det eller i det minste kom deg unna. Hadde det vært så enkelt ville vi vel ikke vært i et slikt forhold i årevis.

Mange får barn med sin partner og da blir det straks vanskeligere. Slike menn (og kvinner) er ikke redde for å komme med trusler mot både barna og deg kun for å stramme et allerede stramt grep om deg.

[Gjest navnelapp]

Ja, det virker så enkelt, gjør det ikke..

Det er bare å gjøre det eller det eller i det minste kom deg unna. Hadde det vært så enkelt ville vi vel ikke vært i et slikt forhold i årevis.

Mange får barn med sin partner og da blir det straks vanskeligere. Slike menn (og kvinner) er ikke redde for å komme med trusler mot både barna og deg kun for å stramme et allerede stramt grep om deg.

Men det er det eg meiner med å legge ein plan. Den einaste måten å kome ut av slikt på er å sette den eine foten framfor den andre. Første steget tek du ved å sette av pengar. Andre steget tek du ved å alliere deg med nokon. Snakk med nokon du stolar på, og sørg for at dei forstår kva som pågår. Bit hovudet av skamma, og ver den du er, ikkje ein person som opprettheld eit perfekt ytre.

[Inwe]

Jeg var sammen med en som slo meg fra jeg var 15 til nesten 17, men det blir vel noe annet siden jeg var så ung.