Ny Kjæreste! Kalde føtter etter 2 uker

[AnonymBruker]

Har et mønster av å gå inn i et forhold alt for fort. Jeg blir stormende forelsket , får så mye håp og gir mye energi i forholdet. Det er ikke lenge siden jeg kom fra et kvalmende intenst forhold, hvor personen ble så kontrollerende, masete og hadde IKKE et eget liv. Han var ikke psykisk god. Jeg mistet meg selv, ble deprimert og måtte ut av det. Jeg fikk avsmak for forhold. Men det varte ikke veldig lenge før jeg savnet noen der.

Jeg tenkte denne gangen skal jeg ta ting sent, jeg skal bli skikkelig kjent med personen før det blir seriøst. Jeg hadde strenge krav til hvordan han skulle være og har kommet til et stadie der jeg vil finne den rette.. Jeg har vært så heldig å funnet noen som jeg synes er langt over mine forventninger, noen jeg beundrer/ ser opp til veldig og vil være sammen med.

Vi har datet i 2 mnd, og jeg nøt den sene utviklingen men plutselig forrige uke spurte han om vi kunne være "offisielle" altså kjærester. Jeg vil virkelig ha noe seriøst med han så jeg sa ja, selv om inni meg tenkte jeg, vi har jo så mye å lære om hverande.

Da han spurte om dette var jeg sikker på at han ikke var noe keen. Han gikk fra å snakke med meg eller sende mld hver dag, han satte energi i oss. Og plutselig tar han nesten ingen kontakt i det hele den nest mnd. Han bor 2 timer unna så jeg er der som regel lørdager. Jeg vet 2 mnd er lite å dømme en person på og han må jo være keen om han ville inn i et forhold for 2 uker siden. Men nå som jeg er kjæresten hans så får jeg helt panikk. Jeg kjenner han ikke !!! og er desperat til å bli kjent. Jeg går bare rundt å føler meg litt ensom allerede, ser på andre kjæreste par og tenker det er jo sånn det skal være! Jeg får ikke til å bli kjent med han fordi utennom tiden jeg er hos han virker han ikke interessert i å snakke med meg, vite om hverdagen min, skrive godnatt eller godmorgen, noen ganger svarer han ikke på mld. og han er så tlf/facebook menneske mens jeg bruker det nesten ikke i det hele. Han er helt tilbakeholden. Og jeg har bare prøvd mitt beste å ikke skrive til han eller ta noe særlig kontakt fordi det er så dårlig respons. Så blir bare lang stillhet . Jeg har hintet at jeg liker å snakke med kjæresten min av og til å høre hvordan dagen har vært eller bare skrive natta på en mld. Og jeg har sakt rett ut at jeg trodde ikke han var keen nå han tok så lite kontakt. Han sier han bare er opptatt.

Men om du virkelig liker noen så tenker du vel på dem løpet av dagen ? eller når du skal legge deg til å sove? eller når jeg er pålogget på facebook skriver han til alle andre enn meg. Det høres helt blåst ut. Jeg lurer på om det er bare meg som er så vant med intense forhold. At jeg er scared. Hva er normalt? Hva hadde dere tenkt? Kansje han trenger bare mer tid med meg. hundre ting som flyr gjennom hodet mitt. For jeg er litt lei meg og skuffet over forholdet allerede, han lovte meg det skulle bli så fint. Han er bipolar, blir man litt følelses nummen da? Problemet er. Allerede nå i nyforelskelse tiden føler jeg meg tatt for gitt, ensom, er enda i et forhold med personen jeg traff første ukene... Han vil sette seg til ro og klokken hans tikker litt. Han er 30, jeg er 22. Men jeg blir bare helt frustrert over hvor lite interessert han er i meg og min hverdag..og er redd for at det blir sånn her... jeg lei meg samtidig som jeg er glad for å være kjæresten hans også, han er en fantastisk mann.

Anonym poster: c3d3ead44eb62a07988c8c52e7b291de

[AnonymBruker]

Har et mønster av å gå inn i et forhold alt for fort. Jeg blir stormende forelsket , får så mye håp og gir mye energi i forholdet. Det er ikke lenge siden jeg kom fra et kvalmende intenst forhold, hvor personen ble så kontrollerende, masete og hadde IKKE et eget liv. Han var ikke psykisk god. Jeg mistet meg selv, ble deprimert og måtte ut av det. Jeg fikk avsmak for forhold. Men det varte ikke veldig lenge før jeg savnet noen der.

Jeg tenkte denne gangen skal jeg ta ting sent, jeg skal bli skikkelig kjent med personen før det blir seriøst. Jeg hadde strenge krav til hvordan han skulle være og har kommet til et stadie der jeg vil finne den rette.. Jeg har vært så heldig å funnet noen som jeg synes er langt over mine forventninger, noen jeg beundrer/ ser opp til veldig og vil være sammen med.

Vi har datet i 2 mnd, og jeg nøt den sene utviklingen men plutselig forrige uke spurte han om vi kunne være "offisielle" altså kjærester. Jeg vil virkelig ha noe seriøst med han så jeg sa ja, selv om inni meg tenkte jeg, vi har jo så mye å lære om hverande.

Da han spurte om dette var jeg sikker på at han ikke var noe keen. Han gikk fra å snakke med meg eller sende mld hver dag, han satte energi i oss. Og plutselig tar han nesten ingen kontakt i det hele den nest mnd. Han bor 2 timer unna så jeg er der som regel lørdager. Jeg vet 2 mnd er lite å dømme en person på og han må jo være keen om han ville inn i et forhold for 2 uker siden. Men nå som jeg er kjæresten hans så får jeg helt panikk. Jeg kjenner han ikke !!! og er desperat til å bli kjent. Jeg går bare rundt å føler meg litt ensom allerede, ser på andre kjæreste par og tenker det er jo sånn det skal være! Jeg får ikke til å bli kjent med han fordi utennom tiden jeg er hos han virker han ikke interessert i å snakke med meg, vite om hverdagen min, skrive godnatt eller godmorgen, noen ganger svarer han ikke på mld. og han er så tlf/facebook menneske mens jeg bruker det nesten ikke i det hele. Han er helt tilbakeholden. Og jeg har bare prøvd mitt beste å ikke skrive til han eller ta noe særlig kontakt fordi det er så dårlig respons. Så blir bare lang stillhet . Jeg har hintet at jeg liker å snakke med kjæresten min av og til å høre hvordan dagen har vært eller bare skrive natta på en mld. Og jeg har sakt rett ut at jeg trodde ikke han var keen nå han tok så lite kontakt. Han sier han bare er opptatt.

Men om du virkelig liker noen så tenker du vel på dem løpet av dagen ? eller når du skal legge deg til å sove? eller når jeg er pålogget på facebook skriver han til alle andre enn meg. Det høres helt blåst ut. Jeg lurer på om det er bare meg som er så vant med intense forhold. At jeg er scared. Hva er normalt? Hva hadde dere tenkt? Kansje han trenger bare mer tid med meg. hundre ting som flyr gjennom hodet mitt. For jeg er litt lei meg og skuffet over forholdet allerede, han lovte meg det skulle bli så fint. Han er bipolar, blir man litt følelses nummen da? Problemet er. Allerede nå i nyforelskelse tiden føler jeg meg tatt for gitt, ensom, er enda i et forhold med personen jeg traff første ukene... Han vil sette seg til ro og klokken hans tikker litt. Han er 30, jeg er 22. Men jeg blir bare helt frustrert over hvor lite interessert han er i meg og min hverdag..og er redd for at det blir sånn her... jeg lei meg samtidig som jeg er glad for å være kjæresten hans også, han er en fantastisk mann.

Anonym poster: c3d3ead44eb62a07988c8c52e7b291de

Har han nettopp kommet ut av ett forhold? Vet du om det er noen andre inne i bilde? Hvordan møttes dere? Er dere offisielt sammen på nett også?

Anonym poster: 361125013778d66e3e169f4980a096ec

[AnonymBruker]

Men om du virkelig liker noen så tenker du vel på dem løpet av dagen ?

Om jeg virkelig liker noen, så tenker jeg på denne personen hele tiden.

Jeg er som deg... Behov for mye kontakt med min utvalgte.

Men jeg tror du egentlig burde prate med han om dette. Fortell han hva du føler og at du føler du ikke får det du trenger. Og hvis han ikke kan gi deg det du trenger, så hjelper det jo egentlig ikke om han er aldri så fantastisk.

Kommunikasjon bør være basisen i et godt parforhold. Startfasen kan og være preget av at man må bruke litt tid på å møte hverandre. Nå har du muligheten til å gi han sjansen til å møte deg.

Lykke til! :-)

Mvh

Mann31

Anonym poster: a183a78b0c1cd11a6d56aa7e99fc4947

[AnonymBruker]

TS her, sist han var i et forhold var for 1,5 år siden. Det var ikke et bra forhold og hoved mønsteret hans har vært useriøse jenter som sier de er noe som de ikke er. Kansje for å komme inn i industrien hans. Føler han har et syn på jenter at vi alle er noen tøser. og han var veldig raskt ut å spør om hvor mange jeg hadde hatt sex med! Jeg forklarte han det er ingenting godt du får ut av å vite det nummeret, og jeg ville ikke vite hans. Jeg vil begynne på blanke ark.

Jeg tenker jo at kansje jeg blir testet,. Jeg kan ikke helt tenke meg at det er noen andre i bildet når jeg har truffet venner og familie. Vi møttes på match.com og snakket hver dag i 3-4 uker før vi møttes. På facebook er vi ikke sammen, jeg bare har latt han ta styringen på hele dette her! Jeg har ingen kontroll og det er opp til han når vi møtes eller snakker. Jeg vil si dette til han, men 2 ganger allerede har jeg forsiktig klaget om liten kontakt og han blir bråå sier jeg må slappe av, han har mye å gjøre. Så om jeg begynner igjen må det være de rette orda!?? Men nå har han ikke mye å gjøre og enda er ting likt. Jeg har ikke sakt at det er noe jeg faktisk trenger. at jeg ikke trives. Men jeg vil ikke presse han mot en vegg til å ta kontakt heller. Jeg er egentlig ingen needy person. Vil bare ha et normalt forhold! Jeg føler han spiller et spill med meg. Blir så irriteeeert. Han har bursdag snart om noen dager og jeg er litt nedstemt av og gi og gi uten å få tilbake, han kommer til å få en veldig fin bursdag av meg. I dag vil jeg bare slå av mobilen og alt som er! så jeg ikke går inn å ser på mobilen og blir konstant skuffet over null kontakt. Om jeg får en mld vil jeg bare ikke svare på den en hel dag. Jeg har bare så lyst at han skal se hvordan det faktisk er.

Anonym poster: c3d3ead44eb62a07988c8c52e7b291de

[AnonymBruker]

Jeg tenker jo at kansje jeg blir testet,. Jeg kan ikke helt tenke meg at det er noen andre i bildet når jeg har truffet venner og familie. Vi møttes på match.com og snakket hver dag i 3-4 uker før vi møttes. På facebook er vi ikke sammen, jeg bare har latt han ta styringen på hele dette her! Jeg har ingen kontroll og det er opp til han når vi møtes eller snakker. Jeg vil si dette til han, men 2 ganger allerede har jeg forsiktig klaget om liten kontakt og han blir bråå sier jeg må slappe av, han har mye å gjøre. Så om jeg begynner igjen må det være de rette orda!?? Men nå har han ikke mye å gjøre og enda er ting likt. Jeg har ikke sakt at det er noe jeg faktisk trenger. at jeg ikke trives. Men jeg vil ikke presse han mot en vegg til å ta kontakt heller. Jeg er egentlig ingen needy person. Vil bare ha et normalt forhold! Jeg føler han spiller et spill med meg. Blir så irriteeeert. Han har bursdag snart om noen dager og jeg er litt nedstemt av og gi og gi uten å få tilbake, han kommer til å få en veldig fin bursdag av meg. I dag vil jeg bare slå av mobilen og alt som er! så jeg ikke går inn å ser på mobilen og blir konstant skuffet over null kontakt. Om jeg får en mld vil jeg bare ikke svare på den en hel dag. Jeg har bare så lyst at han skal se hvordan det faktisk er.

Anonym poster: c3d3ead44eb62a07988c8c52e7b291de

Mann31 her igjen ;-).

Ta det fra en som har gitt ufattelig mye av seg... Det å gi og gi og gi vil bare føre til at du tilslutt går tom.

Hvordan tror du dette vil bli om ett år for deg?

Du kan velge mellom å løse problemet (noe som kan ha et utfall enten den ene eller den andre veien) eller du kan fortsette å leve slik. Hva vil du? Vil du ha det fint eller ikke? ;-)

Jeg har selv vært i forhold hvor jeg ga så mye av meg selv at jeg tilslutt nesten mistet meg selv. Det tok meg et par år å hente meg inn igjen fra sist forhold... Og jeg jobber fortsatt med issues i forbindelse med dette.

Det forholdet jeg har på gang nå, så har jeg vært flink til å si fra... Jeg har til og med gitt et ultimatum, for jeg er ikke redd for å ende opp som singel igjen. Resultatet er ei som villig jobber for meg. Det føles ikke bare godt, men det å bli satt pris på er noe jeg verdsetter og som gir meg ny energi.

Du bør ikke være redd for å si klart i fra om hva du trenger.. Ihvertfall ikke hvis du vil skape deg et godt liv. Er du uheldig så mister du han, men da synes jeg ikke han er noe å samle på heller. Et forhold bør gå begge veier, hvis det skal være noe å satse på over lengre tid.

Håper det ordner seg for deg.

Sender over noen gode ønsker :-).

Anonym poster: a183a78b0c1cd11a6d56aa7e99fc4947

[Alvina]

Som å lese om et av mine forhold...sjelden jeg sier løp, men nå sier jeg løp.

Et annet forhold - i starten av innlegget ditt, der han var så intens og følelsene glødet til og med var jeg den andre han ringte når han kom fra Russland, den andre telefonen var for å fritte ut en venninne av oss om jeg ...ja i det hele tatt.

Det kimet varselklokker, jeg hørte dem, men begjæret var sterkere, enden på visa... det ble slutt

Hvor gamle er dere da? Jeg har vært i et forhold nå og han er av og på, av og på, og når jeg har tatt han inn i varmen igjen, da blir han litt sånn...likegyldig...samtidig er han litt sjalu og vil vite hvor jeg er og hvem jeg er sammen med ...

Men spiller player og tar rundt og gir oppmerksomhet til sine ekser (pulevenninner også), og når jeg ikke bryr meg om det, gir han de mer oppmerksomhet.

Tvilsomt forhold ja.

Jeg har en venninne som fra starten har sagt til meg, Alvina, du trenger en mann som kan gi deg trygghet, ikke en som gjør deg forvirret.

Jeg heier på min venninnes uttalelse.

Har ingen råd, er utslitt etter i går. En annen historie.

Men hva skal man med en mann/kvinne som ikke tør å å vise følelser og som ikke kan inngi trygghet? Når man selv føler seg utrygg trenger man en som er litt rund i kantene mer enn en man bare "har falt for". Hvis man ikke helst burde finne seg selv?

Jeg er middelaldrende, over førti, men skal ikke si at jeg har svaret, det har jeg ikke.

Prat med han? Si hva du trenger? Si at du trenger at han gir deg bekreftelse?

Jeg er en som trenger mye bekreftelse, ikke for mye, men litt (normalt en telefon eller en hyggelig melding, skal vi møtes til fredag eller helga f.eks)

[Gjest Gjest]

Tror du får invitere han til en seriøs prat jeg. Skal dere ha ett forhold så bør det ha ofte kontakt (helst hver dag) for å opprettholde kontinuiteten. Hvis han virkelig ønsker å få til et skikkelig forhold med deg, så synes jeg oppførselen hans er rar. Og det at han er pålogget på fb uten å ta kontakt med deg, synes jeg faktisk er respektløst. Du bør forvente mer. Snakk med han, fortell hva du føler og hvordan du ønsker at ting skal være. Er han ikke enig så kutt han ut. Et forhold skal ikke være slik.

[AnonymBruker]

TS her, I dag tidlig fikk jeg en mld, som handlet om han selv selvfølgelig.. Jeg svarte ikke.. time senere spurte han hvordan jeg hadde det.. Jeg lot tiden gå.. Jeg ville helst snakket med han men siden han ikke er på et sted hvor vi kan snakke privat. Så skrev jeg på mld: Jeg savner deg, Jeg savner noen eller noe der! Jeg er litt ensom i dette forholdet. Noe som er rart når jeg har snakket om hvor viktig det er for meg med mye plass. Men jeg trenger å snakke med deg av og til. Jeg håper vi kan snakke sammen snart. Når du VIL det og ikke fordi jeg ber deg om å snakke med meg.

Han skrev: ahh jenta mi, jeg vil ikke du skal føle slik! Er du sikker på at dette kommer til å fungere for deg? Jeg vil ikke dra deg inn i et forhold der jeg ikke gir deg det du trenger og du blir ensom. <3

( jeg tenker her, jøss, ingen jeg skal bli litt flinkere på å ta kontakt men mer deal with it eller stikk)

Meg: Jeg vil at dette skal funke fordi jeg synes du er et herlig menneske. Men det er naturlig at man vil snakke sammen i begynnelsen. Jeg vet ikke hvorfor du ikke føler det slik? Kansje du ikke er på det samme stadiet som meg. Jeg er slik fordi jeg liker deg så godt.

Han:Jeg skjønner hva du sier... Jeg har bare en million ting som foregår og som tar opp alle tankene mine.du vet hva jeg føler om deg!

( det er her jeg skulle skrevet, Nei jeg gjør faktisk ikke det, hva i alle dageeer føler du men...)

Jeg: Jeg vil selvfølgelig at du skal proritere karrieren din, det er viktig for meg også, og jeg respekterer det. Vi har jo hele livet foran oss med tid sammen. Bare lov meg, aldri ta meg for gitt, sett pris på meg når vi er sammen og om du kan klare å få ringt meg eller snakke sammen på facebook av og til. Jeg hadde vært i skyeeenee! Tilbake skal du få så mange barn du bare vil en dag.. hehe vel vi for se. Men prøv å se ting fra min side. Kos deg i kveld.

Ingen svar til nå siste mld var kl 20.00..

Jeg synes han legger liiiiite energi i meg. Jeg tror jeg må komme meg bort der til helgen og få mer klarhet. Hva kan jeg gjøre ? Jeg blir helt gal. Tror du han faktisk bare har så mye annet på hjernen. Jeg har en veldig krevende karriere selv men hallo. Må legge til at når vi først er sammen så tar han veldig godt vare på meg og han virker veldig forelsket. Venner sier han snakker mye om meg og.. nei jeg har lyst snart å sende en relationship request på face.

Anonym poster: c3d3ead44eb62a07988c8c52e7b291de

[AnonymBruker]

Hehe. Vel, slik jeg ser det da. Så må dere møtes på midten. Jeg skjønner jo at du har et stort behov, men hva om han og har det da? Som du sier, du forventet en liten 'skal bli litt flinkere med kontakt'.

Dette er ikke på midten.. Et godt stykke i fra og faktisk.

Og klart det er naturlig å ville snakke mye sammen i begynnelsen, men hvor er begynnelsen da?

Du nevner du ikke er venn med ham på facen en gang ?

Anonym poster: e85f89114d0820e5b613ea6007996d42

[AnonymBruker]

Nå fikk jeg endelig en beklagende mld og at han skal ringe meg i morgen så vi kan snakke sammen!

Han sa at han savner meg og skal gi skikkelig oppdatering.

Ja det var det jeg var redd for at han har et behov for å ikke ha særlig kontakt. Men da vil jeg han skal si det! Vil møtes på midten. Jo vi er venner på face, vi har ikke endret statusen vår.

Anonym poster: c3d3ead44eb62a07988c8c52e7b291de

[AnonymBruker]

Ja vel ? Så bra da.

Anonym poster: e85f89114d0820e5b613ea6007996d42

[AnonymBruker]

Vet ikke hvorfor jeg antok noe annet der i gården egentlig.

Men hva tror du oppdateringen innebærer da?

Anonym poster: e85f89114d0820e5b613ea6007996d42

[Gjest jente26]

Hvordan går det TS?

[AnonymBruker]

Oi oi, jeg har vært i nøyaktig samme forhold (utfra det du skriver her iallefall) Trodde nesten det var samme kar, men siden han har bursdag om et par dager, så nei....

Iallefall, det var 3 timers avstandsforhold, det var han som ville vi skulle bli sammen (på et tidlig stadium) Vi så hverandre bare i helgene / annenhverhelg pga avstanden. I ukedagene var den nesten tyst fra hans side, men vi hadde det utrolig flott når vi VAR sammen med hverandre. Likevel følte jeg hele tiden at vi stod på stedet hvil, vi ble jo ikke kjent med hverandre- forholdet utviklet seg ikke, vi kom liksom ikke videre.

Han viste også liten interesse for meg / min hverdag osv og JA, han var også bipolar!! Jeg sa i fra maaaange ganger at jeg ønsket han skulle vise mer initativ når vi ikke var sammen, at jeg håpet på mer respons og jeg uttrykte min bekymring for at vi aldri kom videre i forholdet. Fortalte også om min usikkerhet i forhold til hva han egentlig ville med dette forholdet... Hans enkle svar var: sånn er det med avstandsforhold, avstanden kan vi ikke gjøre noe med - så vi må bare innfinne oss med tingenes tilstand... Men hva med å vise mer initativ, ta mer kontakt?? Nhei, han syntes det var fint som det var....

Og det var det jo de gangene vi møttes og var sammen, for jeg ville ikke ødelegge den lille tiden, med krangel / diskusjon.

Innimellom sendte han noen "ååå sååå glad i jenta si" meldinger.. Mitt problem var at jeg aldri så noen handling!! Og det var det jeg etterlyste.. Det er lett å slenge ut ord, men hva med å vise at man mener det man sier?!?

Jeg møtte familie, men vi ble aldri ofisielle på facebook - fordri han mente ingen hadde noe med å vite sivilstanden der (jeg var forsåvidt enig i det) Men med all usikkerheten rundt oss ble jeg ikke akkurat mindre usikker på hans intensjoner av dette.. Jeg begynte å mistenke hva han chattet og snikksnakket med andre jenter om all den tid vi var fra hverandre, og jo, det viste seg jo at han utgav seg for å være singel til fremmede jenter og gamle venninner på nett. Hvor langt han gikk og nøyaktig hva han gjorde, det vet jeg ikke... men jeg fikk jo dessverre rett i mine antakelser om at han ikke var spesielt interessert i MEG for den jeg var, selv om han stadig sa det..

Jeg gjorde det uansett slutt da det for meg ikke er normal å late som man er singel ovenfor andre etter kun 6 mnd i forhold.. Hvordan ville det da blitt om 6 år med huslån, bekymringer og unger tenkte jeg..

Vel vel, ville bare dele min erfaring, og ikke sikkert ståa er slik i ditt forhold, og det kan jo gå bra, håper det!!

Anonym poster: e3df8527b14d633dab05f4384b0d1e60