Hadde ikke nok penger med på butikken

[AnonymBruker]

Forran meg i butikken var det ei jente i 9-10-årsalderen som kjøpte noe, men som ikke hadde nok penger å betale med. Tror hun manglet 50 kroner. Da kassadama sier prisen så svarer jenta ca. "jeg tok visst litt for lite penger med, mangler 50 kroner". Da ser kassadama stygt på henne uten å si et eneste ord og det ser ut som jenta ikke helt vet hva hun skal gjøre så hun bare står der. Tok sikkert ett minutt eller noe før kassadama spør henne på en litt ekkel måte "og hva skal vi gjøre med det mener du". Da spurte jenta om hun kunne legge bort noe og kassadama tok da den billigste tingen, men jenta sa nei og ville heller legge bort en annen vare, som var dyrere. Da ble kassadama enda surer og uffet seg, ristet på hode og sa surt "ja vel da". Da jenta fikk tilbake sa hun takk, var hyggelig og sa hade bra. Kassadama svarte ikke en gang.

Hva synes du om den reaksjonen? Bare jeg som reagerer? Burde ikke kassadama bare sagt med en gang at hun må da legge bort en vare? Hele scenen tok sikkert 5 minutter, mulig mer.

[Strange Doll]

Opplever sånt stadig vekk når jeg er på jobb, at barn ikke har med seg nok penger. Da sier jeg "du har ikke nok til begge delene tror jeg, har du lyst å kjøpe en av de og komme tilbake å kjøpe den andre senere?" i et mildt tonefall.

det å være sur på den måten er det bare butikken som taper på!

[AnonymBruker]

Aww. Stakkars jente. Den kassadamen hadde et hjerte av is. Men kansje man blir sånn av å ha en slik jobb? Man har vel med masse småunger å gjøre som skal handle og ikke forstår verdien av ting,unger som roter og unger som stjeler osv. Fortsatt ingen grunn til å være en sånn bitch da!

[redchilli]

Jeg tror jeg ville gitt hun de 50 kronene jeg hvis jeg hadde stått bak hun i køen! Dagens gode gjerning

[Gjest showhoe]

Stakkars jente. Husker meg selv når jeg var i den alderen; veldig usikker på verden og alt var skummelt. Hjelper ikke noe særlig med slike idioter til kundebehandlere. Det mange "kundebehandlere" glemmer, er at barn er kunder også! uff!

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg ville gitt hun de 50 kronene jeg hvis jeg hadde stått bak hun i køen! Dagens gode gjerning

Vel, hadde det ikke vært for at jeg har veldig veldig dårlig råd så hadde jeg gjort. Og jeg skal si at jeg fikk litt dårlig samvittighet der. Men så må jeg rett og slett ha de 50 kronene selv.

Også trøster jeg meg litt med at det kun var godteri hun kjøpte så hun kjøpte. Så ikke snakk om noe sult her egentlig

[AnonymBruker]

Hvis scenen varte i 5 minutter og jeg sto bak i køen hadde jeg eksplodert. Ikke på jenta, men på idioten bak kassen som skal vite hvordan man håndterer slike situasjoner på en effektiv og grei måte. Kan ikke skjønne hvordan noe sånt som det der skal kunne ta 5 minutter. Er så mange dumme og inkompetente folk...

[AnonymBruker]

Jeg hadde ringt til butikksjefen og fortalt om hurpa.

[Vulpes]

Absolutt ikke greit å reagere på den måten.

Jeg er veldig sikker på at jeg hadde sagt noe, hvis jeg sto i kø bak jenta og var vitne til dette. Har småsøsken selv, så beskytter-instinktet mitt kicker lett inn. Man oppfører seg ikke sånn mot små barn som ikke har gjort noe annet galt enn å surre litt med penger, noe barn lett kan gjøre. De er jo ikke så erfarne på dette med å handle å regne ut summen av varer.

Husker hvor skummelt sånt kunne være da jeg selv var barn. Var vel rundt 13-14 år en gang noen venninner og jeg skulle ta bussen inn til Sandvika bussterminal. Vi sa at vi skulle til "bussterminalen", og sjåføren trodde tydeligvis at vi mente Oslo bussterminal og sa hva det kostet. Vi reagerte på at det var mye dyrere enn forrige gang vi tok bussen, og det ble litt forvirring før sjåføren skjønte at det var Sandvika bussterminal vi mente. Han ble tydelig sur og irritert og sa at da fikk vi si at vi mente Sandvika da, for "bussterminalen" betyr Oslo. Og da sa en gammel dame bak oss i køen at det kunne da ikke vi vite, vi var jo bare barn. Satte faktisk veldig pris på det, at noen andre voksne tok oss i forsvar. Selv om situasjonen ikke var en så veldig big deal.

Endret 4. juni 2012 av Tonje!

[AnonymBruker]

For min egen del kan jeg si at jeg aldri ville reagert sånn, men forklart hva som måtte til for å få råd dersom barnet virket uforstående.

Ikke alltid like blid, men alltid like høflig. Grunnen til det er at en av butikkene jeg har jobbet i er ved en skole, og de samme barna var innom hver enste dag, og noen av de samme barna gjør det samme hver eneste dag, plukker med seg varer for over dobbelt så mye penger som det de egentlig har, og da bare godteri.

På dag 57 med det samme barnet så blir det liksom mer "Ja, da må du legge bort en av tingene, eller to av de litt billigere tingene, så får du råd til resten" mot dag 1-10 hvor det er mer "Nå har du varer for 87 kr, for å få det ned til 50 så må du fjerne varer for 37 kr" og peke ut "alle mulige" alternativer slik at barnet forstår det og kan gjøre valget h*n liker best. Men å ikke si noe og ikke prøve å hjelpe til kunne aldri falt meg inn, man skal da være høflig! ..selv om jeg ikke akkurat stråler som ei sol når det har skjedd flere ganger enn jeg kan telle, så klarer jeg å ha en vennlig stemme, og å hjelpe barnet til å forstå..

[The Kitten]

Opplever sånt stadig vekk når jeg er på jobb, at barn ikke har med seg nok penger. Da sier jeg "du har ikke nok til begge delene tror jeg, har du lyst å kjøpe en av de og komme tilbake å kjøpe den andre senere?" i et mildt tonefall.

det å være sur på den måten er det bare butikken som taper på!

Jeg håndterete alltid slike situasjoner slik du beskriver.

Kun en gang har jeg blitt oppgitt. Da kom den en mann med en vogn stappfull av varer, som sa:

Jeg har så mange varer, men bare så mye penger, mens han viste meg litt over 100 kroner.

[Strange Doll]

Jeg håndterete alltid slike situasjoner slik du beskriver.

Kun en gang har jeg blitt oppgitt. Da kom den en mann med en vogn stappfull av varer, som sa:

Jeg har så mange varer, men bare så mye penger, mens han viste meg litt over 100 kroner.

Skjønner godt du ble litt oppgitt da ja!

Har lært meg å holde maska i de fleste situasjoner. Og spesielt når det er barn inne i bildet synes jeg det er viktig å ikke bli sur.

man vinner ikke noe som helst på det.

[The Kitten]

Skjønner godt du ble litt oppgitt da ja!

Har lært meg å holde maska i de fleste situasjoner. Og spesielt når det er barn inne i bildet synes jeg det er viktig å ikke bli sur.

man vinner ikke noe som helst på det.

Jeg holdt på å begynne å le etterhvert, men bet det i meg.

[Gjest Doh]

Tror butikksjefen vil sette pris på å få en tilbakemelding på det der. Ingen skal oppføre seg sånn mot barn eller andre som ikke har med for lite penger. Man skal alltid være hyggelig, for det kan skje den beste og en 9åring er kanskje litt beskjeden og vet ikke hva hun skal gjøre og blir derfor bare stående slik som hun du skriver om.

Har selv opplevd å ha for lite penger en gang og selv om jeg var 20 eller noe fikk hun kassadama meg til å føle meg som en liten drittunge. Skikkelig ubehageli, og jeg handler ikke i den butikken lenger. Er skikkelig dårlig reklame.

Edit: skrev omvendt av hva jeg skulle......

Endret 4. juni 2012 av Doh

[AnonymBruker]

Tror butikksjefen vil sette pris på å få en tilbakemelding på det der. Ingen skal oppføre seg sånn mot barn eller andre som ikke har med for mye penger. Man skal alltid være hyggelig, for det kan skje den beste og en 9åring er kanskje litt beskjeden og vet ikke hva hun skal gjøre og blir derfor bare stående slik som hun du skriver om.

Har selv opplevd å ha for lite penger en gang og selv om jeg var 20 eller noe fikk hun kassadama meg til å føle meg som en liten drittunge. Skikkelig ubehageli, og jeg handler ikke i den butikken lenger. Er skikkelig dårlig reklame.

Som ikke har med for mye penger? Som ikke har med nok penger mener du vel...

[She_Leiva]

Jeg jobber selv i butikk og opplever slik daglig. Er det snakk om ett par kroner, så gå det som oftest bra, men 50,- er relativt mye penger og man må begynne og plukke bort ting eller rett og slett kanslere hele handelen slik at personen må "prøve på nytt".

Jeg mener heller ikke at det var riktig av hun som satt i kassa å gjøre det slik, men nå vet vi ikke noe mere om bakgrunnen for reaksjonen hennes. Kan være det er tredje gang denne dagen at denne jenta handler og mangler penger for alt det vi vet. Jeg har selv noen slike barn, som bare røsker med seg det de har lyst på, kommer til kassa for å betale og HVER BIDIGE gang mangler de penger, ikke bare en og to kroner, men ti kroner- tyve kroner også videre. Det er jææævelig irriterende i lengden, lager kø, og rot i kassasystemet med ett utall av korrigeringer og annuleringer.

Man er hyggelig de tredve første gangene, men gang nummer trettien så er man ganske vaksinert og begynner å bli lei av sjefens pep-talk som går som følgende: Du hadde alt for mange korrigeringer igår, skjerp deg eller så må jeg sette deg i andre kasse. Du er kassaansvarlig og dette skal ikke skje igjen!

[Strange Doll]

Jeg holdt på å begynne å le etterhvert, men bet det i meg.

Er ofte jeg vil både le og grine - og ikke minst hyyyle høyt

[Gjest Doh]

Som ikke har med for mye penger? Som ikke har med nok penger mener du vel...

Haha, sånn går det når jeg blir ivrig Skal rette det opp

[AnonymBruker]

Hvis det var samme barn som hadde for lite penger for trettende gang i løpet av dagen, så kunne nok jeg også reagert slik det blir beskrevet... Og slike barn finnes. Unger som sier fra at de er usikre på om de har nok penger med seg, er mye greiere. Jeg pleier å be om å legge varene på båndet i prioritert rekkefølge slik at de tingene de helst vil ha blir slått inn først. Det er lettere å korrigere siste innslag enn første...

[encore]

Man er hyggelig de tredve første gangene, men gang nummer trettien så er man ganske vaksinert og begynner å bli lei av sjefens pep-talk som går som følgende: Du hadde alt for mange korrigeringer igår, skjerp deg eller så må jeg sette deg i andre kasse. Du er kassaansvarlig og dette skal ikke skje igjen!

Eh???

Jobbet i kiosk i flere år, hørte aldri noe om at jeg hadde for mange korrigeringer, og jeg hadde MANGE siden kundene åpenbart elsket å ombestemme seg i tide og utide og det rant inn med unger. Kanskje min sjef bare var mer fornuftig enn din?