Rodosbrev

[AnonymBruker]

Mange av dere har vært på Rodos, og mange av dere kommer til å dra hit. Her vil jeg dele noen personlige opplevelser med dere, siden jeg og min kjære har bodd her siden høsten 2003. Forhåpentlig kan det bidra til at noen får mer ut av ferien. Jeg skriver anonymt fordi det vil være temmelig lett å finne ut hvem jeg er - og da vil brukeren min på KG bli avslørt hvis jeg ikke skjuler meg. Siden man ikke kan skrive anonyme dagbøker her, velger jeg reiseliv, selv om en tur i Rodos by ikke innebærer noen nevneverdig reise for meg. Ordet "reiseliv" får for øvrig en litt spesiell betydning mot slutten av dette innlegget.

I går var en av de dagene som minnet oss på hvorfor vi flyttet hit. Øya viste seg fra sin beste side med klar himmel og 17 grader. Det er selvsagt ingenting mot Tenerife, men bra nok for oss.

Vi gikk ut i sju-halv åttetiden og satte kursen mot kafé Methexi, en 20 minutters spasertid fra hjemmet vårt, første halvparten langs murene av gamlebyen. Planen var å ta en drink der før vi gikk til en kinarestaurant for å spise. For så vidt holdt vi oss også til den planen, bortsett fra at det ble to drinker på Methexi i stedet for en.

Litt om kafeen: De holder til i en velholdt "kremkakevilla" (nyklassisisme) fra tiden da italienerne regjerte her (bygget ble sannsynligvis oppført i 20- eller 30-årene):

http://www.panoramio.../photo/51278517

Vi satt rett til høyre for inngangen. De har for øvrig en pergola om vinteren for at folk ikke skal fryse i hjel. Methexi er et samlingssted for studenter, kunstnere og raddiser, så du er hermed advart hvis du ikke liker den typen mennesker.

Innehaveren heter Stathis Triandafillou (etternavnet betyr "rose"). Vi har kjent ham i mer enn ni år – de første fem månedene bodde vi bokstavelig talt et steinkast fra Methexi, og man trengte ikke å være en kløpper til å kaste stein heller hvis man sto på verandaen vår (litt vanskeligere å kaste steinen opp til oss i fjerde etasje, men pytt-pytt). Vi var blant de første stamgjestene på stedet, og vi var garantert de aller første ikke-greske stamgjestene. Kanskje de første ikke-greske gjestene overhode.

Stathis (ikke kast bort tiden din på å google navnet hans; det har jeg allerede gjort uten å få ett eneste relevant treff), med krøllete hestehale og zappaskjegg, drev i sin tid utestedet Iridanos i Komninon 2 (bare tre minutters gange fra leiligheten vi bor i nå), men det var før vår tid. I dag, etter flere mer eller mindre (mest mindre) vellykkede prosjekter, ligger en av yndlingsrestaurantene våre der. Bonito, drevet av Kostas og Micky, er et must for folk som vil oppleve noe annet enn turistrodos. De har ofte levende musikk, og restauranten fungerer også som galleri for lokale kunstnere. Her er noen bilder, men jeg må presisere at de har gjort det mye triveligere siden disse ble tatt:

http://www.gallery-p....net/bonito.htm

Men det var en digresjon. Stathis har et smittende humør, han jobber like mye som sine ansatte (eller mer) og kjører som seg hør og bør en 2CV. Da han ankom i går kveld, la jeg merke til at den var nylakkert, for den glinset som de oljesmurte musklene til Arnold Schwartzenegger (konas kommentar). Fargene var som før, svart og burgunder:

http://french.cars.free.fr/charbur.htm

OK, la meg bare konkludere med at Stathis er et strålende menneske, og vi er ikke alene om å mene det. Over til de ansatte, og jeg begynner på bunnen og jobber meg opp: Vangelis er litt gåtefull. Absolutt ikke uvennlig, men han er en smule sløv, som om han røykte for mye hasj. Men det ville vi ha luktet, så det er mer sannsynlig at han er født slik.

Tsambika har vi bare truffet én gang, men hun var kjempehyggelig. Hun er fra en landsby her på øya (vi mener å huske at det var Salakos) og tok med seg en fin juletradisjon fra hjemstedet: krydret te. Det luktet deilig i desember.

Eleni er fra Khania på Kreta. Jeg kan ikke tenke meg at noen som har opplevd henne ikke blir litt småforelska, uansett kjønn. For å låne et bilde fra 1001 natt: Hun er vakker som fullmånen. Dessuten er hun den perfekte servitør, oppmerksom, rask, blid og hyggelig. Vi overvar en scene i september (eller kanskje oktober) da hun hadde hatt besøk av familien i en måned og det var deres siste kveld på Rodos. Det var moren hennes, stefaren hennes og lillebroren hennes, og kjærligheten mellom dem fikk meg nesten til å tro på menneskene igjen.

Eleni får meg til å tenke at hadde jeg bare vært halvparten så gammel, singel og gresk, så … ville jeg sannsynligvis vært arbeidsledig og bodd hos mamma og pappa fremdeles. Dessuten vil jeg ikke bytte ut kona mi, så det er egentlig like greit at tingene er som de er. Vi skal være takknemlige for alt vi opplever av godhet og skjønnhet her i livet.

Etter et par glass på Methexi gikk vi til Chinese Burger for å spise. Det låter som et gatekjøkken. Og det er et gatekjøkken. Men de har faen meg bedre asiatisk mat enn langt dyrere og mer fancy steder. Vi spiste vårruller og and i rød karrisaus (knallsterk) og drakk en halvliter vin. Vi kom i prat med en danske (som vi ikke hadde truffet før) og en ny, tysk-gresk servitør som bedyret at han elsket Oslo etter å ha vært der i fem timer (han dro med Kiel-fergen).

På Methexi hadde vi sett et oppslag om at de hadde levende musikk hver tirdsag og fredag, så vi gikk tilbake. Det var ikke ett eneste vanlig bord å oppdrive, men vi stilte oss ved noe som kanskje kan kalles et anretningsbord - det var i det minste plass til glassene våre der, men det var ingen stoler. Imidlertid fant den skjønne Eleni to krakker til oss, så vi var såre fornøyd.

En av de første vi støtte på da vi kom tilbake til Stathis og gjengen, var Jorgos Poulos. Jeg har bare funnet en eneste sikker referanse til ham på nettet. En belgier var på Rodos og ble mektig imponert over en bouzoukispiller på Café Chantant. Han skrev:

"Je ne savais pas qu'il s'agissait de Yorgos Poulos, l'un des plus grands instrumentistes de Grèce, donc du monde (rires)." ("Jeg visste ikke at det var Jorgos Poulos, en av Hellas - og dermed verdens - beste musikere (latter)."

Store ord, men ikke langt fra sannheten, selv etter at Jorgos måtte amputere venstre pekefinger for et år eller to siden. Mannen ser ut som Karl Marx, og det er neppe tilfeldig, siden han har toppet kommunistpartiets liste ved et valg. Men ikke la deg skremme, han er vennligheten selv. Jeg spurte om han skulle spille, og han sa at han håpet det. Det gjorde vi også.

Men først var det Manolis som sang Simon & Garfunkel på gresk, og deretter noen fine greske viser, før Jorgos og to andre musikere (som vi har truffet før, men ikke husker navnene på) entret scenen. I tillegg til Jorgos var det en som spilte gitar og sang og en som spilte tzouras:

http://en.wikipedia.org/wiki/Tzouras

Hvor mange steder i verden kommer du gratis inn på en konsert med en av verdens beste musikere og betaler tre euro for et glass vin eller en ouzo? Det er slike opplevelser turistene dessverre ikke får, både fordi de ikke vet hvor de skal gå og fordi musikerne i stor grad blir leid inn av hotellene om sommeren. På hotellene har man selvfølgelig ikke den rette atmosfæren, men jeg skjønner musikerne godt. De trenger pengene, så kosen får heller vente til turistsesongen er over.

Opptellingen i dag viste at vi brukte omtrent 58 euro, inkludert tre små lightere, en eske tyggegumme og taxi hjem. Jeg vil for øvrig nevne at Methexi er et av de ytterst få stedene her som overholder røykeforbudet. Selv for røykere som oss er det kjærkomment. Hvis seksti mennesker skal røyke tett i et forholdsvis lite lokale, blir det fort uutholdelig, og skallebanken dagen derpå kommer mindre av alkohol enn av mangelen på oksygen. Tro meg; jeg har fått fryktelig hodepine av en eneste øl på Café Cacadou i Torggata.

Med skyene som kom inn over byen i dag, kom også den triste nyheten vi kunne ha fått med oss dagen før. Vi hadde tatt med oss gratisblekka Lotos fra Methexi og så i dag at Thanasis Anapolitanos døde i januar. Vi har truffet ham noen ganger fordi jeg en stund spilte sammen med sønnen hans, Kostas, som er en glimrende gitarist. Thanasis selv spilte baglamas og var på alle måter en ildsjel, blant annet som leder av Mediterranean Anti Nuclear Watch. Her er han i sitt rette element, med et glass, sin ballettdansende kone og musikk:

Jeg skal ringe Kostas, men ikke riktig ennå. Thanasis ville fylt 62 år i dag, og jeg tipper familien har det tøft nok som det er. Jeg sier som Nikos Kaseris:

Kαλό ταξίδι, φιλεμου. God reise, min venn. Jeg legger til et sitat fra en av Mäster Cees udødelige sanger:

Bakom et hörn står döden på lur,

han tar mig när han vill.

I denne tråden kaller jeg meg Leftheris, et mannsnavn som er avledet av Eleftheria som betyr "frihet". Jeg ønsker dere alle helse, glede og latter.

Leftheris

Anonym poster: 10e6022b2dd24a4885a46c28d767f542

[AnonymBruker]

Malaka, bildet funka ikke. Jeg skal se om jeg får det til i morgen.

L

Anonym poster: 10e6022b2dd24a4885a46c28d767f542

[AnonymBruker]

Photobucket er ikke på min side for tiden, så jeg klarer ikke å laste opp bildet av Thanasis. Men jeg har snakket med sønnen hans, Kostas. Han sa at faren hadde vært kreftsyk i to år, og at det nærmest var en lettelse for familien at han døde før han ble så dårlig at han ikke klarte å gå eller tenke klart.

Jeg har ikke truffet Kostas på et par år, og det viste seg å ha sin naturlige forklaring: I dag bor han i Athen der han studerer, spiller og underviser musikk. Han synes Rodos ble litt for lite; 50 gode mennesker på Methexi var ikke nok for ham. Min innvending er at 50 gode mennesker er bedre enn 30 000 nynazidemonstranter i Athen, men jeg kan likevel skjønne ham. Han er en del år yngre enn oss, og det er liksom ikke her man spiller Rush og King Crimson. Men de spiller visst sjelden den typen musikk i Athen også, for Kostas klaget litt over mangelen på utfordringer når han skulle opptre live.

Jeg gjør mitt beste nå for at Kostas og den belgiske bratsjisten Dominica Eyckmans, http://www.dominica-eyckmans.be/biography.html, som kommer hit to-tre ganger i året, skal kunne spille sammen, for eksempel på Ateya i Akti Miaouli 14, ved Psaropoula/Windy Beach/Blåsbortstranda. Absolutt et sted å besøke. Jeg tenker de kan begynne med John Dowland og ende med Villa-Lobos eller Hindemith - eller kanskje et nyskrevet stykke av undertegnede.

Jeg kommer med en ny oppdatering om noen dager. I morgen skal vi til Griniaris der Jannis og Litsa regjerer. Det er forbløffende nok et yndet tilholdssted for nordmenn i turistsesongen. Det er først og fremst på grunn av vår gode, norske venn K. (aka Mor Godhjerta) som eier en leilighet rett i nærheten. Det er også hun som forsyner oss med norsk geitost.

Til slutt en takk til Norwegian som har skjønt at det finnes nordmenn som bor i utlandet. Vi skal til Norge i juli, og det var ingen sak å registrere seg med adresse og telefonnummer i Hellas.

Varm klem fra

Leftheris

Anonym poster: 10e6022b2dd24a4885a46c28d767f542

[AnonymBruker]

Vi gikk som planlagt på Griniaris i går:

http://www.bestrhode...ntgriniaris.htm

Flere bilder her:

http://youplanet.com...iniaris#reviews

Det var godt vi hadde bestilt bord, for det var stappfullt. Det betyr for så vidt ikke mer enn 25 mennesker (inkludert oss to), men det gjorde at Jannis og Litsa hadde hendene fulle slik at vi nesten ikke fikk pratet med dem.

Til gjengjeld satt tegneren Vangelis Pavlidis der:

http://www.pavlidisc...om/index_en.php

Vi har truffet ham noen ganger før og kjøpt Rodos-boka hans fire ganger (ypperlig gave: http://www.pavlidisc...s_rhodos_en.php). Den er både veldig underholdende (Asterix-stil) og veldig lærerik. Jeg har sett den til salgs på postkontoret i gamlebyen, men det er sannsynligvis sikrere å gå til bokhandelen Akadimia. Følg gata Amerikis nordover forbi teleselskapet OTE og en platesjappe, så ligger butikken på venstre side. Gå rett gjennom lokalet og ned trappa og spør en ansatt. Boka finnes på gresk, engelsk, tysk, italiensk og russisk.

To av gjestene hadde med seg gitar. De spilte den ene greske klassikeren etter den andre, og gjestene gaulet med. Vangelis’ sønn Savvas dro også et par tullelåter som fikk alle til å le. Da jeg på slutten av kvelden fikk høre at moren til Savvas var svensk, sa jeg at han måtte love å spille Vreeswijk neste gang. Han viste seg å være en stor fan, og yndlingslåta var åpenbart denne (det er noe musikk i starten som ikke har noe med sangen å gjøre, men bare la klippet rulle og gå - det er ikke langt):

I dokumentet jeg lenker til øverst, står det at Griniaris serverer kjøttretter. Det stemmer ikke; de har utelukkende sjø- og vegetarmat. Jannis er fra Kalymnos, så menyen inneholder blant annet den spesielle salaten mermizeli: tørket brød, tomat, ruccola, feta, oliven, reddik og en spesiell Kalymnos-ost jeg ikke vet navnet på. Prøv sjømatrisottoen deres, og rødbeter med hvitløk er et trygt valg hvis det er sesong for rødbeter. Vi spiste mermizeli (vi ba om en liten porsjon siden det er umulig for oss å sette til livs en stor en), kalamarakia (stekt småblekksprut) og kolokythokeftedes (stekte squashkaker):

http://www.closetcoo...i-and-feta.html

Vi drakk 3/4 liter vin og to glass ouzo, og regninga kom på 25 euro. I tillegg fikk vi en ouzo på huset, og Jannis nekta plent å ta imot tips. Et besøk på Griniaris er med andre ord ikke det som knekker feriebudsjettet, selv om du skulle finne på å ta taxi fram og tilbake.

Vi spurte en av gjestene om hvorfor det var så mange der på en helt vanlig tirsdag (det var ikke noen spesiell navnedag heller), og han svarte at krisa er en god grunn til å gå ut og more seg. Vi ser poenget, men det mister jo all verdi hvis folk ikke har penger til å gjøre det. Vi er sjeleglade for at arbeidsgiverne mine er norske.

Jeg er lei av billige kinesiske paraplyer som går i stykker før du rekker å bruke dem, så jeg kjøpte en greskprodusert i dag. Den har elastiske spiler som skal tåle vinden (det kan blåse temmelig kraftig her; vi har opplevd både storm og orkan, og for en del år siden omkom tre mennesker da en bil ble blåst på havet) - skjønt jeg vet at Arnold kasta paraplyen i havet da han skulle tilbake til Røst for døpe Barnum. Jeg finner ikke bilde av akkurat den modellen jeg kjøpte, men her er en som ligner:

http://www.bloomingb...dex&cPath=53_55

En musiker må jo ha en musikkparaply, eller hva? De sa den kosta 18 euro, men at jeg skulle få den for 15. Ha, ha, jeg tipper den neste som kjøper samme modell får nøyaktig samme beskjed. Men heller betale 15 euro for en paraply som varer i noen år enn å betale til sammen 20 euro for tre paraplyer som knapt nok tåler å bli åpnet.

Neste gang: min guide til Νέα Αγορά:

http://www.letrentis...gora/index.html

Bildet må være noen år gammelt, for en av yndlingsrestaurantene våre er ikke der (den åpnet for rundt tre år siden).

L

Anonym poster: 10e6022b2dd24a4885a46c28d767f542

[AnonymBruker]

Jeg utsetter brevet om Nea Agora, blant annet fordi vi har tenkt å spise lunsj der på lørdag hvis været tillater det. Forrige gang jeg var innom, la jeg merke til at yndlingsrestauranten vår hadde malt møblene, og jeg vil ikke villede dere med å gjengi fargene feil.

Isteden vil jeg skrive litt generelt om gresk kultur, og om musikken spesielt.

Det er neppe nødvendig å nevne grekernes eldgamle tradisjon i mer enn stikkordsform: mytene, filosofien, kunsten. Epos, tragedie, komedie, lyrikk. Billedkunst, arkitektur. Legekunst, astronomi, matematikk, geometri. Ideer mange tenker på som moderne, slik som demokrati (ikke riktig det vi forbinder med ordet i dag, men kimen lå der), likestilling (Platon var verken den første eller eneste) og atomer (atomos betyr "udelelig", og således var det de moderne fysikerne som tok feil - forutsatt at det i det hele tatt finnes en udelelig partikkel).

Det var ikke grekerne som oppfant pengesystemet, men da Hellas ble med i eurosonen, forsvant også verdens eldste valuta, med røtter tilbake til ca. 1100 f.Kr. Det var vel ikke de som oppfant analsex heller, men det kalles fremdeles, med en eufemisme, "Greek love".

Alt dette har forfalt, bortsett fra kanskje det aller siste punktet (men det er blitt så vanlig overalt ellers at det ikke er typisk gresk lenger). Mitt inntrykk er at det særlig er to faktorer som forener grekerne: språket og religionen.

Jeg tar det siste først. Da Romerriket ble delt, ble Konstantinopel hovedstaden i Østromerriket (Bysants). Gnisningene mellom paven i Roma og patriarken i Konstantinopel toppet seg da de ekskommuniserte hverandre i 1054, og dermed oppstod den gresk-ortodokse kirke. De aller fleste grekere jeg kjenner er ateister eller agnostikere, men mange av dem setter likevel pris på ritualene, særlig i forbindelse med påsken og andre høytider. Det viktige er at det er noe nesten alle er med på, omtrent som jula i Norge, og det skiller dem fra katolikker, protestanter og muslimer. Religionen var også en av flere grunner til at Hellas støttet Serbia under Balkan-krigene: Serberne er ortodokse.

Grekerne er, med rette, stolte av språket sitt. Det har riktignok gjennomgått grunnleggende endringer siden Homers tid, men så har det da også gått mer enn to og et halvt tusen år siden Iliaden og Odysseen ble nedskrevet, og det greske språket har utviklet seg med impulser både øst- og vestfra.

Nå er jeg ved et av hovedpoengene: Hellas ligger der øst og vest møtes. Har du noen gang spist tzatziki? Ordet er tyrkisk. Gå rundt i Rodos by, og du vil se blandingen av det europeiske og det orientalske overalt. Og hør på musikken: Mye av den er det man kaller synkretisk, altså en sammensmeltning av forskjellige former, og det er også noe av sjarmen ved den: OH, East is East, and West is West, and in Greece the twain shall meet

Da kom jeg omsider fram til musikken ("musikk" er et av mer enn 80 000 ord grekerne har eksportert til andre språk), men jeg brukte mye mer tid og plass enn jeg hadde trodd på forhånd, så i denne omgang nøyer jeg meg med å poste Giati me xypnises proi (Hvorfor vekket du meg tidlig) av Vasislis Tsitsanis, en av hovedskikkelsene i rebetika og laïka, her i en versjon med den store sangeren Stelios Kazantzidis:

http://www.youtube.com/watch?v=x-BRnR6J-uk

Så jeg får heller skrive mer om musikken en annen gang.

L

Anonym poster: 10e6022b2dd24a4885a46c28d767f542

[AnonymBruker]

Nea Agora er en stor, sjukantet bygning på Mandraki, havna der man kan ta diverse dagscruise til steder som Lindos og Symi. Fasaden mot sjøsiden rommer en rekke kafeer, og det kan selvsagt være hyggelig å ta en gjenstand der, men vær klar over at prisene er temmelig høye.

Bor du på hotell inne i Rodos by, er du nesten garantert å befinne deg i passe gangavstand. Bor du utenfor byen, for eksempel i Kalithea eller Ialyssos, er det bare å ta bussen til endeholdeplassen.

Inne i Nea Agora er det en åpen plass, og der finner man butikker, kafeer og restauranter. Vi gikk dit om ettermiddagen lørdag for snart en uke siden. Velger man inngangen som vender mot gamlebyen og taxiholdeplassen og tar til venstre, forbi restaurant Everest, kommer man til kafeneio Symi, og det var dit vi hadde tenkt oss for å ta en aperitif før lunsj.

Symi er en familiebedrift som drives av Irini, hennes far Theodoros og hennes inngiftede onkel Stavros. De har billige drikkevarer, men serverer ikke snacks, så det må man ha med selv hvis man ønsker det. Man kan som regel få en enkel lunsj der: dagens fisk for to med salat og chips og en halv liter vin til tjue euro. Stedet ligger skyggefullt til og er perfekt på hete sommerdager. På lørdag var det imidlertid bare 16-17 grader, men Irini hadde trukket et bord ut fra kafeen og inn i sola, og da vi kom, gjorde hun det samme for oss.

Vi satt med hver vår ouzo og sludra en stund med Irini og Andonis (en annen gjest vi kjenner fra før av; han satt og drakk souma, omtrent som raki på Kreta) før vi fant ut at vi trengte litt mat. Målet var I Agora: Gå fra Symi og rundt paviljongen (det tidligere fiskemarkedet) på venstre side, så spaserer du rett inn i restauranten. Men vi hadde forregnet oss: De var ikke ferdige med å pusse opp. Og makan til ansiktsløftning: I Agora er blitt referert til som "det hvite stedet", men i dag må det være omtrent den mest fargesprakende uteplassen i hele byen.

Så da måtte vi legge om planene. Vi hadde ikke lyst til å spise i gamlebyen den dagen, så etter litt om og men ble vi enige om å gå til Ateya og prøve lykken der. Følg 28. oktober eller Alexandrou vestover til Psaropoula, til rundkjøringen med statuen av Diagoras som blir båret av sønnene sine, ta til høyre forbi Felicia, Kojak, L’Escargot og et apotek, og du er der.

Ateya er en intim, liten mezedopolio som drives av en hyggelig egypter som heter … nå ja, jeg har iallfall hørt at han heter Ateya. Makes sense. Vi spiste en strålende salat med ruccola, soltørka tomat, eple og parmesan, en porsjon falafel, samt kålruletter. Hellas-farere har kanskje vært borti dolmades, altså fylte vinblader, og dette er omtrent det samme, bortsett fra at man om vinteren kan få dem med kål isteden. Vi skylte ned herlighetene med en halvliter tørr hvitvin.

Etter hvert datt flere kjentfolk inn, noen for å spise, andre bare for å drikke. Vi lot oss rive med og bestilte en halvliter vin til. Regninga kom på 25 euro, og det må man vel si er akseptabelt.

Da vi gikk, hadde vi egentlig tenkt å stikke innom et annet sted og avslutte med en ouzo før vi tok en taxi hjem. Det ble ikke helt slik; vi besinnet oss til slutt og satte oss på Portioli i Lambraki (vis-à-vis databutikken Multirama) der vi tok en espresso før vi gikk til fots hele veien hjem (ikke fyktelig langt, men til sammen gikk vi nok godt over en halv mil den dagen).

Jeg hadde egentlig tenkt å anbefale flere steder i Nea Agora, men det får vente til I Agora har åpnet igjen. Tilfeldighetene førte til at det ble Ateya denne gangen.

L

Anonym poster: 10e6022b2dd24a4885a46c28d767f542

[AnonymBruker]

7. mars er en slags nasjonaldag her på Dodekanesos (Tolvøyene). På denne datoen i 1948 ble øygruppa innlemmet i Hellas etter 740 år med fremmed styre (skjønt jeg er litt usikker på det tallet - johannitterne inntok Rodos i 1309, så hvis det er det Wiki-artikkelen refererer til, har de bommet med 100 år).

Tilfeldigvis er det også tsikhnopembdi ("stekeostorsdag") i dag:

http://en.wikipedia....ki/Fat_Thursday

Været innbyr ikke til de store sprellene i dag, men det gjør ikke noe, for vi var ute og hygget oss så seint som på tirsdag. Vi hadde nødvendige ærender å gjøre i televerket (OTE) og på postkontoret, og etterpå styrte vi nok en gang våre skritt mot heptagonen ved Mandraki.

Går man inn fra sjøsiden, er det en kiosk på begge sider av inngangen. Går man deretter rett fram og på høyre side av paviljongen, vil man dette inn på Agora, som kaller seg både mezedopoleio, kafeneio og ouzeri. Det var dette stedet som var målet, men først tok vi en ouzo på George’s Special, gatekjøkkenet rett til høyre for Agora.

Hos Jorgos kan man ta en enkel lunsj eller et kjapt mellommåltid - gyros, souvlaki, salater etc. - for en relativt rimelig penge. Det finnes enda billigere steder i Nea Agora, men vi velger ikke bare på grunn av pris, men også omgivelser og ikke minst hvordan vi blir behandlet. Det er en idiot der inne som stadig vekk skal trekke oss inn på stedet sitt og reklamerer med at en pita gyros bare koster 1,80. Hadde han ikke mast, ville vi kanskje satt oss der en gang. Siden jeg aldri har prøvd stedet, kan jeg ikke si noe om kvaliteten på maten.

Jorgos var i perlehumør, han snakket tysk med tyskerne og grengelsk med oss og spanderte ouzoene våre.

Agora er et ganske nytt sted, men Filippos og arbeidslaget hans bygger på gamle greske tradisjoner og serverer lekre småretter, øl, vin og sprit (ouzo og souma - souma er ukrydret brennevin; på Kreta kalles samme drikk raki). Tidligere var det hvitt som dominerte, men i år fikk de anfall og malte alt sitrongult, oker, lilla og grønt. Tar du en runde i Nea Agora, kan du ikke unngå å finne stedet. Øverst på skiltet deres står det "Sapore Di Mercato" ("smak av markedet" på italiensk).

Agora har fantastiske kalamarakia (stekt småblekksprut), de har glimrende marinert blekksprut, salater og mezedes med diverse kjøtt, sjømat og grønnsaker. Husk at alt må bestilles hver for seg; vil du ha poteter, må du be om det. Vi er ganske småspiste, så vi bestilte ruccola med havsalt og sitron, kolokythokeftedes og grillet kylling. Kyllingen er en opplevelse: ganske små biter med kyllingfilét, grillet og servert med hakket løk og sitron. Kjøttet er fantastisk saftig og så mørt at du kan skjære det med gaffel (kniven min var ubrukt etter måltidet). Dessuten har det en grillskorpe som tudelig avslører at de bruker trekull. Skikkelig nam-nam.

Hvis du/dere bestiller nøyaktig det samme som oss (det inkluderer en halv liter tørr hvitvin og to halvlitersflasker med vann), koster det 20 euro. De fleste spiser vel mer enn kona og meg, så legg på en tier til. Er dere skikkelig tørste, så vit at vinen der ikke er blant de aller billigste, skjønt seks euro for en halvliter lar seg høre det også.

Jeg holdt på å glemme å nevne at de nå (mars 2013) har et flunkende nytt, spesialdesignet keramikkservise som iallfall ikke gjør at maten smaker dårligere.

Det er ett siste sted jeg vil anbefale i Nea Agora: Oute Lepi. Går du inn fra taxiholdeplassen og tar til høyre med en gang, har du funnet fram. Deres saltbakte havabbor er en opplevelse, og det er absolutt spektakulært når kelneren banker av saltlaget og fjerner skinnet. Jeg vil også anbefale squashchipsen deres. Og brødet.

Da forlater jeg den sjukantede bygningen og fortsetter på den ukvedede visa om gresk musikk, og særlig rebetika. Rebetika er blitt kalt den greske bluesen, men i mine (relativt trente) ører er den ganske mye mer variert. Det er ikke noen ensartet sjanger, selv om det er noen trekk som går igjen, særlig når det gjelder melodi og rytme.

I 1923, etter den (etter mitt ringe skjønn komplett idiotiske) gresk-tyrkiske krigen, ble store folkemengder tvangsforflyttet mellom de to landene. De tyrkiske grekerne, som kom fra Smyrna (dagens Izmir) og andre greske bosettinger i Tyrkia, ble plassert i byer som Thessaloniki og Pireus, og de brakte med seg en blanding av gresk og orientalsk kultur der musikken var et viktig element. Noen karakterestiske elementer:

- Orientalsk melodikk, basert på skalaer som i vesten virker temmelig eksotiske

- "Skeive" taktarter, som 5- og 7-takter, samt 9-takter delt opp på skeive måter, slik som 4/4+5/4 og 3/4+3/8

- Fremmedartede instrumenter

Samtidig hentet komponistene inspirasjon vestfra når det gjaldt harmonikken, og de brukte som regel en temperert skala. Og de røykte hasj. Massevis.

De første innspillingene som er verd å høre på, kom mot slutten av 30-årene. Her er en sang (riktignok i forkortet utgave) laget omtrent på den tiden. Innspillingen er nok gjort noe seinere, men den har den rette stemningen. To parapono tou aliti ("Omstreiferens klage") av Apostolos Hadzikhristos er en sang "alle" grekere kjenner:

Snart står gamlebyen for tur - skjønt jeg har et par steder å anbefale ved Windy Beach også, så det er mulig jeg tar dem først.

L

Anonym poster: 10e6022b2dd24a4885a46c28d767f542

[AnonymBruker]

Det var karneval nå i helgen, og vi hadde tenkt oss ut i byen på lørdag - men været var så usikkert at vi holdt oss hjemme. På søndag, derimot, lot Helios sitt ansikt lyse over oss og var oss nådig, så vi spratt ut i den vårlige optimismen og styrte mot The Walk Inn i gamlebyen der brødrene Jorgos (George), Manolis (Manni) og Nikos (Nick) serverer forfriskninger, hjemmelaget pizza og små og litt større retter:

http://www.walking-rhodes.com/directory/walk-inn-old-rhodes-town-rhodes

The Walk Inn ligger på Plateía Doriéos/Dorieos Square og er møteplass for grekere og fastboende utlendinger, og vi var langt fra de eneste som hadde latt oss lokke ut i finværet. Maria og Sotiris var der med sin åtte måneder gamle datter Gina, italienske Guiseppe satt sammen med noen landsmenn og sludret og drakk vin, irske Phyllis dukket opp, som alltid ytterst elegant antrukket, og franske Pierre kom for å ta en ouzo. Vi skulle bare drikke en aperitif, men Manolis ga oss en en pikilía med tomat, mozzarella, auberginesalat og oliven.

Plassen domineres av tre digre, eviggrønne løvtrær som jeg forgjeves har prøvd å finne navnet på, en tyrkisk brønn, en flott platan som er i ferd med å grønnes nå, og sist, men ikke minst, Retzep Pasa-moskeen. Den har stått og forfalt i årevis, men nå har de endelig begynt restaureringen. Jeg gleder meg til å se resultatet.

Etter å ha drukket ut gikk vi ad omveier til restauranten Ta Petaladika ("Hesteskoene") i Menekleous 8, rett ved turistrestaurantene Romeo og Odysseas:

http://youplanet.com/guide/eating/10641/ta-petaladika#reviews

Restauranten ble åpnet i fjor og har på rekordtid blitt en favoritt blant lokalbefolkningen. Ikke la dere skremme av at den "bare" har tre av fem stjerner på nettstedet jeg lenket til - der er det tross alt bare snakk om en eneste vurdering. Jeg kan nesten garantere at du ikke vil angre på å ta et måltid der. Alt jeg har spist på Ta Petaladika har vært ytterst velsmakende, fra mezedesene og grillrettene til kakene vi avsluttet søndagens besøk med.

Etterpå burde vi vel strengt tatt ha trillet rett hjem, men isteden stakk vi en tur innom Bonito i Komninon 2 for å ta en siste drink og høre på trioen Ρε Χιτζάζ/Re Hitzaz (det finnes klipp på YouTube for den som er interessert - de er flinke!).

Bonito er også en av yndlingsrestaurantene, men det får jeg heller gå nærmere inn på i et senere brev.

L

Anonym poster: 10e6022b2dd24a4885a46c28d767f542

[AnonymBruker]

I går sneik jeg på bussen. To ganger. Og jeg skammer meg ikke engang. Det forholder seg nemlig slik:

Et par ganger i måneden drar jeg til Asgourou for å handle på Lidl. Bussen koster én euro hver vei, altså en høyst overkommelig pris, særlig tatt i betraktning av at jeg sparer mer enn 20 euro på å handle for 40. Tidligere fikk man kjøpt billett av sjåføren, men for en måned eller to siden var ikke det mulig lenger - sjåføren bare vinket alle passasjerene inn uten å ta betalt, så jeg og alle andre reiste gratis. Et glimrende opplegg for passasjerene, men neppe like gunstig for busselskapet.

Da jeg gikk på bussen i går, spurte plutselig sjåføren meg om billett. Det hadde jeg jo ikke, så han sukket og gjorde tegn til at jeg skulle sette meg. Da jeg gikk av, spurte jeg ham om hvor jeg fikk kjøpt billett, og han svarte "Mandraki". Jeg tenkte at det var temmelig meningsløst: Må folk som bor mangfoldige kilometer utenfor sentrum dra helt til Mandraki for å reise lovlig med bussen?

Da jeg skulle tilbake, var det heldigvis også en annen som ventet på bussen, så jeg spurte henne. Hun sa at man fikk kjøpt billetter i kioskene. Jeg har ikke sett noe som helst informasjon om dette, så selskapet får takke seg selv for alle gratispassasjerene. Det første jeg gjorde da jeg kom tilbake til byen, var å kjøpe ti billetter i nærmeste kiosk.

25. mars er Hellas’ nasjonaldag. Da feirer grekerne opprøret mot det osmanske riket i 1821. Det var starten på den greske frigjøringskrigen som endte med at Hellas ble en egen stat i 1832. Vi var selvsagt også ute og feiret, og etter anbefaling av Miki (Micky? Mikoula? Jeg vet faktisk ikke hvordan hun staver det) på Bonito prøvde vi den nye restauranten Vintage Bistro i Platonos i gamlebyen. Det finnes én anmeldelse av stedet på TripAdvisor:

http://www.tripadvis...Dodecanese.html

Vi nøt en fremragende salat med stekt geitost og rødbeter og en nydelig tortelloni med laks. Kaffen var førsteklasses - og dessuten ganske billig: 1,70 for espresso og 2,50 for cappuccino. Minus: De har ikke husets vin i liters- og halvlitersmugger, og det trekker prisen ganske kraftig opp med mindre man velger å drikke noe annet.

Og da har turen endelig kommet til Bonito, en av våre absolutte yndlingsrestauranter. Vi er tydeligvis ikke alene om å elske dette stedet:

http://www.tripadvis...Dodecanese.html

Bonito ligger bare et steinkast fra leiligheten vår - vel og merke hvis du står på verandaen vår og er innmari god til å pælme stein. Innehaverne, Kostas og Miki, er veldig trivelige og proffe, og i sommer regner jeg med at Nina vil være med og servere igjen, og hun får selskap av vår gamle venn Akis når uteserveringen starter.

Vi var der sist søndag, altså 31. mars, sammen med to svenske forfattere, Unni og Susanna, som vi hadde truffet tilfeldig og som losjerte på det internasjonale forfatter- og oversettersenteret (Susanna reiste tilbake til Stockholm i dag, Unni blir en stund til). På Bonito har du muligheten til å spise spennende og velsmakende mat som ikke er typisk gresk: bakt chevre med tomat og basilikum, jamaikanske kjøttpaier, røykt tunfisk innbakt i filodeig, hjemmelagde kyllingnuggets med spicy saus, og gorgonzola- og valnøttruller, bare for å nevne noe. Dessuten har de gode salater og en del greske klassikere, som ovnsbakt feta med chili og urter, auberginesalat, marinert blekksprut, dolmades (kål- eller vinbladsrulletter) og soutzoukakia (kjøttkaker i krydret tomatsaus). Vil du spise grillmat, står Kostas’ far, Thomas, parat for å tilberede kylling, svin eller storfe.

Det var levende musikk der på søndag, og siden gitaristen (enda en Kostas) kjenner meg fra før av, ble jeg nødt til å synge det som nærmest er blitt signatursangen min, Synnefiasméni Kyriakí av Vasilis Tsitsanis, her i en strålende versjon med Eleftheria Arvanitaki:

http://www.youtube.com/watch?v=2I4H2YNpt5s

Vi satt i drøyt tre timer, og for å antyde prisnivået, nevner jeg at regninga kom på 70 euro alt i alt, dvs. 17,50 per person. Kommer du i sommer, vil du sikkert sitte ute i bakhagen, men ta likevel en tur inn og se på utstillingen til kona mi. Hun har åtte bilder som sannsynligvis blir hengende der til slutten av juli. Her er en smakebit, Ashflame (oppkalt etter en uoppført miniopera jeg har laget), olje på lerret, 90x60 cm:

Og i går la jeg aller siste hånd på min nyeste komposisjon, The Coffee Doesn’t Help You Much for gitar og bratsj. Både Dominica, som bor i Belgia og spiller bratsj, og Kostas (ja da, enda en Kostas - vi kjenner iallfall fem av dem, pluss kioskmannen) som bor i Athen og spiller gitar, skal være her i den greske påsken (påskedag er så sent som 5. mai i år), og hvis alt går etter planen (noe jeg ikke har erfaring med at det pleier å gjøre), skal stykket urframføres da.

Jeg håper dere bærer over med alle parentesene. Hvis det kan være noen trøst, så er broren min mye verre.

L

Anonym poster: 10e6022b2dd24a4885a46c28d767f542

[AnonymBruker]

Hvis du står ved rundkjøringa ved Windy Beach med snuten mot havet, for eksempel utenfor hotell Blue Sky, kan du ta til venstre og gå langs sjøen, på innsiden av trærne, og komme til restaurant Mezes (jeg må le litt av teksten som åpenbart er Google-oversatt fra gresk):

http://www.all4rhodes.com/company.php?id=77

De har en omfattende meny med mezedes og middagstallerkener, stort sett gresk mat, men også enkelte mer orientalske retter. Innta en enkel lunsj - for eksempel røykt og grillet makrell, en salat og en karafaki ouzo (da er man ekstra gresk) - eller et større kveldsmåltid. Jeg vet jeg maser litt mye om pris, men for mange har det en del å si: Mezes er billig, også etter gresk standard.

Lørdag kveld hadde de levende musikk. Så vidt jeg vet slutter de med det i løpet av en uke eller to (typisk at musikerne drar andre steder når sesongen starter for alvor). Programmet startet med bouzouki og keyboards (det er selvsagt bedre med ekte trommer, bass etc., men det er vanskelig å få til på et så lite sted, og dessuten koster det). Den innledende bolken var instrumental, og når greske musikere briljerer, blir de nærmest manieristiske i sin virtuositet. Et godt eksempel er andre del av Oi Hartaetoi ("Papirdragene") av Mikis Theodorakis - her i et liveopptak fra Toronto i 2011, og med helt andre musikere enn vi opplevde:

Hovedattraksjonen var imidlertid Jorgos Kalormakis fra Kreta (Rethymnon, så vidt jeg husker). Han er helt rå på lira, en type fele som brukes mye i gresk folkemusikk. I tillegg til keyboardisten, som ble sittende da bouzoukisten forlot scenen, hadde han med seg en glimrende luttspiller. Dette tre år gamle klippet er fra Mezes, åpenbart under en søndagslunsj siden det er lyst ute:

Opptaket viser ikke at Jorgos synger også. En del av tradisjonen er at sangeren improviserer en del av teksten, og jeg må bare innrømme at gresken min ikke er god nok til at jeg klarer å få med meg poengene. Vil du høre mer, kan du gå inn på Youtube og søke på Γιώργος Καλορμάκης (klipp og lim).

Dessverre for alle Rodosfarere som kunne tenkt seg å høre ham, vil han dra til Kreta om en uke eller to og tilbringe sommeren der. Til gjengjeld har jeg en annen opplysning som til en viss grad kan veie opp for det: restaurant Asterousia i bydelen Zefyros. Mer om den siden. Mezes lar seg uansett anbefale uten levende musikk også.

L

Anonym poster: 10e6022b2dd24a4885a46c28d767f542

[AnonymBruker]

En kjapp oppdatering fordi påsken i Hellas starter i morgen (da er det "palmesøndag" her), og fordi charterturismen fra Norge så smått har begynt. For alt jeg vet kan noen som leser dette ta flyet til Rodos i morgen.

Først og fremst: Neste uke er μεγάλη εβδομάδα ("den store uka", altså påskeuka), og flere steder holder stengt. Av de uteplassene jeg har nevnt vet jeg at Bonito ikke åpner igjen før tirsdag 7/5 (de holder ikke stengt av religiøse grunner; de trenger litt ferie og skal gjøre bakgården klar til sommersesongen). Det kan gjelde andre steder også uten at jeg vet det sikkert. Det gjelder i alle fall ikke Griniaris, og vi har tenkt oss dit på langfredag sammen med noen venner fra Norge for å spise, drikke og se på opptoget som starter ved Johannes-kirken. Det gjelder heller ikke The Walk Inn, så dit kan man gå hele uka uten å engste seg. Vasilis, som er forelsket i gitarene sine, spiller der hver fredag.

NOEN SMÅ, MEN GODE RÅD:

1. Din verste fiende er deg selv.

2. Det kan være vanvittig gøy å drikke seg full, men det er ikke like morsomt å krabbe ut fra bargata uten å vite hvor hotellet er.

3. Sommer er også myggtid. Kjøp en plug in første dag for å jage blodsugerne vekk fra rommet. Bruk myggspray om kvelden. Vår favoritt er Propoline Natural Body Lotion med basilikujm og storkenebb. Produsenten heter Apivita, og de har mange gode hudpleieprodukter. Der fikk jeg faen meg inn et shoppingråd også.

4. Trafikken. De aller fleste grekere er hyggelige og imøtekommende, men straks de setter seg bak rattet, mister de fornuften og dømmekraften. Det har riktignok blitt bedre de siste fem årene, men vær spesielt oppmerksom hvis du leier bil eller moped/motorsykkel. Vi har sett for mange turister med krykker.

5. Sol og varme. Vær litt forsiktig. Også vi som bor her tar oss av og til et glass vann med Almora, et rehydreringssalt (elektrolytt) man får på apotekene. Det er sikkert like greit å kjøpe noe tilsvarende på et apotek i Norge. Drikk mye vann, hold deg unna sola når den blir plagsom og prøv å gå langsommere enn du gjør hjemme (det er fremdeles vanskelig for oss …).

TING DU IKKE TRENGER Å BEKYMRE DEG NOE SÆRLIG FOR

1. Vannet i springen. Smaker det vondt, er det rørene, og da får du heller kjøpe vann i butikken. Men i utgangspunktet er det helt rent kildevann. Det er hardere (=inneholder mer kalsium og magnesium) enn vannet i Norge, men det er absolutt ikke helsekadelig. Noen mener til og med at det er sunnere.

2. Ran. Uansett hvor du er i verden kan du bli ranet. Svogeren min ble frastjålet alt han hadde med seg på Rarotonga. Det finnes kriminalitet på Rodos, som alle andre steder, men jeg er mer bekymret for julituren vår til Oslo. Hvis du bare har hjernen med deg ("brain - never leave home witout it") er faren liten, og sannsynligvis mindre enn på hjemstedet ditt.

3. Løshundene i gamlebyen. De er så å si uten unntak ytterst vennlige, og de kjenner sin plass i hierarkiet. Ikke gi dem mat; det er alltids noen som holder dem i live og tar dem med til dyrlege hvis det er nødvendig.

4. Slanger og skorpioner. Inne i Rodos by ser vi nesten aldri slike giftige vesener. Kattene sørger for å holde byen ren for slike kryp (de har også livets rett, men jeg liker ikke å ha dem for tett innpå meg).

5. Grekere. De fleste er faktisk hyggelige og velmenende. Vær mer forsiktig med turistene, selv om de aller fleste av dem også er lovlydige og snille. Og ikke glem at det finnes mange fine, hardt arbeidende albanere på Rodos. Hellas ble for noen år siden oversvømmet av innvandrere fra Balkan, men dem vi møter her, er nesten alltid flotte folk.

God tur!

L

Anonym poster: 10e6022b2dd24a4885a46c28d767f542

[Pawn Hearts]

Mandag 6/5 2013, andre påskedag. Påsken er med andre ord usedvanlig sein i år. Det ortodokse kirkeåret tar utgangspunkt i den julianske kalender og ikke den gregorianske, og derfor kan det være store avvik mellom den vestlige påsken og den greske.

Det har blitt mer utegåing enn vanlig i det siste, både på grunn av påsken og fordi vi har norske venner på besøk. De kom forrige søndag, og samme kveld gikk vi på Mandala i gamlebyen (Sofokleos 38):

http://www.tripadvisor.com/ShowTopic-g635613-i10933-k3104620-Mandala_restaurant_in_Old_Town_excellent_food-Rhodes_Town_Rhodes_Dodecanese.html

Noen litt nyere anmeldelser for dem som behersker spansk og italiensk (jeg er ikke noen kløpper selv):

http://www.tripadvisor.com.au/ShowUserReviews-g189449-d3242555-r132865514-Mandala-Rhodes_Dodecanese.html

Som de noe sprikende anmeldelsene viser, er det ikke noen typisk gresk restaurant. Svenske Mariann og hennes datter Bea har lagt seg på en internasjonal linje med et kjøkken inspirert av skandinavisk mat, middelhavsmat og asiatisk mat. I den trykte menyen har de en del salater og pastaretter, men det virkelig interessante er dagens retter som er skrevet opp på tavla innerst i lokalet. Er du heldig, kan du få fantastisk mat til en overkommelig pris. Etter måltidet kan du gjøre som oss: Gå til The Walk Inn og avslutte med et glass eller tre.

På tirsdag leide våre venner bil, og vi dro i samlet til flokk til fjellandsbyen Embonas:

https://en.wikipedia.org/wiki/Embonas

Embonas er særlig kjent for sine lokale viner, den hjemmelagde druespriten souma og det utmerkede geitekjøttet, ferdig urtekrydret fra naturens side. Kona og jeg holdt egentlig faste - sarakostí på gresk, riktignok en lightvariant der vi holdt oss unna kjøtt og egg i tre uker - men geitekotelettene ble for fristende. Vi ble enige om at på tirsdagen i påskeuka regnes geit som en type fisk.

På veien til Embonas hadde vi et stopp i Salakos, som egentlig er mer pittoresk. I skråningene rundt Attaviros ligger olivenlunder og drøssevis av små vingårder der de ikke minst dyrker den spesielle druesorten athiri, også kjent som Rhodos-druen, som særlig brukes til tørre hvitviner. På tilbakeveien var vi innom Kritinías, en liten, søvnig landsby uten noe særlig turisme. Tar du denne rundturen, vil du se en svært frodig, mangslungen og naturskjønn del av øya.

(Det går selvsagt også busser til Embonas, og ikke minst arrangerer reiseselskapene utflukter dit, så du kan ta turen uten å kjøre selv. Eller gjør som oss som ikke har lappen: Allier deg med noen som kjører.)

Velger du å leie bil eller moped og dra til Embonas, lar det seg fint kombinere med andre ting. Man kan dra videre rundt fjellet og fortsette østover til Laerma og Lindos. Da blir det en heldagstur. Man kan også legge veien om gamle Kámiros:

http://en.wikipedia.org/wiki/Kamiros

Anbefales på det varmeste, men pass på at du ikke drar på en mandag. Da er det nemlig stengt. "Makes sense", kommenterte en indisk turist vi traff første gang vi var der … på en mandag.

På fredag opplevde vi noe veldig, veldig hyggelig. Det banket på døra, og der sto vår nabo Jannis ("pappou", altså bestefar) med en aluminiumsform med hjemmebakte småkaker, fargede egg og sjokolade. De gjorde det samme i fjor, og da hørte det også med et lokk som barnebarna Katherina og Elena hadde dekorert med en påskehilsen på tre språk og i tre forskjellige farger (rødt, blått og gull):

ΚΑΛΟ ΠΑΣΧΑ!

HAPPY EASTER!

GOD Påske!

I tillegg er det en rosa sløyfe med bjeller i øverste høyre hjørne og en fargerik tegning av en kurv med egg

nederst til høyre. Vi har tatt godt vare på det lokket, og det er vel den mest verdifulle påskepynten vi har. I år skal vi definitivt gjengjelde gesten ved å gi dem noe av julebaksten vår: Vi baker hele to sorter. Kona lager aniskringler, og jeg lager berlinerkranser. Vi får vel spe på med noe norsk sjokolade - eller, enda bedre, Anthon Berg. Unnskyld, Freia og Nidar. ABs marsipan er best.

En liten nedtur i går: Første påskedag er tradisjonelt den største festdagen i Hellas, og da skal alle bøtte innpå alkohol og spise enorme mengder lam eller geit. Vi hadde bestilt bord på tidligere omtalte Oute Lepi i Nea Agora. Vi var der i påsken for noen år siden og fikk den beste souvlaen (helgrillet lam eller kje) vi noen gang har fått. I år hadde de imidlertid ikke souvla, men de kunne friste med ovnsstekt lam. Jeg hadde bestilt dagen i forveien og regnet med at alt var i orden da vi og våre venner ankom i tretida.

I begynnelsen var alt perfekt. Vi fikk brød og salat og squashchips (http://www.kalofagas.ca/2010/04/23/deep-fried-courgettes-zucchini/ - utrolig bra snacks!) og ikke minst vin. Så kom kjøttet. Det så lekkert ut, men da vi prøvde å skjære i det, for ikke å snakke om å tygge det, oppdaget vi at det var dritseigt. Vi sa ifra, og de satte kjøttet tilbake i ovnen. Da det kom tilbake til bordet vårt en stund seinere, var det litt bedre. Men ikke bra. Jeg er sikker på at jeg brukte flere kalorier på å skjære og tygge kjøttet enn jeg fikk i meg ved å spise det.

Nå må det sies at betjeninga var veldig søte og hyggelige og prøvde å bøte på skaden ved å gi oss en liter vin på huset. Kokken virket temmelig fortvila, så jeg synes litt synd på ham, men nå har han kanskje lært at han bør sette i gang prosjektet et par timer tidligere. Uansett: Én negativ opplevelse får oss ikke til å avskrive restauranten. Det hjemmebakte brødet deres er fremdeles i en klasse for seg, squashchipsen (de strør parmesan over den også) er fantastisk, og til slutt ga de oss jogurtis med kirsebær. Nydelig.

En kjapp anbefaling til:

http://www.tripadvisor.co.uk/Restaurant_Review-g189449-d2191945-Reviews-Koukos-Rhodes_Dodecanese.html

En perle midt i turistland. Legg merke til at den øverste anmeldelsen ble skrevet for to dager siden. Vi tok en kaffe der etter måltidet i går. Her i byen risikerer du å betale idiotpriser for skvipete kaffe, men på Koukos kan du føle deg trygg. Vi har ennå ikke spist et skikkelig måltid der, men det skal vi absolutt prøve.

Hvis du tilfeldigvis befinner deg i Rodos by eller omegn akkurat nå, tilfeldigvis leser dette og tilfeldigvis liker J.S. Bach, vil jeg anbefale deg å gå på Ateya (nevnt i et tidligere brev) i morgen. Da vil Dominica Eyckmans framføre deler av cellosuitene på bratsj. Dessverre blir det ingen urframføring av min nye komposisjon The Coffee Doesn’t Help You Much for gitar og bratsj. Dominica og Kostas var hjemme hos oss på onsdag, og selv om de gjorde så store framskritt at det begynte å låte som musikk, var det umulig å øve inn stykket på så kort tid. På den annen side er det kanskje en fordel for deg som lytter: Polytonalitet er for spesielt interesserte.

Men man vet aldri - kona mi, som ikke kan noe som helst om musikkteori, liker best de vanskeligste, tettest komponerte partiene. Forresten bruker jeg ulike modale skalaer, ikke dur og moll, så det er vel mer korrekt å kalle det polymodalitet (dessverre har det ordet en helt annen betydning også). Men dette får du uansett ikke høre i morgen.

L

[Pawn Hearts]

Akk ja, der røk anonymiteten. Det er tross alt ikke jordas undergang. Det var sikkert noen her som allerede hadde gjettet det likevel.

[Pawn Hearts]

Unnskyld at jeg poster enda et innlegg i min egen tråd dag, men siden første mai var midt i påsken, har grekerne flyttet dagen til i morgen, altså sjuende mai. På den måten mister de ikke en fridag likevel. Nå spiller en av radiokanalene her amerikanske julesanger som en ironisk kommentar.

[Pawn Hearts]

Vil du ta en dagstur, har jeg to anbefalinger litt utenom de vanlige.

1. Haraki

Hvis du ikke vil kjøre selv, går det buss fra Mandraki hver dag klokka ti - og det er den eneste som går (bortsett fra et stykke utpå ettermiddagen, men da får du ikke bussen tilbake samme dag). Det står antakelig Lindos, Pefkos eller Lardos på den, du må nesten spørre bussjåføren. Billettprisen er 4,50; den var iallfall det i fjor. Bussen tilbake til byen går 15.45.

Haraki er rett før Lindos (du kan se Akropolis på Lindos fra landsbyen), i nærheten av Massari og Malonas der den største produksjonen av sitrusfrukter på øya befinner seg. Sentrum består av en strand og en bilfri strandpromenade med restauranter og kafeer. Stranda er halvveis sandstrand og halvveis rullesteinstrand, så den burde passe alle som liker å bade. Rigg deg til på stranda og gå gjerne opp på en av kafeene for å ta en kaffe eller drink i løpet av strandtida. Alle restaurantene vi har prøvd der er bra (og jevnt over litt billigere enn i Rodos by), men jeg vil særlig anbefale:

Marias:

http://www.tripadvisor.com/Restaurant_Review-g1190201-d3203788-Reviews-TAVERNA_MARIA_S-Haraki_Rhodes_Dodecanese.html

Den ligger helt til høyre i strandpromenaden når du står med ansiktet vendt mot havet. Nydelige salater og småretter og hyggelig betjening.

Kostas & Eleni:

http://www.tripadvisor.com/ShowUserReviews-g1190201-d1870012-r140655027-Kostas_and_Elena-Haraki_Rhodes_Dodecanese.html

Et par-tre kafeer til venstre for Maria. På bryllupsdagen vår i fjor inntok vi et av de beste måltidene vi har fått her: Salat med reker, og deretter hummer og grillet havabbor. Hummeren (650 gram, om jeg ikke husker feil) er den mest velsmakende jeg har fått utenfor Norge. Vi nøt en flaske tørr hvitvin (altså ikke husets og dermed dyrere), og etter maten tok vi en kaffe, en fransk konjakk (til meg) og en Metaxa (til kona). I tillegg fikk vi en eske sjokolade i presang, men det var nok fordi de visste vi feiret bryllupsdagen vår. Egentlig ville vi satt mer pris på litt is eller jogurt med honning, men det kunne vi selvsagt ikke si. Regninga: 60 euro med klekkelig tips. Du slipper ikke fullt så billig unna på fisketorget i Bergen.

Vil du gjøre det enklere, kan du isteden gå på Haraki Dreams, vegg i vegg med Kostas og Eleni. Mange av smårettene deres er inspirert av asiatisk kjøkken, men du kan også trygt bestille fish’n’chips. Minus: Det hender de sender støyende idrett (som Formel 1) på TV.

(Jeg ser det er noen på nettet som misliker Haraki sterkt. Det er slett ikke sikkert at det er den rette plassen for deg, men vi trives iallfall godt der. Ikke dra dit hvis du er allergisk mot eldre briter!)

Litt mer eksklusivt (men ikke så mye mer) er Haraki Bay hotell og restaurant lengst til venstre på stripa:

http://www.tripadvisor.com/Hotel_Review-g1190201-d660676-Reviews-Haraki_Bay_Hotel-Haraki_Rhodes_Dodecanese.html

Jeg satt der med en kaffe i fjor og sleit noe infernalsk med The Coffee Doesn’t Help You Much. Jeg ble plutselig klar over at en av kelnerne sto og så på meg, og det var da han uttalte de udødelige (?) ordene som ga meg tittelen. Fem minutter senere bestilte jeg en ouzo, og det hjalp.

En landsby jeg uten videre vil anbefale, er Koskinou:

http://e-rodos.blogspot.gr/2013/05/koskinou.html

(Klikk deg litt nedover til bildene og den engelske teksten.)

Hvis du drar dit på dagtid (det går flere busser fra Mandraki, kjøp billett på forhånd - den koster 2,20), bør du gå litt rundt og se deg omkring før du spiser lunsj på en av restaurantene. Vi kjenner naturlig nok ikke utestedene der like godt som her i byen, men vi har spist et par ganger på Ta Mántala. De har veldig bra bekrí mezé og spetzofái, og kommer du om kvelden fredag eller lørdag, har de levende gresk musikk. Det er bilde av restauranten i lenken over, og den greske teksten på toppen er nærmest en skamløs reklame for restauranten. Husk at t etter n uttales d på gresk: Ta Mándala.

Ellers skal det være hauger av gode spisesteder i Koskinou, særlig om kvelden (veldig mange av dem holder stengt på dagtid). Vi var der i går, og etterpå stakk vi innom tidligere nevnte Bonito der det satt noe sånt som 20 nordmenn rundt et langbord. Hvis du var en av dem, hadde det vært hyggelig om du skrev en post her eller sendte meg en PM.

[Petra75]

Denne tråden liker jeg

[Pawn Hearts]

Lørdag 15/6 ca. 15:00

Mens jeg kladder dette, sitter jeg på kafeneio Symi med en Fix. Irini har pusset litt opp i løpet av våren med hjelp av skotske Suzanne, og hun har utvidet menyen en god del. Men jeg ser også til min bestyrtelse at prisene er blitt satt opp en god del. Det er fremdeles billig sett med norske øyne, men ikke spesielt billig i forhold til konkurrentene, særlig siden man ikke får noe snacks. Men det er fortsatt et trivelig sted å ta en forfriskning, så ikke la deg skremme bort.

Jeg lovet tidligere å skrive om restaurant Asterousia. Den ligger i Claudio Pepper 115, i bydelen Zephyros litt sør for gamlebyen, rett ved en fin sandstrand som strekker seg et stykke langs østkysten i retning Kallithea. Det greieste er å ta en taxi, men det er slett ikke noen uoverkommelig oppgave å gå heller (jeg tipper 40-50 minutter fra sentrum; vi bor en god del nærmere).

Lenke til to anmeldelser (på gresk):

http://www.tripadvisor.com/Restaurant_Review-g189449-d3445446-Reviews-Asterousia-Rhodes_Dodecanese.html

(Jeg ser de får fem stjerner for service og atmosfære, fire for maten, men bare tre for "value" – noe som antakelig betyr at de syntes det var for dyrt, men grekerne klager alltid på at alt er dyrt, så det skal man ikke henge seg opp i .)

Astereousia er en kretisk restaurant som åpnet i vinter. Vi har bare vært der noen få ganger, så jeg kjenner ikke menyen ut og inn. De har flere salater, blant annet en rødbetsalat som minner om den man får i Norden (særlig Sverige, om jeg ikke tar feil). De har en god lammerett med hjemmelaget pasta og en fortreffelig sennepskylling. Jeg kan ikke huske om vi har spist dakos der (en salat med tørket brød, tomat og feta), men de bør ha det siden det er en kretisk spesialitet.

Når man kommer, får man automatisk en liten mugge med det kretiske brennevinet raki. Noen elsker det, andre hater det, jeg synes det er helt OK i små doser.

Sist vi spiste der, var en lørdagskveld, og svogeren min var med oss (la oss kalle ham Kouniádas, det greske ordet for svoger). Kouniádas insisterte på flasker med rødvin; husets røde i mugger eller glass er som regel et sjansespill (to gode unntak er The Walk Inn og Bonito, begge nevnt i tidligere brev). Valget falt på en åpenbart egenimportert tørr, kretisk vin laget på Cabernet og en gresk drue jeg ikke husker navnet på. Den var ikke spesielt dyr, og den var knallgod, bedre enn Baroloen Kouniádas hadde med seg hjem til oss dagen etter.

Musikken startet ikke før nærmere elleve. Ensembelet var typisk for denne typen musikk i våre dager: lira, lutt og keyboards (som erstatter en rekke andre instrumenter som bass, trekkspill og blåsere). Folkemusikken fra Kreta og Dodekanesos er utrolig heftig, og det ble stor stemning etter hvert som kvelden skred fram. Paradoksalt nok er det derfor jeg finner det betimelig med en liten advarsel: Det kan bli litt voldsomt for en stakkars turist, og det er absolutt ikke et sted å dra alene en fredags- eller lørdagskveld. Skal man dit på kveldstid, anbefaler jeg å bestille bord: (0030) 22410 16072.

Jeg husker ikke akkurat hva regninga kom på, men Kouniádas var hellig overbevist om at det var noe de hadde glemt å føre opp. Det var det ikke.

Mandag 17/6, 21:04 lokal tid

Så langt rakk jeg å skrive på lørdag. Jeg vil bare tilføye noen få ord om Asterousia: Vi hadde en fantastisk kveld der, og er dere to eller helst flere, kan dere få en uforglemmelig opplevelse. Navnet er tatt fra et fjellområde sør på Kreta, ikke langt unna den minoiske byen Faistos, som er et av de fineste og vakreste oldtidsminner jeg noen gang har sett.

Hvis du som leser dette befinner deg på Rodos nå og ikke skal tidlig opp på søndag, kan jeg opplyse om at den fantastiske bouzoukispilleren Jorgos Poulos spiller på Bonito lørdag kveld. Han og medmusikerne Kostas og Despina skal starte rundt klokka ti. Adressen er fremdeles Komninon 2, og telefonnummeret er (0030) 22410 56093 (det kommer til å bli fullt).

[Pawn Hearts]

Nå har jeg forhørt meg på Bonito, og så vidt jeg forstår, vil dette programmet gjelde for hele sommeren (altså til en gang i september):

Torsdag: Latino med Louis (gitar, sang, panfløyte) og Anna (perkusjon)

Fredag: Gresk og internasjonal musikk med Nikos (gitar, sang), Manolis (kontrabass, sang) og Miki (sang)

Lørdag: Gresk musikk (rebetiko og laïka) med Jorgos Poulos ("The King of Bouzouki"), Kostas (gitar, sang) og Despina (sang).

Da jeg møtte Kostas for første gang for åtte-ni år siden, sa jeg til ham at han måtte løfte hodet, se på publikum og synge ut. Det er først nå han ser ut til å ha tatt til seg rådene mine, og han leverte en nydelig og personlig tolkning av en sang av Dionysis Savvopoulos, Zeïbekiko, innspilt første gang med den legendariske sangeren Sotiria Bellou (http://en.wikipedia.org/wiki/Sotiria_Bellou). Dette klippet begynner med historiske opptak av Savvopoulos og Bellou, og det ender med at Sotirias niese Areti Bellou synger hele sangen:

http://www.youtube.com/watch?v=K4jWWkkGdis

Ny formaning: Pass på i trafikken! Selv om det har bedret seg de siste årene, er det mange her som åpenbart har kjøpt lappen uten å gå opp til førerprøven. For en drøy uke siden skulle jeg gå over et kryss, og jeg valgte å gå på skrå fordi jeg hadde full oversikt og så at det var god klaring til neste bil. Men tror du ikke at tullingen bak rattet da valgte å sette farten opp, slik at jeg ble tvunget til å løpe de siste metrene. Jeg snudde meg, slo ut med armene og ropte noen norske gloser etter ham. Da så jeg plutselig det idioten neppe hadde lagt merke til selv: Den neste bilen var en politibil, og de satte på blålyset. Egentlig håper jeg at fyren var full, slik at han mistet lappen og kanskje tenker seg litt bedre om neste gang han får lov til å kjøre bil igjen.

Hvis du liker pizza og italienske småretter, blir du helt sikkert ikke skuffet om du besøker O Core e Mamma i Αγίας Λαύρας 14 (St. Lavras 14). Francesco Lettieri (av en eller annen underlig grunn kalt Pacos) er en pizzakunstner av klasse, og italienere sier at det skal mye til å finne så god pizza i Italia. I tillegg digger han King Crimson, og det gir alltid en ekstra stjerne hos meg. Her er han foreviget med pizzaspade foran pizzaovnen sin:

http://www.bestrhodes.com/pizza.htm

Rodos har også en liten, men ikke helt ubetydelig plass i rockehistorien. Etter at Pink Floyd hadde utgitt det ikoniske albumet Dark Side of the Moon, tok de seg en velfortjent ferie i Lindos der tanta til Nick Mason (eller var det Richard Wright?) eide et hus. Folk her husker ennå hvordan gutta satt på stranda og spilte gitar og sang – samtidig som de, til sin store forbløffelse, oppdaget at de ble millionærer. Så vidt jeg vet, eier David Gilmour et hus i Lindos fremdeles, og det ryktes at han kommer hvert år og besøker sin venn Sokrates (vi har vært på Sokrates’ bar, men verken David eller innehaveren var der).

Og så er det denne historien fra 1975:

http://www.examiner.com/article/on-this-day-34-years-ago-robert-plant-was-an-almost-tragic-car-accident

En bekjent av oss, Thimos, har sagt at han var den første som fant dem og fikk dem til sykehuset. Hver gang vi treffes, synger vi Stairway to Heaven.

Rodos er visstnok også et fristed for kjendiser. Passkontrollørene kan be dem om autografen, men ellers får de gå i fred. Den eneste jeg med sikkerhet vet at jeg har sett her, er Rowan Atkinson. Det var litt underlig å se Mr. Bean sprade rundt i vollgraven. Sin vane tro så han ut som om han kom fra en annen planet.

Jeg tror jeg har fått med alle yndlingsstedene våre, bortsett fra noen bortgjemte kafeneioer som sannsynligvis klarer seg bedre uten norske turister. Jeg takker for følget og ser til min tilfredshet at det forrige brevet har hatt nesten 100 visninger. Jeg håper at i det minste noen av dere har hatt glede - og kanskje til og med nytte - av det jeg har skrevet. Hvis det er noe jeg finner ut at jeg absolutt må formidle, vil jeg gjenopplive tråden, men i kveld, på Sankthansaften, føler jeg at det eneste som gjenstår er å ønske dere alle en GOD SOMMER og oppfordre dere til å lytte til Eleftheria Arvanitakis godnattkyss:

http://www.youtube.com/watch?v=N8c5UDJBilM

[Tonus]

Jeg skal til Rhodos om en uke, så denne tråden var spennende! Har du noen forslag til en som vil ta fine bilder og oppleve litt historie og fin arkitektur?

[Gjest Pet]

Hei, kan du anbefale et lite, hyggelig hotell å besøke i slutten av september i Rhodos by?