Ble litt lei meg jeg..

[AnonymBruker]

Jeg har en skjønn hund som blir tre år om noen dager, han er helt fantastisk! Men, jeg har alltid ønsket meg en hund til. Når jeg fikk valpen min så ønsket samboeren min at valpen skulle få vokse litt og bli kvitt de verste valpe nykkene før vi fikk en ny, så han ønsket at vi skulle vente 2-3 år.Så, jeg sa det er helt greit, skjønner jo at det er best å trene den første hunden så mye som mulig før man legger til en ny hund.

For tre måneder siden ga han meg klar signal om at nå, nå er det greit at vi finner en hund til, så lenge det er av samme rase og så lenge vi ikke betaler like mye for en ny hund som vi gjorde for denne. Noe som gjorde det litt vanskelig for meg, siden det er en relativt sjelden rase i Norge, men hvis jeg klarte å finne en voksen hund, så skulle ikke det være helt umulig.

Kjempe spent og glad begynner jeg å ringe rundt å lete i Norge og våre naboland. Etter ca 2 måneder finner jeg en voksen hannhund i Tyskland, de selger han for sterkt redusert pris siden han hadde hatt kreft i "manndommen" sin og måtte bli kastrert. Det var en tidligere Champion hund, helt fantastisk vakker, godt gemytt, gikk overens med alt og alle, jeg skypet med eierne ett par ganger for å få se han, høre om han.

De tilbyr seg å ta han med til Norge, siden de skulle hit uansett for å hente annen hannhund for å ta med hjem til låns for å avle på sine tisper. Så jeg har gått nesten på skyer i en måned, gledet meg vilt fordi vi eeeendelig skulle få hund nummer to!

Dagen før eierne av hunden skal komme til Norge, så kommer samboeren min hjem med en haug med poser fra dyrebutikken. Jeg tenkte "Så koselig, nå har han sikkert vært å kjøpt leker og seng til den nye hunden!", til jeg ser at han drar inn en stor sekk med kattesand...jeg blir litt forvirret og spør hvorfor han har kjøpt kattesand. Også trekker han frem ett reisebur med en kattunge inni!

Joda, katten til eksen hans hadde fått seg kattunger skjønner du, og den siste katten hadde hun visst ikke klart å gi vekk, så hun hadde tryglet han om å ta den siste.

Dette hadde ikke gjort meg noe som helst, hadde det ikke vært for at huseier bare tillater to kjæledyr i leiligheten...

Det som forfjamser meg er at han alltid har sagt han ikke har noen interesse for katter, "de bare maser og ødelegger møbler og vegger", for det første kan vi ikke ha utekatt på grunn av høyt trafikkerte veier rett utenfor leilighetskomplekset vårt, og for det andre så ville han aldri ha innekatt på grunn av kattedoen og styret som kommer med det.

Han hadde allerede ordnet om kontrakten vår så pus kunne bo her, han gjorde det i skjul som en "overraskelse". Og jeg sitter her, fortsatt helt forfjamset. Den nye hunden "vår" kom til Norge igår, men siden vi ikke kunne ta den inn igår så fant de en ny eier.

Jeg gledet meg i 3 år til at hunden vår skulle få en annen hund å leke med, gå tur med, springe rundt på fjellet med. Og samboeren min skjønner ikke helt hva problemet er...

Så jeg er litt meg... kanskje jeg er bortskjemt, men føler han stjal noe fra meg.

Anonym poster: 0ef75613ca0ffaf4aaf9b05372a6ee3b

[Gjest]

Hans katt hans ansvar ;-) Minn han på det når han må opp tidlig fordi katta har dratt ned noe, ødelagt noe eller kattekassa er full :-D

Litt som at hvis dere fikk ny hund så var det ditt ansvar!

[AnonymBruker]

Teit gjort av samboeren din. Han visste vel om den hunden du snakker om? Og om at det kun var lov med 2 dyr? Og så går han og henter en kattunge?

Dustegubbe..

Anonym poster: 3948318d17e3bd8ce139de3177a5cab8

[zse09]

Dette er jo dumt gjort av samboeren din så dette bør dere snakke om:) La han forklare seg.. Si ifra hva du mener og en avtale er en avtale?

[Gjest C4r1n3]

Herregud, for en dust! Skjønner deg godt, han visste om hunden og likevel gjør han noe slikt.. Jeg tror jeg hadde hentet bikkja når jeg hadde muligheten og latt han få problemet med å skaffe ny eier til katten.

[AnonymBruker]

Dette syntes jeg var dårlig tenkt/gjort av din samboer når dere tross alt har avtalt å hente en hund til som du har gledet seg til lenge. Og han burde ha avtalt å hente katt med deg før han gjorde det, for alt han vet, kunne det hende du absolutt ikke ville hatt katt.

Anonym poster: 27ae7bf8b4bb0ee2cbe83261ce2ee610

[AnonymBruker]

Jeg har ingenting imot katter, de er skjønne de. Så jeg skal ikke la det gå utover den.

Men samboeren min har visst siden vi ble sammen at jeg ønsket å ha to hunder, og han har alltid sagt at det er greit så lenge første hunden blir gammel nok. Når han til og med sa at nå er det greit å skaffe en til, når han visste at hunden var på vei hit fra Tyskland, og likevel skaffet en katt på en to dyrs leiekontrakt, så ble jeg veldig paff.

Har ikke sagt noe enda, vet ikke helt hvordan jeg skal ordlegge meg uten at jeg blir fly forbanna.

Hunden kan jeg ikke hente, siden den allerede er solgt til en annen familie, og å selge en katt på denne tiden av året er vel nesten umulig med tanke på hvor mange kattunger som gies vekk og selges på finn, i aviser osv, er jo derfor vi fikk den til å begynne med.

Han jobber lange dager, 6-7 dager i uka, så ansvaret for katten ligger på meg, så kan jo ikke la den gå uten mat eller ha skitten do-kasse, er jo ikke katten sin skyld at den er her.

Ikke helt sikker på hva jeg vil med dette innlegget, bare får det ut kanskje, så jeg ikke flyr på han i sinne.

Anonym poster: 0ef75613ca0ffaf4aaf9b05372a6ee3b

[Gjest]

Altså, doen må ikke renses på alle døgnets tider Jeg jobber lange skift til tider, og jeg tar det når jeg har tid

[AnonymBruker]

Så jeg kan bare la den stå til han kommer hjem fra jobb?

han er jo så sliten etter en lang dag :/

Anonym poster: 0ef75613ca0ffaf4aaf9b05372a6ee3b

[Gjest]

Jepp, hans katt hans ansvar Lik som at hadde du skaffet hund, jobbet langt skift så hadde jo du gitt den en luftetur før det var kvelden

Samboeren har katt, den må ha medisiner. Jeg bruker 2 sekunder på å gi katta de, han bruker fort 10-15 minutter. Men hans katt hans ansvar, litt som at jeg må ta bikkja i dusjen om han er dårlig i magan

Endret 30. mai 2013 av Gjest

[AnonymBruker]

Får ta det opp med han, men det blir vel månelyst antar jeg. Men som du sier, hans valg, hans katt, så får han passe på at den kommer seg til veterinær når den skal, børstes og mates og skiftes på.

Fikk jo hund fordi jeg trives med det man gjør med hunden, alt fra børsting og mating, til turgåing midt på natta fordi hunden plutselig må ut.

Siden dere har katt, hvordan gjør dere det med ferie?

Hunden vår er alltid med på ferie, er jo så enkelt nå å ta den med så lenge den får ormekur før man krysser grensa hjem.

Føler det blir litt feil å hive katten på kennel når vi reiser to måneder i strekk...

Anonym poster: 0ef75613ca0ffaf4aaf9b05372a6ee3b

[Stinelin]

Poenget er vel ikke hvem som skal ta seg av katten, men at samboeren din bare overkjørte ønsket ditt om å få hund nr.2. Det har jo som du skriver ligget i kortene i flere år, og du hadde en hund på tur til landet.

Her hadde det blitt månelyst, makan til egoistisk oppførsel! Eller tankeløs.

Hele poenget er jo at avtalen sier at dere ikke kan ha flere enn to dyr, slik at katten "tar opp" plassen for hunden.

Jeg ser tre alternativer:

1. Du innfinner deg med at du ikke får hund nr.2, og gjør det beste ut av det.

2. Dere kvitter dere med katten og leter etter ny hund.

3. Dere flytter til et sted uten begrensning på antall dyr.

Enig med deg i at du ikke kan la det gå utover katten, det er bare barnslig, og skaper dårlig stemning på sikt. Men han bør selvfølgelig ta hovedansvaret. Synes det høres ut som om han overkjører deg litt?

Dere må forresten enten finne noen til å passe katten, eller ha den på kennel mens dere er på ferie, så det blir sikkert mer tungvint enn med hunden som er med.

[AnonymBruker]

Øh, slik jeg ser det satte han behovet til eksen foran behovet ditt. Hun hadde behov for å kvitte seg med en katt, du hadde behov for å få hund nr 2. Og han valgte å hjelpe eksen sin, slik at det gikk direkte utover deg, uten å spørre først.

Er det utleier som har bestemt at dere bare får ha to dyr? For et borettslag kan ikke bestemme hvor mange dyr dere har inne i deres private leilighet.

Anonym poster: f39957c4fcb833b51825556bacf46994

[AnonymBruker]

Det er utleier som har bestemt det, vi leier, og jeg kommer ikke til å ta opp kampen med å få ha flere dyr. Vi kommer så fantastisk overens og om vi må reise vekk en kort tur der hunden ikke kan bli med så ber de alltid om å få passe hunden vår. Vi spiser ofte middag sammen og senest igår så grillet vi ute sammen.

Eneste måten å kvitte seg med katten akkurat nå er avliving, og det kommer jeg ikke til å tillate, stakkars pusen har jo ikke gjort noe galt.

Men har tatt en prat med samboeren min nå, og han skal ta seg av alt, unntatt mating mens han er på jobb. Og blir katten syk så er det hans ansvar at den får den medisinen den skal ha, når den skal ha det, selv om han må ta seg fri fra jobb.

Så alt jeg trenger å gjøre er å gi den kos og mat på dagtid. Og det skal jeg nok alltids klare å finne meg i.

Vi har signert leie for ett år, så vi "må" nok bli her til Februar neste år, så da blir det ikke en ny hund før det. Men så kommer det jo an på om å ha en så flott plass å bo for han kommer til å trumfe min lyst på en hund til.

Blir spennende å se.

Anonym poster: 0ef75613ca0ffaf4aaf9b05372a6ee3b

[Nastine]

Men hva var grunnlaget hans for å ha katt? Han har jo ikke tidligere vært begeistret for katter men plutselig nå? Altså unnskyld meg men her hadde jeg tatt et kraftig oppgjør!

[Gjest Oblivion]

Jeg skjønner så godt at du føler at han tok noe fra deg. Han tok fra deg noe av tilliten og respekten du hadde for ham. Den måten han gjorde dette på var også veldig krenkende. Han lot deg vente i tre år før han bestemte seg for å "gi deg lov" til å kjøpe en ny hund, og han setter regler for deg om pris og rase. Han seiler inn som en prins hos deg når forbudet er opphevet, og jeg ser for meg at dere levde sammen på en god bølge -helt til den siste dagen. Akkurat når du er på ditt mest spente og glade, akkurat når du er på toppen av bølgen der drømmene og tankene blir virkelighet. Når du kanskje føler ny kjærlighet for ham i all ekstasen. Akkurat da bestemmer han seg for å rive det vekk. Tenkte han ikke? Eller tok han kontroll, ønsket å være slem?

Om han ikke hadde tenkt seg om, ville han ikke latt det hele skje. Han ville, idet han plutselig tenkte over at det bare var plass til to husdyr på kontrakten, eller hadde en eller annen molbo "oi" opplevelse -kastet seg rundt og ordnet katten et nytt hjem. Han hadde sagt unnskyld med ydmykhet og ærlighet. Han hadde ikke latt hunden han hadde lot deg vente på i tre år (!), bli solgt til noen andre! Hadde han virkelig elsket deg med den formen for kjærlighet de aller fleste av oss ønsker, så hadde han ikke såret deg med vilje.

Katten føles som fienden fordi den representerer alt som er vondt. Og katten føler dere. Stemningen i huset er ikke god, og uansett om katten var voksen så ville den ha endret oppførsel når menneskene rundt ikke har det bra. Som kattunge burde den egentlig fått masse kos og kjærlighet, og fått vokse opp uten stress og uro. Den er jo som et menneskebarn eller en valp. Vi har noen basisbehov som vi som oftest trenger for å vokse opp som trygge vesener som ikke ønsker å skade andre. Den andre hunden din reagerer nok også nå, men kanskje ikke så tydelig fordi den allerede kjenner dere.

Jeg tror iallefall dere må begynne å tenke på å ta noen valg. Ingen av dere, hverken mennesker eller dyr, har godt av å leve slik dere gjør nå. Du kan jo velge å svelge dette, men det tror jeg ikke du klarer ut i fra hvordan du skriver. Så da er det kanskje på tide å ta et oppgjør med samboeren din og kreve svar. Og kanskje stille deg selv det viktigste -hva får du ut av å leve slik du gjør nå?

Beklager om jeg ble litt hobby-psykolog nå, men jeg synes det var en j** drøy handling!

[roberta]

Det der blir bare for dumt ...