Må ha det, bare MÅ ha det! Asperger-idiot!

[AnonymBruker]

Offf, jeg må få skrive av meg litt

Min mann har asperger, noe han ikke tar noe notis av selv, han er ikke interessert i emnet og da, ja, for de som selv har aspberger, blir det ikke noe studie av det for å være seg selv bevisst.

Han skal alltid ha det nye og det skal være det beste. Han har en egen måte å snike ting rundt på og jeg er ikke særlig elektronisk oppvakt, ser ikke forskjell på alle disse svarte/grå lange telefonene., Jeg har ikke tall på forskjellige telefoner jeg har funnet i skuffer og skap når jeg rydder.

Så fikk han seg iphone. Gave fra bror. Rett etter, ipad. Jæskelig generøs bror igjen.

Han ble avslørt av historien på datamaskinen. Jeg trodde ikke helt på dette da hans bror har ett stort lån og nok med seg selv og gikk igjennom og tok ham i bestilling og gjennomføring av betaling for begge deler.

Jeg hadde spurt ham flere ganger om begge deler men han bedyret at det var gaver. Når han ble avslørt så sa han "haha, men det var jo en spøk mellom deg og meg". NEI!!!

Så ringer han fra jobb. Kan han kjøpe kamera? Helt ubrukt, topp modell, kostet 9 tusen, får det for 3. Gjør som du synes sa jeg. Han kom hjem med kamera.

Igjen så tar jeg ham i history og han har kjøpt kamera til en pris av 15 900,-

To dager etter at jeg oppdager dette så stikker han på fly og blir borte en uke med den unnskyldning at han MÅ besøke sin mor. 6000 i bilett. Jeg var i sjokk.

Vi disponerer hverandres kontoer men jeg er aldri inne hos ham og sjekker. Synes det kniper litt vel ofte noenganger men jeg har angst og han tar seg av økonomien. Alle regninger er betalt men vi spiser litt for ofte wok (billigmat) på slutten av hver får inntekt.

Han har lært nå. Han sletter history hver gang han logger seg av.

I forrige kom han hjem med Kindle, gave fra bror selvfølgelig. Jeg orket ikke nok en krangel så jajaja...du om det....

Men, så har jeg blitt bedre og skal ta tak i det økonomiske jeg også og var inne på konto for å betale noen regninger og stakk en tur innom hans konto.

Fra januar til dags dato la jeg sammen restaurantregninger og pubtrekk på 8! ÅTTE tusen kroner. I tillegg kjøper han seg sixpacks hjemme og skryter til meg om hvor flink han er og at han er ferdig med utelivet. Han trenger ekstremt mye bekreftelse på hvor god, flink, snill, dyktig etc han er.

Han går visst ofte fra jobb og på en pub der. Spiser middag og drikker før han kommer hjem.

Forrige fredag brukte han 1500 kroner ute på byen. Det er for meg helt sinnsvakt! En kveld hadde han brukt 600 kroner bare i taxi.

Jeg har ingen anelse om hvem det er han er ute med. Som med telefoner og div teknologika så tåkelegger han også privatlivet sitt. Jeg kjenner ingen i hans omgangskrets.

Når han ikke jobber ligger han på sofaen med dataen rett foran seg, telefonen på siden og ipad i hånden. Jeg ser på tv alene og hvis jeg prøver å få kontakt så tar det ett minutt, må bli ferdig, og da har jeg mistet lysten på å si noe som helst. Hyggelig

Tilbake til saken. Jeg konfronterer ham med beløpet og spør hva faen????? Det snus rett mot meg. Jeg bruker masse penger jeg og. Stearinlys (ja, jeg tenner hver kveld, er lyssensitiv), og jeg røyker (gjør han og men ikke så mye, kjøper mitt på taxfri på harry-tur) og duker og sånt.

Jeg klikka fullstendig!

Når jeg var ferdig så var jeg hes i stemmen og Kindelen hadde fått en flytur gjennom rommet så den daua.

Dagen etterpå tømmer jeg stua for all pynt. Gardiner, lysholder, duk, gardiner, pynteting, you name it, I removed it!

Når jeg gikk og la meg den kvelden så var jeg ikke helt i sovemodus, jeg vrei meg og tenkte jeg kunne se litt tv. Jeg trodde han hadde lagt seg på gjesterommet. Men neida, han lå og ronka til ei dame med rompa i været og en finger med fransk manikyr dytta nedi.

Jeg var tapt for ord. Det har vi begge vært i to dager nå, ikke ett hei, ikke ett hadet.

Jeg har satt opp egen liten stue i ett hjørne i spisestua og pynta det kos der.

Åhhhhhh, langt og rotete men godt å få skrevet ut av seg. Orker ikke belaste familie med ham, de skjønner jo uansett ikke, han er jo så snill!!

Dust! Idiot! Jeg skulle ønske jeg hadde herpes og at jeg orka å ligge med ham!

Anonym poster: 571aae9ec7f757905b729ca566410fc2

[Adhara]

Hva i alle dager gjør du sammen med en sånn mann, hvis du misliker han så sterkt?

Er det ikke bedre å greie seg alene og ha bare seg selv og sine bekymringer å tenke på?

Det der hadde ikke jeg orka ihvertfall.

[Minya]

Helt ærlig, hadde jeg vært deg, hadde jeg enten kastet ham ut eller flyttet selv (basert på hvem av dere som egentlig eier huset/leiligheten)

Det er greit at fyren har Asperger altså, men en viss form for logikk må han da vel ha?

Nei, ærlig talt. Dette kan du ikke leve med lenger, det virker det som du ser selv også.

[AnonymBruker]

_{Hvorfor dropper du han bare ikke?}

Anonym poster: 6706336bde6e699ffb5ce3ff69396201

[Polly Ester]

Gir dette ekteskapet deg noe positivt overhode? Er det bare en utblåsning fordi du er lei av ett område og andre områder er bra, eller er alt bare dritt og dumt og fælt?

Enig med irrlys dersom dette er noe som betegner samlivet deres sammen generelt. Har du det bedre alene så flytt.

Jeg hadde heller ikke orket å ha det sånn som du har det.

[lillevill]

Er dere gift? Eier dere hus/leilighet?

[AnonymBruker]

Blir det luksusfellen next eller? Eller har dere så god råd? Ville vurdert dette forholdet ja, og hvertfall ikke tenkt på skaffe barn inni her.

Anonym poster: 28b1071cb5310a1fe8bb3006e320a65f

[Topplue]

Separat økonomi?

[AnonymBruker]

Hvis ikke det hadde vært fysisk umulig, så hadde jeg trodd at du var gift med min asberger eks, som er HELT lik det du beskriver.

Jeg ga ham sjanse på sjanse i 2 år, prøvde å hjelpe ham å forbedre seg, men neida. Han rævkjørte seg selv økonomisk og sutret som en baby om han ikke fikk kjøpe seg cd'er, gitarer, nye musikkanlegg, alt mulig rart. Og han sa ting som "du er teit og slem, nekter meg å kose meg", og spilte på alt jeg hadde av samvittighet.

Jeg ble helt utslitt og utmattet, flyttet fra hele fyren. Og den dag i dag ringer han og griner, maser om at jeg må komme tilbake, uten meg er han ikke noe osv.

Yeah, tror ikke det nei, det var 2 jævlig bortkasta år, jeg var mer som en mor for en uoppdragen ansvarsløs unge enn partner og kjæreste.

Anonym poster: f19349ee149d0d943034a9c9013867df

[AnonymBruker]

Jeg er 40, han er 38 og gift. Vi har ikke barn, heldigvis! Det var engang jeg trodde han var utmerket genmateriale men jeg har aldri vært så lysten på barn så den fella slapp jeg unna.

Nei, det finnes ingenting positivt med dette forholdet, ingenting!

Han var igjennom "luksusfellen" i fjor. Nedbetalte 200 000 i kredittkortgjeld. Det var ett tøft år. Det skal sies at jeg i ett halvår ikke bidro økonomisk da jeg var så deprimert at jeg la meg ned for å dø (bokstavelig talt), men fikk slept meg til lege tilslutt og fikk sendt inn søknad til NAV.

Han har forsvart kredittbruken med nettopp dette, jeg hadde ikke inntekt. Fakta er at han bare så på (vel, han så på tv og data, registrerte meg vel knapt) at jeg lå i en ball og hverken spiste eller levde på noen annen måte. Hadde jeg ikke blitt så tynn og plaget med at hjertet slo så ubehagelig når jeg lå der i mitt livs verste depresjon og dro meg til legen for å få en slutt på dunkinga, så hadde jeg vel blitt liggi igjen når han flytta.

Søstera mi har nettopp flyttet inn hos oss, vi leier stor leilighet, hun må ta seg inn igjen økonomisk.. Både hun og jeg er på AAP, tjener 11 500 i måneden, det strekker ikke til mye. Vi har begge fått diagnosen bipolar i fjor og begge er under utredning for revmatisme og div fysiske plager.

Vi må bli her ett år til. Jeg kan ikke dra søsteren min inn i en ny flytteprosess nå.

Jeg har alltid vært den som har smurt salve på sårene etter alle krangler og hans "antikviteter" men denne gangen her, nå, nå er det slutt! Nå holder jeg kjeft også får han bare trampe igjennom leiligheten så tungt som en elefant. Han er tramper når han er sur på meg. Naboen kommer vel opp og sier ifra til slutt.

Jeg og søsteren min klarer å "ta nok plass" og ha det hyggelig sammen her også får han bare ligge rundt som en sur agurk.

Hjertelig til alle som hjelper meg å skjelle ham ut!

Anonym poster: 571aae9ec7f757905b729ca566410fc2

[Gjest Lille-pus]

Ja... da har du oppdaget det.

Det blir ikke bedre.

Hør på meg og tro på meg.

Ta tak om eget liv, unge dame.

Mitt råd er flytt.

Du kan sende meg en PM om du vil diskutere.

Edit: De stadige hemmelige kjøpene tenker jeg du kan putte i OCD diagnose jeg.

Endret 30. april 2013 av Lille-pus

[AnonymBruker]

@anon 20:27

Jeg er den eneste han har vært sammen med i hele livet så de er flere....*grøsser*

Han hekta seg på meg når han var 30 og har sutret seg tilbake hver gang jeg har dyttet ham vekk. Dyttet ham ut av landet til og med men han har grini seg tilbake hver gang.

Det dukket opp en sak her på aktuelt og her inne i dag om høysensitivitet. Jeg er nok en slik en.

Åh, den dagen jeg er kvitt den mannen! Vi hadde verdens enkleste brullyp, jeg skal ha ett overdådig skilsmisseselskap!

Anonym poster: 571aae9ec7f757905b729ca566410fc2

[AnonymBruker]

Tusen takk Lille-pus, det er vel lite å diskutere egentlig, men så hjertelig snilt av deg å tilby meg å prate med deg.

Anonym poster: 571aae9ec7f757905b729ca566410fc2

[AnonymBruker]

@anon 20:27

Jeg er den eneste han har vært sammen med i hele livet så de er flere....*grøsser*

Han hekta seg på meg når han var 30 og har sutret seg tilbake hver gang jeg har dyttet ham vekk. Dyttet ham ut av landet til og med men han har grini seg tilbake hver gang.

Det dukket opp en sak her på aktuelt og her inne i dag om høysensitivitet. Jeg er nok en slik en.

Åh, den dagen jeg er kvitt den mannen! Vi hadde verdens enkleste brullyp, jeg skal ha ett overdådig skilsmisseselskap!

Anonym poster: 571aae9ec7f757905b729ca566410fc2

Jepp, de er dessverre flere, i allefall eksen min, og denne mannen din.

Jeg forstår veldig, veldig godt hva du mener med at han har sutret seg tilbake til deg, jeg tror ikke helt folk forstår at de ikke bare sutrer seg tilbake, men virkelig PRESSER seg på deg. Jeg slo opp med eksen min flere ganger, men han sugde seg fast i meg til jeg ikke hadde energi til å si "NEI DET ER SLUTT!!" og bare lot han komme tilbake, lot meg dra med inn i det huset igjen, men jeg var så sinnsykt dypt ulykkelig. Jeg måtte jo oppdra fyren, forklare HVORFOR han ikke kunne bruke 2000kr på play station spill når strømregninga og telefon og forsikringa på bilen ikke var betalt..!

Ofte brukte han opp sine egne penger, og så sa han til meg "ja, men vi må jo ha mat, og lys, og tak over hodet!" og det endte med at jeg brukte mye mer penger enn ham i det forholdet, fordi jeg orka ikke å argumentere med en som er sta og fast bestemt på snn og sånn vil han ha det.

En periode trodde jeg han hadde skjerpet seg, helt til en dag jeg vr alene hjemme og det kom regning fra kredittkortselskap. Han hadde maksa ut en kreditt på 20.000, og hva hadde han kjøpt? Cd'er, spill, effekter på nettet, skjult og gjort bak ryggen min. Og når jeg konfronterte ham, ble han dritsur og sa "dette er grunnen til at jeg ikke sa det til deg, du blir bare sur, det var enklere å ikke si noe".

GRØØØØØØØØØSS jeg er glad jeg er kvitt ham!!!!

Det hender han enda ringer, kaller meg stygge ting fordi jeg lar ham sitte der og ha det vondt, jeg er egoistisk og tenker ikke på ham i det hele tatt, han hadde blitt så lykkelig bare han fikk meg tilbake, men neida, jeg er en ego uten omtanke for andre.

Føler med deg..

Anonym poster: f19349ee149d0d943034a9c9013867df

[AnonymBruker]

Men hvorfor skjønner de ikke dette med penger? Har de litt tungt for det? Brukte ikke mødrene deres nok tid på å forklare konseptet økonomi da di var små?

Anonym poster: 02b534e31c9c377c268c364d1e6195c3

[AnonymBruker]

Å, det var det jeg skulle skrive til deg @anon 20:27. Denne idioten også er visst ingenting uten meg, da kan han bare dø, da har han ingenting i livet, han har jo ingen venner. Phøy! Gad ane hva og hvem han driver med på fylla. Samma kan det være!

Han er impotent også, som aspie tåler han ikke særlig kroppskontakt. Vi har aldri hatt ett sexliv. Detta har vært ett katastrofe-tiår for meg.

Bi-polar slo ut ett år etter at jeg traff ham (og jeg hadde da allerede kastet ham ut en gang men han grein seg inn igjen). Hele 30-åra har vært ett helvete av depresjon og hypomani og han har vært en stor del av det. Jeg har vært så tungt nede psykisk og fysisk i disse årene og sloss med leger for å få vite hva som er galt med meg. I alt det hele så har jeg bare dratt på ham for jeg hadde ingenting å tilby noen andre og i tillegg, I was a basket-case, jeg har ikke sett noe klart forbi depresjon, angst og hypomani.

Ett år til så er det over....*krysser fingrene*

Anonym poster: 571aae9ec7f757905b729ca566410fc2

[AnonymBruker]

Vi må bli her ett år til. Jeg kan ikke dra søsteren min inn i en ny flytteprosess nå.

Hvorfor?

Anonym poster: b26450e0c86adfc47fa38eaab9967ab3

[AnonymBruker]

Anon 20:46. Ikke få meg til å starte på svigermor og oppdragelsen hennes. For henne skinner sola utav ræva på ham og hun elsker å være slaven hans .

Jeg skjønner ikke hva som foregår i hodet på ham når han foretar slike innkjøp. Broren har også Aspberger men tjener en mille i året. Det har dog ikke stoppet ham fra å måtte ta opp forbrukslån. Hadde vi levd rundt 1930-tallet hadde jeg trodd at de var blitt lobotomert for sin merkelige oppførsel i barndom. Istedet fikk de diagnose aspberger.

Jeg må bare få si, det høres ut som om jeg har noe imot mennesker med asperber, det har jeg ikke. Det er spesifikt den som bor med meg jeg refererer til men jeg mener at hans aspberger er en del av hans handlingsmønster, og særlig det at han ikke bryr seg noe om å sette seg inn i aspberger. Som med alt annet så bare ignorerer han det.

Anonym poster: 571aae9ec7f757905b729ca566410fc2

[AnonymBruker]

Men hvorfor skjønner de ikke dette med penger? Har de litt tungt for det? Brukte ikke mødrene deres nok tid på å forklare konseptet økonomi da di var små?

Anonym poster: 02b534e31c9c377c268c364d1e6195c3

Aner faktisk ikke, men eksen min skjønte liksom ikke at hvis vi har 5000kr, og regninger for 5000kr, så MÅ de pengene gå til regninger. Han bare brukte opp de 5000kr og når regningene skulle betales så var han sur på inkassoselskapene som til slutt overtok sakene, de var urettferdige mot ham osv, ikke måte på.

Å, det var det jeg skulle skrive til deg @anon 20:27. Denne idioten også er visst ingenting uten meg, da kan han bare dø, da har han ingenting i livet, han har jo ingen venner. Phøy! Gad ane hva og hvem han driver med på fylla. Samma kan det være!

Han er impotent også, som aspie tåler han ikke særlig kroppskontakt. Vi har aldri hatt ett sexliv. Detta har vært ett katastrofe-tiår for meg.

Bi-polar slo ut ett år etter at jeg traff ham (og jeg hadde da allerede kastet ham ut en gang men han grein seg inn igjen). Hele 30-åra har vært ett helvete av depresjon og hypomani og han har vært en stor del av det. Jeg har vært så tungt nede psykisk og fysisk i disse årene og sloss med leger for å få vite hva som er galt med meg. I alt det hele så har jeg bare dratt på ham for jeg hadde ingenting å tilby noen andre og i tillegg, I was a basket-case, jeg har ikke sett noe klart forbi depresjon, angst og hypomani.

Ett år til så er det over....*krysser fingrene*

Anonym poster: 571aae9ec7f757905b729ca566410fc2

Kjenner meg igjen i alt du skriver, både eksen min og mannen din tar ikke ansvar for livet sitt i det hele tatt, jeg sier ikke at det gjelder alle aspie, men det gjlder så visst de mennene jeg og du har vært borti. Det er trist å lese at han har påvirket årene dine i så stor grad og virkelig gjort negativt inntog, men jeg vet samtidig med meg selv hvor HARDT og tungt det var å bli kvitt eksen min, og jeg var bare 18 år når jeg møtte ham og 20 når jeg endelig fikk ham ut av livet mitt. Da var jeg hlt nedkjørt, jeg veide 48kg fordelt på 172cm, jeg sov ikke, jeg hadde ikke nerver igjen omtrent, jeg var helt utmattet, jeg fikk aldri tenke på meg selv. Hvis jeg var trøtt og ville sove, og han ikke fikk det, var jeg slem og ekkel som lot ham sitte der alene osv.

Jeg brukte å vurdere å ta livet av meg, for ikke ble jeg kvitt ham, og ikke kom jeg meg unna. Jeg klarte til slutt å "rømme", jeg fikk kontakt med en fjern slektning 900km unna, så jeg hev meg på buss og tog og stakk derfra, siden flyttet jeg til mitt hjemfylke, men jeg lot ham ikke vite hvor jeg var i første omgang. Jeg var redd han skulle oppsøke meg fysisk, jeg kjnte først når jeg hadde kommet meg derfra hvor svak og psykisk nedkjørt jeg var.

Du må se fremover og vite at det kommer til å bli litt tøft, men stålsett deg og kom deg unna, det unner jeg deg noe helt utrolig.

Anonym poster: f19349ee149d0d943034a9c9013867df

[AnonymBruker]

Jeg har selv asperger, og disse problemene med økonomi tror jeg skyldes at jeg mangler oversikt, og at jeg har et ganske snevert og intenst fokusområde.

Slike økonomiske problemer i parforhold kan løses ved at parten uten asperger har ansvar for økonomien. Og at aspergeren får ukepenger/lommepenger. Jeg kjenner et par hvor aspergeren i tillegg har fått et slags bankkort som kun kan brukes på en bestemt matbutikk. Da har han dette kortet som han bruker hvis han skal handle inn matvarer, og så har han lommepengene til alt annet.

Anonym poster: 8462488944c46a0d4de6faf0aa9bb374