Hva skjer med meg, holder jeg på å møte veggen?

[Gjest energibånd]

Den siste tiden har jeg vært svært lei av alt. Dagene er forutsigbare og jeg er bare lei. For bare noen måneder siden var jeg veldig motivert, hadde masse mot og styrke, men nå sitter jeg her og tårene bare renner. Ikke vet jeg hvorfor, jeg er bare trist og tung til sinns. Timeplanen min er helt full, jeg har forelesninger, innleveringer, øvinger, lab og et prosjekt som skal fullføres. Utrolig dårlig timing til å ha det slik, med andre ord. Jeg har ikke latt min triste dagsform gå utover arbeidet som skal gjøres, men når jeg kommer hjem, kjenner jeg meg helt tappet for energi. Jeg gjør alle øvingene som skal gjøres, også legger jeg meg ned i senga og kan bli liggende en liten stund, tiltaksløs og uten motivasjonen til å reise meg opp igjen.

Jeg har hatt det sånn i noen uker nå. Det går i bølger, noen ganger har jeg mer motivasjon, andre ganger føler jeg at jeg holder på å treffe bunnen. I tillegg til dette har jeg en fast helgestilling (annenhver helg) og er med i en organisasjon hvor jeg har verv. Jeg trives godt på studiet og føler jeg har tatt riktig valg når det gjelder utdanning, så det har ikke noe å gjøre med det.

Kort sagt: jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Hva jeg skal gjøre for å få det slik som jeg hadde det før. Jeg er oppgitt over meg selv, og jeg forstår ikke hvorfor tårene renner. Jeg har jo ingen grunn til å være lei meg, men jeg føler at jeg er helt tom på innsiden.

[Gjest energibånd]

Dagen i dag har vært litt bedre, men føler meg fremdeles utmatta Hater denne følelsen.

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det sånn i flere år:-) Men det er vel en del artige ting ved siden av studiet?

Anonym poster: f527cdd9ea7044cce0de1ffa012542e6

[Gjest energibånd]

Jeg har hatt det sånn i flere år:-) Men det er vel en del artige ting ved siden av studiet?

Anonym poster: f527cdd9ea7044cce0de1ffa012542e6

Leit å høre at du har hatt det slik i flere år. Har du det sånn bestandig, eller går det opp og ned? Jeg har hatt det sånn i noen uker nå, og jeg er sliten av å ha det sånn. Jeg gråter så og si aldri, men de siste dagene har jeg grått masse uten å egentlig vite hvorfor jeg gråter. Egentlig tror jeg at jeg er så lei av så mye.

Det er jo ting jeg kan finne på ved siden av studiene, men nå som det nærmer seg eksamen, så har jeg har ikke tid å tenke på så mye annet. Og i tillegg til dette føler jeg meg tappet for energi, så da har jeg ikke så lyst til å finne på noe. Da vil jeg egentlig bare være hjemme og deppa, er klar over at det ikke blir bedre av det, men det er så vanskelig å motivere seg selv når en har det sånn.

[Gjest anonym]

Jeg har det slik selv for tiden. Motivasjonen stupte plutselig uten at jeg kan se noen spesifik grunn, mer mange hendelser som sakte men sikkert har spist meg opp. Ukene, månedene og for min del det siste 1,5 året har gått i et slags vakum mellom daglige plikter, gråt når jeg kommer hjem, våkennetter med mer gråt og tanker. Sakte men sikkert blir jeg mindre og mindre sosial, rett og slett fordi jeg ikke har ork. Føler meg helt tom og har ingenting å gi. Selvtillitten fortsvinner gradvis. De gledene som føltes tidligere klarer jeg ikke føle.

Jeg har ingen tips til hva du kan gjøre, fordi da ville jeg fulgt den "medisinen" selv. Innerst inne vet jeg at jeg har stilt høye krav til meg selv og i lengden er de umulig å leve opp til. Er det mange forventninger rundt deg? Stiller du umulige krav til deg selv? Hva kan gjøre deg glad, og hvordan kan du oppnå det?

Ville egentlig bare si at du ikke er den eneste. Vi kan være ensomme om følelsen sammen ved å vite at vi er flere.

[Gjest energibånd]

Jeg har det slik selv for tiden. Motivasjonen stupte plutselig uten at jeg kan se noen spesifik grunn, mer mange hendelser som sakte men sikkert har spist meg opp. Ukene, månedene og for min del det siste 1,5 året har gått i et slags vakum mellom daglige plikter, gråt når jeg kommer hjem, våkennetter med mer gråt og tanker. Sakte men sikkert blir jeg mindre og mindre sosial, rett og slett fordi jeg ikke har ork. Føler meg helt tom og har ingenting å gi. Selvtillitten fortsvinner gradvis. De gledene som føltes tidligere klarer jeg ikke føle.

Jeg har ingen tips til hva du kan gjøre, fordi da ville jeg fulgt den "medisinen" selv. Innerst inne vet jeg at jeg har stilt høye krav til meg selv og i lengden er de umulig å leve opp til. Er det mange forventninger rundt deg? Stiller du umulige krav til deg selv? Hva kan gjøre deg glad, og hvordan kan du oppnå det?

Ville egentlig bare si at du ikke er den eneste. Vi kan være ensomme om følelsen sammen ved å vite at vi er flere.

Jeg syns det er godt å høre at jeg ikke er alene om å ha det sånn, men samtidig vil jeg ikke at noen skal ha det slik, for det tærer virkelig på humøret. Jeg håper at du finner motivasjonen og styrken som du trenger for å gjennomføre det som skal gjennomføres. Det er også viktig å ikke glemme at en må ta vare på seg selv midt opp i alt stresset. En må kunne tillate seg å ta litt fri i blant, men jeg vet at det er lettere sagt enn gjort. Når jeg tar litt "pause", så sitter jeg der med dårlig samvittighet og tenker på alt som må gjøres. Jeg merker også at jeg har blitt litt mindre sosial den siste uken, jeg er jo sammen med folk store deler av dagen, men når jeg kommer hjem, har jeg mest lyst til å være alene. Også kan jeg ikke fordra denne følelsen av tomhet, i noen øyeblikk føles alt så meningsløst. :\

Jeg stiller høye krav til meg selv og er generelt veldig dårlig til å si "nei" når folk spør meg om hjelp eller når jeg får spørsmål om å ta ansvar for ulike oppgaver. Men jeg har aldri hatt denne følelsen som jeg har nå, hvorfor føler jeg meg plutselig så lei og så utmattet? Og så er jeg så dårlig på å snakke om følelser, om mine egne følelser. Når jeg har vanskelig, forteller jeg det aldri til noen. Jeg holder mye inne. Jeg vet ikke om det kan være årsaken til at jeg føler meg sånn her. Har du også vanskeligheter med å åpne deg opp og fortelle andre hva som plager deg?

Å reise bort, det er det eneste som kan gjøre meg glad nå. Jeg føler jeg trenger en pause fra denne tilværelsen, men samtidig har jeg ikke tid, penger eller mulighet til å reise bort, så det blir litt vanskelig.

Endret 18. oktober 2012 av Toppkvark

[Gjest Gjest]

noen uker ?, jeg hatt denne følelsen siden jeg var 16, nå er jeg 24. Dette er symptomer på depresjon. Når vi lider av depresjon, går energi nivået og motivasjonen ned, og vi blir sosial tilbaketrukne, ikke kommuniserende, irritable, ergerlige, og i utgangspunktet vanskelig og være sammen med.

[Gjest gjest_moodgym]

Dere burde prøve et motivasjonsprogram på nettet som heter Mood Gym (www.moodgym.no).

Det er en nettside, hvor man lager seg en anonym og hemmelig bruker (gratis) og går igjennom et profesjonelt program over flere uker hvor man lærer seg å tenke mer positivt.

På siden deres står det at "MoodGYM er ikke spesielt utviklet for bruk av mennesker med klinisk depresjon eller angst", men er ment å forebygge depresjoner. Man blir bl.a. bedt om å sette ord på situasjoner som dere beskriver her, og får tips til hvordan man kan snu denne tankegangen. Det hjelper meg i hvert fall, og man blir neppe verre av å prøve.

Lykke til med humøret.

[Gjest energibånd]

noen uker ?, jeg hatt denne følelsen siden jeg var 16, nå er jeg 24. Dette er symptomer på depresjon. Når vi lider av depresjon, går energi nivået og motivasjonen ned, og vi blir sosial tilbaketrukne, ikke kommuniserende, irritable, ergerlige, og i utgangspunktet vanskelig og være sammen med.

Helt ærlig, så er jeg litt redd for å møte veggen. Jeg har ganske lite fritid når jeg tenker på det, og når jeg har litt fri, har jeg dårlig samvittighet. Det er ikke en overdrivelse å si at jeg 80% av tiden har dårlig samvittighet for noe jeg enda ikke har gjort. Føler jeg kaster bort tiden min om jeg ikke gjør noe fornuftig og\eller nyttig. Irritabel og ergerlig er jeg ikke, og tror ikke jeg er vanskelig å være sammen med. Det er først når jeg er alene at jeg føler meg utmattet og lei. Sender deg en klem, og håper at det går bra med deg.

Dere burde prøve et motivasjonsprogram på nettet som heter Mood Gym (www.moodgym.no).

Det er en nettside, hvor man lager seg en anonym og hemmelig bruker (gratis) og går igjennom et profesjonelt program over flere uker hvor man lærer seg å tenke mer positivt.

På siden deres står det at "MoodGYM er ikke spesielt utviklet for bruk av mennesker med klinisk depresjon eller angst", men er ment å forebygge depresjoner. Man blir bl.a. bedt om å sette ord på situasjoner som dere beskriver her, og får tips til hvordan man kan snu denne tankegangen. Det hjelper meg i hvert fall, og man blir neppe verre av å prøve.

Lykke til med humøret.

Takk for tips. Jeg er generelt en veldig positiv person som liker å spre glede og oppmuntre andre, men, som sagt, de siste ukene vet jeg ikke hvor energien min er blitt av, jeg forstår ikke hvorfor jeg plutselig er så lei og så utmattet. Men, takk for tipset igjen, kanskje jeg skal teste det ut, dette med å forebygge depresjoner høres jo ikke så ille ut

[Gjest Janus]

Det som sannsynligvis skjer er at kroppen din sier i fra om at du er overarbeidet og må forandre noe i livet ditt. Du kan fortsette samme kjøret fremover, kanskje i lang tid, men før eller siden sier det stopp.

Selv gikk jeg på en smell av dimensjoner når jeg var 19 år gammel og brukte lang, lang tid på å bli frisk igjen. Frem til da hadde jeg ikke tid til å ta det med ro, men plutselig hadde jeg ikke noe valg. I årevis hadde jeg en ekstremt travel timeplan som kun inneholdt plikter og lite fritid i hverdagen. Søvn var begrenset til 4-5 timer i ukedagene og litt mer i helgene. Om jeg var trøtt så kokte jeg bare mer kaffe. Det var ikke uvanlig å koke kaffe klokken 11-12 om kvelden.

Jeg kjente at jeg var sliten, men jeg ignorerte alle signaler og følte meg uovervinnelig slik de fleste unge gjør. Jeg skulle prestere og jeg skulle greie alt. En dag sa det stopp og jeg var helt tom og måtte bare legge fra meg alt.

Å stille høye krav til seg selv er greit, men man må kunne takle om ting ikke går bra. Perfeksjonisme er veldig skummelt. Prøv å legg fra deg det og ikke identifiser deg for mye med dine egne resultat.

Å holde inne på følelser er heller ikke bra. Har du ikke noen du kan snakke med? En nær venninne? Foreldre?

Sover du i det minste 7-8 timer hver natt?

Håper du finner ut av det og tar ting litt mer med ro.

[Gjest energibånd]

Takk for svar! Ja, det er lurt å ta seg litt fri i blant, men det er ikke så enkelt når det er mye som skal gjøres og du egentlig ikke har tid til det. I dag f.eks. må jeg gjøre ferdig midtsemesterprosjektet, i morgen har jeg kurs og på søndag må jeg gjøre to øvinger som skal leveres inn mandag. Men, skal prøve å ta noen kaffepauser og gå ut en liten tur når det blir for mye, eller surfe litt på KG ( ). Men skikkelig dårlig timing å ha det sånn. Hadde jeg hatt det på denne måten for noen måneder siden, så hadde det "passet" bedre om jeg kan si det, men nå, midt oppi semesteret, rett før eksamensperioden.

Kjenner meg litt igjen i det du skriver. Når jeg er trøtt og sliten, så hiver jeg i meg mer kaffe, og det blir lite søvn enkelte netter. Hender også at jeg står opp midt på natten, når jeg ikke har klart å løse en oppgave, for å prøve å løse den med andre metoder. Jeg er ganske håpløs, men får krysse fingrene for at jeg kommer meg gjennom eksamensperioden, så tar jeg det heelt med ro i juleferien. Herregud, gleder meg til å komme hjem også. Har mye å se frem til, så det burde vel gå bra -prøveråtenkepositivt-

Jeg har venner og familie som jeg kan snakke med, men jeg føler ikke helt for å gjøre det heller. Må innrømme at jeg ikke er helt komfortabel med å snakke om mine egne følelser\ting jeg sliter med, og så vil jeg ikke at andre skal bekymre seg for meg.

Håper forresten det går bra med deg i dag, at du har lært å ta det litt med ro

[Gjest Janus]

Jeg har venner og familie som jeg kan snakke med, men jeg føler ikke helt for å gjøre det heller. Må innrømme at jeg ikke er helt komfortabel med å snakke om mine egne følelser\ting jeg sliter med, og så vil jeg ikke at andre skal bekymre seg for meg.

Håper forresten det går bra med deg i dag, at du har lært å ta det litt med ro

Kanskje du burde gjøre det allikevel? Eller lage en dagbok her inne? Eller sende en PM til noen her om du vil snakke litt?

Det finnes teknikker for å gi slipp på følelsene sine, men det å snakke med noen eller skrive om det kan være terapeutisk i seg selv. Holder man det inne, så bygger det seg opp spenning. Å gråte er faktisk en måte man letter på trykket og gir slipp på følelser, men det finnes mer behagelige metoder.

Meditasjon er også veldig nyttig og noe som har hjulpet meg mye, særlig med å være tilstede i hverdagen og leve i øyeblikket. Det har hjulpet meg med å redusere tankevirksomheten min, slik at jeg ikke hele tiden bekymrer meg og tenker på hva jeg skal gjøre og planlegger fremover. Tidligere levde jeg minst 5 år frem i tid. I dag tenker jeg knapt lengre enn dagen i dag. Å hele tiden tenke og bekymre seg er veldig slitsomt for kropp og sinn.

Jeg sover også som en stein og tar aldri med meg bekymringene mine til sengs, slik jeg alltid gjorde før.

Så jeg anbefaler meditasjon. 15 minutt per dag er nok. Dropp KG eller frustrerte fruer om nødvendig.

Ta deg tid til å gjøre noe morsomt hver dag. Og få nok søvn.

Ikke identifiser deg for mye med dine prestasjoner og tillat deg selv å ikke alltid være best. Perfeksjonister er faktisk ofte mer disponert for depresjon og det å møte veggen enn vanlige folk, nettop fordi de har så høye forventninger til seg selv og aldri er fornøyd.

Gi deg selv et klapp på skulderen du.

Det går bra med meg i dag, men jeg betalte en høy pris for å lære det jeg nå vet. Er fortsatt ambisiøs og presser meg, men jeg vet hvor grensene mine går og jeg er lykkelig uavhengig av hva slags resultat jeg oppnår. Noe som ironisk nok gjør at jeg presterer bedre.

En annen ting er at om man prøver å fange ti harer på en gang, så ender man ofte opp med å fange ingen. Så det kan være lurt å fokusere på et mindre antall mål i gangen om det er mulig.

Endret 20. oktober 2012 av Janus

[Gjest energibånd]

Kanskje du burde gjøre det allikevel? Eller lage en dagbok her inne? Eller sende en PM til noen her om du vil snakke litt?

Det finnes teknikker for å gi slipp på følelsene sine, men det å snakke med noen eller skrive om det kan være terapeutisk i seg selv. Holder man det inne, så bygger det seg opp spenning. Å gråte er faktisk en måte man letter på trykket og gir slipp på følelser, men det finnes mer behagelige metoder.

Meditasjon er også veldig nyttig og noe som har hjulpet meg mye, særlig med å være tilstede i hverdagen og leve i øyeblikket. Det har hjulpet meg med å redusere tankevirksomheten min, slik at jeg ikke hele tiden bekymrer meg og tenker på hva jeg skal gjøre og planlegger fremover. Tidligere levde jeg minst 5 år frem i tid. I dag tenker jeg knapt lengre enn dagen i dag. Å hele tiden tenke og bekymre seg er veldig slitsomt for kropp og sinn.

Jeg sover også som en stein og tar aldri med meg bekymringene mine til sengs, slik jeg alltid gjorde før.

Så jeg anbefaler meditasjon. 15 minutt per dag er nok. Dropp KG eller frustrerte fruer om nødvendig.

Ta deg tid til å gjøre noe morsomt hver dag. Og få nok søvn.

Ikke identifiser deg for mye med dine prestasjoner og tillat deg selv å ikke alltid være best. Perfeksjonister er faktisk ofte mer disponert for depresjon og det å møte veggen enn vanlige folk, nettop fordi de har så høye forventninger til seg selv og aldri er fornøyd.

Gi deg selv et klapp på skulderen du.

Det går bra med meg i dag, men jeg betalte en høy pris for å lære det jeg nå vet. Er fortsatt ambisiøs og presser meg, men jeg vet hvor grensene mine går og jeg er lykkelig uavhengig av hva slags resultat jeg oppnår. Noe som ironisk nok gjør at jeg presterer bedre.

En annen ting er at om man prøver å fange ti harer på en gang, så ender man ofte opp med å fange ingen. Så det kan være lurt å fokusere på et mindre antall mål i gangen om det er mulig.

Å skrive dagbok er ikke en dårlig ide, nei, kanskje jeg skal begynne med det. Det er veldig rart, for noen dager siden gråt jeg en del, men nå får jeg ikke til å gråte, selv om jeg ikke føler meg så mye bedre. Jeg har forøvrig prøvd å meditere en gang, men det fungerte ikke så veldig bra, men kanskje jeg skal gi det en ny sjanse, forhåpentlig går det bedre nå enn det gjorde da. Kjenner meg mye igjen i det du skriver, har de samme følelsene og tankene, og ja, jeg lever minst seks år frem i tid. Og forresten, takk for mange gode tips og råd, setter stor pris på det. Godt å høre at du kom over kneika og at du har det bra i dag

[Gjest Janus]

Godt å høre at du kom over kneika og at du har det bra i dag

Søtt sagt. Takk.

Jeg anbefaler meditasjon. Du kan gjøre det veldig enkelt.

1. Finn en behagelig positur i et stille rom uten støy. Gjerne sittende i en stol eller sofa. Ikke for avslappet slik at du lett sovner.

2. Bruk omtrent fem minutt på å slappe av hele kroppen din. Gjerne lukkede øyne. Pust dypt og rolig. Mange visualiserer for eksempel at røyk stiger fra kroppen og tar med seg all spenning fra musklene. Når du har gått gjennom hele kroppen og gitt slipp på alle spenninger er du klar for å meditere. Du har ikke lov å bevege på kroppen din.

3. Jeg anbefaler fokusert meditasjon på et objekt. Mange bruker pusten sin eller musikk, men jeg anbefaler et stearinlys fordi jeg synes det er enklere å fokusere på. Sett en stoppeklokke på 10 minutt. I løpet av de neste 10 minuttene, er målet ditt å kun observere flammen og være tilstede i kroppen din og i øyeblikket.

Sannsynligvis greier du ikke mer en 5 sekund med kontinuerlig konsentrasjon til å begynne med. Og etter 2 minutt så har du sikkert alt fortapt deg i dagdrømmer før du plutselig "våkner" av at stoppeklokken ringer. Men om du gjør dette hver dag, så vil du etterhvert bli i stand til å sitte fokusert i lengre perioder. Du ser tankene dine, men du identifiserer deg ikke med de og er fokusert og konsentrert på flammen. Du er i øyeblikket. Du har fred. Og ingen bekymringer. Og det er deilig.

Så kan du begynne å praktisere dette i det daglige liv også, slik at du er mer og mer bevisst og bekymrer deg mindre.

Det er mange år siden jeg selv mediterte aktivt, men det endret meg den tiden jeg gjorde det, så jeg vurderer å begynne igjen.

[AnonymBruker]

Jeg tenker litt på det at du har vanskeligheter med å si nie. Her har du en jobb å gjøre. Jeg har vært der selv. Jeg ville jo så gjerne.

Når jeg fikk forespørsler om noe så sa jeg bare at jeg skulle sjekke det ut med kalenderen min. Dette ga meg nok til til å kjenne på om jeg orket, hadde lyst eller om det bare lå en "burde ha" i bakgrunnen. Da kunne jeg velge ut det jeg ikke hadde kapasitet til på en god måte.

Anonym poster: 4447d7069770482d031ac6c71ff44f22

[Gjest energibånd]

Jeg anbefaler meditasjon. Du kan gjøre det veldig enkelt.

Takk, Janus, dette skal prøves ut Av en eller annen rar grunn innbilte jeg meg at meditasjon og yoga var nøyaktig det samme. Følte meg rimelig teit da jeg var på en yoga-time for flere år siden og måtte sitte og ligge i flerfoldige rare kroppsstillinger.

Jeg tenker litt på det at du har vanskeligheter med å si nie. Her har du en jobb å gjøre. Jeg har vært der selv. Jeg ville jo så gjerne.

Når jeg fikk forespørsler om noe så sa jeg bare at jeg skulle sjekke det ut med kalenderen min. Dette ga meg nok til til å kjenne på om jeg orket, hadde lyst eller om det bare lå en "burde ha" i bakgrunnen. Da kunne jeg velge ut det jeg ikke hadde kapasitet til på en god måte.

Anonym poster: 4447d7069770482d031ac6c71ff44f22

Jeg får litt dårlig samvittighet om jeg må si nei, og når folk spør om jeg kan gjøre noe så sier de ofte at "jeg skulle ønske jeg kunne gjort det, men jeg har så mye å gjøre fortiden" eller så sier de at de har det tøft fortiden, og da klarer jeg i hvert fall ikke si nei, da føler jeg at jeg må ta over oppgavene. Takk for tipset, skal si det neste gang, jeg

[Gjest Janus]

Takk, Janus, dette skal prøves ut Av en eller annen rar grunn innbilte jeg meg at meditasjon og yoga var nøyaktig det samme. Følte meg rimelig teit da jeg var på en yoga-time for flere år siden og måtte sitte og ligge i flerfoldige rare kroppsstillinger.

Yoga og meditasjon er nok beslektet, men det er langt fra det samme. Og selv innen meditasjon, finnes det mange ulike typer meditasjon og det kan praktiseres uten noen religiøs tilhørighet slik mange kanskje forbinder det med.

Faktisk blir meditasjon mer og mer vanlig som en supplerende behandlingsform i dag for mange ulike tilstander. Det er også gjort en del forskning på meditasjon som viser at det aktiverer og styrker hjernen.

http://www.scienceda...20314170647.htm

Endret 25. oktober 2012 av Janus