Hva skal jeg gjøre videre?

[AnonymBruker]

Jeg trenger hjelp fra dere.

Først av alt jeg vet det finnes x antall innlegg av samme karakter både her på KG og andre forum, men allikevel.

Jeg har holdt på med en gutt en stund nå. Det hele begynte vel egentlig for rundt 1,5 år siden. I begynnelsen var det ikke følelser inne i bildet i hele tatt. Vi var bare venner og tullet som alle andre.

Etter som tida gikk forandret tonen oss i mellom sett litt og ble mer flørtende. Jeg var inne i en periode der humøret ikke var helt på topp, og så alltid frem til samtalene våre fordi jeg alltid ble i bedre humør av å snakke med ham. Og jeg fikk høre det samme tilbake; at jeg var en solstråle og lyste opp hverdagen hans, og at han så frem til samtalene våre.

Ting utviklet seg og stort sett hele sommeren ble brukt til å snakke om hva vi skulle gjøre når vi møttes, alt han så frem til å gjøre med meg osv. Koselige ting som at han gledde seg til å holde meg tett inntil seg og sånt. Han oppfordret meg mange ganger til å søke skole i samme by som han, så vi kunne tilbringe mer tid sammen. Jeg søkte, og endte til slutt på ventelisteplass nr.1

Rundt august/september eskalerte ting, og det var klart at det var følelser hos begge, men han var alltid tydelig på at han ikke ville gå inn i et avstandsforhold. Noe jeg tildels er enig i.

Med 7 år i forskjell er vi selvsagt på litt forskjellige stadier i livet. Han er ferdig med utdanningen og søker jobb, mens jeg skal til å begynne på min, dette har vi heller aldri lagt skjul på. Han sier det er viktig at jeg er flyttbar, noe jeg også er.

Alt var egentlig perfekt. Når vi var sammen oppførte vi oss som kjærester, på alle måter. Og når vi ikke var sammen så hadde vi kontakt mer eller mindre hele tiden. Planla neste gang vi møttes, for at vi skulle ha noe å se frem til, snakket mer om fremtida, hvordan vi ville ting skulle bli og hva vi trodde kom. Han var alltid klar på at han "visste" at vi var på vei på mot noe.

Men plutselig skjedde noe. Han tar ikke lenger initiativ og han snakker ikke like mye hva som skjer fremover. Han sa at hans følelser ovenfor meg ikke hadde forandret seg, men at han var usikker på om det var rett av ham å be meg ofre så mye. Han var stort sett likegyldig og avvisende de neste 2 mnd. før han igjen begynte å bevege seg mer tilbake til den han var tidligere, men langt fra sånn ting var.

Det jeg egentlig lurer på er om jeg overanalyserer ting denne gangen også. Noe jeg til tider kan gjøre med småting. Men nå har han sagt at han er skeptisk, men når vi er sammen er alt som vanlig. Hvorfor gikk han fra å være så åpen og ærlig til at jeg nærmest må krangle meg til et lite svar på hvordan ting er nå?

Jeg blir oppgitt

[Testosteron]

Kanskje han har fått "kalde føtter". Han ønsker ikke et seriøst forhold mens du tydeligvis gjør det, og det får ham til å trekke seg litt unna deg. Han ønsker ikke å miste deg som venn, så han kutter ikke ut kontakten.

[AnonymBruker]

Kanskje han har fått "kalde føtter". Han ønsker ikke et seriøst forhold mens du tydeligvis gjør det, og det får ham til å trekke seg litt unna deg. Han ønsker ikke å miste deg som venn, så han kutter ikke ut kontakten.

Jeg vet ikke. Han er fortsatt litt som før, om at han gleder seg til neste gang vi møtes og sånt, bare mye sjeldnere enn før. Sist vi møttes snakket vi jo også litt om hvordan vi ville ha det om vi på sikt skulle bli samboere, da var det også han som i hele tatt begynte å snakke om det. Jeg ville ikke ta det opp fordi jeg ikke vil ødelegge tida vi har sammen.

[Steinar40]

Jeg vet ikke. Han er fortsatt litt som før, om at han gleder seg til neste gang vi møtes og sånt, bare mye sjeldnere enn før. Sist vi møttes snakket vi jo også litt om hvordan vi ville ha det om vi på sikt skulle bli samboere, da var det også han som i hele tatt begynte å snakke om det. Jeg ville ikke ta det opp fordi jeg ikke vil ødelegge tida vi har sammen.

Jeg tenker også at han har fått "kalde føtter", ja.

Han vil rett og slett ikke satse på noe seriøst parforhold med hus, barn og bil.

Han har jo ikke fått seg jobb ennå engang. Et seriøst parforhold er en stor investering på flere ulike områder av livet.

I hans situasjon kan man tenke seg at det kan gå flere år før han er klar for noe seriøst.

Og du (TS) har jo ikke begynt på utdannelsen din ennå engang. Du er dermed egentlig ikke nærheten av å kunne satse på noe seriøst parforhold.

Endret 13. mars 2012 av Steinar40

[AnonymBruker]

kan jo også hende han har funnet ei annen dame i hjembyen men har kontakt med deg i tilfelle det ikke skal fungere?

[AnonymBruker]

Hm, takk for svar!

Flere som har noen innspill?