Snill mann - Skuffet gang på gang på gang

[AnonymBruker]

Hva er løsningen for snille mennesker?

For jeg kan ikke endre noe som er såpass grunnleggende hos meg, som det å bry meg om andre mennesker..

Begynner å bli skikkelig lei og sliten nå, for jeg gjør mitt beste for at de rundt meg skal ha det godt, men jeg får dessverre ikke brøkdelen av det samme tilbake. Etter jeg ble singel, så har skuffelsene bygget seg opp. Jeg føler at ingen bryr seg om meg. Jeg føler meg ensom, trist og verdiløs. Jeg har så utrolig mye å by på, men det blir ikke sett og jeg føler meg ikke verdsatt :-(.

Skal jeg slutte med å forvente tilbake fra andre mennesker, slik at jeg unngår å bli skuffet? :-(

Anonym poster: 7c28506a7b81a0a6d5e9fbcb788f06e0

[up!]

Ja Det er akkurat det du skal

[AnonymBruker]

Slutt å synes synd på deg selv og husk at mennesker er mennesker, akkurat som du. Noen er snille, noen slemme, noen ubetenksomme, noen onde osv......

Jeg er snill.

Anonym poster: d92fc8da52437a0f4ed7466332c726da

[AnonymBruker]

Hvilke mennesker er det du ikke får noe igjen fra, familie, venner, kollegaer?

Uansett det er ikke noe galt i å være snill, men jeg reagerer for det første på betegnelsen oss snille mennesker. Er du kun snill? Har du ingen andre kvaliteter? I et forhold/venneforhold kan man ikke bare være snill, man trenger andre kvaliteter også.

For det andre, det er forskjell på å være snill og selvutslettende og dumsnill. Hvis du hele tiden gjør alt for andre vil de ta deg som en selvfølge eller miste respekten for deg.

Anonym poster: dd989fe34f96f6af52de88c3d56d4454

[Gjest hogwash]

Hvis du ikke finner glede i selve det å gjøre gode handlinger er det å være snill et tapsprosjekt.

[AnonymBruker]

Å være snill er en bra egenskap, men man må likevel kunne balansere det med andre egenskaper. Det nytter ikke å bare gi og forvente at man får noe igjen.

Dersom du stadig forventer noe tilbake av dine gode gjerninger, tenker jeg at de gode gjerningene ikke er oppriktige. Dersom man bare vil andre godt forventer man ikke stort igjen. Men det er klart at man likevel forventer noe. Selv forventer jeg ikke mer enn et smil eller et takk dersom jeg gjør noe hyggelig for andre, men blir selvfølgelig takknemmelig dersom jeg får noe mer igjen...som en gjengjeldt tjeneste f.eks.

Det er greit å være snill, men man må også kunne sette grenser. Er du bare snill/dumsnill, blir du fort brukt og lite respektert.

Vær snill, men sett grenser og ha egne meninger. Ikke sy puter under armene på andre i håp om å komme gjennom nåløyet.

De som ikke kan respektere eller akseptere deg som du er, selv om du kanskje ikke alltid sier "ja", de er heller ikke verdt å samle på.

Bruk heller tid på folk som skjønner at det må gå begge veier om ting skal fungere, uansett hvilke forhold det er snakk om.

Anonym poster: 2dacc2e95d3527a1edac13b76b8ef20d

[edderkoppdame]

mener du snill som i grunnleggende god og uselvisk, eller snill som i å mangle ryggrad og være en selvoppofrene martyr?

[Gjeste mann]

Hei, jeg er også snill. Men jeg tenker ikke på at jeg forventer ting tilbake

Å være snille er ingen byttehandel av tjenester. Jeg er snill og god mot de jeg bryr meg om fordi jeg har lyst. Er det noen jeg er glad i som jeg har vært snill mot så blir jeg glad inne i meg. Jeg går da aldri rundt og venter på at noen skal være "snille tilbake.."

Er du snill mot deg selv? Det er viktig det også. Du er ikke snill mot deg selv hvis du går rundt og er martyr. Det er noe helt annet en snill.

[AnonymBruker]

mener du snill som i grunnleggende god og uselvisk, eller snill som i å mangle ryggrad og være en selvoppofrene martyr?

Jeg sier fra når jeg mener det er rett, selv om det fører til at noen blir sure eller sinte på meg. Jeg fikk søstrene mine til å bli venner her i forrige uke, for jeg synes ikke noe om den evigvarige kranglingen deres. Men i prosessen måtte jeg få presset inn et sannhetens ord hos den ene av de for å få det til.

Jeg var nok ikke så populær den dagen... Men hun har nok tilgitt meg nå. Og det var til det beste for både henne og resten av gjengen at de går overens. Det irriterer meg litt at de ikke kan vokse opp snart.

Så jeg mangler nok ikke ryggrad og ikke er jeg dumsnill.. Men jeg føler jo at i f.eks. dette tilfellet, så gjorde jeg mer enn det mange andre ville ha giddet. Vet ikke om det kjennetegner en martyr?

Anonym poster: 7c28506a7b81a0a6d5e9fbcb788f06e0

[Gjest Mammakua]

Jeg sier fra når jeg mener det er rett, selv om det fører til at noen blir sure eller sinte på meg. Jeg fikk søstrene mine til å bli venner her i forrige uke, for jeg synes ikke noe om den evigvarige kranglingen deres. Men i prosessen måtte jeg få presset inn et sannhetens ord hos den ene av de for å få det til.

Jeg var nok ikke så populær den dagen... Men hun har nok tilgitt meg nå. Og det var til det beste for både henne og resten av gjengen at de går overens. Det irriterer meg litt at de ikke kan vokse opp snart.

Så jeg mangler nok ikke ryggrad og ikke er jeg dumsnill.. Men jeg føler jo at i f.eks. dette tilfellet, så gjorde jeg mer enn det mange andre ville ha giddet. Vet ikke om det kjennetegner en martyr?

Anonym poster: 7c28506a7b81a0a6d5e9fbcb788f06e0

Regner med at du "gadd " fordi søstrene dine betyr noe for deg, fordi du er glad i dem? Og for de man er glad i kan man strekke seg langt og da uten å forvente noe tilbake. Søstrene dine er helt sikkert kjempeglade for at de endelig er venner og nyter den nye følelsen av lettelse. De tenker ikke på at brodern sitter hjemme og venter på en belønning for sitt engasjement. Tenk at det å se gleden i ansiktene deres er belønning nok for strevet ditt og hvem vet, kanskje de alikevel takker deg en dag. Men ikke grav deg ned i skuffelsen om at de ikke gjør det når du forventer det.

Kan nesten høres ut som du er snill mot andre mennesker for at de skal verdsette deg, at du gjør en god gjerning og så setter deg ned og venter på en belønning?

Uselviske handlinger er vanskelig for alle, men det er viktig å være seg selv bevisst. Å legge forventninger på andre mennesker som de ikke kjenner til, vil bare gi deg selv skuffelser som ikke har noe med det andre mennesket å gjøre, men med deg selv.

Du blir altså skuffet over dine egne forventninger til andre og det er meget urettferdig da de ikke vet hva du forventer. Begynn med deg selv og hvordan du tenker i forhold til det å være snill mot andre og være helt ærlig med deg selv om hvilke motiv du har for handlingene dine. Selvinnsikt er veien til din egen lykke, for det å gjøre andre glade uten å forvente noe tilbake er den ultimate ( og vanskeligste) gleden.

Lykke til

[Gjest regine]

Regner med at du "gadd " fordi søstrene dine betyr noe for deg, fordi du er glad i dem? Og for de man er glad i kan man strekke seg langt og da uten å forvente noe tilbake. Søstrene dine er helt sikkert kjempeglade for at de endelig er venner og nyter den nye følelsen av lettelse. De tenker ikke på at brodern sitter hjemme og venter på en belønning for sitt engasjement. Tenk at det å se gleden i ansiktene deres er belønning nok for strevet ditt og hvem vet, kanskje de alikevel takker deg en dag. Men ikke grav deg ned i skuffelsen om at de ikke gjør det når du forventer det.

Kan nesten høres ut som du er snill mot andre mennesker for at de skal verdsette deg, at du gjør en god gjerning og så setter deg ned og venter på en belønning?

Uselviske handlinger er vanskelig for alle, men det er viktig å være seg selv bevisst. Å legge forventninger på andre mennesker som de ikke kjenner til, vil bare gi deg selv skuffelser som ikke har noe med det andre mennesket å gjøre, men med deg selv.

Du blir altså skuffet over dine egne forventninger til andre og det er meget urettferdig da de ikke vet hva du forventer. Begynn med deg selv og hvordan du tenker i forhold til det å være snill mot andre og være helt ærlig med deg selv om hvilke motiv du har for handlingene dine. Selvinnsikt er veien til din egen lykke, for det å gjøre andre glade uten å forvente noe tilbake er den ultimate ( og vanskeligste) gleden.

Lykke til

Dette var veldig bra sagt og veldig riktig!

[Gjest .-L-.]

http://en.wikipedia....procal_altruism

Ville valgt venner som faktisk gir tilbake, og ikke snyltere.

Nå kan jeg jo gå litt geek her. Det her er jo egentlig litt grunnleggende spillteori. Burde ikke være snill mot folk som ikke er snill tilbake. De vil svikte deg helt til du svikter dem. Når du har sviktet dem nok ganger så ser de at sin strategi ikke funker, og vil da endre på den, i teorien i alle fall^^

Jeg er snill mot folk helt til de gjør noe jeg anser som ikke snilt.

Endret 24. mai 2013 av .-L-.

[AnonymBruker]

Jeg er litt lei av folk som gir uttrykk for at de er sååå snille og likevel mislykkes i sosiale relasjoner og skjønner ingenting av hvorfor.

Å være snill er en viktig egenskap. Faktisk den aller viktigste egenskapen for meg. Er ikke mennesker snille så velger jeg å ikke ha mer med dem å gjøre enn jeg absolutt må. Samboeren min og vennene mine er snille, ellers ville jeg valgt dem bort fra livet mitt. De fleste i familien min er snille. De som ikke er snille velger jeg å ha minimal kontakt med.

Men å være snill er ikke den eneste egenskapen jeg ser etter i mennesker. Jeg har valgt bort også snille mennesker fra livet mitt, for å være bare snill gjør deg ikke nødvendigvis til et trivelig menneske å tilbringe tid med. Jeg ser etter egenskaper som selvinnsikt, humor og mot til å si nei i tillegg til en generell snillhet.

Min erfaring er at de fleste mennesker stort sett er snille, og særlig mot dem som står dem nær. Å fremheve seg selv som "jeg er snill" har derfor liten verdi i min bok.

Jeg synes det ofte virker som om de som liker å kalle seg selv snille (at det er den ene store kvaliteten de trekker fram om seg selv) er enten

A) Så selvutslettende at de har null personlighet og er noen man heller kunne tenke seg å være støttekontakt for enn å være venn/kjæreste med.

eller

B) Egentlig slett ikke så snille, men bruker tilsynelatende snille handlinger for å oppnå det de vil og manipulere folk rundt seg ved å spille på deres samvittighet overfor denne "snille" personen. (Jeg er jo alltid sååå snill, hvordan kan du la være å gjøre ting for meg?)

Å være snill er for meg heller en naturlig og selvsagt egenskap i de fleste mennesker. I tillegg til en hel haug med andre egenskaper som i helhet utgjør den personen man er.

Anonym poster: dd9748a6476126d82b1dd33402231616

[AnonymBruker]

Regner med at du "gadd " fordi søstrene dine betyr noe for deg, fordi du er glad i dem? Og for de man er glad i kan man strekke seg langt og da uten å forvente noe tilbake. Søstrene dine er helt sikkert kjempeglade for at de endelig er venner og nyter den nye følelsen av lettelse. De tenker ikke på at brodern sitter hjemme og venter på en belønning for sitt engasjement. Tenk at det å se gleden i ansiktene deres er belønning nok for strevet ditt og hvem vet, kanskje de alikevel takker deg en dag. Men ikke grav deg ned i skuffelsen om at de ikke gjør det når du forventer det.

Kan nesten høres ut som du er snill mot andre mennesker for at de skal verdsette deg, at du gjør en god gjerning og så setter deg ned og venter på en belønning?

Uselviske handlinger er vanskelig for alle, men det er viktig å være seg selv bevisst. Å legge forventninger på andre mennesker som de ikke kjenner til, vil bare gi deg selv skuffelser som ikke har noe med det andre mennesket å gjøre, men med deg selv.

Du blir altså skuffet over dine egne forventninger til andre og det er meget urettferdig da de ikke vet hva du forventer. Begynn med deg selv og hvordan du tenker i forhold til det å være snill mot andre og være helt ærlig med deg selv om hvilke motiv du har for handlingene dine. Selvinnsikt er veien til din egen lykke, for det å gjøre andre glade uten å forvente noe tilbake er den ultimate ( og vanskeligste) gleden.

Lykke til

Ja, det er vel dette jeg har kommet frem til selv og..

Men min største frustrasjon ligger på kjærlighetsfronten.

Jeg har nettopp avsluttet et forhold (igjen) som for meg utviklet seg til å bli destruktivt.

Jeg var klar for noe mer.. Hun var ikke, men hun ga inntrykk for det motsatte.

Denne gangen var jeg nok mye tidligere ute. Jeg avsluttet det med en gang jeg så at det ikke var potensiale videre, da etter å ha sagt i fra om hvor skoen trykket og etter å ha gitt henne flere sjanser til å vise at hun faktisk kunne stå for det hun sa.

Jeg er der igjen hvor jeg føler jeg har investert mye uten at det ga resultater og det er kjipt! Det skjer gang på gang.

Jeg er ikke perfekt og jeg vil ikke utgi meg for å være det heller, men jeg har såpass mye å gi, men alt jeg møter på er umodenhet eller mennesker som ikke er i stand til å elske eller bli elsket.

Frustrert! :-(

Anonym poster: 7c28506a7b81a0a6d5e9fbcb788f06e0

[Gjest .-L-.]

Å være snill er for meg heller en naturlig og selvsagt egenskap i de fleste mennesker. I tillegg til en hel haug med andre egenskaper som i helhet utgjør den personen man er.

Anonym poster: dd9748a6476126d82b1dd33402231616

Du trekker jo fram at de fleste er snill mot de man kjenner. Det er ikke alle som er like åpen og greit mot nye folk de ikke kjenner. Så er det også slik at det er ikke alle som gidder å hjelpe/gi en annen en tjeneste.

Så jo, jeg mener at noen kan utrope at de er mer snill enn andre.

[AnonymBruker]

Jeg er litt lei av folk som gir uttrykk for at de er sååå snille og likevel mislykkes i sosiale relasjoner og skjønner ingenting av hvorfor.

Å være snill er en viktig egenskap. Faktisk den aller viktigste egenskapen for meg. Er ikke mennesker snille så velger jeg å ikke ha mer med dem å gjøre enn jeg absolutt må. Samboeren min og vennene mine er snille, ellers ville jeg valgt dem bort fra livet mitt. De fleste i familien min er snille. De som ikke er snille velger jeg å ha minimal kontakt med.

Men å være snill er ikke den eneste egenskapen jeg ser etter i mennesker. Jeg har valgt bort også snille mennesker fra livet mitt, for å være bare snill gjør deg ikke nødvendigvis til et trivelig menneske å tilbringe tid med. Jeg ser etter egenskaper som selvinnsikt, humor og mot til å si nei i tillegg til en generell snillhet.

Min erfaring er at de fleste mennesker stort sett er snille, og særlig mot dem som står dem nær. Å fremheve seg selv som "jeg er snill" har derfor liten verdi i min bok.

Jeg synes det ofte virker som om de som liker å kalle seg selv snille (at det er den ene store kvaliteten de trekker fram om seg selv) er enten

A) Så selvutslettende at de har null personlighet og er noen man heller kunne tenke seg å være støttekontakt for enn å være venn/kjæreste med.

eller

B) Egentlig slett ikke så snille, men bruker tilsynelatende snille handlinger for å oppnå det de vil og manipulere folk rundt seg ved å spille på deres samvittighet overfor denne "snille" personen. (Jeg er jo alltid sååå snill, hvordan kan du la være å gjøre ting for meg?)

Å være snill er for meg heller en naturlig og selvsagt egenskap i de fleste mennesker. I tillegg til en hel haug med andre egenskaper som i helhet utgjør den personen man er.

Anonym poster: dd9748a6476126d82b1dd33402231616

Jada jada! Vi søker det samme..

Jeg sier ikke at jeg er bare snill, for det vet jeg. Jeg har ting jeg angrer på fra fortiden og jeg kan være ufølsom. Men jeg gidder heller ikke å fremheve alle de negative egenskapene mine heller. I forhold til førsteinntrykket, så virker det bare rart for min del.

Og forskjellen er vel og at jeg vet hvorfor ting skjærer seg. Selvkritikk svir! Men det må til om man skal fremover i livet.

Anonym poster: 7c28506a7b81a0a6d5e9fbcb788f06e0

[Gjest Mammakua]

http://en.wikipedia....procal_altruism

Ville valgt venner som faktisk gir tilbake, og ikke snyltere.

Nå kan jeg jo gå litt geek her. Det her er jo egentlig litt grunnleggende spillteori. Burde ikke være snill mot folk som ikke er snill tilbake. De vil svikte deg helt til du svikter dem. Når du har sviktet dem nok ganger så ser de at sin strategi ikke funker, og vil da endre på den, i teorien i alle fall^^

Jeg er snill mot folk helt til de gjør noe jeg anser som ikke snilt.

I og for seg sant det :-) Men definisjonen på snill tilbake kan jo diskuteres ikke sant. Vi har ulike tanker om det i forhold til ulike mennesker i livene våre, ja gjerne forventinger om du vil. Å bli utnyttet eller behandlet dårlig fordi man er snill vil selvfølgelig gjøre oss triste og vi slutter å være snille mot dem. mennesket, helt naturlig det også.

Men slik jeg tenker så gjør vi oss selv i alt for stor grad en bjørnetjeneste ved å forvente all verdens belønning fra alle til en hver tid. Altså det er graden av det.

I alle fohold må det være en balanse i forhold til gi og ta.

Det jeg mener i mitt tidligere innlegg er at vi ikke skal legge egne forventinger til grunn for vår skuffelse over andre. Vi har ulike forutsettninger for hvordan vi gir / viser at vi setter pris på andre.

[Bluegreen]

Jeg er der igjen hvor jeg føler jeg har investert mye uten at det ga resultater og det er kjipt! Det skjer gang på gang.

Anonym poster: 7c28506a7b81a0a6d5e9fbcb788f06e0

At du har "investert" i et annet menneske ved å være snill er jo ingen garanti for at h*n finner det for godt å etablere seg med deg for livet?

Du må være snill fordi det gjør godt for deg, og fordi det - i det lange løp, lønner seg.

Men ikke vær snill fordi du tror det gjør deg berettiget i kjærlighet, vennskap og alt mulig annet. For det gjør det faktisk ikke.

Å være snill er et "minimumskrav" til oss mennesker slik jeg ser det. Du får ikke noen ekstra premie for det, andre ting må også stemme. Særlig i kjærlighet og vennskap.

[AnonymBruker]

At du har "investert" i et annet menneske ved å være snill er jo ingen garanti for at h*n finner det for godt å etablere seg med deg for livet?

Du må være snill fordi det gjør godt for deg, og fordi det - i det lange løp, lønner seg.

Men ikke vær snill fordi du tror det gjør deg berettiget i kjærlighet, vennskap og alt mulig annet. For det gjør det faktisk ikke.

Å være snill er et "minimumskrav" til oss mennesker slik jeg ser det. Du får ikke noen ekstra premie for det, andre ting må også stemme. Særlig i kjærlighet og vennskap.

Jeg er ikke ute etter noen premie..

Jeg vil bare at noen skal like meg for den jeg er.

Anonym poster: 7c28506a7b81a0a6d5e9fbcb788f06e0

[Gjest .-L-.]

Men slik jeg tenker så gjør vi oss selv i alt for stor grad en bjørnetjeneste ved å forvente all verdens belønning fra alle til en hver tid. Altså det er graden av det.

I alle fohold må det være en balanse i forhold til gi og ta.

Det jeg mener i mitt tidligere innlegg er at vi ikke skal legge egne forventinger til grunn for vår skuffelse over andre. Vi har ulike forutsettninger for hvordan vi gir / viser at vi setter pris på andre.

Høres veldig fornuftig ut

Endret 24. mai 2013 av .-L-.